{"id":861,"date":"2005-06-05T19:53:00","date_gmt":"2005-06-05T17:53:00","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/kulturbyen-svikter-pa-miljo\/"},"modified":"2005-06-05T19:53:00","modified_gmt":"2005-06-05T17:53:00","slug":"kulturbyen-svikter-pa-miljo","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/kulturbyen-svikter-pa-miljo\/","title":{"rendered":"Kulturbyen svikter p\u00e5 milj\u00f8"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t

Kulturbyen svikter p\u00e5 milj\u00f8<\/h1>\n\n\t\t\t\t\t

Stavangers forslag til kommuneplan for 2006-2021 mangler m\u00e5l og tiltak som sikrer en \u00f8kologisk forsvarlig og b\u00e6rekraftig byutvikling. Planen og vedtak den er basert p\u00e5, vil medf\u00f8re vekst i biltrafikken og \u00f8kte klimagassutslipp. Naturvernforbundet frykter ogs\u00e5 at planen ikke vil bidra til \u00e5 oppfylle ambisi\u00f8se m\u00e5l om energisparing og satsing p\u00e5 ny fornybar energi. Det… <\/p><\/div>\n\n\t\t\t\t\t\n\n\t\t\t\t\t

\n\t\t\t
By Artikkelimport\u00f8r<\/span><\/div>\n\t\t\t05.06.2005 19:53<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n

Stavanger kommune
Kultur og byutvikling Olav Kyrresgate 23 4005 Stavanger Stavanger 15.05.2005

<\/b>Kommuneplanen 2006-2021 for Stavanger kommune H\u00f8ringsuttalelse fra Naturvernforbundet<\/b>\n<\/p>\n\n\n\n

Generelt
<\/strong>Et av kommuneplanens overordnede m\u00e5l er en b\u00e6rekraftig byutvikling.\n<\/p>\n\n\n\n

Dette er et viktig og helt grunnleggende m\u00e5l for kommunen \u00e5 s\u00f8rge for at utviklingen som skjer er \u00f8kologisk forsvarlig og b\u00e6rekraftig for framtidige generasjoner. Det er bra at kommunen har sluttet seg til Fredrikstadserkl\u00e6ringen og forpliktet seg til \u00e5 ta ansvar for \u00e5 bidra til en lokal b\u00e6rekraftig samfunnsutvikling.\n<\/p>\n\n\n\n

Men dette er dessverre ikke ivaretatt p\u00e5 en god m\u00e5te i hele kommuneplanen: \n<\/p>\n\n\n\n

Hvor er b\u00e6rekraftperspektivet for n\u00e6ringsutviklingen? I transportsektoren? Og hvor er den \u00f8kologiske dimensjonen i den moderne kulturbyen? \n<\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 f\u00e5 et \u00f8kt fokus p\u00e5 denne helt fundamentale utfordringen m\u00e5 b\u00e6rekraftig utvikling komme inn som et eget kapittel i kommuneplanen. Det m\u00e5 f\u00f8lges opp med handlingspunkter under de \u00f8vrige av planen kapitler.\n<\/p>\n\n\n\n

Klima
<\/b>Et hovedtema som mangler helt i kommuneplanen er utslippene av klimagasser. \n<\/p>\n\n\n\n

Det er bred politisk og vitenskapelig enighet om at menneskeskapte klimagassutslipp er i ferd med \u00e5 endre klimaet p\u00e5 jorda. If\u00f8lge FNs klimapanel m\u00e5 utslippene av klimagasser reduseres med 60-80 % for \u00e5 unng\u00e5 farlige menneskeskapte klimaendringer. Norge har gjennom Kyotoprotokollen forpliktet seg til \u00e5 ikke \u00f8ke klimagassutslippene med mer enn \u00e9n prosent i forhold til 1990-niv\u00e5. Fra 1990 til 2004 har utslippene \u00f8kt med 11%, og prognosene viser \u00f8kte utslipp.\n<\/p>\n\n\n\n

