Du er her:

  • Rogaland
  • 14.01.03 Stavanger svikter de grønne interessene

14.01.03 Stavanger svikter de grønne interessene

Denne artikkelen er automatisk importert, og kan inneholde formatfeil. Ta kontakt med rogaland@naturvern.no dersom du vil vi skal redigere artikkelen.

NATURVERNFORBUNDET I ROGALAND

14.01.03 Stavanger svikter de grønne interessene

Stavanger Kommune
Kultur og byutvikling
Olav Kyrresgate 23
4005 Stavanger

Stavanger 14.01.2003

Kommentarer til kommuneplanens arealdel for Stavanger 2002 - 2017

Sammendrag

  • Kommuneplanforslaget må underkjennes fordi det mangler plan for sikring og forvaltning av biologisk mangfold.
  • Rideskolen på Grannes tillates ikke flyttet til jordbruksområdet på Jåttå ved Diagonalen.
  • Gimle Gård ved nord for Revheimsveien reguleres til jordbruk og til spesialområde naturvern.
  • Langsiktig grense mot landbruk følger Revheimsveien i tråd med grense for prioritert landskap vedtatt i Grønn plan 1992.
  • Idrettsanlegg vises med tegnforklaring som "Idrettsområde" og ikke som friområde.
  • Søndre del av Universitetsområdet reguleres som friområde.
  • Fossilgass må ikke tillates brukt til oppvarming i nye byggeområder
  • Arealkravet for nære turområder og LNF-områder fastsettes til 180 kvm. per person og gjøres gjeldende for FDP´ planperiode på 40 år.

Biologisk mangfold

I kommuneplanforslaget er det ikke vist på arealkart eller beskrevet i tekstforslag hvor og hvordan kommunen skal ivareta biologisk mangfold. Det er svært skuffende og er en alvorlig mangel ved planen. Særlig fordi Stavanger ved flere tidligere anledninger har formulert klare overordnede mål for en best mulig forvaltning av det biologiske mangfold. Det skjedde blant annet i kommuneplan 1994-2005, der det heter følgende på side 35:

  • Sikre det biologiske mangfoldet gjennom kommuneplanen. Grønn plan , og videre oppfølging av denne er sentral.
  • Disponere arealene på en måte som tjener det biologiske mangfoldet.
  • I perioden skal det utvikles og tas i bruk prinsipper for bærekraftig forvaltning av natur- og kulturlandskapet.
  • Utvikle forvaltning og bruk av de grønne områdene slik at det biologiske mangfoldet ivaretas.

Stavanger har brukt over 10 år på registreringer av biologisk mangfold, og fortsatt foreligger det ikke en offentlig tilgjengelig rapport og vurdering av byens verneverdier. Dette er sterkt kritikkverdig i en ressurssterk by som i tillegg har et svært overkommelig naturareal å registrere ( ca. 17.000 dekar).

Stavanger kommune har gjennom årene fått flere oppfordringer om å verne naturområder med regional eller lokal verneverdi. Fylkesmannen i Rogaland har bedt kommunen om å bruke plan- og bygningslovens bestemmelser for å sikre det biologiske mangfold i byens våtmarker, der blant annet Mosvatnet og Litle Stokkavatn er særskilt nevnt. Den samme etaten har også ved to anledninger anbefalt kommunen om innføre vernebestemmelser for Ormøyholmen uten at dette har skjedd.

Naturvernforbundet i Rogaland har i brev til kommunen (april 2002) listet opp en rekke naturområder som må vurderes med sikte på bevaring av det biologiske mangfold. Men Stavanger kommune synes å mene at det er godt nok å klassifisere verdifulle naturområder som friområder. For friområdene har kommunen en plan for sikring og tilrettelegging for almenn ferdsel. Planen innebærer at man vil gjøre fysiske inngrep (veibygging) og introdusere ferdsel inn i områder der det er registrert sårbare arter og utsatte naturtyper. Dette står i sterkt motstrid til kommunens egne overordnede mål om å sikre, disponere og forvalte naturområder slik at det biologiske mangfoldet ivaretas.

