{"id":222,"date":"2015-03-06T15:07:37","date_gmt":"2015-03-06T14:07:37","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/12-sma-kraftverk-i-sunnfjord\/"},"modified":"2022-11-14T14:34:28","modified_gmt":"2022-11-14T13:34:28","slug":"12-sma-kraftverk-i-sunnfjord","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/12-sma-kraftverk-i-sunnfjord\/","title":{"rendered":"12 sm\u00e5 kraftverk i Sunnfjord"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t

12 sm\u00e5 kraftverk i Sunnfjord<\/h1>\n\n\t\t\t\t\t

Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane g\u00e5r mot konsesjon til 10 av dei 12 s\u00f8knadene om sm\u00e5kraftverk som har vore p\u00e5 h\u00f8yring nyleg. I nokre tilfelle er det likevel slik at st\u00f8rre vassf\u00f8ring enn det er s\u00f8kt om, kan dempe ulempene. I to tilfelle har fylkeslaget ikkje innvendingar. <\/p><\/div>\n\n\t\t\t\t\t\n\n\t\t\t\t\t

\n\t\t\t
By Philip Butler<\/span><\/div>\n\t\t\t06.03.2015 15:07<\/small> | Sist oppdatert: 14.11.2022 14:34<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n

NVE                                                              Den 27.2.2015<\/p>\n\n\n\n

Konsesjonsavdelinga, Postboks 5091 Majorstuen, 0301 Oslo<\/p>\n\n\n\n

nve@nve.no<\/a><\/p>\n\n\n\n

H\u00f8yringsfr\u00e5segn \u2013 12 sm\u00e5kraftverk i Askvoll, F\u00f8rde og Naustdal kommunar<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Innleiande og generelle merknader<\/strong><\/p>\n\n\n\n

F\u00e5 elvar igjen<\/u><\/p>\n\n\n\n

Av lista (NVEs nettside) over vasskraftkonsesjonar i Sogn og Fjordane g\u00e5r det fram at rundt 150 kraftverk med ein produksjon p\u00e5 nesten 3 100 GWh har f\u00e5tt utbyggingsl\u00f8yve i nyare tid, dei siste 20 \u00e5ra.  Heile lista inneheld 249 konsesjonar, der nokre er endringar med lite eller inkje konsekvensar i naturen.  150 konsesjonar p\u00e5 rundt 20 \u00e5r er eit stort tal.  Desse utbyggingane er for det aller meste sm\u00e5kraftverk.  Lista over avslag inneheld 42 s\u00f8knader med eit produksjonspotensiale p\u00e5 vel 500 GWh, nesten alle i 2006 eller seinare.  Vi har \u00f2g registrert at avslagsprosenten har auka dei siste \u00e5ra, ei utvikling vi finn b\u00e5de rett og rimeleg.<\/p>\n\n\n\n

            Sv\u00e6rt mykje av vassdragsnaturen i Sogn og Fjordane er p\u00e5verka av reguleringar og mindre vassf\u00f8ring i elvane.  Kor mykje som har g\u00e5tt tapt av naturtypar og leveomr\u00e5de for artar, er ur\u00e5d \u00e5 vite.  I mange kommunar er det ikkje stort igjen av frittrennande elvar som er store nok til \u00e5 innehalde eit kraftpotensiale som er aktuelt \u00e5 utnytte.  Rimeleg nok har dette g\u00e5tt mest ut over fossar og stryk, der den biologiske effekten av rennande vatn strekkjer seg ut over sj\u00f8lve elvelaupet, og der artar som fossekall har sin berande biotop. <\/p>\n\n\n\n

Vi veit heller ikkje fullt ut kva for artar som heldt til i og ved elva f\u00f8r utbygging, delvis av den grunn at kartlegginga av den biologiske rikdommen ikkje har vore grundig nok til \u00e5 rekke over alt.  I nokre tilfelle fortel rapportane at elvegjel og andre delar med vanskeleg tilgang ikkje har vore unders\u00f8kte.  I andre tilfelle har forfattarane drege konklusjonar ut fr\u00e5 ei generell vurdering av potensialet for spesielle artar.  Slike vurderingar treng ikkje \u00e5 vere feil, men biologihistoria er full av overraskande funn, ogs\u00e5 for gode fagfolk.  Vi m\u00e5 rekne med at ein god del er oversett av artar som kunne tilseie ein annan konklusjon om verdiar f\u00f8r inngrepet og konsekvensar etterp\u00e5.  Det f\u00f8lgjer heller ikkje med, i slike tilfelle, krav om ettergranskingar.  Det som ikkje var kjent f\u00f8r konsesjonsvedtaket, vert det heller ikkje etterp\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Ogs\u00e5 andre artar enn dei raudlista er viktige<\/u><\/p>\n\n\n\n

Det er \u00f2g, etter v\u00e5r oppfatning, ein farleg tendens i konsekvensutgreiingane til \u00e5 legge lite vekt p\u00e5 andre artar enn dei som er raudlista.  Det er rett at leveomr\u00e5de for raudlistar artar er tunge innvendingar mot inngrep.  Men n\u00e5r alle andre artar f\u00e5r l\u00e5g vekt i vurderingane \u2013 som er det vanlege \u2013 inneber dette ein risiko for at fleire artar endar p\u00e5 raudlista.  Forvaltningsm\u00e5la i naturmangfaldlova for naturtypar (\u00a7 4) og artar (\u00a7 6) ligg h\u00f8gre enn \u00e5 sikre nokre representantar for naturtypane og artane.  Det skal vere stammar av levedyktige artar, med sin genetiske variasjon.  Av naturtypar skal mangfaldet vere sikra, med sine artar og \u00f8kologiske prosessar.  Sidan ein naturtype er ei mindre veldefinert eining enn ein art, er variasjonen innanfor kvar type relativt stor.  Det m\u00e5 fleire enn nokre f\u00e5 representantar til av ein naturtype for \u00e5 sikre variasjonsbreidda.  Difor er det ikkje sakleg dekning for, som det st\u00e5r i nokre rapportar, \u00e5 g\u00e5 ut fr\u00e5 at ein art er sikra ved andre elvebiotopar, n\u00e5r dette ikkje konkret er dokumentert.<\/p>\n\n\n\n

Konsesjon b\u00f8r henge h\u00f8gre<\/u><\/p>\n\n\n\n

Opplegget for konsekvensvurderingane er utforma f\u00f8r naturmangfaldlova kom.  Kriteria i tabellane for verdsetjing fangar ikkje opp intensjonen i naturmangfaldlova \u2013 ei meir \u00f8kologisk vurderinga av konsekvensane for artar og naturtypar.  NVE m\u00e5 legge innhaldet i lova til grunn for sine standpunkt.<\/p>\n\n\n\n

Alt i alt tilseier dette at NVE b\u00f8r legge lista h\u00f8gre for \u00e5 gje konsesjon.  N\u00e5r s\u00e5 f\u00e5 elvar er igjen med sin naturlege rytme, b\u00f8r det vere vanskelegare enn tidlegare \u00e5 f\u00e5 utbyggingsl\u00f8yve.  Kategorien middels negativ konsekvensar for artar, naturtypar og landskap b\u00f8r vege tyngre enn f\u00f8r.  Det har ein klar verdi at nokre elvar i eit omr\u00e5de f\u00e5r renne fritt.  Det er ikkje berre kjende konsekvensar i dag som b\u00f8r vere avgjerande.  For seinare \u00e5 finne meir ut om kva konsekvensar inngrep har, m\u00e5 forskarane ha uforstyrra lokalitetar \u00e5 samanlikne med.  Vi m\u00e5 ta vare p\u00e5 s\u00e5 mykje natur at det er mogeleg i framtida \u00e5 finne ut av sp\u00f8rsm\u00e5l som forskarane i dag ikkje har l\u00e6rt \u00e5 stille.  V\u00e5r sv\u00e6rt vekslande natur tilseier at slike referanseomr\u00e5de m\u00e5 ligge heller tett.  Ikkje minst er dette viktig p\u00e5 Vestlandet, med store h\u00f8gdeskilnader og store klimatiske vekslingar, b\u00e5de p\u00e5 grunn av gradienten kyst-innland og fordi ein kupert topografi gjev store lokalklimatiske spenn over sm\u00e5 avstandar.<\/p>\n\n\n\n

