Du er her:

Vil ha transportpolitikk for folk og miljø

Regjeringen skal på nyåret legge fram en ny nasjonal transportplan, som legger rammene for transportpolitikken i årene framover og skal gjelde for perioden 2014–2023. – Nå er det på tide å få en transportplan som gjør det enklere for folk å reise miljøvennlig. Da kan vi ikke fortsette å satse på bredere veier og større flyplasser, som bidrar til enda mer trafikk, særlig ikke når det finnes gode alternativer, sier nestleder i Naturvernforbundet, Ingeborg Gjærum.

 

Regjeringen skal på nyåret legge fram en ny nasjonal transportplan, som skal gjelde for perioden 2014–2023. Forslaget fra Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor har vært på høring, og Naturvernforbundet har har avgitt sine innspill.

Pendlerne, næringslivet og mange andre ønsker en bedre jernbane. Undersøkelser viser at folk vil ta toget – dersom tilbudet blir bedre. Bedriftene vil gjerne sende mer gods med jernbanen – bare toget blir pålitelig og attraktiv. Også blant stortingspolitikere er det et bredt flertall som har slått fast at i storbyregionene skal veksten i persontransporten tas av kollektivtransport, sykkel og gange. En slik politikk vil ikke bare bidra til et bedre miljø og sunnere luft, men også til bedre helse for folk flest. Resultatet er bra for folk, miljø og ikke minst for norsk økonomi.

– Nå er det på tide at de miljøvennlige transportformene får førsteprioritet i transportplanen. Befolkningsveksten og miljøutfordringene tilsier at det trengs et kjempeløft for bane, buss og sykkel. Alternativet er mer kø og kaos, sier Ingeborg Gjærum. Hun mener det er viktig å bruke en langt større del av veipengene til trafikksikkerhetstiltak, utbedringer og bedre vedlikehold i hele landet.
– Det gir tryggere trafikk uten å øke forurensingen, sier hun.

Staten må stille krav til kommunene
Kommuner og fylkeskommuner har et viktig ansvar i transportsektoren. Det er helt avgjørende at alle trekker i samme retning, slik at alle bidrar til et mer miljøvennlig samfunn.

– Det er åpenbart at staten må bevilge mer penger til jernbane og annen kollektivtransport og sørge for at vi får et anstendig sykkelveinett i byene. Samtidig må staten stille krav til kommunene og fylkeskommunene om at de gjør sin del av jobben. Når staten skal bruke mange milliarder på å bygge ut jernbanen, og forhåpentlig bruke mye mer penger også på buss- og baneløsninger i de større byene, må vi kunne forvente at kommunene planlegger byene slik at det blir lettere for folk å reise kollektivt, understreker Gjærum.

Bompenger til jernbaneutbygging
Skal jernbanesatsing virkelig monne, må dette kombineres med at det blir dyrere å kjøre bil på hovedveiene på Østlandet og rundt de større byene.

– I tillegg til at staten må legge langt mer penger på bordet, foreslår Naturvernforbundet at penger fra bomstasjoner langs motorvegene brukes til å bygge ut jernbanen på samme strekning. Det haster med å skaffe mer penger til dette slik at vi om få år kan ha et togtilbud som også mange av dagens bilister vil få glede av, forteller Ingeborg Gjærum.

Første etapper av nye baner mellom landsdelene
Naturvernforbundet prioriterer nytt dobbeltspor Oslo–Ski  og intercity-strekningene mellom Oslo og Skien, Halden og Lillehammer høyt i sine innspill til transportplanen, og mener disse må komme som erstatning for videre motorveiutbygging.

– Jernbanen på Østlandet er viktig for så godt som hele landet. Et eksempel er strekningen Oslo–Lillehammer, som ikke bare er viktig for Oslo-regionen og innlandsfylkene. Strekningen er også en flaskehals for godstrafikken mellom Østlandet og Norvestlandet, Trøndelag og Nord-Norge, påpeker Gjærum.

Intercity-strekningene vil også kunne bli første etappe av nye høyhastighetsbaner mellom landsdelene. Det har de siste års utredninger slått fast.

– Det er viktig at arbeidet med høyhastighetsbaner fortsetter. Nå må det gjennomføres mer detaljerte utredninger for de aktuelle alternativene til hvor disse banene bør gå, som vil danne grunnlag nærmere planlegging og avgjørelser, sier Gjærum.

Gods fra vei til sjø og bane – nå må det endelig skje
Det har i mange år vært et politisk mål at mer gods fraktes på tog og båt framfor på lastebil. Det er bra for miljø og trafikksikkerhet. Likevel har lastebiltrafikken fortsatt å vokse, og jernbanen sliter med store problemer.

– Den neste transportplanen må styrke sjøtransporten og jernbanen gjennom økte investeringer og nye støtteordninger. I tillegg må CO2- og dieselavgiftene økes, som er god miljøpolitikk på mange vis, sier Gjærum.
– På lang sikt vil nye høyhastighetsbaner mellom landsdelene bli et kjempeløft også for godstrafikken. Det er enda en viktig grunn til at dette planleggingsarbeidet må fortsette, avslutter Ingeborg Gjærum.