Alle klimagassutslipp har lokal opprinnelse og tiltakene som m\u00e5 gjennomf\u00f8res for \u00e5 redusere utslippene krever lokal handling.\n<\/p>\n\n\n\n

Klima- og energiplan for Stavanger kommune ble vedtatt i Stavanger Bystyre i 2002. Den har som m\u00e5l at ?Stavanger kommune skal v\u00e6re en modell\/foregangskommune i ressurs-\/energiforbruk og klimagassutslipp.?\n<\/p>\n\n\n\n

Planens konkrete m\u00e5l er at det stasjon\u00e6re energiforbruket skal i 2010 v\u00e6re p\u00e5 samme niv\u00e5 som i 2000 og utslipp av klimagasser skal v\u00e6re 30% lavere i 2010 enn 2000.\n<\/p>\n\n\n\n

Denne m\u00e5lsettingen ser ut til \u00e5 blitt glemt under utarbeidelsen av kommuneplanen. For \u00e5 klare den store utfordringen dette er, m\u00e5 kommunen ha en offensiv politikk p\u00e5 gjennomf\u00f8ring av energisparing og satsing p\u00e5 ny fornybar energi. Og det m\u00e5 taes med som en premiss for all planlegging.

Klima- og energiplanen har videre som hovedm\u00e5l \u00e5 ??.legge opp til energifleksibilitet, lavenergibygg og bruk av lavverdig og milj\u00f8vennlig energi til oppvarming og varmtvann.? <\/h2>\n\n\n\n

I generelle retningslinjer for byggeomr\u00e5der, vedtatt av bystyret i 2003 er det satt flere krav for konkretisering av energibruk for nye byggeomr\u00e5der. Flere av disse kravene er bra, men kan med fordel forbedres og ikke minst m\u00e5 det sikres at de f\u00f8lges opp for alle <\/u><\/i>byggeprosjekter. \n<\/p>\n\n\n\n

Forbedringen som b\u00f8r gj\u00f8res er \u00e5 stille konkrete energikrav som sikrer lavt energiforbruk og bruk av fornybar energil\u00f8sninger som varmepumper til grunnoppvarming av rom og vann. \n<\/p>\n\n\n\n

Ogs\u00e5 for eksisterende bygg er det viktig \u00e5 gj\u00f8re tiltak for \u00e5 fjerne utslipp av CO2. Kommunen m\u00e5 derfor v\u00e6re aktiv for \u00e5 f\u00e5 til utfasing av bruk av fossil energi, b\u00e5de i egne bygg og i andre eksisterende bygg i kommunen. \n<\/p>\n\n\n\n

Utnyttelse av fjernvarmen fra avfallsforbrenning p\u00e5 Forus m\u00e5 prioriteres. \n<\/p>\n\n\n\n

Transport
<\/b>Kapittelet om transport har som hovedutfordring \u00e5 f\u00e5 kontroll over veksten i biltrafikken. \n<\/p>\n\n\n\n

Kapittelet refererer til fylkesdelplan med m\u00e5l om \u00e5 f\u00e5 til gode transportl\u00f8sninger m.h.t milj\u00f8 og trafikksikkerhet. Det erkjennes at ?Regionen har s\u00e5 langt ikke maktet \u00e5 l\u00f8se de definerte utfordringene for transportutviklingen?. \n<\/p>\n\n\n\n

Dessverre er det gjort politiske vedtak om utbygging av det overordna vegnettet, som b\u00e6rer i gal retning i forhold til kommuneplanens hovedm\u00e5l. Det fremg\u00e5r tydelig i planens scenario for transportutvikling. Her konstaterer man at \u00f8kt kapasitet p\u00e5 vegnettet vil f\u00f8re til \u00f8kt biltrafikk. Det g\u00e5r videre fram at kollektivtrafikken vil f\u00e5 en t\u00f8ffere konkurransesituasjon, og at man kan forvente en overgang fra buss til bil, for eksempel p\u00e5 Hundv\u00e5g. Vi er redd at de planene\/tiltakene som er skissert i kommuneplanen vil forsterke de milj\u00f8problemene som trafikken f\u00f8rer til.
\n<\/p>\n\n\n\n