Vi vil henstille til overordnede miljøvernmyndigheter om å underkjenne Stavangers kommuneplanforslag og kreve at kommunen lager en plan for sikring og forvaltning av biologisk mangfold jfr. kommunens overordnede mål i kommuneplan 1994-2005.

Langsiktig grense mot landbruk

Etter krav fra Miljøverndepartementet introduserte og vedtok Stavanger kommune i 1992 en grense mellom tettstedsbebyggelse og såkalt prioriterte landskap. Landskap innenfor den "grønne" grensen skulle prioriteres med hensyn til skjøtsel og istandsetting og det skulle vises spesiell varsomhet overfor tiltak som vil endre landskapet.

I det foreliggende kommuneplanforslaget blir grensen for prioriterte landskap opphevet og tegnet på ny. Nå heter det ikke lenger prioriterte landskap, men langsiktig grense landbruk.

Om dette heter det følgende i planforslaget (side 13):

" Den langsiktige grensen mellom tettstedsareal og LNF-områder som FDP (fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren - vår anmerk.) skisserer, sammenfaller noenlunde med grensen for prioriterte landskap og vil erstatte denne".

Det er usant. Grensen for prioriterte landskap (1992) viser dramatiske avvik i forhold til kommuneplanens forslag om langsiktig grense landbruk.

Det er særlig tre grensejusteringer vi finner opprørende og uakseptable:

Jåttå:
Langs Diagonalen ved Jåttå er det foreslått at 200 dekar jordbruksjord skal bebygges med boliger. Det aktuelle arealet er vist som basisareal i FDP, det vil si at området er "frigitt" for utbygging. Vi mener likevel at den nordlige grensen for boligbygging her må stoppe ved Skogbakken og at det parallellt med denne veien blir trukket en langsiktig grense mot landbruk. Jåttå-jordbruket har lidd nok, seinest ved bygging av en stor av-og påkjørselrampe til Forus, sør for Asserskogen. Jåttå er blant de vakreste kulturlandskap i Stavanger, jordsmonnet er særdeles bra og jordbruksarealene blir forvaltet på en framifrå måte.

Parallellt med Diagonalen og nord for Jåttåvegen har kommuneplanen foreslått å omdisponere ca 150 dekar jordbruksområde til såkalt friområde. Planen er å bruke arealet til idrettsanlegg og rideskole. Forslaget bryter med alle tidligere overordnede arealplaner, og vil ødelegge et stort og sammenhengende landskapsrom. Vi frykter at dette forslaget kan ha ødeleggende effekt på et sårbart jordbruksmiljø. Det er dessuten mer enn tvilsomt å kalle en rideskole et friområde. Her er det snakk om betydelig bebyggelse og området vil ha svært begrenset tilgjengelighet og anvendelse for almennheten.

Rideskolen må gis en permanent oppholdstillatelse på nåværende tilholdssted på Grannes eller et annet område som er regulert til offentlig bebyggelse.

Gimle Gård:
Gimle gård nord for Revheimsvegen er ikke "frigitt" for utbygging i FDP, men er vist som byggeområde for kollektivakse. I Grønn plan (1992) inngår området i prioritert landskap.

