{"id":330,"date":"2014-05-27T13:08:36","date_gmt":"2014-05-27T11:08:36","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/eit-klart-nei-til-vindkraftprosjektet-ved-okla-pa-stadtlandet\/"},"modified":"2022-11-14T14:17:22","modified_gmt":"2022-11-14T13:17:22","slug":"eit-klart-nei-til-vindkraftprosjektet-ved-okla-pa-stadtlandet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/eit-klart-nei-til-vindkraftprosjektet-ved-okla-pa-stadtlandet\/","title":{"rendered":"Eit klart nei til vindkraftprosjektet ved Okla p\u00e5 Stadtlandet!"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t

Eit klart nei til vindkraftprosjektet ved Okla p\u00e5 Stadtlandet!<\/h1>\n\n\t\t\t\t\t

Naturverforbundet i Sogn og Fjordane leverer 12.01.2014 klage til NVE p\u00e5 konsesjonen til vindkraftverk p\u00e5 Okla p\u00e5 Stadlandet. <\/p><\/div>\n\n\t\t\t\t\t\n\n\t\t\t\t\t

\n\t\t\t
By Martin \u00d8degaard<\/span><\/div>\n\t\t\t27.05.2014 13:08<\/small> | Sist oppdatert: 14.11.2022 14:17<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n

Thorleif Jakobsen<\/p>\n\n\n\n

Skulevegen 92<\/p>\n\n\n\n

6770 Nordfjordeid                                                                                                  12.01.2014<\/p>\n\n\n\n


\nNVE \u2013 konsesjonsavdelinga<\/p>\n\n\n\n

nve@nve.no<\/a> Brevet sendast kunn elektronisk.<\/p>\n\n\n\n

Klage p\u00e5 konsesjon til Okla vindkraftverk p\u00e5 Stadlandet i Selje kommune<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane klagar med dette p\u00e5 vedtaket i NVE av 17.12.2013 om \u00e5 gje Vestavind Kraft AS l\u00f8yve til \u00e5 byggje ni vindturbinar p\u00e5 Stadlandet.  Som grunnlag for klagen viser vi til dokumentet med bakgrunnen for vedtaket.<\/p>\n\n\n\n

Vi meiner NVE har undervurdert dei negative konsekvensane av kraftanlegget, og at skadane tilseier at konsesjonen er i strid med naturmangfaldlova.  Vi kan heller ikkje sj\u00e5 at NVE har gjort greie for f\u00f8remonane ved vindkraftanlegget p\u00e5 ein m\u00e5te som tilseier at nytten for samfunnet er st\u00f8rre enn ulempene.<\/p>\n\n\n\n

Skadane p\u00e5 natur og landskap<\/strong><\/p>\n\n\n\n

NVE refererer tre konsekvensutgreiingar om naturtypar og biologisk mangfald, fr\u00e5 2005, 2007 og 2013.  Det siste er ei tilleggsutgreiing som NVE bad om.  Den siste utgreiinga, fr\u00e5 Norconsult, konkluderer med vesentleg mindre negative konsekvensar enn dei to f\u00f8rste.  Gjennomg\u00e5ande har NVE lagt mest vekt p\u00e5 den siste, fr\u00e5 2013, utan at vi kan finne noko sakleg dekning for det.<\/p>\n\n\n\n

Naturtypar<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Omr\u00e5det inneheld to sjeldne og dermed viktige naturtypar:  kystlynghei og terrengdekkande myrar (kystnedb\u00f8rsmyrar) .  Dei to f\u00f8rste fagrapportane, Direktoratet for naturforvaltning, H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane, Universitetet i Bergen, fylkesmannen, fylkeskommunen og fleire har framheva den store verdien, og hevda at dei negative konsekvensane er store.  Av den regionale planen for vindkraft g\u00e5r det fram at konfliktpotensialet i utbyggingsomr\u00e5det er stort, det nest h\u00f8gste i Sogn og Fjordane.<\/p>\n\n\n\n

NVE fester einsidig lit til den siste fagrapporten, der Norconsult kjem til at verdien av kystlyngheia er mindre enn andre har hevda, fordi dei har sett nokre einerbusker og meiner heia held p\u00e5 \u00e5 gro til.  Ogs\u00e5 myrane ser dei liten verdi i, dei skal vere forstyrra av tidlegare torvtekt.  Ein lokalitet som av kompetente kartleggjarar tidlegare er karakterisert som verneverdig og gitt verdi Sv\u00e6rt Viktig, har dermed blitt karakterisert som utan verdi.  Dette skreiv fylkesmannen til NVE etter synfaringa i 2013, utan at det har hindra direktoratet i \u00e5 halde fast ved konklusjonen i fagrapporten av 2013.<\/p>\n\n\n\n

