Skandaløs feilregistrering i skog

En fersk rapport fra det anerkjente kartleggingsfirmaet BioFokus avdekker at skogbruket foretar svært alvorlig feilregistrering av biologisk verdifull skog.

Skognæringens egne miljø-registreringer, såkalte MIS-registreringer, fanger kun opp 14 prosent av skogsarealet som uavhengige biologer avgrenser som særs viktig for bevaring av naturmangfoldet. Underrapporteringen er spesielt stor for de biologisk viktigste arealene, levesteder for en stor andel rødlistearter på høyproduktiv og lavereliggende skogsmark.

– Når skogbruket bommer med registreringene på 85 % av de biologisk verdifulle områder er dette en skandale av dimensjoner. Dette betyr at mange bevaringsverdige skogområder er flatehogd de siste årene. Leveområder for svært mange truede og sårbare arter er ødelagt. Dette er sjokkerende opplysninger og viser at skogbruket ikke er bærekraftig, sier biolog Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.

Seks krav for akutte tiltak fra statsråd Bollestad
Miljøregistreringen har i årevis vært kritisert av både biologer, skogøkologer og naturvernere. Tidligere stikkprøver har vist store svakheter både i metodikk og hvordan skogbruket selv har utført registreringene. Denne rapporten er en grundig dokumentasjon av at kritikken har vært berettiget.

Naturvernforbundet har følgende hovedkrav til akutte tiltak som Landbruks- og matminister Olaug V. Bollestad må iverksette:

  1. Kun fagbiologiske miljøer med dokumentert og relevant økologi- og artskompetanse for registrering i skog skal kunne benyttes i skogkartlegging.
  2. All skog som skal hogges må fra dags dato underlegges egne kartlegginger av kompetent personell før hogst.
  3. Skoglovens bærekraftforskrift og ny sertifiseringsordning må ha pkt 1 som basiskrav for biologisk kartlegging og dette må etableres snarest.
  4. Full åpenhet og dokumentasjon av all kartlegging av artsmangfold og biologisk verdifull skog
  5. Skogbrukets miljøsertifisering (PEFC) må skrotes. Den tilfredsstiller ikke de minimumskrav samfunnet forventer av troverdighet til miljøsertifiserte produkter.
  6. Stans all bruk av MIS-registreringer siden de ikke er biologisk holdbare.

– Skogbruket har påstått at de bevarer verdifulle områder og tar vare på truede arter. De har til og med fått miljøstemplet produktene sine, selv om tømmeret altså kan komme fra verneverdig skog og de mest truede artene sine leveområder. Dette er skogbrukets grønne løgn og skogbrukets parallell til de siste dagenes griseavløringer. Landbruks- og matminister Bollestad har fått en ny skandale på bordet som hun må løse umiddelbart, sier Håpnes.

– Naturvernforbundet sender nå et bekymringsbrev til statsråd Bollestad der vi ber om et hastemøte for å diskutere denne svært kritiske situasjonen for skognaturen, sier Maren Esmark, generalsekretæren i Naturvernforbundet.  

Velger hva de vil bevare – områder som skrotes hemmeligholdes
MIS-metodikken ble i sin tid utviklet av Landbruks- og matdepartementet for å sikre at skogbruket selv skulle har full kontroll med registreringer, innhold og hva som kan gjøres med områdene. Systemet gjør at skogeierne kan velge om de vil verne de registrerte områder eller om de vil hogge dem. Registreringsdata i områdene som skogeier velger å hogge fjernes fra kart og databaser. Nå viser det seg også at MIS-metodikken og registreringen bommer fundamentalt.

Når man bare finner 14 prosent av de biologiske verdifulle områdene og levestedene for rødlista og truede arter sier det seg selv at veldig mye biologisk verdifull skog hogges. Dette er særdeles alvorlig underrapportering og alle typer livsmiljøer og naturtyper faller utenfor.

