Du er her:


Foto: Holger Schlaupitz

Jernbaneutbygging på Østlandet:

– Kommunene må bidra

Jernbaneverket overleverte i dag sin intercity-utredning til samferdselsministeren. Den viser at det er mulig å bygge ut det såkalte intercity-trianglet mellom Halden, Lillehammer og Skien til moderne dobbeltspor på ti år. Naturvernforbundet mener kommunene sitter med nøkkelen for å få det til å bli en suksess.

Politikerne har nå fått mye verdifull kunnskap. Nå er det viktig at jernbaneutbygging prioriteres framfor fortsatt motorveiutbygging på Østlandet, sier Holger Schlaupitz, fagleder i Naturvernforbundet.
 

Større gevinst med kommunene

Miljøgevinsten av togutbyggingen kommer ikke av seg selv, ifølge Schlaupitz:

– Nytteeffekten av en utbygging avhenger av at kommunene tilrettelegger for mer togtrafikk og mindre bilbruk. Dette kan de for eksempel gjøre gjennom å plassere nye boliger og arbeidsplasser nær stasjonene, og ellers prioritere miljøvennlige transportløsninger foran privatbilen, forklarer han.

– Når staten nå forhåpentlig vil bruke store summer på å bygge ut jernbanen, så er det ikke for mye forlangt at kommunene følger opp og forplikter seg til å føre en politikk som gjør at flere velger tog framfor bil. Staten bør stille krav om dette, understreker Schlaupitz.
 

Kan være første steg i høyhastighetsutbyggingen

Jernbaneverkets utredning viser at utbygging av toglinjene til Halden, Lillehammer og Skien ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt dersom de bare skal trafikkeres av intercity-tog og godstog.

Men utredningen viser også at utbygging av intercity-trianglet kan være første etappe av nye høyhastighetsbaner.

– Dersom banene mot Halden og Lillehammer blir første etappe av nye høyhastighetsbaner videre mot Göteborg og Trondheim, vil utbygging av disse to intercity-banene bli samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter. Det er et interessant poeng, påpeker Schlaupitz.

Han understreker at det i et kortere tidsperspektiv også er viktig å bygge ut banene fra Oslo-området mot Halden og Lillehammer for å gjøre dagens langdistansetog mer attraktive.

Også godstrafikken mot Göteborg og Trondheim på bane, som er avhengig av bedre og mer forutsigbare spor å kjøre på, vil få bedre kår ved en utbygging.
 

Nye tall på høyhastighetstog og klima

Ved framlegging av Høyhastighetsutredningen i januar var det fokus på at det vil ta noen tiår før klimagassutslipp fra bygging av nye baner "tjener seg inn igjen". I intercity-utredningen er det brukt et en annen beregningsmetode på dette klimabudsjettet.

– Med denne utredningens tall blir denne inntjeningstida vesentlig kortere. Dette gjelder også for høyhastighetsbanene mellom landsdelene, som Jernbaneverket nå har presentert nye beregninger for.

– Dette er interessant. Det viser at forutsetninger og metodevalg har svært mye å si for beregningen av klimaeffekten i samferdselsprosjekter. Dette trenger vi en grundig debatt om før samferdselsministeren legger fram nesten Nasjonal transportplan våren 2013, avslutter Holger Schlaupitz.