Generelle trugsm\u00e5l som gjengroing av kystlyngheiar har i naturforvaltninga vore eit argument for \u00e5 ta vare p\u00e5 naturtypar, s\u00e6rleg n\u00e5r det er lite av dei og n\u00e5r nedgangen er stor.  Etter kvart er det ogs\u00e5 utf\u00f8rt ein del tiltak for \u00e5 hindre attgroinga. Stadlandet er utan tvil eit omr\u00e5de der gjengroinga er komen mindre langt enn dei fleste andre stader som har kystlynghei.  Etter v\u00e5r oppfatning er det i strid med etablert og fagleg basert oppfatning \u00e5 skrive ned verdien av heia p\u00e5 Gullane med den grunngjeving at der er till\u00f8p til gjengroing der.<\/p>\n\n\n\n

Kystlynghei er ein sterkt truga naturtype som er i sterk nedgang.  Dette tilseier at det skal sv\u00e6rt gode grunnar til for \u00e5 forsvare at vesentlege inngrep i denne naturtypen er i tr\u00e5d med \u00a7 4 i naturmangfaldlova.<\/p>\n\n\n\n

Fagrapporten av 2013 er det einaste dokumentet som vi kjenner til der tidlegare torvtekt vert brukt som grunngjeving for \u00e5 gjere verdien av kystnedb\u00f8rsmyrar mindre enn det som er den utbreidde oppfatninga mellom fagfolk.  Tore Larsen hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane mistenkjer at rapportforfattarane har mistolka ein del naturleg erosjon som inngrep av menneske.<\/p>\n\n\n\n

Etter naturmangfaldlova (nml.)  \u00a7 4 er forvaltningsm\u00e5let for naturtypar \u00e5 ta vare p\u00e5 dei innanfor deira naturlege utbreiingsomr\u00e5de og med det artsmangfaldet og dei \u00f8kologiske prosessane som kjenneteiknar den einskilde naturtypen.  M\u00e5let er \u00e5 ta vare p\u00e5 funksjonar, struktur og produktivitet i \u00f8kosystemet.  Dette m\u00e5 vere styrande for forvaltninga i synet p\u00e5 naturkvalitetar, ogs\u00e5 i saker som vert avgjort etter andre lover enn nml.<\/p>\n\n\n\n

Etter v\u00e5r oppfatning er ei avgrensa torvtekt \u00e5 samanlikne med hogst i skog.  Innanfor visse grenser treng ikkje hausting av tre i skogen g\u00e5 ut over dei m\u00e5la som nml. har sett opp.  P\u00e5 grunn av potensialet p\u00e5 staden har det hendt at skog er oppretta som naturreservat sj\u00f8lv om delar av arealet var avverka.  Det kan ikkje vere sakleg dekning for \u00e5 hevde at avgrensa torvtekt for mange \u00e5r sidan i nemnande grad har redusert kvalitetane ved myra, s\u00e5 lenge den naturlege utviklinga f\u00e5r g\u00e5 sin gang og den fjerna torva gradvis vert erstatta av ny.<\/p>\n\n\n\n

Vi meiner etter dette at fagrapporten av 2013 og NVE ikkje har lagt fagleg relevante moment til grunn for sin karakteristikk av kystlyngheiane og kystnedb\u00f8rsmyrane, og at vedtaket byggjer p\u00e5 feil oppfatning av realitetane p\u00e5 dette punktet.  <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Fugl<\/strong><\/p>\n\n\n\n

NVE meiner at tiltaket \u00e5leine ikkje vil ha noko \u00e5 seie for den regionale eller nasjonale bestandsutviklinga for truga og s\u00e5rbare arter, og jamf\u00f8rer dette med \u00a75 i naturmangfaldlova.<\/p>\n\n\n\n

Nml. handlar ikkje berre om truga eller s\u00e5rbare artar.  Ho har som m\u00e5l at alle artar skal ha s\u00e5 mange individ at dei overlever.  I sitt notat til NVE peikar Tore Larsen hos fylkesmannen p\u00e5 at kunnskapsmangelen p\u00e5 dette feltet er st\u00f8rst for andre artar enn rovfuglar, og at fagrapporten av 2013 ikkje byggjer p\u00e5 kunnskap n\u00e5r oppfatninga er at trekkfuglar held seg mest over havet lenger vest enn det planlagde vindkraftomr\u00e5det.  Notatet ligg ved som ei framstilling det etter v\u00e5r oppfatning er meir grunn til \u00e5 feste lit til enn fagrapporten.<\/p>\n\n\n\n