Fallande samfunnsnytte<\/u><\/p>\n\n\n\n

Noreg og i Norden har i dag eit stor overproduksjon av elektrisitet.  V\u00e5rt forbruk aukar praktisk tala ikkje.  Prisane p\u00e5 straum har falle, nesten dramatisk.  Sj\u00f8lv med subsidiering via elsertifikat har det komme fram at mange sm\u00e5kraftverk har \u00f8konomiske vanskar.  Mange er alt selde til utanlandske eigarar.  Samfunnsnytten av meir kraft inn eit samfunn som manglar kj\u00f8parar til krafta, kan aldri vere stor.  Lokale inntekter av sm\u00e5 kraftverk er truleg vesentleg mindre enn dei lokale tapa som kjem av at store kraftselskap i offentleg eige har langt mindre overskot enn f\u00f8r, p\u00e5 grunn av l\u00e5ge straumprisar.  Dei betaler lite av det som tidlegare var viktige tilskot til nytte for kommunar og fylkeskommunar. <\/p>\n\n\n\n

Samla p\u00e5kjenningar<\/u><\/p>\n\n\n\n

Summen av store og mindre kraftverk i Sunnfjord er n\u00e5 s\u00e5 stor at sv\u00e6rt f\u00e5 elvar og st\u00f8rre bekkar renn fritt.  I tillegg kjem alle andre inngrep som har endra areal og landskap.  I milj\u00f8rapportane har vurderinga av samla p\u00e5kjenning berre f\u00e5tt ein summarisk og lite opplysande gjennomgang.  F\u00f8re var-regelen tilseier etter v\u00e5r oppfatning sv\u00e6rt strenge krav om at dei negative verknadene m\u00e5 vere sm\u00e5 dersom planen skal f\u00e5 godkjenning.<\/p>\n\n\n\n

Dei einskilde prosjekta<\/u><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Fleire kraftverk er i drift langs det indre av F\u00f8rdefjorden.  Dei s\u00f8knadene som er med i denne sm\u00e5kraftpakken er planar for resten av elvane og fossane i omr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n

Torvik kraftverk \u2013 F\u00f8rde<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Kort om planen<\/u><\/p>\n\n\n\n

Inntaket er planlagt p\u00e5 kote 125, like over fossen ved Avkjelhammaren, og utl\u00f8pet ved fjorden.  For \u00e5 dempe verknaden av lite vatn over berga like over fjorden, g\u00e5r planen ut p\u00e5 \u00e5 pumpe om lag 1 m3<\/sup>\/s vatn opp fr\u00e5 utl\u00f8pet til kote 10, og sleppe det ut i elva der.  1 m3<\/sup>\/s er om lag det l\u00e5gaste av naturleg vassf\u00f8ring og vel halvparten av den naturlege middelvassf\u00f8ringa p\u00e5 1,86 m3<\/sup>\/s.  I tillegg kjem overlaupet fr\u00e5 demninga og litt tilsig nedanfor.  Vanleg l\u00e5gvassf\u00f8ring er sett til 100 l\/s og s\u00f8knaden g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 sleppe ei minstevassf\u00f8ring som er lik 5 persentilen, som er sett til 108 liter om sommaren og 80 liter om vinteren.  P\u00e5 dette grunnlaget, og med ein produksjon p\u00e5 11,9 GWh i \u00e5ret, er kostnaden kalkulert til 2,93 kroner pr. kWh.  Samanlikna med mange andre prosjekt, er dette ei billeg utbygging.  Planen g\u00e5r ut p\u00e5 ein kraftig reduksjon av vassf\u00f8ringa nedanfor demninga.<\/p>\n\n\n\n

Naturen<\/u><\/p>\n\n\n\n

Nedanfor inntaket er det mest naturleg lauvskog til under fossen ved Avkjelhammaren.  Floraopplysningane fortel at dette delvis er skog p\u00e5 relativt n\u00e6ringsrik jord, meir n\u00e6ringsrik enn det som er vanleg i distriktet.  Ein del sj\u00f8lvs\u00e5dd gran er i vekst nokre stader.  Nedanfor fossen g\u00e5r elva gjennom innmark som er dyrka og framleis hausta i vekslande grad.  Det mest interessante i denne samanhengen er at den \u00f8vre delen av bekkekl\u00f8fta er klassifisert som  naturtype bekkekl\u00f8ft og bergvegg, med lokal verdi C.  Her er fleire artar som ikkje er sjeldne, men som heller ikkje er \u00e5 finne mange stader der berggrunnen er dominert av harde og sure bergartar.   Ein del av skogen er storbregneskog, delvis h\u00f8gstaudeskog, og sm\u00e5bregneskog med bj\u00f8rk og delvis gran i tresjiktet.  I publikasjonen N\u00f8kkelbiotoper i skog <\/em>(Norsk institutt for skogforsking, 1996) er den tilsvarande naturtypen kalla \u201dbekkekl\u00f8ft\u201d.  N\u00f8kkelbiotopar er slike lokalitetar som skal st\u00e5 igjen etter hogst.  Her er artsmangfaldet normalt stort, ofte med raudlista mosar og lav, p\u00e5 grunn av stabilt fuktig lokalklima.  Etter omtalen i rapporten om naturverdiar er det kjende inventaret ikkje spesielt rikt.  P\u00e5 den andre sida er det lite igjen av denne naturtypen i uforstyrra tilstand.  Det taler for \u00e5 legge stor vekt p\u00e5 verdien.<\/p>\n\n\n\n

            Verdien av omr\u00e5det er rapporten sett til middels<\/u>.  I lys av at (mindre) elvelaup er n\u00e6r truga naturtype p\u00e5 raudlista, kan middels ikkje seie det same som at typen er vanleg. <\/p>\n\n\n\n

Konsekvensane<\/u><\/p>\n\n\n\n

Det g\u00e5r fram av rapporten at med mindre vassf\u00f8ring vert mengda av botndyr som regel mindre.  Det er vanskeleg \u00e5 tru at temperaturheving i vatnet vil oppheve denne effekten i dette tilfellet, med ein bratt og nordleg eksposisjon.  Dette har konsekvensar for fleire andre artar som er nemnde i rapporten. <\/p>\n\n\n\n

            Verknaden av inngrepet er sett til middels negativ<\/u>.  Etter v\u00e5r oppfatning er dette ein meir alvorleg karakteristikk n\u00e5 som det er s\u00e5 f\u00e5 uforstyrra elvar og bekkar igjen enn det kunne vere i den f\u00f8rste utbyggingssaka i eit omr\u00e5de. <\/p>\n\n\n\n

Avb\u00f8tande tiltak<\/u><\/p>\n\n\n\n

Som avb\u00f8tande tiltak nemner biologane \u00e5 setje opp predatorsikre reirkassar for fossekall.  Det kan aldri bli ein god kompensasjon med slike respiratorkonstruksjonar.  Dei vil trenge stadig ettersyn og vedlikehald, og kontroll av NVE om dei verkar som dei skal. <\/p>\n\n\n\n

            St\u00f8rre vassf\u00f8ring etter utbygging er nok meir meining i.  Tiltakshavaren har s\u00f8kt om ei tiln\u00e6rma t\u00f8rrlegging, n\u00e6r vanleg l\u00e5gvassf\u00f8ring, som er 100 l\/s, vel 6 % av middelvassf\u00f8ringa.  I t\u00f8rre \u00e5r inneber dette nesten ingen ting av vatn i elva fr\u00e5 april og ut \u00e5ret.  Det er vanskeleg for oss \u00e5 vurdere kor mykje som m\u00e5 til for at det skal vere til nemnande nytte, men 20 prosent av middel om sommaren kan truleg dempe dei negative effektane i merkande grad. <\/p>\n\n\n\n

            I fossen nedanfor kraftverket vil det hjelpe om 2 m3<\/sup> vatn vart pumpa ut i elva i staden for 1 m3<\/sup>. <\/p>\n\n\n\n

Konklusjon <\/u>(gjeld ogs\u00e5 Ervikselva kraftverk)<\/p>\n\n\n\n

Bekkekl\u00f8fta (truleg n\u00e6r naturtypen fosseberg og fosseenger, n\u00e6r truga) taler for \u00e5 avsl\u00e5 begge s\u00f8knadene.  Dersom valet st\u00e5r mellom Torvik og Ervikselva, er v\u00e5r klare tilr\u00e5ding \u00e5 gje l\u00f8yve til Torvik, som r\u00e5kar eit langt mindre areal, og s\u00e5 heve kravet til minstevassf\u00f8ring mellom inntaket og kraftstasjonen, og i fossen ned mot sj\u00f8en.<\/p>\n\n\n\n

Ervikselva kraftverk<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Planen<\/u><\/p>\n\n\n\n

