Du er her:

Vil redde Førdefjorden gjennom EØS-domstol

Regjeringa ignorerer klare miljøfaglige advarsler mot å tillate dumping av gruveavfall i Førdefjorden. Nå klagar fiske-, frilufts- og miljøorganisasjonar regjeringas avgjerd inn til EØS-domstolen ESA.

Regjeringas vedtak får store miljøkonsekvensar for den reine og rike Førdefjorden. Vi mener regjeringas ja til gruvedrift bryter EU-reglane vi har slutta oss til og som har som mål å skaffe oss reinere vatn, sier Lars Haltbrekken, leiar i Naturvernforbundet.

Avgjerdet om å fylle Førdefjorden med opptil 250 millioner tonn miljøskadelig gruveslam har skapt store protester, både i Norge og i utlandet. Havforskningsinstituttet kaller dette ein av dei største forurensningssakene i Norge, Miljødirektoratet har sagt at saken heilt klart får negative konsekvensar for livet i Førdefjorden og Fiskeridirektoratet meinte det var så store miljøkonsekvensar knytta til dumpinga av gruveavfallet at de reiste innsigelse mot planane. Regjeringen valgte likevel å sette hensynet til gruveselskapet over miljøomsyn.

Nå håper en breid allianse av fiske-, frilufts- og miljøorganisasjonar at EØS-domstolen kan stanse planane om å bruke Førdefjorden som avfallsplass for gruveindustrien. Klagen, som i tillegg til en lang rekke miljøorganisasjonar også er signert av Den Norske Turistforening, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Kystfiskarlag og Norske Lakseelver, gjeld ikkje bare dumpinga i Førdefjorden, men alle tillatelser til sjødeponi som har vore gitt etter at vanndirektivet blei ein del av norsk lov. Norges Fiskarlag støtter også klagen til ESA.

– Vanndirektivet, som ble innlemma i norsk lov i 2007, har som mål å gi oss reinere vatn, både ferskvatn og saltvatn. Vi mener regjeringen bryter vatndirektivet på fleire punkter ved å tillete dumping av gruveavfall i Norske fjorder, sier Haltbrekken.

Vanndirektivet krev at tilstanden i alle vatn og fjordar skal heves til statusen «god». Utslipp av gruveavfall i ein fjord vil føre til at den økologiske tilstanden blir dårlig, fordi utslipp av gruveslam vil legge store områder av fjordbunnen død og hindre at nytt liv får fotfeste i hele gruvens levetid. Den økologiske tilstanden blir bestemt ut i fra den livsformen som har dårligst tilstand, og ettersom bunnlevande dyr her vil bli utradert, vert fjordanes økologiske tilstand klassifiserast som «svært dårlig».

Innhaldet i gruveslammet kan også føre til brudd på andre deler av direktivet. Det planlagde utsleppet av gruveslam i Førdefjorden vil for eksempel innehalde så mye nikkel at det kan være i strid med Vannforskriftens § 7, om å fase ut spesielt giftige stoff.

Også saksbehandlinga av utslippssøknaden er mangelfull sett i lys av Vanndirektivet. Tap av samfunnsnytte i form av mindre turisme, fiskeri, livskvalitet og andre konkurrerande omsyn har ikkje blitt tatt med i vurderinga. 

I klagen til ESA oppfordrar organisasjonane domstolen til å stoppe gruveplanane til dei har klart å behandle saken.
– Det å ta vare på elvane, innsjøene og fjordane våre er ikkje berre eit nasjonalt ansvar, det er eit europeisk ansvar. Allerede har mange blitt sjokkert av Noregs gruveplanar i utlandet. Derfor håper vi ESA setter en stopper for planane om å gjøre Førdefjorden om til avfallsplass for gruveindustrien, seier Haltbrekken.

Artikkelen ble sist oppdatert: 22.05.2015