Området må sikres som friområde og gis samme status i kommuneplanen som jordbruksområdet på nordsiden av Ullandhaug (LNF-område og regionalt grøntdrag). Våtmarksområdet med lynghei og rest av kulturmark må i tillegg båndlegges etter lov om naturvern (PBL § 20-4)

Gimle gård er en viktig del av byens største turområde, Store Stokkavatn. En massiv boligbygging her vil ødelegge det store landskapsrommet som gir turområdet ved Store Stokkavatn kvaliteter som ikke finnes noe annet sted i byen. Restarealene som ligger mellom vannet og den dyrka marka på gården har betydelig verneverdi. I kommunens kartlegging av områdets biologiske mangfold heter det blant annet følgende:

"Rest av kulturmarkstype og rikt våtmarksområde som er sjelden så nær byen. Takrørskog med or, selje mm, myr, lynghei og fuktig eng. Svært rik og viktig fuglelokaliteet. Hekke og overvintringsplass for sjeldne arter. Svært god lokalitet for fasan og rådyr. Viktig skoleområde". Det heter videre at området har "lokaliteter for sjeldne arter og regionalt truede eller særlig interessante arter".

Boligbygging på Gimle gård vil føre til ferdsel, slitasje og forstyrrelser i det verneverdige arealet som er helt uforenlig med ønsket om å sikre og bevare biologisk mangfold.

Landbruksgrense ved Revheimsveien:
Den langsiktige grensen mot landbruk er trukket i et 300 meters belte øst for Revheimsveien. Grensen starter fra Golfbanen ved Alvasteinveien og går helt nord til Kverntorget. Forslaget har sin opprinnelse fra FDP, der det aktuelle området er vist som byggeområde for kollektivakse.
I Grønn plan (1992) inngår det aktuelle området i prioritert landskap og området er beskrevet som et kjerneområde for jordbruk.

Revheimsveien må opprettholdes som en grense mot bebyggelse. Å tillate et byggeområde på østsiden av veien vil være et svært dramatisk inngrep i det største, sammenhengende jordbruksområdet i Stavanger. Bebyggelse her vil kunne rasere jordbruksmiljøet og åpne for en videre utbygging av arealene. Det store og åpne landskapsrommet på Sunde- Revheim har stor verdi for byens befolkning og er en viktig framtidig ressurs for et opplevesrikt friluftsliv. Det finnes idag flere turveier i området og muligheten for å åpne flere er avgjort til stede.

Idrettsanlegg er ikke friområder

Arealkartet gir et fortegnet bilde av Stavangers situasjon når det gjelder friområder. Idrettsanlegg er nemlig vist som friområder, hvilket er en svært tvilsom definisjon. Anleggenes anvendelighet og tilgjengelighet er begrenset for almennheten. Hvem som helst kan ikke når som helst ta i bruk fotballbanene på f.eks. Midjord eller Lassa. Og det blir definitivt feil når også Stavanger stadion er vist som friområde.

Vi krever at kommuneplanen viser idrettsanlegg med egen fargekode slik det ble gjort i Grønn plan fra 1992.

Universitetsområdet:

I søndre del av Universitetsområdet er det vist to grøntkorridorer: En øst-vest og en nord-sør korridor i vestre utkant av området. Det er ikke vist grøntkorridor nord-sør, parallelt med motorveien (E 39). I dette området er det i dag to turveier som ble anlagt i forbindelse med bygging av hovedvannledning. Vi mener arealkartet må vise de tilrettelagte turveiene her som grøntkorridor, dvs. friområde.

Naturvernforbundet i Rogaland foreslo i 1989 (vedlegg) at de sørligste deler av Universitetsområdet omreguleres til friareal med tilhørende grøntkorridor til Hafrsfjord ved Løneset. Vi gjentar dette forslaget, og foreslår at påtenkte byggeprosjekter i Universitetsområdet lokaliseres til transformasjonsområdet i østre bydel og Jåttåvågen. Stavanger har som overordnet mål å redusere befolkningens transportbehov. I den sammenheng vil det være en mer korrekt miljø- og arealpolitikk å lokalisere flere arbeidsplasser til transformasjonsområdene der det skjer /vil skje en betydelig boligbygging. En optimal utbygging av Universitetsområdet er direkte miljøfiendtlig fordi det forutsetter et betydelig transportbehov. En utbygging her bryter fullstendig med den langsiktige transportstrukturen i FDP.