Inntaket er planlagt ved utl\u00f8pet av \u00d8ygardsvatnet og kraftstasjonen p\u00e5 kote 20 i Ervika.  Planen har to alternativ:  Eit med regulering av \u00d8ygardsvatnet ein meter, og eit anna utan regulering.  Tiltakshavaren s\u00f8kjer om ei minstevassf\u00f8ring p\u00e5 110 l\/s om sommaren og 80 l\/s om vinteren. <\/p>\n\n\n\n

Naturen og konsekvensane<\/u><\/p>\n\n\n\n

Ervikselva kraftverk vil vere inngrep i eit st\u00f8rre omr\u00e5de enn Torvik.  Ein lengre del av elva vert etter planen nesten t\u00f8rrlagd, med st\u00f8rre konsekvensar for fisk.  Med regulering av \u00d8ygardsvatnet vert influensomr\u00e5det end\u00e5 st\u00f8rre.<\/p>\n\n\n\n

            Den mest kritiske delen er likevel, som for Torvik kraftverk, elvegjelet og fossesprutsona der.  Vi viser her til omtalen under Torvik.  Vi er usamde i det som Multiconsult har skrive i sin rapport, at fossesprutsoner og bekkekl\u00f8fter er ein relativt vanleg naturtype i regionen.  Det var nok slik fr\u00e5 naturen, men med dei mange kraftverka som alt eksisterer, er denne naturtypen i dag vesentleg meir sjeldan.  Begge konsekvensutgreiingane fortel at for fossekall og stransnipe er 100 l\/s neppe nok til at dei kan hekke.  For oter blir tilgangen p\u00e5 fisk i elva mindre; det kan hende at heile strekninga fell vekk som n\u00e6ringsgrunnlag for denne raudlista (s\u00e5rbare) arten.<\/p>\n\n\n\n

I sum er konsekvensane av Ervikselva st\u00f8rre enn for Torvik.  Regulering av \u00d8ygardsvatnet er eit stort inngrep i eit ope landskap, og vi kan ikkje sj\u00e5 at 1 GWh ekstra kraft kan forsvare dette. <\/p>\n\n\n\n

Avb\u00f8tande tiltak<\/u><\/p>\n\n\n\n

Tiltakshavaren har s\u00f8kt om ei tiln\u00e6rma t\u00f8rrelegging, litt over vanleg l\u00e5gvassf\u00f8ring, som er  opplyst \u00e5 vere 70 l\/s.  I t\u00f8rre \u00e5r inneber dette nesten ingen ting av vatn i elva fr\u00e5 april og ut \u00e5ret.  Det er vanskeleg for oss \u00e5 vurdere kor mykje som m\u00e5 til for at det skal vere til nemnande nytte, men 20 prosent av middel om sommaren kan truleg dempe dei negative effektane i merkande grad.<\/p>\n\n\n\n

Konklusjon<\/u><\/p>\n\n\n\n

Sj\u00e5 Torvik kraftverk ovanfor.<\/p>\n\n\n\n

Hellevang kraftverk<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Planen<\/u><\/p>\n\n\n\n

Norsk Sm\u00e5kraft AS vil utnytte fallet fr\u00e5 129 til 16 moh i Heilevangselva, som g\u00e5r i austleg retning fr\u00e5 gardane nede ved sj\u00f8en.  Elva har ei middelvassf\u00f8ring som er stipulert til 1141 l\/s.  Vanleg l\u00e5gvassf\u00f8ring er sett til s\u00e5 lite som 39 l\/s.  S\u00f8knaden g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 sleppe ei minstevassf\u00f8ring p\u00e5 85 l\/s om sommaren, og 45 l\/s om vinteren.  Utrekna produksjon er 6,7 GWh\/\u00e5r, til ein kostnad p\u00e5 33,4 mill. kroner, 4,98 kr.\/kWh.<\/p>\n\n\n\n

            Ved inntaket skal det etter planen vere ein dam p\u00e5 2200 m3<\/sup> vatn bak ei demning som er 4 m h\u00f8g og 15 meter lang.  950 m elvestrekning er det mellom inntaket og kraftstasjonen nede ved vegen gjennom grenda.<\/p>\n\n\n\n

Naturen og konsekvensane<\/u><\/p>\n\n\n\n

Berggrunnen langs elva, amfibolitt og glimmerskifer, gjev grunnlag for meir n\u00e6rings- og kalkkrevjande vegetasjon enn det som elles er vanleg i distriktet.  Der er innslag av bringeb\u00e6r, skogburkne, trollurt, kranskonvall, revebj\u00f8lle og liljekonvall.  Det eigenarta er likevel innslaga av sterkt r\u00e5mekrevjande mosar og lav \u2013 terrestriske og epifyttiske \u2013 langs elva.  Ved Heilevangselva er det registrert raudlista artar som kystfloke, oter og strandsnipe.  Der hekkar fossekall, der er sj\u00f8aure (i den nedre delen av elva) og har i alle fall tidlegare vore \u00e5l, kritisk truga.  Heile naturtypen, mindre elvelaup, er oppf\u00f8rt som n\u00e6r truga.<\/p>\n\n\n\n

            Samanlikna med middelvassf\u00f8ringa p\u00e5 over 1100 l\/s, er minstevassf\u00f8ringa om sommaren nesten t\u00f8rrlegging.  Etter v\u00e5r oppfatning vil det spesielle ved denne elva, den fuktige skogbiotopen, i stor grad bli borte.  Kystfloke er sterkt truga p\u00e5 grunn av liten og minkande populasjon og sm\u00e5 areal som har dei levek\u00e5ra arten treng.  Det er den kunnskapen som eksisterer i dag, og som forvaltninga m\u00e5 byggje p\u00e5. <\/p>\n\n\n\n

            Det er usikkert om \u00e5l for tida g\u00e5r opp i elva, men det er opplyst at han gjorde det tidlegare.  For ein kritisk truga art m\u00e5 det vere vesentleg \u00e5 ta vare p\u00e5 det som i dag er potensielle leveomr\u00e5de.  Det er mogeleg at strekninga nedanfor kraftverket er nok til dette.<\/p>\n\n\n\n

            Den biofaglege rapporten konkluderer med middels negative konsekvensar for raudlisteartar, terrestrisk og akvatisk milj\u00f8.  Ogs\u00e5 naturtypen som heilskap er n\u00e6r truga.  Dette burde etter v\u00e5r oppfatning tilseie store negative konsekvensar, i lys av nml. \u00a7 4.  Den avb\u00f8tande vassf\u00f8ringa som er s\u00f8kt om, er etter v\u00e5r oppfatning ikkje nok til \u00e5 halde biotopen ved like.<\/p>\n\n\n\n

Konklusjon<\/u><\/p>\n\n\n\n

Ein rikare flora enn i fleire av andre av prosjekta \u2013 og dei negative effektane \u2013 tilseier, med stor tyngde, avslag.  Dersom NVE kjem til ein annan konklusjon, vil vi sterkt r\u00e5 til \u00e5 krevje vesentleg st\u00f8rre vassf\u00f8ring enn s\u00f8knaden g\u00e5r ut p\u00e5.  Det er mogeleg at dette vil dempe dei negative effektane noko.<\/p>\n\n\n\n

Marka kraftverk<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Planen<\/u><\/p>\n\n\n\n

Norsk Sm\u00e5kraft AS vil utnytte fallet i ei elv fr\u00e5 708 moh til 238 moh, dvs. 470 h\u00f8gdemeter.  Dette skal etter planen gje 12,3 GWh, 5,3 om vinteren og 7,0 om sommaren.  Middelvassf\u00f8ringa er stipulert til 460 l\/s, og s\u00f8kjaren har planlagt ei minstevassf\u00f8ring p\u00e5 25 l\/s.  Dei vil byggje 350 meter ny veg fram til kraftstasjonen, som ligg i eit landskap med skog og dyrka mark og beite.  Kostnaden er kalkulert til 56,2 mill. kroner, som vert kr. 4,57\/kWh.<\/p>\n\n\n\n

Naturen og konsekvensane<\/u><\/p>\n\n\n\n

Elva som dei har tenkt \u00e5 utnytte renn ned den bratte nordsida av Heilefjellet, ein av dei markerte devonavsetningane i Sogn og Fjordane.  Elva g\u00e5r i fleire, h\u00f8ge og godt synlege fossar ned til Rimmavatnet og i Markefossen lenger nede.  Lengst oppe er fjellet nake, medan Markefossen ligg i skogkledd lende. <\/p>\n\n\n\n

