• Sammenhengende villmark

    Nord i Oslomarka finnes fortsatt sjeldne lommer med biologisk gamle skoger uten betydelige tegn på påvirkning av mennesker. Her kan du fortsatt finne sjeldne og underlige arter som er sterkt knyttet til gamle og varierte skoger, som lappkjuke, huldrestry og storporet flammekjuke. Sistnevnte er ansett som Europas mest sjeldne og truede skogsart, og er kun funnet tre steder i Norge.

    Les mer

Du er her:

Gammelskogarter i Nordmarka, lappkjuke (Amylocystis lapponica), huldrestry (Usnea longissima) og storporet flammekjuke (Pycnoporellus alboluteus)

Gammelskogarter i Nordmarka, lappkjuke (Amylocystis lapponica), huldrestry (Usnea longissima) og storporet flammekjuke (Pycnoporellus alboluteus).

Sammenhengende villmark

Nord i Oslomarka finnes fortsatt sjeldne lommer med biologisk gamle skoger uten betydelige tegn på påvirkning av mennesker. Her kan du fortsatt finne sjeldne og underlige arter som er sterkt knyttet til gamle og varierte skoger, som lappkjuke, huldrestry og storporet flammekjuke. Sistnevnte er ansett som Europas mest sjeldne og truede skogsart, og er kun funnet tre steder i Norge.

Bakgrunn for prosjektet

Med støtte fra Oslo kommune og Miljødirektoratet utarbeider Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) et forslag til sammenbinding av eksisterende verneområder med høy økologisk verdi. Med økende press fra skogbrukets flatehogster er situasjonen for det biologiske mangfoldet i Marka i ferd med å bli kritisk. Passende habitater for rødlistearter i skog blir stadig færre og mer fragmentert, og populasjoner som har overlevd så langt isoleres.

Halvparten av artene på rødlisten er knyttet til skog, og blant disse er sopp, biller og lav de mest utsatte artsgruppene.

Image
Naturlig skogstruktur. Unge, gamle, levende og døde trær i skjønn forening.

Prosjektets mål er å reetablere et mer naturlig og sammenhengende skoglandskap for at utrydningstruede arter skal kunne rekolonisere områder lenger sør hvor de tidligere har forekommet. For å få til dette må det etableres landskapsøkologiske korridorer med passende habitat mellom eksisterende verneområder for at artene skal kunne forflytte og etablere seg på nye steder. Restaurering av naturskog er et nytt kapittel i vernearbeidet, og det haster med å sikre overlevelsen av arter som er knyttet til gamle og varierte skoger.

Vil du bidra?

I perioden mai-august arrangerer NOA turer for å registrere struktur, miljøforhold og artssammensetning i de aktuelle korridorene. Feltarbeidet vil fokusere på områder av lavere økologisk kvalitet, slik at disse raskest mulig får verdi for artsmangfoldet.
Ta kontakt med prosjektleder Siri Tollefsen på siri@noa.no eller +4741673073 for mer informasjon.
Dato for kurs i registering av struktur kommer.

Artikkelen ble sist oppdatert: 24.09.2019

Nyheter

Slåtteeng på Ola Narr

Bevar slåttemark med NOA

Ca en tredjedel av de rødlistede artene i Norge er knyttet til kulturlandskapet. Et landskap som har endret seg drastisk de siste 50 årene. Lokallagene i NOA bidrar til å skjøtte flere enger i Oslo-området, og dermed skape gode leveområder for disse artene.  

Gammelskog ved Skriverberget

NOA klager på hogst i Bærum kommune

30.06.2022 | Sist oppdatert: 30.06.2022

Et skogområde i Bærumsmarka med store naturverdier er godkjent for hogst. NOA mener den planlagte hogsten vil medføre en vesentlig ulempe for naturmiljøet og har derfor klaget inn godkjenningen til Statsforvalteren.

Skogbefaring 1

På skogbefaring med Naturvernforbundet i Ås

I Oslomarka, som ellers i landet, er flatehogst den dominerende hogstformen. Oslo kommuneskoger har derimot endret denne praksisen, og jobber for å skape en skog som tåler et mer natur- og friluftlivsvennlig skogbruk.

00031_Asker_95_5

NOA klager på hogst i Asker

27.06.2022 | Sist oppdatert: 27.06.2022

Det er meldt inn hogst i kantsonen mot Asdølstjern i Asker kommune. NOA mener at hogsten ikke tar nok hensyn til kantsonen ned mot tjernet og har derfor klaget inn saken til Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Viser fra 1 til 8 av totalt 351 artikler