Hvis vårt forslag om å regulere søre delen av Universitetsområde til friområde blir forkastet, vil vi foreslå at grøntkorridoren øst-vest blir fordoblet i areal slik at den også vil kunne fungere som en viltkorridor.

Energibruk

I kommuneplanen side 34 heter det blant annet at "Kommunen tar helse, energi- og klimautfordringen på alvor". Videre heter det at "Det skal prioriteres "lavverdig" energi til oppvarming og produksjon av varmtvann" i nye byggeområder. På tross av dette og på tross av kommunens klima- og energiplan er det åpnet for bruk av fossilgass til oppvarming i det planlagte boligfeltet Jåtten øst. Dette er ikke "lavverdig" energi og det er heller ingen energikilde som ivaretar kommuneplanens mål om å ta "klimautfordringen på alvor".

Arealkrav for turområder

I 1992 gjorde bystyret vedtak om strategiske mål for de nære turområder. Her ble det blant annet bestemt at det skal være minst 200 kvm. turområde per person. Nå blir dette kravet foreslått strøket. Forslaget er begrunnet med at målet er umulig å innfri. I stedet skal kravet kompenseres med ved at turområdenes kvalitet og tilgjengelighet stadig bedres.

I gjeldende kommuneplan (1998-2009) reduseres friområdene og LNF-områdene samlet fra 231 kvm til 197 kvm. per person. Med det foreliggende kommuneplanforslaget vil andelen reduseres ytterligere. Ved å oppheve kravet som ble vedtatt i 1992 forsvinner den mest sentrale føringen for grøntområdenes status i byutviklingen. Det er det samme som å si at det ikke skal være noen grenser for Stavangers vekst og arealforbruk. Vi kan ikke akseptere en slik bypolitikk, og henstiller til politikerne om å opprettholde prinsippet om arealkrav for de nære turområder. Vi foreslår at arealkravet gjelder for FDP s planperiode (40 år), at det inkluderer friområder og LNF-områder og at kravet fastsettes til minst 180 kvm. tur/LNF-områder per person.

Vi ber om at våre kommentarer i sin helhet blir framlagt for kommunens politiske organer.

Med vennlig hilsen
Naturvernforbundet i Rogaland

Jørund Ubøe Soma
Styreleder

Erik Thoring
Daglig leder
Vedlegg:
Forslag om friområde i søndre del av Universitetsområdet med kart. Rogaland Naturvern, datert 9.1.1989.
Gjenpart til:

Rogaland fylkeskommune, regionalplanavd.
Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavd.
Forum for natur og friluftsliv, Rogaland
Forening for jordvern og alternativ regionutvikling
Stavanger Bondelag
Rogaland Bondelag
Stavanger Natur og Ungdom
Media


Relaterte saker:

Høringsmodul "Kommuneplanens arealdel 2002-2017" (Stavanger Kommune)

Planlegger blokker ved Store Stokkavatn (Stavanger Aftenblad)

Eierne av Gimle Gård føler seg overkjørt (Stavanger Aftenblad)

- Byens jordbruk står i fare (Stavanger Aftenblad)

Frykter boliger i naturperle (Stavanger Aftenblad)

08.11.02 Vern om Store Stokkavatn

14.05.02: Vern uberørt strand i Hafrsfjord

22.04.02: Naturvernforbundet med verneplan for Stavanger

10.09.01: Bevar kulturlandskapet nord for Litle Stokkavatn

18.07.01: Stavanger mangler kystsoneplan

29.05.01: Riv og bygg ved Store Stokkavatn

Nyheter

NETTSIDE

NY NETTSIDE!

02.05.2019 | Sist oppdatert: 03.06.2019

Fra og med torsdag 2.mai er denne nettsiden historie. Nå finner du oss på rogaland-naturvern.no

Viser fra 1 til 4 av totalt 500 artikler