Forfattarane av rapporten vedg\u00e5r at kunnskapen om vindturbinar og trekkfugl i Noreg er sv\u00e6rt avgrensa.  Dei p\u00e5st\u00e5r likevel at risikoen for kollisjonar er liten og at den negative konsekvensane er liten til middels.  NVE har lagt denne oppfatninga til grunn for sitt standpunkt.  Dette er det omvende av f\u00f8re var-prinsippet, som er den lovfesta retningslina for offentleg forvaltning i slik tilfelle.  Prinsippet er ikkje absolutt, men det inneheld eit tungtvegande omsyn \u00e5 ta i avgjerdsprosessen (Inge Lorange Backer:  Naturmangfoldloven.  Kommentarutgave, Oslo 2010).<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r rapporten fr\u00e5 2013 set konsekvensane for fugl til middels-lite negative, medan karakteristikken var store negative i 2007-rapporten, er det ikkje i 2013 lagt fram kunnskap som tilseier at vurderinga i 2007 er eit mistak.  Etter v\u00e5r oppfatning er ikkje problemet for ein art som var truga borte av den grunn at talet p\u00e5 individ har g\u00e5tt opp og arten dermed p\u00e5 raudlista har hamna i ein kategori for mindre truga.  Denne utviklinga er i tr\u00e5d med nasjonale milj\u00f8m\u00e5l.  Men dersom utviklinga blir brukt til \u00e5 slakke p\u00e5 omsyna til arten, kan konsekvensen lett bli eit tilbakesteg til meir truga kategoriar.  Ein art som nyleg var truga, har neppe vakse til eit omfang som gjer populasjonen robust mot negative element i leveomr\u00e5det.  Etter endring over relativt kort tid, er det ogs\u00e5 grunn til \u00e5 vere varsam fordi oppgangen kan ha tilfeldige \u00e5rsaker som ikkje varer.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 grunnlag av notatet fr\u00e5 Tore Larsen og vurderingar fr\u00e5 ornitologar vi reknar som kapable, er v\u00e5r oppfatning at st\u00f8rste feilen i vedtaket ligg i at NVE avviser vindturbinane som fare for trekkfugl forbi Stadlandet.  P\u00e5standen om at trekkvegane ligg lenger vest, kan vi ikkje sj\u00e5 at NVE har lagt fram noko kvalifisert, kunnskapsbasert dekning for.<\/p>\n\n\n\n

NVE har etter v\u00e5r oppfatning lagt nesten einsidig avgjerande vekt p\u00e5 den fagrapporten som konkluderer med dei minst skadelege effektane p\u00e5 fuglelivet.  Dette gjeld b\u00e5de rovfugl og trekkfugl, men det er ikkje mogeleg i grunngjevinga for vedtaket \u00e5 finne opplysningar som tilseier at andre fagfolk som har vurdert saka, har noko mindre grunnlag for sine konklusjonar.  Vi meiner \u00f2g at NVE har brukt naturmangfaldlova p\u00e5 ein m\u00e5te som ikkje er i samsvar med lovteksten, n\u00e5r dei til d\u00f8mes hevdar at tiltaket vil ikkje vere i strid med nml. \u00a7 5. <\/strong><\/p>\n\n\n\n


\nHeilskapen i landskapet Stadlandet<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Olje- og energidepartementet avslo ein tidlegare s\u00f8knad fr\u00e5 Statkraft om konsesjon til eit vindkraftverk p\u00e5 Hoddevikfjellet, fjellryggen s\u00f8r for Morkadalen.  Vi er samde i at dei direkte og negative konsekvensane av det prosjektet ville vore st\u00f8rre enn for Okla.  P\u00e5 Hoddevikfjellet var det planlagt ei vesentleg st\u00f8rre utbygging (70 MW), og dei visuelle p\u00e5kjenningane ville rekke lenger der.  P\u00e5 den andre sida ville produksjonen, og dermed den p\u00e5rekna samfunnsnytten ogs\u00e5 vere st\u00f8rre.  Dei st\u00f8rre konsekvensane p\u00e5 Hoddevikfjellet kan ikkje i seg sj\u00f8lv vere nokon grunn til \u00e5 gje konsesjon p\u00e5 Okla.<\/p>\n\n\n\n

