Du er her:

Plast bruker svært lang tid på å brytes ned. Når det først er ute i miljøet hoper det seg opp, og mengden plast øker og øker inntil vi finner en måte å stoppe tilførselen.

Plast bruker svært lang tid på å brytes ned. Når det først er ute i miljøet hoper det seg opp, og mengden plast øker og øker inntil vi finner en måte å stoppe tilførselen.

På tide å stenge mikroplast-krana

Naturvernforbundet ønsker strenge krav for å hindre at mikroplast havner i naturen. Nye EU-reguleringer kan bli et godt hjelpemiddel, hvis forslaget som ligger til behandling ikke blir vannet ut.

På oppdrag fra EU-kommisjonen har det Europeiske kjemikaliebyrået ECHA jobbet med et lovforslag som skal legges frem for politisk behandling. Skal forslaget ha noen effekt er det viktig at politikerne hører på vitenskapen og ikke gir etter for industrilobbyen som vil vanne ut forslaget med utsettelser og unntak.

Internasjonalt samarbeid

Miljøorganisasjoner fra en rekke land, deriblant Naturvernforbundet, legger i dag frem et notat med anbefalinger for hvordan lovforslaget bør se ut. Tidligere i 2020 har Naturvernforbundet vært med og levert høringsuttalelse til ECHA på kunstgress og granulat-biten av forslaget. Samarbeidet er en del av det globale plast-nettverket Break free from plastic som arbeider for redusert plastbruk, strengere reguleringer og mindre forsøpling.   

Mikroplastens konsekvenser

Mikroplast er små plastpartikler mindre enn 5 millimeter. Sammenlagt for de ulike EU-landene er det anslått at mellom 75 000 og 300 000 tonn mikroplast havner i naturen hvert år. For Norge er anslaget på 8000 tonn pr år (Miljødirektoratet 2016). Mikroplastens overflate tar opp miljøgifter som PCB og DDT fra havet. Sjødyr er ikke i stand til å skille mellom mat og mikroplast, og spiser derfor ukritisk mikroplast som føde. Noen fiskearter skiller lett ut plast, andre ikke. I de tilfellene blir plasten oppsamlet i kroppen.

Lovforslaget  

Plast bruker svært lang tid på å brytes ned. Når det først er ute i miljøet hoper det seg opp, og mengden plast øker og øker inntil vi finner en måte å «stenge krana»: stoppe tilførselen av plast i naturen. Det var også utgangspunktet for de nye reguleringene som skal stanse mikroplast som «tilsiktet additiv» i en rekke produkter, deriblant kosmetikk, vaskemidler, maling, kunstgjødsel og kunstgressbaner. Ettersom lovendringen er en del av kjemikalieregelverket for EU (REACH) vil den som en følge av EØS-avtalen også gjelde for Norge.

Hovedpunkter i anbefalingen

  • Myndighetene må anerkjenne de vitenskapelige funnene fra ECHA-rapportene. Mikroplast har særdeles negative effekter på natur og miljø og potensielt for helse, dette krever effektiv og umiddelbar handling.
  • Det bør ikke åpnes for unntak for nanoplast eller såkalt biobaserte og nedbrytbare plast-typer. Slike unntak legger til rette for fortsatt forsøpling og kan føre til unødvendig forvirring og problemskifte.
  • Det bør ikke åpnes for unntak fra forbud ved gjennomføring av tiltak som ikke er bevist effektive. Krav om unntak fra forbud mot gummigranulat på kunstgressbaner er fullstendig på kant med lovforslagets intensjon og vil forsinke en nødvendig omstilling og føre til fortsatt forurensning.
  • Kravet om dokumentasjon og rapportering må styrkes. Plastindustrien må få strenge krav til dokumentasjon og obligatorisk rapportering om gjennomførte sikkerhetstiltak for å hindre utslipp av plast-pellets.
  • Overgangsperiodene må kortes ned. Unødvendig lange overgangsperioder fører til at utslippene kan fortsette og konsekvensene for natur og miljø blir mer alvorlig. Vi har troen på at næringslivet klarer å omstille seg og at lengre overgangsperioder bare forsinker denne omstillingen.

 

 

 

2-siders sammendrag. (Engelsk)

Fullstendig posisjonsnotat. (Engelsk)

Høringsuttalelse på gummigranulat (Engelsk) September 2020:

Mikroplast – hva er problemet

 

Artikkelen ble sist oppdatert: 17.11.2020