            Det registrerte artsinventaret inneheld fleire fuglar og oter som st\u00e5r p\u00e5 raudlista.  Konge\u00f8rn og jaktfalk hekkar truleg i omr\u00e5det.  Mosefloraen er artsrik.  Ved Markafossen er det tidlegare registrert ei fossesprutsone som i biologirapporten er gradert ned fr\u00e5 verdi B til C (lokalt viktig) med den grunngjeving at slike lokalitetar er vanlegare p\u00e5 Vestlandet enn elles i landet.  Denne grunngjevinga ser vi ikkje grunnlag for.  Det er nok tilfelle at dei var vanlege, men dei mange sm\u00e5kraftverka har redusert talet vesentleg.  Det er heller ikkje forsvarleg \u00e5 jamf\u00f8re alle slike naturtypar som m\u00e5tte finnast p\u00e5 Vestlandet.  B\u00e5de klima, berggrunn og andre abiotiske faktorar gjer at fosseenger ikkje er eit einsarta fenomen.  Etter nml. \u00a7 5 er poenget \u00e5 ta vare p\u00e5 variasjonsbreidda av alle naturtypar og ulike \u00f8kosystem, ogs\u00e5 dei som ikkje inneheld sjeldne eller truga artar.<\/p>\n\n\n\n

            Dei negative konsekvensane er, etter vurderingane i rapporten, sm\u00e5-middels for den terrestriske naturen i influensomr\u00e5det, middels for den akvatiske og for landskapet, ved tap av 2,4 km2<\/sup> inngrepsfri natur.  For standpunktet til livet i vassdraget ligg det til grunn at fisken, sm\u00e5fallen bekkeaure, er av liten verdi.  For den \u00f8konomiske nytten er dette sikkert sant.  Men slike aurestammar har ofte sin eigenarta genetikk, tilsvarande det laksen har i kvar elv og kanskje kvar h\u00f8l i elva.  \u00c5 legge den \u00f8konomiske nytten til grunn for verdivurderinga, f\u00f8rer p\u00e5 avvegar.  Dersom slike lokale fiskestammar ikkje lenger har livsgrunnlag, vert den genetiske variasjonen innsnevra kvar gong ei elv blir fisketom.<\/p>\n\n\n\n

            For kategorien brukarinteresser har s\u00f8kjaren sett konsekvensane til sm\u00e5, negative.  Fr\u00e5 Marka g\u00e5r ei turrute opp til Heilefjellet.  Ho er ikkje av dei mest brukte, men likevel ein turveg som Indre Sunnfjord turlag nyttar til organiserte turar.  Dette er ein av to vanlege oppgangar p\u00e5 nordsida av fjellet.  N\u00e5r dessutan inntaket er heilt oppe p\u00e5 fjellet, er det synleg fr\u00e5 fleire trasear vestover mot Heilevangstaurane og Bl\u00e6gja. Vi vil hevde at dei negative konsekvensane er i alle fall middels.  \u00c5 ta vekk vatnet s\u00e5 h\u00f8gt oppe som denne planen g\u00e5r ut p\u00e5, er eit vesentleg inngrep i eit fjellomr\u00e5de som er mykje brukt av turgjengarar, og som elles er utan tekniske endringar.  For opplevingane av landskapet er dette noko heilt anna enn det eksisterande kraftverket lenger nede i elva.<\/p>\n\n\n\n

Avb\u00f8tande tiltak<\/u><\/p>\n\n\n\n

Vi kan ikkje sj\u00e5 at den planlagde minstevassf\u00f8ringa p\u00e5 25 l\/s har nokon avb\u00f8tande effekt.  Det m\u00e5 renne vesentleg meir vatn og dei visuelle og biologiske verdiane skal overleve. <\/p>\n\n\n\n

Konklusjon<\/u><\/p>\n\n\n\n

Alt i alt meiner vi at skadane av denne utbygginga er for store til \u00e5 godta, mellom anna p\u00e5 grunn av inngrepet i den ur\u00f8rde fjellnaturen.  V\u00e5r klare tilr\u00e5ding er avslag.<\/p>\n\n\n\n

Vassbrekka kraftverk<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Planen<\/u><\/p>\n\n\n\n

Fr\u00e5 inntak i Botnavatnet (kote 392) vert elva sterkt redusert i ei lengde av 2,5 km ned til kraftstasjon p\u00e5 kote 23 s\u00f8rvest for garden Aksla.  I tillegg vert det meste av vatnet vekke fr\u00e5 Stodelva.  Middelvassf\u00f8ringa er 1850 l\/s i Anga og 650 l\/s i Stodelva, til saman 2500 l\/s.  Av dette s\u00f8kjer dei om \u00e5 sleppe 150 l\/s som minstevassf\u00f8ring om sommaren og 110 l\/s om vinteren, rekna fr\u00e5 saml\u00f8p mellom dei to elvane.  Produksjonen er rekna til vel 20 GWh, til ein kostnad p\u00e5 kr. 2,80\/kWh. <\/p>\n\n\n\n

Naturen og konsekvensane<\/u><\/p>\n\n\n\n

Artane og naturtypane er, etter det som g\u00e5r fram av rapporten, vanlege.  Strandsnipe er den einaste sjeldne arten Bioreg har oppdaga.  Rapporten verkar noko enkel, med korte artslister som neppe kan ha med alt.  P\u00e5 den andre sida er det truleg dekning for at potensialet for viktige funn er lite.<\/p>\n\n\n\n

Landskapsvern og friluftsliv<\/u><\/p>\n\n\n\n

Det som er meir kontroversielt ved planen, er at utbygginga vil ta ut vatnet n\u00e6r Naustdal-Gjengedal landskapsvernomr\u00e5de, i Stodelva berre 200 meter fr\u00e5 grensa og ved utl\u00f8pet av Botnavatnet 400 meter fr\u00e5.  Fr\u00e5 bilveg ved Botnen er elva synleg fr\u00e5 grusvegar som g\u00e5r innover p\u00e5 begge sidene.  P\u00e5 nordvestsida er Sandfjellet eit mykje brukt turm\u00e5l for langt fleire enn dei som bur i grenda.  Ei av rutene, mykje brukt til v\u00e5rskiturar, g\u00e5r innover langs Anga og opp ved Stodelva til Brekkest\u00f8len, og s\u00e5 vestover mot toppen.  P\u00e5 s\u00f8rsida er mange p\u00e5 tur b\u00e5de sommar og vinter til Botnavatnet og vidare innover fjella.  Stodelva er mykje tildekt av granskog for tida, medan Anga ligg godt synleg i ope lende.<\/p>\n\n\n\n

I s\u00f8knaden er opplysningane om friluftslivet f\u00e5 og etter v\u00e5r oppfatning mangelfulle.  At konsekvensane er middels-liten m\u00e5 vere ei feilvurdering, ogs\u00e5 samanlikna med det som er brukt i andre og liknande tilfelle.  Dersom NVE vurderer \u00e5 gje konsesjon til denne utbygginga, b\u00f8r direktoratet syte for \u00e5 skaffe meir informasjon om turtrafikken i omr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n

Minstevassf\u00f8ring<\/u><\/p>\n\n\n\n

Det er s\u00f8kt om 150 l\/s om sommaren og 110 l\/s om vinteren.  I eit \u00e5r med middels nedb\u00f8r vil elva med dette gje inntrykk av \u00e5 vere turr det meste av \u00e5ret fram til nokre flaumtoppar i august-september.  For friluftslivet er slike toppar av mindre verdi; f\u00e6rre g\u00e5r i regnv\u00ear.  For livet i elva \u2013 ogs\u00e5 vanleg organismeliv er viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 \u2013 vert vilk\u00e5ra karrige, om ikkje utslettande. <\/p>\n\n\n\n

            Dette er ei billeg utbygging.  Ut fr\u00e5 prinsippet om ein balanse mellom f\u00f8remonane (for utbyggjarane) og ulemper (for naturen og for friluftslivet) meiner vi det er rom for \u00e5 setje vilk\u00e5r om vesentleg st\u00f8rre minstevassf\u00f8ring enn s\u00f8knaden g\u00e5r ut p\u00e5.  Ogs\u00e5 n\u00e6rleiken til landskapsvernomr\u00e5det taler for at elva med eventuell utbygging m\u00e5 gje eit inntrykk som kan minne om den naturlege rytmen.  Dette er eit utbygging der st\u00f8rre minstevassf\u00f8ring kan dempe skadane og ulempene ein god del, sidan det som er kjent av dyre- og planteliv ikkje er \u00f8kologiske spesialistar, og sidan store delar av den p\u00e5verka strekninga har lite fall.<\/p>\n\n\n\n