For \u00e5 klare \u00e5 snu den negative utviklingen med stadig st\u00f8rre biltrafikk, m\u00e5 det settes i verk mye sterkere virkemidler enn det som er brukt til n\u00e5. Vi mener ambisjonen m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 f\u00e5 ned den totale bruken av bil i storbyomr\u00e5det. Kontroll med veksten i biltrafikken slik hovedutfordringen er definert i planen, er ikke godt nok i forhold til de globale og lokale milj\u00f8problemer biltrafikken medf\u00f8rer. \n<\/p>\n\n\n\n

Det er bra at planen tar til orde for en forsterket satsing p\u00e5 kollektivtrafikk og utbygging av sykkelvegnettet. Men det m\u00e5 ogs\u00e5 settes inn direkte tiltak for \u00e5 redusere bilbruken. Kommunen b\u00f8r derfor jobbe aktivt for en omfordeling fra vegutbygging til kollektivtrafikk. Det kan blant annet skje ved \u00e5 lage en plan som viser hvilke konkrete tiltak som m\u00e5 gjennomf\u00f8res for \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5let om redusert bilbruk. \n<\/p>\n\n\n\n

Vi mener f\u00f8lgende tiltak m\u00e5 vurderes i en slik plan:
– Avgift p\u00e5 bruk. Bomring for \u00e5 redusere bilbruken og bidra til bedre kollektivtrafikk (slik de har gjort med stor suksess i London). \n<\/p>\n\n\n\n

– Avgifter p\u00e5 p-plasser p\u00e5 kj\u00f8pesentre, p\u00e5 arbeidsplasser og andre steder som er viktige bruksomr\u00e5der for bil der mer milj\u00f8vennlige kollektive transportl\u00f8sninger er mulig. \n<\/p>\n\n\n\n

– Parkeringnormen m\u00e5 endres slik at det ikke er minimumssats for antall parkeringsplasser i Sone B, men at det er maksimumssatser som er standard alltid.
– Kommunen m\u00e5 legge til rette for og delta i prosjekter for \u00e5 f\u00e5 til drivstoff i transportsektoren uten CO2 utslipp (Fornybart eller hydrogen fra naturgass med CO2 h\u00e5ndtering).
– Utbygging av bybane m\u00e5 forseres og arbeidet m\u00e5 ha et mer offensivt tidsperspektiv enn det som legges opp til i planen.\n<\/p>\n\n\n\n

Befolkningsutvikling og boligbygging
De siste 35 \u00e5r har Stavangerregionen hatt en vekstrate p\u00e5 0,9%, den st\u00f8rste av de norske storbyregionene. Denne vekstraten er lagt til grunn for forventet \u00e5rlig befolkningsvekst framover. For \u00e5 legge til rette for denne utviklingen legger planen opp til utbygging av 10.000 nye boliger fram til 2017. <\/h1>\n\n\n\n

Veksten i Stavanger har f\u00f8rt til tap av betydelige natur- og landbruksomr\u00e5der til utbyggingsform\u00e5l. Det som er igjen er derfor ekstra viktig \u00e5 ta vare p\u00e5. \n<\/p>\n\n\n\n

Gjennomsnittstall for Norge er en befolkningsvekst p\u00e5 0,5%. Vi mener kommuneplanen b\u00f8r endre den prognoserte\/planlagte \u00e5rlige vekstraten fra 0,9 prosent til 0,5 prosent. Det vil lette presset p\u00e5 de gjenv\u00e6rende gr\u00f8nne omr\u00e5dene, som har f\u00e5tt en \u00f8kt verdi for byens befolkning. Det er dessuten mye som taler for at arbeidsplassutviklingen i oljebransjen vil f\u00e5 en fallende kurve i de n\u00e6rmeste ti\u00e5rene. \n<\/p>\n\n\n\n