Vesentleg b\u00f8r det vere at Stadlandet er ein heilskap av eit s\u00e6rprega landskap som vi ikkje finn andre stader i landet.  I det faglege grunnlaget for den fylkeskommunale vindkraftplanen kjem Stadlandet fram som det kanskje mest konfliktfylte omr\u00e5det i fylket.  Dette er ogs\u00e5 i samsvar med vurderingane fr\u00e5 Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning.  Denne heilskapen kjem i liten grad fram i dei konsekvensvurderingane som ligg til grunn for vedtaket i NVE, og som tek for seg kvart tema isolert fr\u00e5 dei andre.  I nokre tilfelle er dei samla kvalitetane i eit st\u00f8rre landskap s\u00e5 store at tiltak som vindkraftverk ikkje b\u00f8r f\u00e5 konsesjon.  Stadlandet er eit slikt landskap.<\/p>\n\n\n\n


\nUt fr\u00e5 det som er sagt ovanfor, meiner Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane at dei negative konsekvensane av eit vindkraftverk p\u00e5 Okla er s\u00e5 store at ein relativt liten kraftproduksjon ikkje kan forsvare inngrepet.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Med helsing<\/p>\n\n\n\n

Thorleif Jakobsen (sign.)<\/p>\n\n\n\n

leiar<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

Vedlegg til klagen:<\/span><\/p>\n\n\n\n

NOTAT<\/strong>
\nSynspunkt p\u00e5 Norconsult-rapport \u201dOkla vindpark – Tilleggsutredninger. Fugl og naturtyper<\/em>\u201d (2013-06-24 oppdragsnr. 5132357)<\/strong>
\nUnder sluttm\u00f8tet for Okla vindkraftverk 26.9.13 blei det lagt fram ein rapport med tilleggsutgreiingar om fugl og naturtypar, som var blitt utarbeidd i l\u00f8pet av \u00e5ret. Rapporten var ukjent for Fylkesmannen, og vi takkar derfor for h\u00f8vet til \u00e5 kome med synspunkt p\u00e5 den.<\/p>\n\n\n\n

Feltarbeid i samband med rapporten er gjennomf\u00f8rt av Kjetil Sandem og Leif Simonsen n\u00e5r det gjeld fugl, og Torbj\u00f8rn Kornstad og Leif Simonsen n\u00e5r det gjeld naturtypar.  Rapporten ser ut til \u00e5 vere  skriven av Kjetil Sandem og Torbj\u00f8rn Kornstad, med fagkontroll av Leif Simonsen.<\/p>\n\n\n\n

Kjetil Sandem har ein mastergrad i naturforvaltning fr\u00e5 UMB\/\u00c5s 2011. Masteroppg\u00e5va dreier seg if\u00f8lgje nettsida til Ask R\u00e5dgivning<\/a> (Norconsult) om konkurransetilh\u00f8vet mellom laks og sj\u00f8r\u00f8ye i ei elv i Finnmark. Graden bestod elles av hovedkurs i milj\u00f8- og reguleringsrett, naturbasert reiseliv, forvaltning av ferskvannsfisk og viltforvaltning.<\/p>\n\n\n\n

Leif Simonsen er naturforvaltar fr\u00e5 \u00c5s, 1996. Han har if\u00f8lgje Ask R\u00e5dgivning<\/a> h\u00f8g kompetanse innan naturvern, vilt og fisk. Det g\u00e5r fram at det viktigaste fagfeltet har vore arbeid med EU sitt vassdirektiv (karakteriseringsarbeid), fagdatabasar knytt til vatn, og forureiningsrekneskap. N\u00e5r det gjeld naturtypekartlegging blir det p\u00e5 heimesidene gitt tre d\u00f8me p\u00e5 tidlegare arbeid: \u201dVurdering av naturverdier p\u00e5 n\u00e6ringsareal\/strandtomt p\u00e5 N\u00f8tter\u00f8y (2006), Biologisk mangfold Hof kommune (2004), Biologisk mangfold rundt Gj\u00f8nnesvannet (2004)\u201d.<\/p>\n\n\n\n

Torbj\u00f8rn Kornstad er etter det eg forstod (sp\u00f8rsm\u00e5l til Leif Simonsen under m\u00f8tet i Selje) student p\u00e5 \u00c5s.<\/p>\n\n\n\n