Konklusjon<\/u><\/p>\n\n\n\n

Fordi inntaka ligg i randsona og n\u00e6r grensa for Naustdal-Gjengedal landskapsvernomr\u00e5de, og av omsyn til opplevingsverdien i dette mykje brukte omr\u00e5det, g\u00e5r Naturvernforbundet mot denne utbygginga.  Subsidi\u00e6rt er v\u00e5rt syn at minstevassf\u00f8ringa m\u00e5 vere atskilleg st\u00f8rre enn det er s\u00f8kt om.  Det kan dempe den visuelle effekten noko.<\/p>\n\n\n\n

Anga kraftverk<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det er lite intakt natur igjen p\u00e5 sidene av den p\u00e5verka elvestrekninga.  Elva er i praksis nesten utilgjengeleg over det meste av strekninga p\u00e5 grunn av dyrka mark og beite, gardstun og gjerde.  Her er nokre relativt l\u00e5ge fossar og vatnet renn elles for det meste i stryk.  Delar av elva er fr\u00e5 vegane p\u00e5 begge sidene ein synleg og naturleg del av eit variert og lite teknifisert bygdelandskap.  Dette er eit argument for noko st\u00f8rre minstevassf\u00f8ring er det som er s\u00f8kt om. <\/p>\n\n\n\n

Konklusjon<\/u><\/p>\n\n\n\n

B\u00e5de ein fr\u00e5 f\u00f8r sterkt p\u00e5verka natur langs elva og liten verdi for friluftslivet tilseier at denne s\u00f8knaden har f\u00e6rre argument i mot seg enn dei andre.  Naturvernforbundet har eit avslappa syn p\u00e5 denne saka.<\/p>\n\n\n\n

St\u00f8lselva kraftverk<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Planen<\/u><\/p>\n\n\n\n

Utbygginga vil utnytte eit fall p\u00e5 310 meter (fr\u00e5 kote 445 til 135) p\u00e5 \u00c5sane i F\u00f8rde.  Ei elvestrekning p\u00e5 1400 meter med middelvassf\u00f8ring p\u00e5 450 l\/s vil etter planen f\u00e5 igjen ei minstevassf\u00f8ring p\u00e5 20 l\/s.  Produksjonen er venta \u00e5 bli 6 GWh. <\/p>\n\n\n\n

Naturen <\/u><\/p>\n\n\n\n

Elvestrekninga g\u00e5r i naturleg skog av fure og lauvtre, med litt planta gran i den nedre delen.  Vatnet renn i friske stryk og mindre fossar med sm\u00e5 h\u00f8lar her og der.  Ved sida av elva, heilt n\u00e6r, er der to mindre areal med fureskog som etter MIS-systemet er peika ut som skog med s\u00e6rlege naturkvalitetar. <\/p>\n\n\n\n

            I vegetasjonen er det ikkje registrert andre artar enn dei som er vanlege p\u00e5 middels skogbonitet og fattigare.  Men observasjonane av fuglelivet er rike.  H\u00f8nsehauk, vipe, strandsnipe, fiskem\u00e5se, stare, konge\u00f8rn, kattugle, fjellv\u00e5k (?), sporvehauk (?), orrfugl, storfugl, fleire spetteartar og fossekall vitnar om eit rikt og variert n\u00e6ringsgrunnlag.  Det er grunn til \u00e5 tru at ein del av det \u00f8kologiske grunnlaget ligg i elva og marka ved sida av som vert prega av mange store toppar i vassf\u00f8ringa.  Alderen og samansetninga av skogen er nok \u00f2g ein viktig faktor, i tillegg til at mange av fuglane har eit mykje st\u00f8rre revir.  Dette kan likevel ikkje vere eit argument for at elvedelen av biotopen er mindre viktig.<\/p>\n\n\n\n

            Dette er s\u00e5 artsrik natur p\u00e5 predatorniv\u00e5 at verdien i det minste er middels.  <\/u><\/p>\n\n\n\n

Konsekvensar<\/u><\/p>\n\n\n\n

Bioreg trur at 20 l\/s neppe er nok vatn til \u00e5 halde oppe hekkelokalitetar for fossekall.  N\u00e5r mengda av insekt og krepsdyr i elva vert mindre \u2013 om vassf\u00f8ringa g\u00e5r mykje ned \u2013 er det grunn til \u00e5 tru at der ogs\u00e5 vert mindre fisk, som dessutan vil ta direkte skade av for lite vatn.  Det er sikkert rett at fisken har ikkje stor nytteverdi for folk i grenda, men mindre fisk har \u00f8kologiske konsekvensar ved at vilk\u00e5ra for mellom anna oter (s\u00e5rbar) vert d\u00e5rlegare. <\/p>\n\n\n\n

            Vi saknar b\u00e5de her og i andre saker ei meir \u00f8kologisk vurdering av konsekvensane.  Dei oppdaga artane vert lista opp, og vi f\u00e5r vite litt om dei direkte verknadene i nokre tilfelle.  Men i naturen lever ikkje artane som ei liste med \u00e5tskilde namn; dei lever i ein \u00f8kologisk samanheng, og det har ofte vist seg at indirekte verknader har meir alvorlege konsekvensar for ein art enn dei direkte som ligg meir i dagen.<\/p>\n\n\n\n

            S\u00e5 vidt vi kan forst\u00e5 av karta og teksten i s\u00f8knaden, er den enkle traktorvegen til Indre\u00e5sst\u00f8len rusta opp av Statnett litt forbi brua over St\u00f8lselva.  Derifr\u00e5 g\u00e5r vegen vidare i svingar opp den bratte lia p\u00e5 austsida av elva.  Vi kan ikkje skj\u00f8ne anna enn at det m\u00e5 til ei kraftig opprusting av denne vegen i fleire hundre meters lengde dersom han skal vere framkommeleg med lastebil og st\u00f8rre maskinar for \u00e5 gjennomf\u00f8re bygginga av inntaket og tillaupsr\u00f8ret.  Etter v\u00e5r oppfatning er det i realiteten snakk om ein ny veg, samanlikna med dei traktorspora som er \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 bileta.  Dersom dette er rett, er det eit stort inngrep i ein verdifull skog, st\u00f8rre enn s\u00f8knaden gjev inntrykk av. <\/p>\n\n\n\n

            Det verkar rimeleg \u00e5 kalle dette inngrepet stort<\/u>, og konklusjonen vert dermed at dei negative konsekvensane er middels-store<\/u>.<\/p>\n\n\n\n

Avb\u00f8tande tiltak<\/u><\/p>\n\n\n\n

Vassf\u00f8ringskurvene p\u00e5 side 24-25 i s\u00f8knaden verkar noko misvisande.  Skilnadene i toppane f\u00f8r og etter utbygging ser av diagramma ut til \u00e5 vere rundt 500 l\/s i mange tilfelle, medan kraftverket skal ha ei slukevne p\u00e5 850 l\/s.  Dette h\u00f8ver d\u00e5rleg med det som er \u00e5 sj\u00e5 i elvar med kraftverk, og med diagrammet side 12. <\/p>\n\n\n\n

            I dette tilfellet meiner vi at det m\u00e5 atskilleg st\u00f8rre minstevassf\u00f8ring enn 20 l\/s til dersom dei negative effektane i influensomr\u00e5det skal bli s\u00e5 sm\u00e5 at utbygginga er \u00f8kologisk forsvarleg.<\/p>\n\n\n\n

Konklusjon<\/u><\/p>\n\n\n\n

Ein stor konsentrasjon av sm\u00e5 kraftverk innanfor ein sirkel rundt Moskog tilseier, i lag med dei lokale kvalitetane, avslag for St\u00f8lselva.  Isolert sett er der likevel mogeleg at ei monaleg st\u00f8rre vassf\u00f8ring enn s\u00f8knaden g\u00e5r ut p\u00e5, kan dempe dei negative konsekvensane noko.  Her er f\u00e5 brukarinteresser utanom dei lokale.<\/p>\n\n\n\n

Hunds\u00e5na kraftverk<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Planen<\/u><\/p>\n\n\n\n

Nordkraft AS vil ta inn Hunds\u00e5na p\u00e5 kote 285,5 og sleppe vatnet ut igjen p\u00e5 kote 5 gjennom ein tunnel som g\u00e5r ut i sj\u00f8en under vegen i stranda.  Elva har ei middelvassf\u00f8ring p\u00e5 565 l\/s, opplyser s\u00f8kjaren.  Utnyttinga skal gje 9,9 GWh til ein kostnad p\u00e5 kr. 4,90\/kWh.  Planlagd minstevassf\u00f8ring er 20 l\/s. <\/p>\n\n\n\n