I planen er det forutsatt at 40 prosent ( 4000 boliger) av byggebehovet i perioden skal dekkes gjennom feltutbygging. Kommunen har i dag godkjente byggearealer tilsvarende 3500 boliger. Det gjenst\u00e5r med andre ord et udekket arealbehov for minst 500 boliger. Noe av dette foresl\u00e5s dekket ved \u00e5 bebygge tre jordbruksarealer i Madla bydel, alle med tilknytning til Revheimsveien og Kvernevikveien. \n<\/p>\n\n\n\n

I tr\u00e5d med v\u00e5rt forslag om \u00e5 redusere vekstraten fra 0,9 til 0,5 prosent vil det ikke v\u00e6re behov for \u00e5 frigi ytterligere jordbruksarealer til feltutbygging i perioden. Vi vil dessuten peke p\u00e5 det sv\u00e6rt uheldige i \u00e5 bygge langs \u00f8stsiden av Revheimsveien\/Kvernevikveien (kartref. II og III). Denne veien fungerer som en naturlig grense mot det st\u00f8rste, sammenhengende jordbrukslandskapet i Stavanger. Vi frykter at boligbygging her kan ha sterkt negative effekter for produksjonsmilj\u00f8et, og p\u00e5 sikt punktere dette verdifulle gr\u00f8nne arealet.\n<\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet foresl\u00e5r at den langsiktige grensen mot jordbruk flyttes tilbake til Revheimsveien\/Kvernevikveien og slik grensen ble trukket i tidligere kommuneplaner og i Gr\u00f8nn plan fra 1992 (grense for prioriterte landskap). I planperioden dekkes boligbyggebehovet ved bruk av allerede frigitte utbyggingsarealer i felt og ved fortetting prim\u00e6rt knyttet til transformasjonsomr\u00e5der.

N\u00e5r det gjelder utbyggingsrekkef\u00f8lgen knyttet til aktuelle transformasjonsomr\u00e5der m\u00e5 reduksjon av transportbehovet og mulighetene for gode kollektive transportl\u00f8sninger legges til grunn.

Kulturbyen<\/b>
I dette kapittelet heter det blant annet at ?kommunen vil bidra til en b\u00e6rekraftig by- og regiontenkning?. Men hva mener kommuneplanen om b\u00e6rekraftbegrepet i en kulturell sammenheng? Det blir ikke dr\u00f8ftet.\n<\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet mener b\u00e6rekraftbegrepet handler om langt mer enn ulike kulturelle uttrykksformer. Kulturbegrepet m\u00e5 utviodes og inklusdere byens forhold til natur og milj\u00f8. Byens omd\u00f8mme som kulturby er ogs\u00e5 avhengig av v\u00e5r evne til \u00e5 ta vare p\u00e5 naturarven. I dette inng\u00e5r blant annet f\u00f8lgende problemstillinger.

Tar vi vare p\u00e5 v\u00e5r eldste kulturarv, jordbruksarealene?
Har vi en strategi for \u00e5 redusere ulemper knyttet til st\u00f8y, forurensing, utrygghet og barriereeffekter av biltrafikk?
Tar byen godt nok vare p\u00e5 sitt rike dyre- og planteliv?
Har byen en energipolitikk som er basert p\u00e5 energieffektivisering og satsing p\u00e5 fornybare energikilder?

Vi vil hevde at folks oppfatning og opplevelse av kulturbyen Stavanger ikke bare blir m\u00e5lt mot antallet festivaler og aktiviteter p\u00e5 ulike scener. Evnen og viljen til \u00e5 gjennomf\u00f8re en b\u00e6rekraftig og \u00f8kologisk motivert byutvikling, er sv\u00e6rt viktig faktor i opplevelsen av Stavanger som kulturby.\n<\/p>\n\n\n\n

