Du er her:

Riktig bruk av hvitevarer

HVORDAN du bruker hvitevarene, har også vesentlig betydning for energiforbruket. Det er enkelt å lære riktig bruk. Mange leser ikke instruksjonsboka for hvitevarene nøye nok. Gjør det. Også der kan du finne tips om energisparing for apparatet. Naturvernforbundets nettside Energismart.no gir deg mange, gode tips til energisparing i boligen.

OPPVASKMASKINER bruker mindre energi enn å vaske opp for hånd. Fyll maskinen helt opp og bruk et passende vaskeprogram. For skylling før vask behøves kun kaldt vann.

VASKEMASKINER skal også fylles opp mest mulig (innenfor kapasitetsgrensen): Velg riktig vaskeprogram. Det meste av vask kan kjøres på 40 graders varme. Det er sjelden behov for 60 grader, som krever vesentlig mer energi. Mye kan også vaskes på 30 grader.

Både vaske- og oppvaskmaskiner har ofte egne energispareprogrammer. Hvis du ikke får fylt opp maskinen helt, er det spesielt viktig at du trykker på ENØK-knappen. Kjøper du en vaskemaskin med høy sentrifugehastighet, reduseres behovet for tørketrommel betydelig, og du kan eventuelt droppe innkjøp av trommel.

TØRKETROMMEL er den hvitevaren som bruker mest energi per gang, så det er viktig å utnytte trommelens kapasitet når den brukes. Planlegger du tøyvasken, kan du få bedre tid til å bruke tørkesnor eller tørkestativ. Tørketromler sliter også mer på tøyet enn bruk av tørkesnor eller stativ, en slitasje som i sin tur øker forbruket av tøy.

Velg riktig program i samsvar med hvor tørt tøyet må være. Stryketørt tøy skal ikke tørkes helt, og kan tas ut av trommelen før det er tørt. Annet tøy som eventuelt kjøres sammen og trenger mer tørking, kjøres videre på et nytt program.

Rens lofilteret jevnlig. Tørketromler avgir mye varme. Kan du utnytte denne energien til romoppvarming som erstatning for energi som du ellers ville ha brukt til dette?

KJØLE-, FRYSE- OG KOMBISKAP (OG -BOKSER): Reguler temperaturinnstillingen i forhold til mengden varer som er i skapet. (Jo mer varer det er i kjøle- eller fryseskapet, desto mer energi kreves til kjøling.) Dette er spesielt hensiktsmessig når volumet som utnyttes i skapet er redusert, for eksempel når man reiser bort for en stund. Ha gjerne et termometer i kjøleskapet og fryseren, hvis det ikke er innebygget, for å ha ideell temperatur. 35 grader er generelt en gunstig temperatur i kjøleskapet. I fryseren er 1520 minusgrader en god, veiledende temperatur.

Hold kjøleskaps- og fryserdører åpne så kort tid som mulig for å beholde den kalde luften i skapet eller boksen. Frosne matvarer kan tines langsomt i kjøleskapet, samtidig kjøles de andre varene i skapet ned. Ikke sett mat etter et varmt måltid rett inn i kjøleskapet eller fryseren. Matvarer som tas ut av kjøleskapet, bør settes inn igjen så fort du er ferdig med å bruke dem.

Fryseren og frysedelen i kombiskapet må avrimes når det danner seg is i den. Plasser helst kjøleskap og fryser på et kjølig sted i boligen hvis det er mulig, og ikke rett ved komfyren eller en annen varmekilde.

KOMFYR: Vann som koker, fortsetter å koke etter at platen er skrudd ned på lav effekt. Mat som behøver kort koketid, kan kokes ferdig på ettervarme ved at platen skrus helt av etter oppkok. Bruk lokk. Lokket øker temperaturen, og da behøves det mindre væske i kjeler og gryter, enn ved tilberedning uten lokk. En vannkoker kan brukes til mer enn varmt drikke. Den kan også varme opp vann effektivt i matlagingen.

Bruk kjeler, gryter og stekepanner med størrelser tilpasset kokeplatene og mengden mat som tilberedes. Godt rengjorte kokeplater, kjeler og panner, reduserer varmetapet til omgivelsene og strømforbruket. Tynt materiale, og aluminium og kobber (i bunnen utenpå), har gode varmeledende egenskaper, og krever mindre energi til matlaging, enn tykkere gods og stål. Det er spesielt viktig å bruke denne type kjeler og gryter til komfyrer med keramisk topp eller induksjon. Gryter og kjeler beregnet for tradisjonelle komfyrer gir lav energieffektivitet anvendt på moderne komfyrer.

Tilberedning av mat i komfyr krever mer energi enn å bruke kokeplater. Også i komfyren kan ettervarmen utnyttes. Matlaging gjør det varmere på kjøkkenet. Bruk varmen til å redusere energiforbruket til oppvarming i fyringssesongen.