Naturen og konsekvensane<\/u><\/p>\n\n\n\n

Rapporten om det biologiske inventaret g\u00e5r ut p\u00e5 av artssamansetninga er vanleg og verdiane sm\u00e5.  Vi kjenner ikkje til opplysningar som kan supplere dette.  Men vi vil framheve landskapsverdien i dette tilfellet.  Den h\u00f8ge og mektige fossen nedst i Hunds\u00e5na er eit flott element i dette dramatiske landskapet.  Fr\u00e5 vegen er han ikkje godt synleg, men han er stor nok til \u00e5 prege landskapsinntrykket ogs\u00e5 sett fr\u00e5 den andre sida av fjorden.  I Sunnfjord er s\u00e5 mange fossar n\u00e5 vekke eller sterkt dempa av kraftutbygging at dei som er igjen, og set sitt preg p\u00e5 landskapet, b\u00f8r ha status som verneverdige.  \u00c5 fjerne fossar og elvar er ei form for visuell utt\u00f8rking av landskapet, \u00e5 klippe vekk delar av den naturlege utsj\u00e5naden i bratt terreng med stor nedb\u00f8r. <\/p>\n\n\n\n

            Fylkeskommunen har gjeve fossen i Hunds\u00e5na 2. prioritet (av tre trinn) i si fylkesdelplan om landskapsverdiar i samband med kraftutbygging.  Det er etter v\u00e5r oppfatning ikkje \u00e5 overdrive.  Likevel registrerer vi at fylkeskommunen har lagt lite vekt p\u00e5 dette i si vurdering av s\u00f8knaden.  Dei meiner f\u00f8remonen av mindre vatn i fossen nede ved vegen er st\u00f8rre.<\/p>\n\n\n\n

            Dette stiller vi oss mildt sagt undrande til.  Vi har oppfatta at fossen kan skape vanskar ved vegen ved sv\u00e6rt store flaumar.  Dei er ofte p\u00e5 4 m3<\/sup>\/s og st\u00f8rre.  Med ei slukevne p\u00e5 1,7 m3<\/sup>\/s vil kraftverket kunne ta ein del av toppane, men ein relativt liten del.  Dei store problema for trygg framkomst p\u00e5 vegen er is og stein som dett ned andre stader enn i fossen.  Han ligg i eit gjel bak ein skjerm ved vegen. <\/p>\n\n\n\n

Avb\u00f8tande tiltak<\/u><\/p>\n\n\n\n

Ei minstevassf\u00f8ring p\u00e5 rundt 20 l\/s er p\u00e5 ingen m\u00e5te \u00e5 rekne som avb\u00f8tande.  \u00c5 legge kraftverket over fossen kunne hjelpe, men vi ser at det \u00f8konomisk ikkje er gjennomf\u00f8rleg.  P\u00e5 den andre sida er dette ogs\u00e5 etter planen ei sv\u00e6rt dyr utbygging, og samfunnsnytten dermed liten.  Den vesle kraftproduksjonen er heller ikkje nemnande tap \u00e5 g\u00e5 glipp av.<\/p>\n\n\n\n

Konklusjon<\/u><\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane g\u00e5r i mot \u00e5 gje konsesjon til Hunds\u00e5na kraftverk.<\/p>\n\n\n\n

Bakkeelva kraftverk<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Etter \u00e5 ha g\u00e5tt gjennom planen og det som er opplyst om konsekvensane, ser dette ut til \u00e5 vere det minst skadelege prosjektet i pakken med dei 12.  Det er formildande at elva lenger vest ikkje er med i planen, sj\u00f8lv om effekten er liten, sidan dette nedb\u00f8rsfeltet er mykje mindre enn det som forsyner Bakkeelva.<\/p>\n\n\n\n

Konklusjon<\/u><\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet har ikkje noko konkret krav til eventuell konsesjon i dette tilfellet.<\/p>\n\n\n\n

Fossevika sm\u00e5kraftverk<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Planen<\/u><\/p>\n\n\n\n

Sm\u00e5kraft AS vil utnytte fallet p\u00e5 221 m fr\u00e5 Fossedalsvatnet ned til kote 4 n\u00e6r sj\u00f8en.  Av ein middelvassf\u00f8ring p\u00e5 1728 l\/s vil dei sleppe 400 l\/s som minstevassf\u00f8ring om sommaren og 120 l\/s om vinteren. Vel 1100 meter elvestrekning vert p\u00e5verka, mellom anna den markerte fossen nedst i elva.<\/p>\n\n\n\n

Naturen og konsekvensane<\/u><\/p>\n\n\n\n

Fr\u00e5 sj\u00f8en og inn gjennom Fossedalen er landskapet med elvar og vatn, skog og fjell, delvis nakne.  Nede ved sj\u00f8en veks det varmekj\u00e6re treslag, oppe i dalen er det kort til skoggrensa.  Her er, over sm\u00e5 avstandar, fleire naturtypar og artar som etter kvart er sjeldne, g\u00e5r det fram av fagrapporten om milj\u00f8.  Dei finst \u00f2g andre stader, men det kan vanskeleg vere eit argument mot \u00e5 ta vare p\u00e5 dei ogs\u00e5 her.  Kvar kombinasjon av artar og andre \u00f8kologiske faktorar har sitt s\u00e6rpreg.  Vi kan ikkje i lengda forvalte den biologiske variasjonen art for art utan den samanhengen dei lever i. <\/p>\n\n\n\n

            I influensomr\u00e5det er det registrert rik edellauvskog, naturbeitemark, raudlista artar (alm, ask, oter, fiskem\u00e5se, strandsnipe og kanskje storlom (VU)) og fossekall.  Kvar for seg finst desse artane og naturtypane andre stader.  Men vi meiner opplysningane i milj\u00f8rapporten fortel om \u00f8kosystem eller leveomr\u00e5de som ikkje har sin make s\u00e5 mange stader i regionen. <\/p>\n\n\n\n

            Landskapet ved Fossedalselva er kjent for store opplevingsverdiar.  Dalen er ein kombinasjon av natur og kulturminne.  Det nedlagde bruket ved sj\u00f8en, og dei to oppe i dalen, er kulturhistoriske minnesmerke med delvis stor autentisitet, mellom anna ved den freda bygningen p\u00e5 Nedre Fossedal.  Vedlikehaldet er, etter det vi f\u00e5r opplyst, bra p\u00e5 Nedre Fossedal, og nede ved sj\u00f8en er restaurering av bygningane i gang.  Ovanfor Fossevikja st\u00e5r grunnmurane etter hus p\u00e5 gardsbruk som n\u00e5 er vekke.<\/p>\n\n\n\n

Ei hytte i Nedre Fossedalen, Elraki, vart i si tid bygd av tre kjende l\u00e6rarinner p\u00e5 Falcks pensjonat- og realskule i Dale.  Jakob Sande var ofte gjest her, og Fossedalen skal vere modell for hans kjende novelle om Flokedalen; Jubelhornet heiter ho.  I Nedre Fossedalen var det \u00f2g folkeskule.  Stova st\u00e5r der enno.  Kulturhistoria er ikkje det sentrale for Naturvernforbundet, men ho er truleg ein del av forklaringa p\u00e5 at s\u00e5 mange finn ettertrakta opplevingar i dalen.  B\u00e5de i Askvoll og Fjaler er det ein sterk opinion mot kraftutbygging, ein grunn til at begge kommunestyra to gonger har g\u00e5tt i mot \u00e5 gje konsesjon.<\/p>\n\n\n\n

Etter v\u00e5r oppfatning b\u00f8r eit landskap med stor verdi i lokale auge, ogs\u00e5 ha det i vurderinga av konsesjon eller avslag.  Vi meiner Fossedalen fyller dei aller fleste vilk\u00e5ra for kategorien stor verdi for brukarinteresser<\/u>. <\/p>\n\n\n\n

            Sj\u00f8lv i eit v\u00e5tt \u00e5r vert det sv\u00e6rt lite vatn igjen i Fossed\u00f8la om sommaren, like fram til dei normale regnversperiodane fr\u00e5 september og utover, med nokre kortvarige unnatak.  Dette viser mest i fossen like over fjorden.  Ulike vassf\u00f8ringar er illustrerte med bilete og diagram i s\u00f8knaden, og vi viser til dei.  Elva og fossane er ein viktig del av landskapet i Nedre Fossedalen.  Med utbygging vil, om elva vert sterkt redusert, landskapet f\u00e5 ein mykje bleikare karakter.  Det m\u00e5 til ei kraftig, og truleg urealistisk, heving av minstevassf\u00f8ringa dersom det skal hjelpe nemnande p\u00e5 situasjonen i dette tilfellet.<\/p>\n\n\n\n

