{"id":1740,"date":"2006-03-12T23:15:00","date_gmt":"2006-03-12T22:15:00","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/onsker-strengere-rovdyrvern-pa-vestlandet-og-i-vest-agder\/"},"modified":"2006-03-12T23:15:00","modified_gmt":"2006-03-12T22:15:00","slug":"onsker-strengere-rovdyrvern-pa-vestlandet-og-i-vest-agder","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/onsker-strengere-rovdyrvern-pa-vestlandet-og-i-vest-agder\/","title":{"rendered":"\u00d8nsker strengere rovdyrvern p\u00e5 Vestlandet og i Vest-Agder"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t

\u00d8nsker strengere rovdyrvern p\u00e5 Vestlandet og i Vest-Agder<\/h1>\n\n\t\t\t\t\t

Norges Naturvernforbund sendt uttalelse om utkast til forvaltningsplan for rovvilt i region 1. Denne regionen omfatter fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Vest-Agder. Forbundet \u00f8nsker et strengere vern av stasjon\u00e6re og enslige individer av bj\u00f8rn og ulv, og oppfordrer nemnda til \u00e5 legge opp til yngling av jerv og gaupe i regionen. Videre understreker… <\/p><\/div>\n\n\t\t\t\t\t\n\n\t\t\t\t\t

\n\t\t\t
By Artikkelimport\u00f8r<\/span><\/div>\n\t\t\t12.03.2006 23:15<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n

Naturvernforbundet \u00f8nsker et strengere vern i nasjonalparker, landskapsvernomr\u00e5der og st\u00f8rre naturreservater og tar klar avstand fra hiuttak av jerv. Dette beskrives som en metode som bryter med viltlovens bestemmelser om yngletidsfredning. <\/p>\n\n\n\n

-Midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak m\u00e5 brukes til direkte tapsreduserende tiltak og konfliktdempende tiltak som skaper bedre forst\u00e5else for rovvilt og dialog om rovviltforvaltningen, understreker Naturvernforbundet i uttalelsen som kan leses i sin helhet nedenfor. \n<\/p>\n\n\n\n

Temasider: Rovdyrbiblioteket<\/a> Artsvern, rovdyr og vilt<\/a>

Materiell:
Debattheftet «004 – med rett til \u00e5 drepe?<\/a>«
Dei fire store \u2013 Freda men ikkje redda<\/a>

H\u00f8ringsuttalelsen<\/em><\/u>:

\n<\/p>\n\n\n\n

Rovviltnemnda i region 1 \n<\/p>\n\n\n\n

v\/ Fylkesmannen i Rogaland \n<\/p>\n\n\n\n

postmottak@fmro.no<\/a><\/p>\n\n\n\n\n\n

Oslo, <\/a>10. mars 2006 \n<\/p>\n\n\n\n

Forvaltningsplan for rovvilt i region 1<\/b> \n<\/p>\n\n\n\n

H\u00f8ringsuttalelse fra v\u00e5re ber\u00f8rte fylkeslag<\/b> \n<\/p>\n\n\n\n

Det vises til det utsendte utkast til forvaltningsplan for rovvilt i region 1. V\u00e5re ber\u00f8rte fylkeslag avgir med dette en samlet, felles uttalelse \n<\/p>\n\n\n\n

<\/h1>\n\n\n\n

<\/h1>\n\n\n\n

Kapittel 3 og 4. Nasjonal rovviltpolitikk, bestandsstatus og biologi<\/h1>\n\n\n\n

Kapittel 3 og 4 gir en god ramme for m\u00e5lsettingene og innf\u00f8ring i forskrifter, stortingsvedtak og regler i rovviltpolitikken, samt kort om biologien til rovviltartene. Vi synes det er riktig bruk av sitater – slik at en unng\u00e5r misforst\u00e5elser. Dette er ogs\u00e5 fulgt opp med gode presiseringer. Det er viktig at vedtak gjort av overordnede myndigheter og som nemndene skal oppfylle, ikke fortolkes videre og dermed skaper uklarhet og mistillit. Vi st\u00f8tter derfor teksten slik den st\u00e5r i kapittel 3. En viktig avgrensning som f\u00f8lger opp landbruksmyndighetenes ansvar og tilskuddsmuligheter, er gjort p\u00e5 en god og ryddig m\u00e5te i blant annet kapittel 8.4. \n<\/p>\n\n\n\n

Generelt er det positivt at forvaltningsplanen bekrefter at det sannsynligvis ikke vil v\u00e6re mulig \u00e5 opprettholde levedyktige bestander av noen av de 4 rovpattedyrartene i Norge med dagens politikk uten nabolandenes, spesielt Sveriges medvirkning. \n<\/p>\n\n\n\n