Naturvern og biologisk mangfold<\/b>
Generelt
<\/u><\/b>Naturvernforbundet har tidligere etterlyst tiltak for \u00e5 sikre det biologiske mangfold i byens viktigste naturomr\u00e5der. Vi registrerer med glede at planen foresl\u00e5r \u00e5 regulere i alt 11 omr\u00e5der som spesialomr\u00e5de naturvern etter PBL \u00a7 20.4 og 25. \n<\/p>\n\n\n\n

F\u00f8r vi kommenterer enkelthetene i dette kapittelet vil vi p\u00e5 generelt grunnlag understreke behovet for \u00e5 drive en m\u00e5lrettet og naturbasert skj\u00f8tsel av friomr\u00e5dene som ofte er tidligere kulturlandskap. Dette er viktig for \u00e5 bevare omr\u00e5denes autensitet og opprinnelige biologiske mangfold. Men det er ogs\u00e5 et betydelig poeng at skj\u00f8tsel vil sikre almennhetens bruk av omr\u00e5dene hvilket er et problem med arealer i en gjengroingsfase.

Forslagene om \u00e5 regulere enkeltomr\u00e5der etter PBL \u00a7 20.4 og 25 gjelder begrensede arealer uten store konflikter med andre interesser. Byens kanskje mest verdifulle omr\u00e5de, Mosvatnet, er ikke medtatt. Naturvernforbundet foreslo i 1990 at det ble utarbeidet en ny reguleringsplan for Mosvatnet og V\u00e5landskogen som kunne legge klare f\u00f8ringer for sikring og skj\u00f8tsel av omr\u00e5dets verneverdier. Vi gjentar dette forslaget, og vil legge til at ogs\u00e5 andre viktige friomr\u00e5der har behov for oppdaterte reguleringsplaner.

Spesialomr\u00e5der naturvern- sj\u00f8
<\/u><\/b>I kommuneplanen er omr\u00e5dene A til F viktige hekkeplasser for sj\u00f8fugl. Vi forventer at disse omr\u00e5dene vil f\u00e5 samme status som om de var vernet etter naturvernloven. Det betyr at det m\u00e5 innf\u00f8res ferdselsforbud i hekketiden. Et effektivt vern av hekkeplassene tilsier ogs\u00e5 at kommunen sikrer omr\u00e5dene mot gjengroing. Gjengroing er den kanskje mest alvorlige trussel mot hekkeomr\u00e5dene. \n<\/p>\n\n\n\n

Stavanger kommune har forvaltningsansvaret for byens eneste sj\u00f8fuglreservat, Litle Mar\u00f8y. Naturvernforbundet har ved flere anledninger etterspurt tiltak for stoppe gjengroing av \u00f8ya. Vi har v\u00e6rt i kontakt b\u00e5de med fylkesmannen, kommunen og grunneieren om dette, uten at det per dato er gjennomf\u00f8rt ryddetiltak. Vi er alvorlig bekymret for sj\u00f8fuglenes situasjon p\u00e5 Litle Mar\u00f8y, og vil be Stavanger kommune om \u00e5 innl\u00f8se \u00f8ya eventuelt ekspropiere. Dette synes \u00e5 v\u00e6re den eneste l\u00f8sningen p\u00e5 en \u00e5relang konflikt om tillatelse til hogst og rydding. \n<\/p>\n\n\n\n

Vi vil videre anmode Stavanger kommune om \u00e5 vurdere Rausteinsholmane og eventuelle hekkeplasser for sj\u00f8fugl i omr\u00e5det mellom Vass\u00f8y og Austre \u00c5m\u00f8y regulert som spesialomr\u00e5de naturvern.