Rapporten konkluderer også med at underrapporteringen er spesielt stor for de biologisk viktigste arealene, levesteder for en stor andel rødlistearter på høyproduktiv og lavereliggende skogsmark. Dette er skogtyper som skogforskerne har vist er særlig dårlig representert i skogvernet (NINA-rapport 1352 2016). Viktige arealer for rødlistede og truede arter fanges ikke opp i MiS-kartleggingen. Dermed er selve fundamentet i det som ble påstått å være et bærekraftig skogbruk borte, og skogbrukets miljøregistreringer viser seg langt på vei å være en bløff.

Svak metode – brukes feil av ufaglærte
BioFokus peker på at MIS-metodikken har svakheter men alvorligst er en systematisk feilaktig bruk av metoden.

Områder som burde vært fanget opp ved riktig bruk av metoden blir ikke registrert fordi skogbrukets kartleggere ofte ikke har nødvendig biologisk kompetanse og det er heller ikke krav til artskompetanse hos kartleggerne. Det fører til en kraftig underrapportering på verdifulle områder og at artsmangfold ikke registreres.

Med en klart begrensende metodikk og betydelige kunnskapsmangler hos ufaglærte kartleggerne betyr det at kunnskapsgrunnlag for en god nok forvaltningen av biologisk mangfold i skog ikke er til stede. Derfor er heller ikke miljøsertifikatet som skognæringen smykker seg med troverdig eller holdbar og dette er svært alvorlig. Halvparten av alle truede arter har skogen som livsmiljø og her finner vi også mange forskjellige truede og rødlista naturtyper. Dokumentasjonen på at skogbruket ikke ivaretar dette mangfoldet er et alvorlig tilbakeslag for Norges arbeid med å stanse tapet av biologisk mangfold. Naturvernforbundet mener også at Klima- og miljøminister Elvestuen snarest må på banen for å presse skogbruket til en nødvendig snuoperasjon.

BioFokus dokumenterer at skogbruket ved bruk av sin egendefinerte MIS-metode gjør store og alvorlige feilregistreringer. MIS kartlegger ikke de viktigste områdene for truede og sårbare arter. Dette fører til at biologisk verdifull skog og viktige livsmiljøer for truede arter hogges. Og det betyr at feil områder kan bli foreslått til skogvern. BioFokus konkluderer med at:

  • Det foreligger et stort avvik i areal mellom områder med påvist betydning for biologisk mangfold og miljøfigurer kartlagt i MiS.
  • Områder som burde vært fanget opp blir ikke registrert. Det er en systematisk feilaktig bruk i MiS-kartleggingen.
  • Det er en tydelig underkartlegging av de biologisk viktigste arealene på høyproduktiv og lavereliggende skogsmark, slike som er spesielt viktige for biologisk mangfold og mangelskogtyper i skogvernet.
  • Den biologiske kompetansen benyttet i MiS-kartleggingen er mangelfull.
  • Viktige arealer for rødlistearter blir ikke fanget opp i MiS-kartleggingen
  • Kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av biologisk mangfold i skog er, basert på skogbrukets egne kartlegginger, svært mangelfullt. Skogbruket og storsamfunnet får ikke oversikt over hvor de biologisk viktigste arealene er.
  • BioFokus mener at samfunnets krav og intensjoner (i bl.a. Naturmangfoldloven og Natur for livet) vedrørende et godt kunnskaps¬grunnlag og en kunnskapsbasert forvaltning av biologisk mangfold i skog ikke er godt nok ivaretatt. Kunnskapsgrunnlaget i NML § 8 (hvor beslutninger skal bygge på vitenskapelig kunnskap, og «kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko og skade på naturmiljøet») blir ikke oppfylt i skogforvaltningen, når vi vet at mesteparten av de biologisk viktige arealene ikke er fanget opp i skogbrukets kartlegging.
  • Det er en klar risiko for at beslutninger om hogst, hensyn og vern i skogen blir tatt på et sviktende og mangelfullt kunnskapsgrunnlag.

– Nå har vi fått en grundig rapport basert på et omfattende datasett som dokumenterer skogbrukets miljøkrise, og dette er langt mer dramatisk enn vi har fryktet. Skogbruket benytter også disse registreringene for å skaffe seg miljøsertifisering med påstander om at skogbruket er bærekraftig. Denne rapporten er nådestøtet for skogbrukets manglende miljøtroverdighet, sier Håpnes.