Dette er et s\u00f8rgelig faktum, som dessverre ikke ser ut til \u00e5 bli endret med de nye forvaltningsplanene. \n<\/p>\n\n\n\n

Hver region har et selvstendig ansvar for gjennomf\u00f8ringen av nasjonal rovdyrpolitikk, men Naturvernforbundet kan ikke poengtere sterkt nok hvor viktig det er med samarbeid over regiongrensene. \n<\/p>\n\n\n\n

En kan ogs\u00e5 sp\u00f8rre seg hvordan det er mulig for Stortinget \u00e5 fastsette s\u00e5 lave nasjonale m\u00e5l (ynglinger) for de 5 aktuelle artene n\u00e5r en sitter p\u00e5 kunnskap om at det minimum m\u00e5 v\u00e6re 500 reproduserende individer (kj\u00f8nnsmodne hunndyr) for \u00e5 sikre en langsiktig overlevelse. De m\u00e5ltallene som er vedtatt, er ikke i n\u00e6rheten av dette med hhv. 65, 39, 15 og 3 ynglinger for gaupe, jerv, bj\u00f8rn og ulv. Det nevnes at vi i Norge har v\u00e6rt mest opptatt av s\u00e5kalt demografisk overlevelse. Dette forst\u00e5r vi slik at det er et tall som er betydelig lavere enn et b\u00e6rekraftig bestandstall, men det f\u00e5r samme status blant politikere. P\u00e5 samme m\u00e5te som ordet \u201dmilj\u00f8vennlig\u201d er blitt misbrukt i en \u00e5rrekke, kan det synes som om ordet \u201doverlevelse\u201d har overskygget tallets betydning. Det er i tillegg betenkelig at en s\u00e5kalt demografisk overlevelsesanalyse kun er utf\u00f8rt p\u00e5 bj\u00f8rn og jerv. \n<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det gjelder beskrivelsene av hvert av dyreslagene, savnes en mer enhetlig framstilling. \n<\/p>\n\n\n\n

F\u00f8lgende burde framg\u00e5 for alle<\/u> 5 arter: \n<\/p>\n\n\n\n

Kj\u00f8nnsmoden alder, antall unger i kullet, tid mellom hvert kull, d\u00f8delighet\/overlevelsesprosent av ungene, uttak (lovlig og ulovlig), vandrestrekninger og oversikt over antall dyr de siste \u00e5rene.
<\/b> \n<\/p>\n\n\n\n

Kapittel 5<\/b><\/b> \n<\/p>\n\n\n\n

Kapittel 5 gir en sv\u00e6rt god oversikt over bestandsforhold, beiteinteresser og tapsforhold. Det er viktig \u00e5 ha med en grov\/best mulig oversikt over tap p\u00e5 grunn av andre \u00e5rsaker enn rovvilt. Det er verdt \u00e5 merke seg at lokalt er det omr\u00e5der med h\u00f8yere tap grunnet andre \u00e5rsaker enn rovvilt, og disse tapene er betydelige, for eksempel p\u00e5 grunn av r\u00f8drev og sykdommer\/ulykker. Kapittel 5.4 gir en sv\u00e6rt god og balansert oversikt over situasjonen innen biologisk mangfold og friluftsliv med hensyn til rovvilt og beitedyr i region 1. \n<\/p>\n\n\n\n

Vi kan ikke se at r\u00e5dyrbestandene trenger \u00e5 bli redusert som f\u00f8lge av forekomsten av gaupe. R\u00f8drev er en betydelig predator p\u00e5 r\u00e5dyrkalver, og predasjon p\u00e5 r\u00e5dyr generelt b\u00f8r sees i sammenheng med svingninger i r\u00f8drevbestanden, sm\u00e5gnagerbestanden og sn\u00f8forhold. Det er bra at h\u00f8ringsutkastet legger vekt p\u00e5 rovviltets positive funksjon i sin predasjon, en predasjon som gir en naturlig seleksjon og mulighet for \u00f8kosystemer i naturlig balanse. \n<\/p>\n\n\n\n

Kapittel 8<\/b> \n<\/p>\n\n\n\n

Kap. 8.1 gir en god og realistisk oversikt over forventet rovviltforekomst av de ulike artene i region 1, b\u00e5de i n\u00e5tid og framover. Dette er et viktig kapittel og bidrar til forutsigbarhet. \n<\/p>\n\n\n\n