Spesialomr\u00e5der naturvern-fastland<\/u><\/b>
P\u00e5 fastlandet foresl\u00e5r planen fire omr\u00e5der regulert til spesialomr\u00e5de naturvern. Dette er uten unntak omr\u00e5der der det allerede er bygd turveier med tilh\u00f8rende ferdsel. Verneverdiene er b\u00e5de direkte og indirekte ber\u00f8rt, og den praktiske nytten av vernevedtak kan diskuteres. Vi forventer at vernestatus i disse omr\u00e5dene f\u00f8lges opp med tiltak\/skj\u00f8tselplaner som har det klare form\u00e5l \u00e5 ivareta og \u00e5 styrke det biologiske mangfold i omr\u00e5dene. I den sammenheng m\u00e5 man ha en \u00e5pen holdning til sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 omlegge turveier dersom det er n\u00f8dvendig for \u00e5 ivareta og styrke omr\u00e5denes verdi for fugler, dyr og planter. \n<\/p>\n\n\n\n

I tillegg til de forsl\u00e5tte omr\u00e5dene mener vi f\u00f8lgende omr\u00e5der b\u00f8r reguleres som spesialomr\u00e5de naturvern:\n<\/p>\n\n\n\n

Boganesvika H\u00e5hammeren

F\u00f8rstnevnte er ett av Stavangers to siste gjenv\u00e6rende gruntvannsomr\u00e5der av en viss st\u00f8rrelse. Presset p\u00e5 dette omr\u00e5det er stort, og vil bli forsterket ved utbyggingen av Hinnav\u00e5gen. Omr\u00e5det var vurdert i v\u00e5tmarksplanen fra 1989 (Fylkesmannen i Rogaland), men n\u00e5dde ikke opp. Det er viktig \u00e5 unng\u00e5 at det blir bygd turvei i strandsonen langs Boganeset og at bygge og deleforbudet i omr\u00e5det innenfor opprettholdes. Ved \u00e5 regulere strandsonen her samt gruntvannsomr\u00e5det som spesialomr\u00e5de naturvern, vil omr\u00e5dets usikre status bli avklart.\n<\/p>\n\n\n\n

Omr\u00e5det som vi har kalt H\u00e5hammeren ligger i sin helhet innenfor Forsvarets skytefelt. Det mest verdifulle her er den tiln\u00e6rmet ur\u00f8rte strandsonen, som vi mener kvalifiserer til vern. I gjeldende og foresl\u00e5tt kommuneplan er det vist turveg i strandsonen her selv om omr\u00e5det er disponert av Forsvaret. Vi mener at turvegen m\u00e5 flyttes fra strandsonen og at omr\u00e5det m\u00e5 vises som aktuelt for regulering til spesialomr\u00e5de naturvern. Vi g\u00e5r ut fra det ikke lar seg gj\u00f8re \u00e5 gjennomf\u00f8re en slik regulering s\u00e5 lenge omr\u00e5det er disponert til skytefelt.\n<\/p>\n\n\n\n

Restarealer
<\/u><\/b>Siden 1950-tallet har det meste av Stavangers myrer g\u00e5tt tapt i nydyrking, s\u00f8ppelfyllinger og bybyggelse. De f\u00e5 gjenv\u00e6rende myrene er i en sv\u00e6rt miserabel forfatning. Men s\u00e5 lenge de ikke er bebygd, er det mulig \u00e5 rehabilitere\/restaurere. Naturvernforbundet foresl\u00e5r at kommunen bruker sin naturdatabase og lager en plan for hvordan verdifulle restarealer kan sikres og rehabiliteres.\n<\/p>\n\n\n\n

Naturminner
<\/u><\/b>Stavanger kommune har forvaltningsansvaret for 6 naturminner, hvorav to er tr\u00e6r (furuer i Holbergsgate og cedertreet i Kleiv\u00e5). I retningslinjer for regulering i Trehusbyen er det i pkt 4 gitt en del f\u00f8ringer om sikring av verdifull vegetasjon. P\u00e5 grunnlag av flere henvendelser fra publikum er vi tvil om disse retningslinjene gir et tilstrekkelig vern av verdifull vegetasjon enten det gjelder hager, enkelttr\u00e6r eller trerekker. Vegetasjonen i bebygde str\u00f8k har stor og \u00f8kende verdi for dyreliv. Store og gamle tr\u00e6r har ogs\u00e5 en betydelig verdi for den kulturhistoriske opplevelse av et omr\u00e5de og som skulpturelle innslag i bylandskapet. Vi vil oppfordre kommunen om \u00e5 sikre disse omr\u00e5dene bedre reguleringsteknisk eller ved en strengere dispensasjonspraksis.\n<\/p>\n\n\n\n