Konklusjon<\/u><\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane g\u00e5r sterkt i mot \u00e5 gje konsesjon til Fossedalen sm\u00e5kraftverk.  Utbygging vil redusere mange kvalitetar i eit landskap som har allsidige og store naturverdiar, og i tillegg kulturmark, kulturminne og lokal historie av stor verdi for mange i distriktet.<\/p>\n\n\n\n

R\u00f8rvika kraftverk<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Planen<\/u><\/p>\n\n\n\n

Planen vil samle vatn fr\u00e5 to elvar og ein mindre bekk p\u00e5 kote 230 og sleppe det ut p\u00e5 kote 3 ved fjorden.  1830 m elv f\u00e5r redusert vassf\u00f8ring, som i middel er 560 l\/s.  Minstevassf\u00f8ringa tenkjer dei skal vere 65 l\/s fr\u00e5 inntaket i Storelva og 35 l\/s i St\u00f8lselva, om sommaren.  Venta produksjon er 6,2 GWh. Kostnaden er sett til kr. 3,69\/kWh.<\/p>\n\n\n\n

            I dette tilfellet er det ikkje snakk om berre \u00e5 ta mykje av vatnet og byggje to inntak i eit fjellomr\u00e5de som er utan tekniske innretningar.  Det skal vere permanent traktorveg til berre inntaka \u2013 i to greiner over kote 145 \u2013 ei avskjeringsgr\u00f8ft p\u00e5 kote 275 og permanente massetippar fr\u00e5 kote 140 og nedover.  Dette er til saman alvorlege inngrep i eit uforstyrra landskap som ligg like under det mykje brukte turm\u00e5let Bl\u00e6gja, 1304 moh. <\/p>\n\n\n\n

Naturen og konsekvensane<\/u><\/p>\n\n\n\n

Etter milj\u00f8rapporten \u00e5 d\u00f8mme, er det ikkje oppdaga artar eller naturtypar som skil seg fr\u00e5 det vanlege i distriktet.  Men inngrepa og dei vassfattige elvane vil vere godt synlege opp i eit fjellomr\u00e5de som  er utan tekniske inngrep og som har sitt s\u00e6rprega at dei h\u00f8gre delane er devonsk sandstein og konglomerat.  Til Bl\u00e6gja f\u00f8rer fleire turruter; ei av dei g\u00e5r opp fr\u00e5 R\u00f8rvika, og dette er den enklaste sommarvegen.  Denne ruta vil bli mykje mindre attraktiv med dei planlagde inngrepa like ved stien.<\/p>\n\n\n\n

Det er s\u00e6rleg vegane og massetippen som vil bli sv\u00e6rt forstyrrande for opplevingane i dette tilfellet.  Kvamshesten-massivet er eit dei prioriterte friluftsomr\u00e5da i fylket.  Det har ein del inngrepsfrie areal som f\u00e5 ligg uforstyrra.  R\u00f8rvika, Hunds\u00e5na og Marka kraftverk vil, om dei skulle bli bygde, redusere INON alvorleg.<\/p>\n\n\n\n

Konklusjon <\/u><\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane g\u00e5r klart i mot \u00e5 gje l\u00f8yve til R\u00f8rvika kraftverk.  Det einaste avb\u00f8tande tiltaket som vil dempe dei negative konsekvensane monaleg, er \u00e5 sl\u00f8yfe vegane opp til inntaka, og \u00e5 syte for at r\u00f8yrtraseane vert dekka til p\u00e5 ein m\u00e5te som gjer dei nesten usynlege. <\/p>\n\n\n\n

\u00d8vre Redal kraftverk<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Planen<\/u><\/p>\n\n\n\n

Med kraftstasjon p\u00e5 kote 60 og inntak 480 moh, vil kraftverket f\u00e5 eit fall p\u00e5 420 m.  Overf\u00f8ring av St\u00f8lselva til Leiteelva er ein del av prosjektet.  Vassf\u00f8ringa vert redusert i elvestrekningar p\u00e5 til saman 1870 meter, og opp til inntaket er det planlagt 1500 m ny veg.  Av ei middelvassf\u00f8ring p\u00e5 276 l\/s skal 20 liter fr\u00e5 renne i Leiteelva, som minstevassf\u00f8ring.  Den venta produksjonen er 5,5 GWh, til ein utbyggingspris p\u00e5 kr. 3,45\/kWh.<\/p>\n\n\n\n

Naturen og konsekvensane <\/u><\/p>\n\n\n\n

Dei mest vesentlege kvalitetane som vert p\u00e5verka av utbygging er den 600 meter lange bekkekl\u00f8fta (fosseberg og fosseeng) med regional verdi (B) i Leiteelva.  S\u00e5 store utg\u00e5ver av denne naturtypen er uvanleg.  Fosseberg og fosseenger er i raudlista for naturtypar oppf\u00f8rt som n\u00e6r truga, p\u00e5 grunn av sterk arealreduksjon og d\u00e5rleg tilstand.  Mindre vassf\u00f8ring p\u00e5 anadrom strekning nede i St\u00f8lselva kan vere negativt for \u00e5l, kritisk truga.  Milj\u00f8rapporten fortel vidare om skog med innslag av edellauvtre og rike areal med gr\u00e5or-heggeskog. <\/p>\n\n\n\n

            Ei stor og lite unders\u00f8kt utg\u00e5ve av fosseberg og fosseeng, med regional verdi, er etter v\u00e5r oppfatning nok til \u00e5 avsl\u00e5 denne s\u00f8knaden.  I tillegg kjem risikoen for at \u00e5l f\u00e5r ein d\u00e5rlegare biotop i St\u00f8lselva.  For det tredje inneber ein veg for st\u00f8rre k\u00f8yret\u00f8y opp den bratte fjellsida eit inngrep som vil vere skjemmande i lange tider.  Der er etter v\u00e5re opplysningar ikkje noko velbrukt turrute i influensomr\u00e5det.  Men fr\u00e5 fylkesvegen i Redalen vil inngrepet vere godt synleg.<\/p>\n\n\n\n

Konklusjon<\/u><\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet g\u00e5r klart i mot \u00e5 gje l\u00f8yve til \u00d8vre Redalen kraftverk.  Grunnane er f\u00f8rst og fremst sterk negativ verknad p\u00e5 den store og verdifulle bekkekl\u00f8fta, og ulempene med ein godt synleg veg opp den bratte lia til inntaket.<\/p>\n\n\n\n

Konklusjonar om dei einskilde s\u00f8knadene<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Torvik kraftverk og Ervikselva kraftverk)<\/u><\/p>\n\n\n\n

Bekkekl\u00f8fta (truleg n\u00e6r naturtypen fosseberg og fosseenger, n\u00e6r truga) er ein grunn til \u00e5 avsl\u00e5 begge s\u00f8knadene.  Dersom valet st\u00e5r mellom Torvik og Ervikselva, er v\u00e5r klare tilr\u00e5ding \u00e5 gje l\u00f8yve til Torvik, som r\u00e5kar eit langt mindre areal, og s\u00e5 heve kravet til minstevassf\u00f8ring mellom inntaket og kraftstasjonen, og i fossen ned mot sj\u00f8en.<\/p>\n\n\n\n

Hellevang kraftverk<\/u><\/p>\n\n\n\n

Ein rikare flora enn i fleire av andre av prosjekta \u2013 og dei negative effektane \u2013 tilseier, med stor tyngde, avslag.  Dersom NVE kjem til ein annan konklusjon, vil vi sterkt r\u00e5 til \u00e5 krevje vesentleg st\u00f8rre vassf\u00f8ring enn s\u00f8knaden g\u00e5r ut p\u00e5.  Det er mogeleg at dette vil dempe dei negative effektane noko.<\/p>\n\n\n\n

Marka kraftverk<\/u><\/p>\n\n\n\n

Alt i alt meiner vi at skadane av denne utbygginga er for store til \u00e5 godta, mellom anna p\u00e5 grunn av inngrepet i den ur\u00f8rde fjellnaturen.  V\u00e5r klare tilr\u00e5ding er avslag.<\/p>\n\n\n\n

Vassbrekka kraftverk<\/u><\/p>\n\n\n\n

Fordi inntaka ligg i randsona og n\u00e6r grensa for Naustdal-Gjengedal landskapsvernomr\u00e5de, og av omsyn til opplevingsverdien i dette mykje brukte omr\u00e5det, g\u00e5r Naturvernforbundet mot denne utbygginga.  Subsidi\u00e6rt er v\u00e5rt syn at minstevassf\u00f8ringa m\u00e5 vere atskilleg st\u00f8rre enn det er s\u00f8kt om.  Det kan dempe den visuelle effekten noko, sidan store delar av den p\u00e5verka elvestrekninga har eit heller slakt fall.<\/p>\n\n\n\n

