Du er her:


Sirkulær økonomi 2.0

Den nye EU-kommisjonen har som mål å styre Europa mot karbonnøytralitet innen 2050. 4. mars kom forslaget til en ny klimalov, og 11. mars la kommisjonen frem handlingsplanen for sirkulær økonomi. Sammen utgjør de grunnpilarene i EUs Green Deal.

President Ursula Von Der Leyen har tidligere uttalt at over halvparten av klimakuttene skal skje innenfor rammene av den sirkulære økonomien. Handlingsplanen fokuserer på tiltak innenfor ressursintensive sektorer som tekstil, bygg, elektronikk og plast. Til sammen er det listet opp 35 handlinger som skal hjelpe Europa fra en lineær til en sirkulær økonomi. De aller fleste av disse vil ha EØS-relevans og vil innlemmes i norsk lov som følge av EØS-avtalen.

Det er flere positive initiativer og retningen kommisjonen styrer i er god, men det er for lite konkret og for lite håndfaste reduksjonsmål. Her ligger det muligheter for klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn til å sørge for konkrete mål og en rask og ambisiøs implementering. Det er den eneste måten Norge kan ta rollen som et foregangsland i omstillingen til en sirkulær økonomi.

Ny produkt- og forbrukerpolitikk

Handlingsplanen lover en ny produktpolitikk som skal bygge på bærekraftsprinsipper. Kommisjonen skal i løpet av 2021 foreslå reguleringer som skal sørge for at produkter designes for å vare lengre. Forbrukerrettigheter, og muligheter til å ta miljøvennlige valg, skal styrkes. Retten til å reparere og oppgradere fremfor å kjøpe nytt skal implementeres i løpet av 2021. Produsentansvaret skal utvides på en rekke produkter, dette skal kombineres med incentiver for nye forretningsmodeller som gjør det mulig å leie og lease fremfor å kjøpe nytt.

Produktpolitikken vil særlig påvirke elektroniske produkter som mobiltelefoner, laptoper og nett-brett. Et av forslagene som ligger i planen er kravet om universalladere som passer på alle produkter. Det vil videre bli stilt strengere krav til innsamling av både gamle elektroniske produkter og batterier.

Plast

Planen følger opp plaststrategien fra 2018, men tilfører lite nytt i kampen mot plastproblemet.

Det skal utvikles et nytt rammeverk for bioplast og nedbrytbar plast for å styrke forbrukernes muligheter til å ta miljøvennlige valg. Naturvernforbundet ser behovet, men er skeptiske til dette rammeverket. Det er et behov for å røske opp i forvirringen rundt nedbrytbart, komposterbart og organisk plast og for å unngå grønnvasking av produkter, men dette må ikke komme på bekostning av en nødvendig omstilling til mer sirkulære systemer.

Vi er også skuffet over at planen ikke går lenger i å fastsette konkrete tiltak mot mikroplastforurensning da dette var signalisert som et fokusområde. Her har Norge en mulighet til å følge etter for eksempel Frankrike som i februar lovfestet et fremtidig påbud om mikroplast-filter i vaskemaskiner som skal settes på markedet.

Det vil bli ytterliggere fokus på ombrukbar og gjenvinnbar plastemballasje. For å oppnå dette vil det bli satt strengere krav til design for ombruk og gjenvinning. EU signaliserer videre, grep for å stimulere markedet for resirkulert plast.

Tekstil

Et av kommisjonens nye fokusområder er tekstilindustrien. Slik den er i dag, bidrar tekstilindustrien til høye klimagassutslipp, mikroplastforurensning og høyt forbruk av rå-materialer. Det er positivt at de ønsker å oppfordre til mer sirkularitet i produksjon av tekstiler, men også her er vi skuffet over det ensidige fokuset på innsamling, resirkulering og fiber og at man ikke ser på større reguleringer av produksjonen i sektoren. Til tross for at utvidet produsentansvar er nevnt, er målsetningen svært lite konkret.

Bygg

Planen setter fokus på materialbruk i byggesektoren og setter seg mål om lavere klimagassutslipp og bedre materialeffektivitet. Offentlig sektor vil få strengere krav om å legge klimaregnskap til grunn for anskaffelser og kommisjonen vurderer å sette nye krav til gjenvinning av byggematerialer.     

Hva nå, Norge?

Norge må ta i bruk de virkemidlene vi har til rådighet. Det er ikke nødvendig å vente på EU før man tar grep, kursen er staket ut og nå må vi sette i gang. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn har ved flere anledninger uttalt at Norge skal være et foregangsland i den sirkulære økonomien. Det er på tide å følge opp visjonen med konkret politikk.

Naturvernforbundet har 10 konkrete forslag til klima- og miljøministeren for å følge opp handlingsplanen fra EU med konkrete handlinger:

  • Reparasjon og utleie av utvalgte produkter som klær og sko, tur- og sportsutstyr, møbler, verktøy og elektronikk fritas for merverdiavgift (altså ilegges nullsats)
  • Rett til reparasjon for forbruker bør kombineres med en plikt til å selge reservedeler for alle som selger elektronikk.
  • Det bør innføres lengre reklamasjonstid på produkter generelt, også på tilhørende programvare.
  • Utfasing av gummigranulat på kunstgress og lekeplasser.
  • Høyere krav til returselskapene om materialgjenvinningsandel.
  • Utfasing av all engangsemballasje og miljøgraderte avgifter som premierer bruk av resirkulert materiale.
  • Utvidet produsentansvar på tekstil med økt fokus på kvalitet, materialer og ansvar for gjenvinning.
  • Mengdene tekstilavfall må reduseres og håndteres slik at mest mulig kan gjenbrukes og gjenvinnes, og at miljøgifter, plastfibre og annet miljøfarlig materiale håndteres uten at det medfører helse- eller forurensningsfare.
  • Forbud mot salg av særlig plastforurensende tekstiler, dvs. tekstiler i plast der det lekker ut miljøskadelige mengder mikrofiber og mikroplast ved bruk og i vask, og at det blir satt grenseverdier for hvor mye plastpartikler klær og tekstiler kan avgi i bruk.
  • Innkjøpere i kommuner bør ha tilgang til en oppdatert materialbank for bygg og anlegg, denne bør ligge til grunn for materialvalg i offentlige anskaffelser.