Sm\u00e5b\u00e5thavner<\/b>
<\/u><\/b>I den grad Stavanger kommune skal bruke ressurser p\u00e5 \u00e5 tilrettelegge for utbygging av nye sm\u00e5b\u00e5thavner eller utvidelse av eksisterende, m\u00e5 det stilles to helt ufravikelig krav:

1) Havnene m\u00e5 ikke beslaglegge nye arealer som begrenser befolkningens frie tilgang til sj\u00f8 og strand.

2) Det m\u00e5 stilles betingelser til b\u00e5tenes st\u00f8rrelse. N\u00e5r det er knapphet p\u00e5 havnearealer b\u00f8r man v\u00e6re opptatt av at flest mulig skal f\u00e5 tilgang til b\u00e5tplass. Mindre b\u00e5ter vil v\u00e6re egnet til \u00e5 bruke Stavangers egne sj\u00f8n\u00e6re arealer, ikke minst av barn og unge. Vi kan heller ikke se at det samsvarer med kommunens milj\u00f8profil \u00e5 tilrettelegge knappe arealer for energi- og ressurskrevende fart\u00f8yer, beregnet for bruk utenfor kommunens grenser. \n<\/p>\n\n\n\n

Med vennlig hilsen Naturvernforbundet i Rogaland

Ketil Waagb\u00f8 (s) Erik Thoring Fung. styreleder Daglig leder

Saksbehandlere:
<\/u>Marius Gjerset Erik Thoring<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Stavangers forslag til kommuneplan for 2006-2021 mangler m\u00e5l og tiltak som sikrer en \u00f8kologisk forsvarlig og b\u00e6rekraftig byutvikling. Planen og vedtak den er basert p\u00e5, vil medf\u00f8re vekst i biltrafikken og \u00f8kte klimagassutslipp. Naturvernforbundet frykter ogs\u00e5 at planen ikke vil bidra til \u00e5 oppfylle ambisi\u00f8se m\u00e5l om energisparing og satsing p\u00e5 ny fornybar energi. Det er positivt at planen for f\u00f8rste gang foresl\u00e5r flere v\u00e5tmarksomr\u00e5der og hekkeplasser for sj\u00f8fugl vernet som spesialomr\u00e5der naturvern.<\/p>\n","protected":false},"author":38,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_relevanssi_hide_post":"","_relevanssi_hide_content":"","_relevanssi_pin_for_all":"","_relevanssi_pin_keywords":"","_relevanssi_unpin_keywords":"","_relevanssi_related_keywords":"","_relevanssi_related_include_ids":"","_relevanssi_related_exclude_ids":"","_relevanssi_related_no_append":"","_relevanssi_related_not_related":"","_relevanssi_related_posts":"","_relevanssi_noindex_reason":"","hide_logo":false,"footnotes":""},"categories":[9],"tags":[],"local":[],"class_list":["post-861","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-nyhetsarkiv"],"acf":[],"yoast_head":"\nKulturbyen svikter p\u00e5 milj\u00f8 - Rogaland<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/kulturbyen-svikter-pa-miljo\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Kulturbyen svikter p\u00e5 milj\u00f8 - Rogaland\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Stavangers forslag til kommuneplan for 2006-2021 mangler m\u00e5l og tiltak som sikrer en \u00f8kologisk forsvarlig og b\u00e6rekraftig byutvikling. Planen og vedtak den er basert p\u00e5, vil medf\u00f8re vekst i biltrafikken og \u00f8kte klimagassutslipp. Naturvernforbundet frykter ogs\u00e5 at planen ikke vil bidra til \u00e5 oppfylle ambisi\u00f8se m\u00e5l om energisparing og satsing p\u00e5 ny fornybar energi. Det er positivt at planen for f\u00f8rste gang foresl\u00e5r flere v\u00e5tmarksomr\u00e5der og hekkeplasser for sj\u00f8fugl vernet som spesialomr\u00e5der naturvern.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/kulturbyen-svikter-pa-miljo\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Rogaland\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2005-06-05T17:53:00+00:00\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Artikkelimport\u00f8r\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Artikkelimport\u00f8r\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"12 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/kulturbyen-svikter-pa-miljo\/\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/kulturbyen-svikter-pa-miljo\/\",\"name\":\"Kulturbyen svikter p\u00e5 milj\u00f8 - Rogaland\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/#website\"},\"datePublished\":\"2005-06-05T17:53:00+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/#\/schema\/person\/c72f198205979084bf071deedb6205f4\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/kulturbyen-svikter-pa-miljo\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/kulturbyen-svikter-pa-miljo\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/kulturbyen-svikter-pa-miljo\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Till