Fylkeslaga av Norges Naturvernforbund i region 1 mener at selv om de nasjonale bestandsm\u00e5lsettingene for rovviltartene ikke inneholder m\u00e5l for yngling for jerv, gaupe, bj\u00f8rn og ulv, s\u00e5 kan det tillates yngling. Vi mener derfor regionnemnda i h\u00f8ringsutkastet viser god innsikt i bestandsforvaltning n\u00e5r de \u00f8nsker \u00e5 ta hensyn til bestandsm\u00e5loppn\u00e5else i naboregioner ved eventuell vurdering av felling\/uttak av store rovdyr. Kapittel 8.5 gir en god avveining mellom ulike interesser. \n<\/p>\n\n\n\n

\u00d8kt vekt p\u00e5 intakte \u00f8kosystemer – differensiering<\/u> \n<\/p>\n\n\n\n

Fylkeslaga i Naturvernforbundet innen regionen mener ogs\u00e5 at andre forhold tilsier \u00e5 gi tillatelse til ynglinger i region 1. Vi \u00f8nsker at nemnda spesielt vektlegger rovviltforekomst i omr\u00e5der vernet etter Naturvernloven. Det er naturlig med en st\u00f8rre grad av \u00f8kosystemtiln\u00e6rming i store naturreservater, nasjonalparker og landskapsvernomr\u00e5der. Vi legger spesielt vekt p\u00e5 dette i nasjonalparker og landskapsvernomr\u00e5der som grenser til naboregioner. Hensyn til mer intakte naturlige \u00f8kosystemer i fjellomr\u00e5der med villrein m\u00e5 det ogs\u00e5 legges mer vekt p\u00e5. \n<\/p>\n\n\n\n

Konge\u00f8rn-bestanden skal opprettholdes p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende niv\u00e5. Tap av sau p\u00e5 grunn av konge\u00f8rn er beskjedent. \n<\/p>\n\n\n\n

8.1 Rovviltartene<\/u> \n<\/p>\n\n\n\n

Det m\u00e5 formuleres forvaltningsm\u00e5l\/-strategier ogs\u00e5 for ulv og bj\u00f8rn. Streifdyr av disse artene m\u00e5 tolereres. \n<\/p>\n\n\n\n

8.2. Differensiert forvaltning<\/u> \n<\/p>\n\n\n\n

V\u00e5re ber\u00f8rte fylkeslag mener at listen m\u00e5 legges h\u00f8yere n\u00e5r det gjelder felling innenfor nasjonalparker, spesielt lisensjakt p\u00e5 jerv innenfor grensen til Hardangervidda nasjonalpark og andre omr\u00e5der med villrein, jfr. avsnittet over om \u00f8kt vekt p\u00e5 intakte \u00f8kosystemer. \n<\/p>\n\n\n\n

8.4 Forebyggende og konfliktdempende tiltak<\/u> \n<\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet finner det ikke konfliktdempende at felling gis h\u00f8yest prioritet, spesielt n\u00e5r felling faktisk premieres med enfellingsgodtgj\u00f8relse. Vi finner grunn til \u00e5 presisere at det er sv\u00e6rt mange mennesker i regionen som faktisk \u00f8nsker en tilstedev\u00e6relse av rovdyr og at det er sv\u00e6rt konflikt\u00f8kende, sett fra deres side, at deres interesser og syn ikke blir tatt tilstrekkelig hensyn til. \n<\/p>\n\n\n\n

Vi finner det positivt at det settes krav til jegerne med hensyn til god kompetanse hva gjelder sikkerhet, jaktetikk og rovviltkunnskap. \n<\/p>\n\n\n\n

Tap av beitedyr p\u00e5 grunn av rovdyr skjer f\u00f8rst og fremst i Indre Sogn der det er jerv. Vi anbefaler at midler til effektive forebyggende tiltak f\u00f8rst og fremst settes inn i disse omr\u00e5dene og andre omr\u00e5der der det er tap er til enhver tid. Forebyggende tiltak som tidligere nedsanking har gitt gode erfaringer i omr\u00e5der med sporadisk tap grunnet jerv. I omr\u00e5der med fast forekomst av jerv har bruk av vokterhund p\u00e5 patruljering med hundef\u00f8rer vist gode resultater. \n<\/p>\n\n\n\n

Vi mener ogs\u00e5 at det b\u00f8r lages beredskapsplaner i alle fylkene der tap kan oppst\u00e5 som f\u00f8lge av streifende rovvilt. Det gjelder f\u00f8rst og fremst i omr\u00e5der med sporadisk forekomst av jerv, men det kan bli aktuelt for flere av de andre artene i fremtiden. Dette b\u00f8r inneb\u00e6re beredskapsbeiter som dyra kan flyttes til ved akutte skadesituasjoner uavhengig av rovviltart. \n<\/p>\n\n\n\n

