• Sammenhengende villmark

    Nord i Oslomarka finnes fortsatt sjeldne lommer med biologisk gamle skoger uten betydelige tegn på påvirkning av mennesker. Her kan du fortsatt finne sjeldne og underlige arter som er sterkt knyttet til gamle og varierte skoger, som lappkjuke, huldrestry og storporet flammekjuke. Sistnevnte er ansett som Europas mest sjeldne og truede skogsart, og er kun funnet tre steder i Norge.

    Les mer

Du er her:

Gammelskogarter i Nordmarka, lappkjuke (Amylocystis lapponica), huldrestry (Usnea longissima) og storporet flammekjuke (Pycnoporellus alboluteus)

Gammelskogarter i Nordmarka, lappkjuke (Amylocystis lapponica), huldrestry (Usnea longissima) og storporet flammekjuke (Pycnoporellus alboluteus).

Sammenhengende villmark

Nord i Oslomarka finnes fortsatt sjeldne lommer med biologisk gamle skoger uten betydelige tegn på påvirkning av mennesker. Her kan du fortsatt finne sjeldne og underlige arter som er sterkt knyttet til gamle og varierte skoger, som lappkjuke, huldrestry og storporet flammekjuke. Sistnevnte er ansett som Europas mest sjeldne og truede skogsart, og er kun funnet tre steder i Norge.

Bakgrunn for prosjektet

Med støtte fra Oslo kommune og Miljødirektoratet utarbeider Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) et forslag til sammenbinding av eksisterende verneområder med høy økologisk verdi. Med økende press fra skogbrukets flatehogster er situasjonen for det biologiske mangfoldet i Marka i ferd med å bli kritisk. Passende habitater for rødlistearter i skog blir stadig færre og mer fragmentert, og populasjoner som har overlevd så langt isoleres.

Halvparten av artene på rødlisten er knyttet til skog, og blant disse er sopp, biller og lav de mest utsatte artsgruppene.

Image
Naturlig skogstruktur. Unge, gamle, levende og døde trær i skjønn forening.

Prosjektets mål er å reetablere et mer naturlig og sammenhengende skoglandskap for at utrydningstruede arter skal kunne rekolonisere områder lenger sør hvor de tidligere har forekommet. For å få til dette må det etableres landskapsøkologiske korridorer med passende habitat mellom eksisterende verneområder for at artene skal kunne forflytte og etablere seg på nye steder. Restaurering av naturskog er et nytt kapittel i vernearbeidet, og det haster med å sikre overlevelsen av arter som er knyttet til gamle og varierte skoger.

Vil du bidra?

I perioden mai-august arrangerer NOA turer for å registrere struktur, miljøforhold og artssammensetning i de aktuelle korridorene. Feltarbeidet vil fokusere på områder av lavere økologisk kvalitet, slik at disse raskest mulig får verdi for artsmangfoldet.
Ta kontakt med prosjektleder Siri Tollefsen på siri@noa.no eller +4741673073 for mer informasjon.
Dato for kurs i registering av struktur kommer.

Artikkelen ble sist oppdatert: 24.09.2019

Nyheter

44758697_2173111959683060_100515441750835200_o

Område for tiurleik beskyttet etter naturmangfoldsloven

04.03.2019 | Sist oppdatert: 13.11.2019

I april 2017 ble det gitt tillatelse til å bygge sommerbilvei i Sigdal kommune, en vei som ville berørt et av landets største områder for tiurleik og også viktige dag- og oppvekstområder for arten. Naturvernforbundet påklaget vedtaket november samme år. I mars 2019 ble klagen tatt til følge av Fylkesmannen i Oslo og Viken som fant at saken ikke var tilstrekkelig opplyst og at kommunen ikke hadde oppfylt utredningsplikten. Dermed ble tillatelsen trukket tilbake.

Søndre sandås

NOA på ny adresse

I oktober flyttet NOA endelig til Søndre Sandås på Sognsvann: Her holder vi åpnet kontor mandag -torsdag 10-14. Vi har mye aktivitet utenfor kontoret i høst og vi er litt færre på kontoret frem til jul, så fint om du ringer først, om du har tenkt deg innom. Vårt telefonnummer er fortsatt: 22383520.

IMG_2772

Oslos nye Marka-plan

Restaurering, plukkhogst og sammenhengende villmark står på programmet i Oslos nye Mark-plan. Byrådet har hørt på Naturvernforbundets innspill og vi har fått gjennomslag for både behovet for større områder med gammelskog og et mer skogvennlig skogbruk med plukk hogst og vekt på opplevelsesverdier. Skogsbyråd Lan Maria Berg (MDG)fremhever at: "Mange reagerer på det visuelle ved flate- og snauhogst. Det er fordi folk er glade i skauen og forventer å møte en opplevelse av skog."

DSC04074

Oslomarka drives hardest i landet - Løvenskiold sier blankt nei til mer verning.

Bare 14 prosent av Oslomarka er spart for flatehugst. Naturvernforbundet vil verne mer. Løvenskiold sier blankt nei. Løvenskiold-Vækerø, Nordmarkas største private skogeier, ga i sommer beskjed til Fylkesmannen at selskapet har vernet nok, og avslutter den frivillige verneprosessen. Fordi Regjeringen har bestemt at alt skogvern i Norge nå skal være frivillig betyr dette at verneprosessen har stoppet opp

Viser fra 41 til 48 av totalt 259 artikler