naturvernforbundet.no\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Rogaland\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Kulturbyen svikter p\u00e5 milj\u00f8\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/#website\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/\",\"name\":\"Rogaland\",\"description\":\"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/#\/schema\/person\/c72f198205979084bf071deedb6205f4\",\"name\":\"Artikkelimport\u00f8r\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/015fa491b9ed1c823ef16a5c930294d1?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/015fa491b9ed1c823ef16a5c930294d1?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Artikkelimport\u00f8r\"},\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/author\/artikkelimportor\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Kulturbyen svikter p\u00e5 milj\u00f8 - Rogaland","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/kulturbyen-svikter-pa-miljo\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Kulturbyen svikter p\u00e5 milj\u00f8 - Rogaland","og_description":"Stavangers forslag til kommuneplan for 2006-2021 mangler m\u00e5l og tiltak som sikrer en \u00f8kologisk forsvarlig og b\u00e6rekraftig byutvikling. Planen og vedtak den er basert p\u00e5, vil medf\u00f8re vekst i biltrafikken og \u00f8kte klimagassutslipp. Naturvernforbundet frykter ogs\u00e5 at planen ikke vil bidra til \u00e5 oppfylle ambisi\u00f8se m\u00e5l om energisparing og satsing p\u00e5 ny fornybar energi. Det er positivt at planen for f\u00f8rste gang foresl\u00e5r flere v\u00e5tmarksomr\u00e5der og hekkeplasser for sj\u00f8fugl vernet som spesialomr\u00e5der naturvern.","og_url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/kulturbyen-svikter-pa-miljo\/","og_site_name":"Rogaland","article_published_time":"2005-06-05T17:53:00+00:00","author":"Artikkelimport\u00f8r","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Artikkelimport\u00f8r","Ansl. lesetid":"12 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/kulturbyen-svikter-pa-miljo\/","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/kulturbyen-svikter-pa-miljo\/","name":"Kulturbyen svikter p\u00e5 milj\u00f8 - Rogaland","isPartOf":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/#website"},"datePublished":"2005-06-05T17:53:00+00:00","author":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/#\/schema\/person\/c72f198205979084bf071deedb6205f4"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/kulturbyen-svikter-pa-miljo\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/kulturbyen-svikter-pa-miljo\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/kulturbyen-svikter-pa-miljo\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Till naturvernforbundet.no","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Rogaland","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Kulturbyen svikter p\u00e5 milj\u00f8"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/#website","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/","name":"Rogaland","description":"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/#\/schema\/person\/c72f198205979084bf071deedb6205f4","name":"Artikkelimport\u00f8r","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/015fa491b9ed1c823ef16a5c930294d1?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/015fa491b9ed1c823ef16a5c930294d1?s=96&d=mm&r=g","caption":"Artikkelimport\u00f8r"},"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/author\/artikkelimportor\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/861","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/wp-json\/wp\/v2\/users\/38"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=861"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/861\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=861"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=861"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=861"},{"taxonomy":"local","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/rogaland\/wp-json\/wp\/v2\/local?post=861"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}