Vi st\u00f8tter nemnda i at regelverket om midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak skal f\u00f8lges, og finansiering til kartlegging av tap generelt M\u00c5 skje gjennom tilskudd fra landbruksmyndighetene. Vi st\u00f8tter regelverket p\u00e5 at s\u00f8knader som inneb\u00e6rer direkte forebyggende tiltak overfor rovvilt skal st\u00f8ttes, samt tiltak av informasjonsfaglig art som kan \u00f8ke forst\u00e5elsen for rovvilt og rovviltforvaltning. \n<\/p>\n\n\n\n

Vi betrakter ikke, som nevnt, skadefelling som ensidig konfliktdempende tiltak – snarere i en del tilfeller som det motsatte. Det forsterker og forlenger kl\u00f8ften mellom interessegruppene. Det er for \u00f8vrig dokumentert for flere av artene, blant annet jerv, at felling ett \u00e5r i et omr\u00e5de overhode ikke virker tapsreduserende for \u00e5rene etter. \n<\/p>\n\n\n\n

Fellingsvederlag for felling av rovvilt m\u00e5 kun deles ut i sv\u00e6rt spesielle tilfeller, dvs. n\u00e5r utgiftene er sv\u00e6rt store. \n<\/p>\n\n\n\n

Vi er klar over at hiuttak kan v\u00e6re en effektiv m\u00e5te for \u00e5 redusere bestanden av jerv i et omr\u00e5de. Vi beklager imidlertid metoden fordi den betyr et direkte brudd p\u00e5 et meget viktig prinsipp i viltloven, nemlig yngletidsfredningen. Vi ber om at nemnda g\u00e5r inn for at denne metoden i hvert fall ikke<\/u> brukes i omr\u00e5der vernet etter Naturvernloven. \n<\/p>\n\n\n\n


8.6 Skadefelling<\/u> \n<\/p>\n\n\n\n

Det nevnes at rovviltnemnda og DN i sine vurderinger skal ta hensyn til overlevelsesevne for rovviltbestandene f\u00f8r kvote blir fastsatt. Dette m\u00e5 utdypes mer. Vi mener det er sv\u00e6rt viktig \u00e5 ha en h\u00f8y terskel f\u00f8r felling av streifende\/stasjon\u00e6re individer av bj\u00f8rn og genetisk viktige individer av ulv. Innavlsgraden er sv\u00e6rt h\u00f8y i den skandinaviske ulvebestanden, faktisk ofte h\u00f8yere enn resultatet av at to hels\u00f8sken parer seg. Hele bestanden er en slekt nedkommet fra \u00e9n hunn og to hanner. Bestanden er derfor avhengig av nytt blod i form av innvandrende individer fra \u00f8st. \n<\/p>\n\n\n\n

8.7 Lisensfelling av jerv<\/u> \n<\/p>\n\n\n\n

Her er det ogs\u00e5 omtalt lisensfelling av de andre artene. Det m\u00e5 v\u00e6re en m\u00e5lsetting \u00e5 ha stasjon\u00e6re og vandrende hannbj\u00f8rner og individer av gaupe i region 1, jfr. m\u00e5let om \u00e5 tolerere ulv og bj\u00f8rn, (punkt 8.1. ) \n<\/p>\n\n\n\n


8.9 Informasjon, ansvar og saklighet<\/u> \n<\/p>\n\n\n\n

Informasjon er viktig. Vi mener det er sv\u00e6rt viktig og bra at nemnda forst\u00e5r medias rolle, jfr. kapittel 6.4. Media kan skape st\u00f8rre konflikter og dempe konflikter. \u00c5 v\u00e6re klar over at media kan v\u00e6re bidragsyter til en saklig og ren informativ linje og dermed inneha en samfunnsansvarlig rolle er viktig. Det betyr at media kan bidra til \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 skape\/dempe frykt i befolkningen for enkelte rovviltarter. \n<\/p>\n\n\n\n

Innledningen i kapittel 8.9 er sv\u00e6rt god. Rovviltmyndighetene har et ansvar for \u00e5 f\u00f8lge overordnede myndigheters vedtak og et ansvar for \u00e5 skape forst\u00e5else og aksept for den vedtatte rovviltpolitikken. Dette er viktig for \u00e5 skape forutsigbarhet og konstruktive l\u00f8sninger. H\u00f8ringsutkastet gir inntrykk av at nemnda er seg dette bevisst. Nasjonalt overv\u00e5kningsprogram og SNO blir nevnt, og vi ser gjerne at nemnda inkluderer eventuelle informasjonsprosjekter fra andre akt\u00f8rer som oppfyller m\u00e5lene med bruken av midler til konfliktdempende tiltak lokalt\/regionalt. \n<\/p>\n\n\n\n

KONKLUSJON:<\/b> \n<\/p>\n\n\n\n