Fugl<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Rapporten fr\u00e5 Norconsult fastsl\u00e5r i del 2.1. at det spesielt er kunnskapen om rovfugl og deira bruk av influensomr\u00e5det som tidlegare har vore mangelfull. Dette kan eg ikkje sj\u00e5 er rett; tvert om er det f\u00f8rekomst av rovfuglar vi har mest detaljert kunnskap om i dette omr\u00e5det. Tilleggskrava framsett av NVE nemner ikkje rovfugl spesielt. Kvifor Norconsult har valt \u00e5 fokusere p\u00e5 rovfugl er derfor ukl\u00e5rt, s\u00e6rleg ettersom det st\u00e5r p\u00e5 side 17 at \u201dBestanden av konge\u00f8rn og hav\u00f8rn synes \u00e5 v\u00e6re stabil p\u00e5 Stad, og den er godt kartlagt (Folkestad pers. medd.).\u201d Etter ei rask gjennomlesing kan eg da heller ikkje sj\u00e5 at det kjem fram noko nytt om rovfuglane i omr\u00e5det. Det er godt kjent at rovfuglar som er tilpassa glideflukt p\u00e5 oppstigande luft fr\u00e5 oppvarminga av landmassar n\u00f8dvendigvis m\u00e5 glidefly inne over land med jamne mellomrom, og at trafikken mellom hekke- og n\u00e6ringsomr\u00e5de ved Stad i stor grad m\u00e5 g\u00e5 over land (og ikkje lange omvegar langs kyststripa).<\/p>\n\n\n\n

Det eg gjerne skulle sett meir data om, og som ogs\u00e5 hadde vore meir i tr\u00e5d med NVE sine tilleggskrav, hadde vore ei kvantifisering av hekkande fuglar i plan- og influensomr\u00e5det, gjennomf\u00f8rt som linje- eller flatetaksering gjennom dei tre dagane som blei brukt i omr\u00e5det. Ein hadde da i st\u00f8rre grad kunne kartfeste funn av hekkelokaliteter, trekkruter og f\u00f8deomr\u00e5der for r\u00f8dlistede arter og ansvarsarter, som det st\u00e5r formulert i tilleggskrava fr\u00e5 NVE. Det mest interessante som kjem fram om fugl i influensomr\u00e5det er f\u00f8rekomst av den raudlista sanglerka \u201di forholdsvis stort antall\u201d, og at det blei registrert eit sangsvanepar i S\u00e6vatnet. Dessverre er ikkje tal sanglerker kvantifisert, noko ein kunne ha oppn\u00e5dd gjennom ei enkel taksering. Da kunne ein ogs\u00e5 kartlagt fordelinga av hekketerrirorium, og funne ut om desse er konsentrerte til planomr\u00e5det eller om arten hekkar jamt fordelt over eit st\u00f8rre omr\u00e5de.  Arten er klassifisert som s\u00e5rbar (VU) p\u00e5 raudlista p\u00e5 grunn av sterk tilbakegang, og er i Sogn og Fjordane dei siste ti \u00e5ra if\u00f8lgje Artskart berre registrert syngande i tre hovudomr\u00e5de (Stad, V\u00e6rlandet\/Bulandet og Vangsnes) med enkeltobservasjonar fr\u00e5 tre andre stader.<\/p>\n\n\n\n

Det temaet som i utgangspunktet hadde st\u00f8rst behov for meir informasjon er fugletrekk. P\u00e5 dette feltet bringer Norconsultrapporten ikkje noko nytt, tvert om finn eg det sv\u00e6rt foruroligande at det p\u00e5 side 19 st\u00e5r at \u201ddet blir bekreftet at fugl kan trekke over land<\/em>\u201d. Fylkesmannen har i uttaler til ulike vindkraftunders\u00f8kingar fleire gangar p\u00e5peikt det underlege i at det i delar av konsulentmilj\u00f8et ser ut til \u00e5 herske ei oppfatning om at trekkfuglar i utgangspunktet flyg over sj\u00f8en. Kva denne oppfatninga skriv seg fr\u00e5 veit eg ikkje, men logisk sett er dette \u00e5 snu ting p\u00e5 hovudet. Sj\u00f8fuglar og mange vadarar flyg over sj\u00f8en under trekket, men dei store mengdane av trekkfuglar held seg over land s\u00e5 sant dei ikkje m\u00e5 passere ope hav eller sund for \u00e5 kome vidare. Midt p\u00e5 side 19 blir det sett fram ein etter mitt syn direkte villeiande p\u00e5stand: \u201dMesteparten av fugletrekket over Stad, og da spesielt sj\u00f8fugl, trekker imidlertid langs eller n\u00e6r sj\u00f8en p\u00e5 vestsiden av Stadlandet og s\u00e5ledes noen kilometer unna det oms\u00f8kte planomr\u00e5det.<\/em>\u201d For sj\u00f8fugl er dette rett, men for trekkfuglar generelt er p\u00e5standen basert p\u00e5 manglande fagkunnskap, presentert som om det skulle vere fakta.<\/p>\n\n\n\n

