• En gledens dag for naturvernet

    Klima- og miljødepartementet starter formell utredning av Østmarka nasjonalpark!

    Les mer
  • Sammenhengende villmark

    Nord i Oslomarka finnes fortsatt sjeldne lommer med biologisk gamle skoger uten betydelige tegn på påvirkning av mennesker. Her kan du fortsatt finne sjeldne og underlige arter som er sterkt knyttet til gamle og varierte skoger, som lappkjuke, huldrestry og storporet flammekjuke. Sistnevnte er ansett som Europas mest sjeldne og truede skogsart, og er kun funnet tre steder i Norge.

    Les mer

Du er her:

Gammelskogarter i Nordmarka, lappkjuke (Amylocystis lapponica), huldrestry (Usnea longissima) og storporet flammekjuke (Pycnoporellus alboluteus)

Gammelskogarter i Nordmarka, lappkjuke (Amylocystis lapponica), huldrestry (Usnea longissima) og storporet flammekjuke (Pycnoporellus alboluteus).

Sammenhengende villmark

Nord i Oslomarka finnes fortsatt sjeldne lommer med biologisk gamle skoger uten betydelige tegn på påvirkning av mennesker. Her kan du fortsatt finne sjeldne og underlige arter som er sterkt knyttet til gamle og varierte skoger, som lappkjuke, huldrestry og storporet flammekjuke. Sistnevnte er ansett som Europas mest sjeldne og truede skogsart, og er kun funnet tre steder i Norge.

Bakgrunn for prosjektet

Med støtte fra Oslo kommune og Miljødirektoratet utarbeider Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) et forslag til sammenbinding av eksisterende verneområder med høy økologisk verdi. Med økende press fra skogbrukets flatehogster er situasjonen for det biologiske mangfoldet i Marka i ferd med å bli kritisk. Passende habitater for rødlistearter i skog blir stadig færre og mer fragmentert, og populasjoner som har overlevd så langt isoleres.

Halvparten av artene på rødlisten er knyttet til skog, og blant disse er sopp, biller og lav de mest utsatte artsgruppene.

Image
Naturlig skogstruktur. Unge, gamle, levende og døde trær i skjønn forening.

Prosjektets mål er å reetablere et mer naturlig og sammenhengende skoglandskap for at utrydningstruede arter skal kunne rekolonisere områder lenger sør hvor de tidligere har forekommet. For å få til dette må det etableres landskapsøkologiske korridorer med passende habitat mellom eksisterende verneområder for at artene skal kunne forflytte og etablere seg på nye steder. Restaurering av naturskog er et nytt kapittel i vernearbeidet, og det haster med å sikre overlevelsen av arter som er knyttet til gamle og varierte skoger.

Vil du bidra?

I perioden mai-august arrangerer NOA turer for å registrere struktur, miljøforhold og artssammensetning i de aktuelle korridorene. Feltarbeidet vil fokusere på områder av lavere økologisk kvalitet, slik at disse raskest mulig får verdi for artsmangfoldet.
Ta kontakt med prosjektleder Siri Tollefsen på siri@noa.no eller +4741673073 for mer informasjon.
Dato for kurs i registering av struktur kommer.

Nyheter

Hogst i Åmotåsen

Miljøsertifisering i skogen

Skognæringen er kritisert for å forbigå 86% av naturverdiene i skogen. Norsk tømmer er ikke bærekraftig før registreringen av naturverdier i skog utføres av habile aktører med biologisk bakgrunn.

For NOAs Fjordgruppe, Jørn Erik Bjørndalen

NOAs Fjordgruppe kommenterer Byrådserklæringen

Byrådet vil tilrettelegge for økt bruk av fjorden ved å anlegge flere badeplasser og muligheter for fjordbad. Få frigjort verdifulle arealer i Akershusstranda og på Vippetangen som nå opptas av cruisetrafikken, gå imot ny cruisepir på Filipstad. Ta vare på og styrke naturmangfoldet. Åpne byrommet for rekreasjon langs havnepromenaden. Ny havnepromenade på Grønlikaia. Gjøre Sukkerbiten til friområde. Bedre fasilitetene for toalett, fellesgriller og benker på øyene. Ruste opp Langøyene. Bedre tilrettelegging for padlig, roing og småbåter. Arbeide mot plastforurensing, opprydding av strender.

Snauflatehogst(1)

Tenk Skog

Globalt står vi overfor to store problemstillinger; endringer i klima og tap av biologisk mangfold. Mens Norge straffer Kongo med å inndra 400 millioner i årlig støtte for å hogge ned sin regnskog, har norsk skogsindustri med flatehogster underlagt seg ¾ av Norges skoger og erstattet de med ung plantasjeskog. Resultatet er at det i dag kun er 2,8% av de norske skogene som er eldre enn 160 år. Skognæringen sier vi må “tenke tre” og hogge mer for å nå klimamålet, men hvordan vil flere og større hogstflater påvirke skogens økosystem?

DSC_0241 – Kopi

Tre er godt!

I helgen arrangerte NOA seminar om virkeskvaliteten i trær. Arkitekter, byggingeniører, restaureringstømrere og skogbrukere – alle hadde noe å lære da landets fremste eksperter på trevirke kom for å dele sine erfaringer.

Viser fra 1 til 8 av totalt 248 artikler