Du er her:

Naturvernforbundet i Rogalands historie 1928-2010

Rogalands kredsforening for naturfredning i Norge har som formål ” å vekke og vedlikeholde sansen og interessen for å verne landets natur med sikte på å få fredet ved lov de mest karakteristiske partier av Jæren, partier av våre høifjell, Ryfylkefjordene og øiene”.

Kretsforeningen ble stiftet i Stavanger 30.januar i 1928 med maskinmester Ole Isaksen som første formann. Foreningen var tisluttet landsforeningen for naturfredning som ble etablert i 1914. Kontingenten i stiftelsesåret var to kroner.

Allerede året etter, i 1929,  ble et 30-40-tall øyer og utmarker på Kvitsøy totalfredet mot jakt i 10 år. Avtalen kom i stand på initiativ fra kretsforeningen.

Fredning av fugler og forminner
I foreningens første 40 leveår (til midten av 1960-tallet) var det fredning det handlet om. Norge hadde ingen sentrale eller lokale  naturvernmyndigheter og lovverket var svakt. Kretsforeningen var alene om å ivareta denne funksjonen. Det handlet om å inngå avtaler med grunneiere om fredning mot jakt, fredning av naturminner og av fornminner. Foreningen foreslo også fredning av naturområder. Forslag om fredning av Njardarheim veidemark (Setesdal vesthei – Ryfylkeheiene) ble reist allerede i 1926. Først i år 2000 ble de gjenværende restene av høyfjellsområdet vernet som landskapsvernområde.

Fond
Fredningsavtalene som kretsforeningen inngikk med grunneiere var utilstrekkelige, fordi de var kortvarige og bare gjaldt forbud mot jakt og  eggsanking. På slutten av 1930-tallet etablerte foreningen et fond som skulle brukes til å kjøpe inn en større myr eller våtmark på Jæren. Kapitalen ble aldri stor nok og bøndene på Jæren var dessuten lite villige til å selge. På 1960-tallet ble fondskapitalen brukt til å kjøpe aksjer i Røldal og Suldal Kraft AS.

Nytt navn, ny vår
I 1951 skiftet kretsforeningen navn til Rogaland Naturvern og tok samtidig i bruk sin lokale logo av en storspove på Jærstrendene. I 1954 fikk landet sin første naturvernlov som gjorde det mulig å etablere nasjonalparker. Men det var først på 1960-tallet at interessen for naturvern økte i befolkningen. Det skyltes ikke minst den

epokegjørende boka ”Silent spring”  som  ble utgitt av  marinbiologen Rachel Carson i 1962. Forurensing hadde Rogaland Naturvern vært opptatt av allerede på 1930-tallet (oljesøl), men nå vekte temaet stadig større oppmerksomhet.

Året etter, i 1963, ble landsforeningen reorganisert og fikk navnet Norges Naturvernforbund.

Ulla-Førre
Etter flere store kraftutbygginger i Røldal, Suldal, Lyse og Sirdalsheiene kom planen om Ulla-Førre utbyggingen på bordet tidlig på 1970-tallet. Rogaland Naturvern sto fremst i kampen mot den gigantiske neddemmingen av Dyraheio. Foreningen mente Førre var det mest skånsomme  utbyggingsalternativet, men vant ikke fram. Prosessen førte imidlertid til at Breiavad og Grasdalen ble spart, at Vormo ble holdt utenfor utbyggingen og at Mostøl ble mer skånsomt utbygd.

Alternativ Oljedebatt
I 1974, 1976 og 1978 arrangerte Rogaland Naturvern og Norges Naturvernforbund alternative oljedebatter i Stavanger som motsvar til ONS-messene. Det var de mest omfattende arrangementene foreningen noen gang har deltatt i, men oljeindustrien lot seg ikke stoppe. Debattene førte til økt fokus på sikkerhet og miljøtiltak, men utvinningen fortsatte ufortrødent nordover langs kysten.

Lokallag
Rundt 1970 ble Rogaland organisatorisk delt i to. Nord-fylket fikk sitt eget regionlag, Haugaland Naturvern. Noen år seinere ble de første lokallagene opprettet, henholdsvis i Sauda og Suldal. Haugaland Naturvern sovnet hen på 1980-tallet, mens lokallaget i Sauda ble nedlagt da debatten om Saudautbyggingen startet for alvor i siste halvdel av 1990-tallet. Gjennom årene har det vært flere lokallag blant annet på Karmøy, Jæren og i Stavanger. I dag er det bare lokallaget i Strand som kan skilte med nær 20 års sammenhengende aktivitet.

Rygjavern
Rygjavern er i sitt 35.år (2010) og er med Naturvernforbundets lengstlevende lokaltidskrift. Tidskriftet kom med sin første utgave i 1975, med Erik Thoring som ung redaktør (20 år). De første fire årene utkom bladet i tabloidformat, trykt i Rogalands Avis. Siden har Rygjavern hatt A4-format, og stort sett med fire årlige utgivelser.

Siden 1975 har Rogaland Naturvern hatt egne kontorlokaler, først i Peder Klowsgate 30, så i Asylgate 1 (1983-1994), Løkkeveien 45 (1994-2006), Sandvigå 24 (2006-).

I 1989 gikk Rogaland Naturvern over i historien og gjenoppsto som Naturvernforbundet i Rogaland.

Oppdatering med bilder og mer historie kommer

Styreledere i fylkeslaget:

1928-1940:
1928-1930: Maskinmester Ole Isaksen, Stavanger
1931-1932: Avdelingssjef  Anders Bærheim, Stavanger
1932-1933         : Materialforvalter L.A.R. Aadnesen, Stavanger
1933-1939. Maskinmester Ole Isaksen, Stavanger
1939-1940: Brannsjef Sigurd Evensen, Stavanger

1940-1960:
1940-1960: Konservator Anders Bernhoft-Osa, Sola

1960-1980:
1960-1966: Planteskoleeier Arne Bryne, Stavanger
1966-1972: Fylkesskogsjef Othar Hvoslef, Stavanger
1972-1975: Konservator Asbjørn Simonsen, Stavanger
1975          : Lektor Theodor Hellvik, Egersund
1975- 1978: Distriktssjef Rolv Egelandsdal, Stavanger
1978- 1979: Arkitekt Leif O. Larsen, Stavanger
1979- 1980: Konservator Hanne Thomsen, Stavanger

1980 -2000:
1980-1981: Naturverninspektør Bjørn S. Berg, Stavanger
1981-1983 : Sivilingeniør Karl H. Bryne, Stavanger
1983-1986: Jordskiftekandidat Steinar Rundhaug, Haugesund
1986-1988: Konservator Hanne Thomsen, Stavanger
1988- 1991: Distriktssjef Rolv Egelandsdal, Stavanger
1991-1996: Rektor Anndi Lomeland Jacobsen, Stavanger
(Lærer Asbjørn Folvik; Sandnes fungerte som leder i en periode i 1996)
1996-1997: Konsulent Unni Evang, Stavanger
1997- 1999: Lektor Aastein Aase, Sandnes
1999-2000: Overingeniør Tord Tjelflaat, Sandnes

2000-
2000-2001: Lærer Willy Miljeteig, Klepp
2001-2002: Organisasjonskonsulent Arne Næsheim, Stavanger
2002- 2007: Forretningsfører Jørund Ubøe Soma, Sola
2007-         : Næringsmiddelinspektør Eirin Hivand Haneberg, Sokndal

Nyheter