Som nemnt p\u00e5 m\u00f8tet finst det mye generell kunnskap om trekkfuglar og fugletrekk (korleis dei finn fram, korleis trekket blir p\u00e5verka av v\u00e9rtilh\u00f8ve, n\u00e5r p\u00e5 d\u00f8gnet dei flyg osv.) men lite konkret kunnskap om sj\u00f8lve trekkleiene i Noreg. Eg meiner likevel at vi ut fr\u00e5 den generelle kunnskapen kan utleie ein heil del. At fuglane (s\u00e6rleg under det omfattande hausttrekket, da \u00e5rets produksjon av ungfuglar fr\u00e5 Nord-Skandinavia og Kola skal s\u00f8rover) unng\u00e5r \u00e5 fly over ope hav; at dei samtidig har energimessige avgrensingar og unng\u00e5r altfor store omvegar, at dei (i alle fall p\u00e5 direktetrekk) sparar energi ved halde seg i relativt jamn h\u00f8gde, og t.d. at dei under nattrekk orienterer seg etter lyden av brenningar fr\u00e5 kysten i tillegg til ei heil rekke andre orienterings- og navigeringssystem.<\/p>\n\n\n\n

Eg finn ut fr\u00e5 slike betraktningar lite hald i p\u00e5standen (ogs\u00e5 side 19) om at \u201dPlanomr\u00e5det er trolig av de mindre viktige omr\u00e5dene p\u00e5 Stad for trekkende fugl, da omr\u00e5det er plassert godt inne p\u00e5 halv\u00f8ya samt beliggende oppe p\u00e5 et fjellplat\u00e5<\/em>.\u201d Tvert om er det, ut fr\u00e5 momenta ovanfor,  sannsynleg at ein god del av trekket g\u00e5r over akkurat dette omr\u00e5det. Det vil gjelde dei fuglane som kjem inn i retning fr\u00e5 ytre Sunnm\u00f8re over til Stadlandet . Desse vil skjere tvers over planomr\u00e5det i retning Fure, der dei har kortaste vegen over til V\u00e5gs\u00f8ya i s\u00f8r. Alternativet er \u00e5 b\u00f8ye av s\u00f8rover, og f\u00f8lgje Stadlandet s\u00f8rover f\u00f8r trekket held fram mot s\u00f8rvest i retning Bremangerlandet og ytre Flora. Kor mange trekkfuglar som gjer det eine eller det andre er ukjent, men eg finn uansett inga st\u00f8tte til konklusjonen om at verdien av planomr\u00e5det for fugletrekk er liten til middels. At det ved Stad passerer ikkje berre s\u00f8rtrekkande fuglar, men ogs\u00e5 fugl som skal over til Storbritannia, tilseier heller at omr\u00e5det har h\u00f8g verdi for fugletrekk.<\/p>\n\n\n\n

Naturtypar<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Lokalitetar med prioriterte naturtypar i omr\u00e5det blei avgrensa av Jon Bjarne Jordal (2005). Vi hadde som eit ankepunkt mot Jordal si unders\u00f8king at den var gjort i slutten av september, og at fleire plantartar da vanskeleg kunne p\u00e5visast. Sj\u00f8lve avgrensinga av naturtypelokalitetane har vi derimot ikkje merknader til, og reknar med at dette er gjort tilfredsstillande ettersom Jordal er anerkjent som ein av dei beste i landet innanfor fagfeltet naturtypekartlegging. Jordal sine omtalar av lokalitetane i omr\u00e5det er da ogs\u00e5 tatt direkte inn i den oppdaterte naturtypekartlegginga for Selje kommune  (Dag Holtan, 2012) og vil s\u00e5leis ogs\u00e5 hamne i Milj\u00f8direktoratet sin Naturbase n\u00e5r Fylkesmannen har f\u00e5tt gjennomf\u00f8rt den tekniske tilrettelegginga for innlegging i Naturbasen.<\/p>\n\n\n\n

