Frykter rasering av de siste naturskogene

I en ny rapport foreslår Miljødirektoratet og Landbruksdepartementet en ordning som kan føre til at de minst økonomisk lønnsømme skogene blir vernet, ikke de biologisk mest verdifulle områdene. – Hvis regjeringen følger opp dette, får vi en fryktelig farlig utvikling hvor de siste verdifulle naturskogene kan bli hogd, sier fagleder Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

Hogstfelt i en naturskog

Naturvernforbundet går nå ut og ber klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) om å skrote rapporten.

– En slik tilnærming vil undergrave den faglig kvaliteten på det framtidige skogvernet i Norge, understreker Håpnes.  

Rapporten ble laget på bestilling fra Regjeringen, som ønsket en utredning om skogvern. Ønsket var at «vernet skal gjennomføres på en slik måte at det får minst mulige konsekvenser for avvirkningen og skognæringens bidrag til det grønne skiftet.» Økonomi, lokal tømmertilgang og skogeiernes egne interesser ble lagt som hovedpremisset for vern, ikke verneverdiene. Nå har Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet kommet med en rapport om hvordan dette kan gjøres.

 Naturvernforbundet mener at en slik tilnærming betyr at et biologisk verdifullt skogområde kan byttes vekk og hogges hvis et annet område kan vernes i stedet for. Det betyr en alvorlig svekkelse av kvaliteten på skogvernet.

– Det medfører at det ikke er de biologisk mest verdifulle områdene som vernes men de som er minst økonomisk interessante. Det er skandaløst at det er økonomi som skal styre skogvernet i enda sterkere grad på bekostning av økologi og biologisk mangfold. Vi forventer at regjeringspartiene Venstre og KrF ikke lar seg lure inn i denne fellen og at de avviser all videreføring av denne rapporten, sier Håpnes.

Naturvernforbundet påpeker at tilnærmingen også strider mot Stortingets intensjon om høy kvalitet på skogvernet, og det er i konflikt med internasjonale avtaler.

– Det er sterkt kritikkverdig at Regjeringen med dette vil melde seg av verdensdugnaden for å stanse naturtapet i våre skoger. Vi hadde forventet mer av Venstre og KrF når det gjelder bevaring av biologisk mangfold og av Høyre som ønsker å framstå med kunnskapsbasert politikk. Gjennomføres dette, lar Regjeringen økonomiske hensyn overstyre vernekvaliteter og naturbevaring, sier Håpnes.

Naturvernforbundet minner om at dagens skogbruk er den største trusselen mot skognaturen og skogenes rike artsmangfold. Skogbruket har gjort skogene til vårt sterkest forringede økosystemet, jfr naturindeks for Norge (2020). Skogvern er den viktigste metoden for å bevare artsmangfoldet i våre skoger. 60 prosent av Norges arter har skogen som levested. Halvparten av de rødlista artene bor her og vi har mange rødlista skogtyper.

Økonomi prioriteres – ikke økologi!

Skogforskerne påpeker at vi har vernet mest fattige, lavproduktive og høyereliggende fjellnære skoger. De biologisk rikeste skogene, større sammenhengende områder og lavtliggende skogområder er sterkt underrepresentert.

– Økologisk kunnskap og artsregistreringer er allerede for lite vektlagt i verneprosessene, og dette forsterkes enda mer hvis direktorats-rapporten videreføres. Det vil føre til at tilfeldigheter, tømmertilgjengelighet og skogeiers interesser blir enda mer styrende mens faglige kvaliteter, artsmangfold og økologisk representativitet nedprioriteres, sier Gjermund Andersen, leder av skogutvalget i Naturvernforbundet.

– Situasjonen for gammelskogen i Norge er så dramatisk at all hogst i disse skogene må opphøre inntil nye, fagbiologiske, næringsuavhengige registreringer av gammel skog er foretatt. Stortinget krevde dette allerede i Stortingsmeldingen «Natur for livet» i 2016, men så langt er det ignorert av regjeringen. Derfor må Regjeringen snarest legge vekk denne rapporten og heller forsterke skogvernet i tråd med bevaringsbiologiske prinsipper, sier Andersen.

 Fratar skogeierne gullkantet erstatning
– I tillegg vil en slik ordning frata skogeierne retten til gullkantet erstatning. Forslaget i rapporten vil føre til at verneforslag fra skogeiere skal sensureres ut fra hensyn til tømmerhogsten før det startes en verneprosess. Verneforslag fra skogeieren risikerer derved ikke å bli vurdert i det hele tatt, noe som gir skogeier store økonomiske tap, sier Andersen.

Erstatningen for vern er betydelig større enn det som er mulig å ta ut i form av skogsdrift. I tillegg er verneerstatningen skattefri. Ved vern beholder skogeier alle andre rettigheter bortsett fra hogst. Jakt, fiske, og bruk av eksisterende hytter mm. forblir grunneiers rettighet.

Forslaget om å la økonomi være styrende for skogvernet vil i tillegg øke presset på den gamle og biologisk mest verdifulle skogen. Andelen gammel, naturlig skog er allerede langt under tålegrensen, særlig i lavlandet og på de biologisk rikeste skogtypene. Hogsten av gammelskogen har eskalert de siste årene, med 0,5 prosent bortfall per år fra 1998 – 2014 til en prosent bortfall per år i perioden 2014-2018. På landsbasis er det nå bare 20 prosent igjen av de virkelige gammelskogene – de som ennå ikke er berørt av ødeleggende snauhogst. Det er disse skogene som er aller viktigst for biologisk mangfold, avslutter Andersen.