Anga kraftverk<\/u><\/p>\n\n\n\n

B\u00e5de ein fr\u00e5 f\u00f8r sterkt p\u00e5verka natur langs elva og liten verdi for friluftslivet tilseier at denne s\u00f8knaden har f\u00e6rre argument i mot seg enn dei andre.  Naturvernforbundet har eit avslappa syn p\u00e5 denne saka.<\/p>\n\n\n\n

St\u00f8lselva kraftverk<\/u><\/p>\n\n\n\n

Ein stor konsentrasjon av sm\u00e5 kraftverk innanfor ein sirkel rundt Moskog tilseier, i lag med dei lokale kvalitetane, avslag for St\u00f8lselva.  Isolert sett er der likevel mogeleg at ei monaleg st\u00f8rre vassf\u00f8ring enn s\u00f8knaden g\u00e5r ut p\u00e5, kan dempe dei negative konsekvensane noko.  Her er f\u00e5 brukarinteresser utanom dei lokale.<\/p>\n\n\n\n

Hunds\u00e5na kraftverk<\/u><\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane g\u00e5r i mot \u00e5 gje konsesjon til Hunds\u00e5na kraftverk.<\/p>\n\n\n\n

Bakkeelva kraftverk<\/u><\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet har ikkje noko konkret krav til eventuell konsesjon i dette tilfellet.<\/p>\n\n\n\n

Fossedalen kraftverk<\/u><\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane g\u00e5r sterkt i mot \u00e5 gje konsesjon til Fossedalen sm\u00e5kraftverk.  Utbygging vil redusere mange kvalitetar i eit landskap som har allsidige og store naturverdiar, og i tillegg kulturmark, kulturminne og lokal historie av stor verdi for mange i distriktet.<\/p>\n\n\n\n

R\u00f8rvika kraftverk<\/u><\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane g\u00e5r i mot \u00e5 gje l\u00f8yve til R\u00f8rvika kraftverk.  Det einaste avb\u00f8tande tiltaket som vil dempe dei negative konsekvensane monaleg, er \u00e5 sl\u00f8yfe vegane opp til inntaka, og \u00e5 syte for at r\u00f8yrtraseane vert dekka til p\u00e5 ein heilt naturlik m\u00e5te. <\/p>\n\n\n\n

\u00d8vre Redal kraftverk<\/u><\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet g\u00e5r klart i mot \u00e5 gje l\u00f8yve til \u00d8vre Redalen kraftverk.  Grunnane er f\u00f8rst og fremst sterk negativ verknad p\u00e5 den store og verdifulle bekkekl\u00f8fta, og ulempene med ein godt synleg veg opp den bratte lia til inntaket.<\/p>\n\n\n\n

Med helsing<\/p>\n\n\n\n

Erik Solheim<\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane g\u00e5r mot konsesjon til 10 av dei 12 s\u00f8knadene om sm\u00e5kraftverk som har vore p\u00e5 h\u00f8yring nyleg. I nokre tilfelle er det likevel slik at st\u00f8rre vassf\u00f8ring enn det er s\u00f8kt om, kan dempe ulempene. I to tilfelle har fylkeslaget ikkje innvendingar.<\/p>\n","protected":false},"author":202,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_relevanssi_hide_post":"","_relevanssi_hide_content":"","_relevanssi_pin_for_all":"","_relevanssi_pin_keywords":"","_relevanssi_unpin_keywords":"","_relevanssi_related_keywords":"","_relevanssi_related_include_ids":"","_relevanssi_related_exclude_ids":"","_relevanssi_related_no_append":"","_relevanssi_related_not_related":"","_relevanssi_related_posts":"","_relevanssi_noindex_reason":"","hide_logo":false,"footnotes":""},"categories":[26,11],"tags":[],"local":[5],"class_list":["post-222","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-hoyringsfrasegn","category-vasskraft","local-sunnfjord"],"acf":[],"yoast_head":"\n12 sm\u00e5 kraftverk i Sunnfjord - Sogn og Fjordane<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/12-sma-kraftverk-i-sunnfjord\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"12 sm\u00e5 kraftverk i Sunnfjord - Sogn og Fjordane\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane g\u00e5r mot konsesjon til 10 av dei 12 s\u00f8knadene om sm\u00e5kraftverk som har vore p\u00e5 h\u00f8yring nyleg. I nokre tilfelle er det likevel slik at st\u00f8rre vassf\u00f8ring enn det er s\u00f8kt om, kan dempe ulempene. I to tilfelle har fylkeslaget ikkje innvendingar.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/12-sma-kraftverk-i-sunnfjord\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Sogn og Fjordane\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2015-03-06T14:07:37+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2022-11-14T13:34:28+00:00\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Philip Butler\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Philip Butler\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"37 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/12-sma-kraftverk-i-sunnfjord\/\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/12-sma-kraftverk-i-sunnfjord\/\",\"name\":\"12 sm\u00e5 kraftverk i Sunnfjord - Sogn og Fjordane\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/#website\"},\"datePublished\":\"2015-03-06T14:07:37+00:00\",\"dateModified\":\"2022-11-14T13:34:28+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/#\/schema\/person\/9bd1ed84ee56f3cf1f5f0ff5cb4b7105\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/12-sma-kraftverk-i-sunnfjord\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/12-sma-kraftverk-i-sunnfjord\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/12-sma-kraftverk-i-sunnfjord\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Till naturvernforbundet.no\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Sogn og Fjordane\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Sunnfjord\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/lokallag\/sunnfjord\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":4,\"name\":\"12 sm\u00e5 kraftverk i Sunnfjord\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/#website\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/\",\"name\":\"Sogn og Fjordane\",\"description\":\"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/#\/schema\/person\/9bd1ed84ee56f3cf1f5f0ff5cb4b7105\",\"name\":\"Philip Butler\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/bbeedeaae0e914582a986a90e1cb9ee9?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/bbeedeaae0e914582a986a90e1cb9ee9?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Philip Butler\"},\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/author\/philipbutler\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"12 sm\u00e5 kraftverk i Sunnfjord - Sogn og Fjordane","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/12-sma-kraftverk-i-sunnfjord\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"12 sm\u00e5 kraftverk i Sunnfjord - Sogn og Fjordane","og_description":"Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane g\u00e5r mot konsesjon til 10 av dei 12 s\u00f8knadene om sm\u00e5kraftverk som har vore p\u00e5 h\u00f8yring nyleg. I nokre tilfelle er det likevel slik at st\u00f8rre vassf\u00f8ring enn det er s\u00f8kt om, kan dempe ulempene. I to tilfelle har fylkeslaget ikkje innvendingar.","og_url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/12-sma-kraftverk-i-sunnfjord\/","og_site_name":"Sogn og Fjordane","article_published_time":"2015-03-06T14:07:37+00:00","article_modified_time":"2022-11-14T13:34:28+00:00","author":"Philip Butler","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Philip Butler","Ansl. lesetid":"37 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/12-sma-kraftverk-i-sunnfjord\/","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/12-sma-kraftverk-i-sunnfjord\/","name":"12 sm\u00e5 kraftverk i Sunnfjord - Sogn og Fjordane","isPartOf":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/#website"},"datePublished":"2015-03-06T14:07:37+00:00","dateModified":"2022-11-14T13:34:28+00:00","author":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/#\/schema\/person\/9bd1ed84ee56f3cf1f5f0ff5cb4b7105"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/12-sma-kraftverk-i-sunnfjord\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/12-sma-kraftverk-i-sunnfjord\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/12-sma-kraftverk-i-sunnfjord\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Till naturvernforbundet.no","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Sogn og Fjordane","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Sunnfjord","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/lokallag\/sunnfjord\/"},{"@type":"ListItem","position":4,"name":"12 sm\u00e5 kraftverk i Sunnfjord"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/#website","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/","name":"Sogn og Fjordane","description":"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/#\/schema\/person\/9bd1ed84ee56f3cf1f5f0ff5cb4b7105","name":"Philip Butler","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/bbeedeaae0e914582a986a90e1cb9ee9?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/bbeedeaae0e914582a986a90e1cb9ee9?s=96&d=mm&r=g","caption":"Philip Butler"},"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/author\/philipbutler\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/222","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/wp-json\/wp\/v2\/users\/202"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=222"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/222\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":557,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/222\/revisions\/557"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=222"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=222"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=222"},{"taxonomy":"local","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/wp-json\/wp\/v2\/local?post=222"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}