Jordal sine lokalitetar 4 og 5, terrengdekkande myr, overlappar med planomr\u00e5det i \u00f8vre del. Terrengdekkande myr er ein sjeldan naturtype som Noreg har eit spesielt ansvar for, og den er klassifisert (kalt kystnedb\u00f8rsmyr) som s\u00e5rbar (VU) i raudlista for naturtypar. Jordal har gitt sin lokalitet 4 verdi A, og lokalitet 5 verdi B etter DN-handbok 13. Av Norconsult-rapporten g\u00e5r det fram at hovudgrunnlaget for verdisetjinga er at omr\u00e5da er sterkt p\u00e5verka av torvuttak, og at dei derfor ikkje f\u00e5r anna enn liten verdi<\/em> . Om begge st\u00e5r det at \u201dMyromr\u00e5det er ikke intakt og innehar derfor ikke lokal verdi<\/em>.\u201d Bruken av omgrepet lokal verdi viser truleg til DN-handbok 13, der lokal verdi tilsvarer verdi C. Det ser med andre ord ut til at Norconsult meiner at desse myromr\u00e5da ikkje eingang er av lokal verdi etter DN-handbok 13. Dette er ikkje ei rett vurdering, da det berre er for \u00e5 f\u00e5 A-verdi at omr\u00e5det m\u00e5 vere intakt. Med \u201dmindre eller moderat menneskeleg p\u00e5verknad\u201d kvalifiserer terrengdekkande myr minst til verdi B (under nokre omstende ogs\u00e5 A). Med st\u00f8rre inngrep kan dei f\u00e5 verdi C.<\/p>\n\n\n\n

Kor p\u00e5verka er s\u00e5 eigentleg dei to nemnte lokalitetane? Om lokalitet 5 seier Jordal (2005) dette: \u201dDette er en mindre lokalitet med terrengdekkende myr og atlantisk h\u00f8gmyr (oseaniske nedb\u00f8rsmyrer). Lokaliteten er bare unders\u00f8kt i s\u00f8rkant ved Kj\u00f8dsnosa, og inneholder lignende vegetasjon og artsinventar som de andre tilsvarende myrene i omr\u00e5det. Det er trolig tatt en del torv tidligere.<\/em> \u201d Han vurderer under tvil verdien til B (i staden for A).<\/p>\n\n\n\n

Om lokalitet 4 skriv Jordal dette: \u201dI tidligere tider foregikk torvtekt til brensel, og det finnes rester av torvveg opp fra Borgundv\u00e5gen og torvl\u00f8er (Fremstad et al. 1991). Sporene etter torvtekten viskes langsomt ut med tida, og omr\u00e5det har i dag et visuelt preg av et noks\u00e5 ur\u00f8rt naturomr\u00e5de<\/em>.\u201d Verdien av lokaliteten set Jordal til A, med denne grunngjevinga: \u201d Stad er et av de viktigste omr\u00e5dene for terrengdekkende myr i Norge. Dette myrkomplekset er stort, velutviklet og variert, med elementer fra ogs\u00e5 andre myrtyper (h\u00f8gmyr, planmyr, intermedi\u00e6re bakkemyrer m.m.). Omr\u00e5det var med i kystlyngheirapporten til Fremstad et al (1991) som skriver f\u00f8lgende (gjelder nesten hele vindparkomr\u00e5det): «Omr\u00e5det har st\u00f8rre verdi som myromr\u00e5de enn som heiomr\u00e5de i streng mening.» Moen & Olsen (1983) vurderte Breidemyra som verneverdig, men Dekkjene ble vurdert \u00e5 ha h\u00f8yere verdi og derfor prioritert i vernesammenheng\u201d.<\/em>\u201d<\/p>\n\n\n\n

Jordal vurderer tydelegvis inngrepa fr\u00e5 tidlegare torvuttak som sm\u00e5, og knapt synlege i lokalitet 4, mens Norconsult-rapporten meiner at det same omr\u00e5det er s\u00e5 p\u00e5verka av torvuttak at det er heilt utan verdi. Desse synspunkta er s\u00e5 ulike at dei ikkje kan vere baserte p\u00e5 same kunnskapsgrunnlag.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Eg har studert Norge i bilder og flyfoto fr\u00e5 omr\u00e5det, og kan sj\u00e5 at det har blitt drive torvuttak i den s\u00f8rlege, nedre delen av Jordal sin lokalitet 4. Bygningar, truleg torvhus, er ogs\u00e5 synlege p\u00e5 eldre flyfoto. Norconsult-rapporten viser til Moen og Olsen (1983)n\u00e5r det gjeld status i h\u00f8ve til torvuttak, men omtalen til Moen og Olsen dreier seg om Breidemyra, med oppgitt h\u00f8gd over havet 300 m . Dette dreier seg med andre ord om dei nedre delane av Jordal sin lokalitet 4. \u00d8vre delar av dei terrengdekkande myrane ser derimot ganske up\u00e5verka ut, men sj\u00f8lvsagt med talrike nedskjeringar etter vannsig (nedb\u00f8r). Dette er resultat av naturlege prosessar i myra si utvikling, og kan gjenkjennast p\u00e5 at \u201dskjeringane\u201d f\u00f8lgjer hellinga i terrenget (i motsetnad til spor etter torvuttak, som vil skjere b\u00e5de p\u00e5 langs og p\u00e5 tvers). Min kollega Johannes Anonby, som p\u00e5 vegne av Milj\u00f8direktoratet har ansvaret for \u00e5 utarbeide faggrunnlaget for terrengdekkande myr som utvald naturtype, vurderer dei terrengdekkande myrene mellom Gnullane og Kyrnosa som eit fint typeomr\u00e5de, med komplett gradient fr\u00e5 toppen (med overgang til lynghei) og ned. Dei \u00f8vre omr\u00e5da ser intakte ut, mens arealet lenger ned i dalen (gr\u00f8nare p\u00e5 flyfoto) ber preg av tidlegare torvuttak.<\/p>\n\n\n\n

Eg lurer derfor p\u00e5 om konsulentane fr\u00e5 Norconsult rett og slett har forveksla dei naturlege prosessane i torvmyra (vannsig) med torvuttak. Det m\u00e5 understrekast at vi ikkje har sjekka terrenget, men ein slik konklusjon verkar sannsynleg,  vurdert fr\u00e5 flyfoto der vi tydeleg kan sj\u00e5 korleis rennene i terrenget f\u00f8lgjer hellinga nedover.  Jordal (2005) skriv dessutan p\u00e5 side 50 at \u201dStadlandet har noen av de viktigste omr\u00e5dene med terrengdekkende myr i Norge, en myrtype som er regnet som direkte truet. Nedre deler er oftest p\u00e5virket av torvtekt, mens \u00f8vre deler er intakte<\/strong>.<\/em>\u201d<\/p>\n\n\n\n

Det b\u00f8r uansett nemnast her at Moen og Olsen, som Norconsult-rapporten viser til, trass i inngrep rangerer Breidemyra som det tredje mest verneverdige myromr\u00e5det i Selje. \u00c5 karakterisere den terrengdekkande myra ved\/i planomr\u00e5det som \u201dutan verdi\u201d synast dermed meiningslaust under alle omstende.<\/p>\n\n\n\n

Om lynghei seier Norconsult-rapporten m.a. dette (side 26): \u201dB\u00e5de omr\u00e5dene P1, P3, og P4 best\u00e5r delvis av vegetasjonstyper som sorterer under kystlynghei i Fremstad (1997) og s\u00e5ledes er kategorisert som sterkt truet (EN) i r\u00f8dlista for naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011). Det er likevel tvilsomt om de kan verdisettes s\u00e6rlig h\u00f8yt, da de representerer utforminger som med unntak av noe beite ikke ser ut til \u00e5 v\u00e6re i hevd. Disse typene utforminger er ogs\u00e5 sv\u00e6rt utbredt i de mest oseaniske delene av Vestlandet.\u201d <\/em>Kystlynghei er ein menneskeskapt naturtype, og er derfor av dei naturtypane som det er lettast \u00e5 gjenskape dersom dei har g\u00e5tt ut av bruk og begynner \u00e5 gro igjen. At ein lokalitet ikkje ser ut til \u00e5 vere i hevd, er dermed ikkje eit godt argument for \u00e5 avskrive akkurat denne delen av eit stort og samanhengande omr\u00e5de av nasjonal verdi. Hadde lyngheia vore heilt gjengrodd med skog, hadde det vore ein annan sak, men det er ikkje tilfelle her. At lynghei er utbreidd i dei mest oseaniske delane av Vestlandet er etter mitt syn heller ikkje eit godt argument for \u00e5 nedskrive verdien. Det finst sv\u00e6rt f\u00e5 samanhengande og relativt intakte lyngheiomr\u00e5de av den storleiken som planomr\u00e5det utgjer ein del av, og dette tilseier etter DN-handbok 13 h\u00f8g verdi (\u201dst\u00f8rre helhetlige kulturlandskap\u201d).<\/p>\n\n\n\n

Konklusjonar<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Fugl<\/strong><\/p>\n\n\n\n