{"id":457,"date":"2015-07-23T16:21:26","date_gmt":"2015-07-23T14:21:26","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/kraftutbygging-i-luster\/"},"modified":"2022-11-14T14:35:51","modified_gmt":"2022-11-14T13:35:51","slug":"kraftutbygging-i-luster","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/kraftutbygging-i-luster\/","title":{"rendered":"Kraftutbygging i Luster"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t

Kraftutbygging i Luster<\/h1>\n\n\t\t\t\t\t

H\u00f8yringsfr\u00e5segn fr\u00e5 Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane til s\u00f8knadar om fem sm\u00e5kraftverk i Luster kommune i Sogn og Fjordane: <\/p><\/div>\n\n\t\t\t\t\t

\"\"<\/figure>\n\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
By Philip Butler<\/span><\/div>\n\t\t\t23.07.2015 16:21<\/small> | Sist oppdatert: 14.11.2022 14:35<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n

Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane v\/ Lin Hjelmeland Finjord Bj\u00f8rnadikje 3 6800 F\u00f8rde F\u00f8rde\/Sogndal<\/p>\n\n\n\n

29.06.2015<\/p>\n\n\n\n

Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo nve@nve.no<\/p>\n\n\n\n

Sm\u00e5kraftpakke Luster \u2013 h\u00f8yringsfr\u00e5segn til fleire s\u00f8kjarar – s\u00f8knad om l\u00f8yve til \u00e5 byggje fem sm\u00e5kraftverk i Luster kommune i Sogn og Fjordane. <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane leverer med dette v\u00e5rt syn p\u00e5 dei fem s\u00f8knadene i Luster. Konklusjonen om avveging mellom dei st\u00e5r til slutt.<\/p>\n\n\n\n

Generelt om interesseavveginga<\/strong> Landskapet i Luster h\u00f8yrer, med sitt mektige velde av inntrykk, til det ypparste i landet. Landformene med fjordar og h\u00f8ge fjell er noko for seg sj\u00f8lv ogs\u00e5 i nordisk og europeisk samanheng. Innslag av fyllitt og glimmerskifer i ein berggrunn som elles gjev sur og n\u00e6ringsfattig jord er ein grunn til stor biologisk diversitet. Det same gjer eit svakt oseanisk og kontinentalt klima med h\u00f8ge sommartemperaturar. Landskapet h\u00f8yrer til i ein klasse av nasjonal verdi. Dette tilseier varsemd n\u00e5r det er sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 tillate inngrep som inneber skade eller risiko for det. Det vert ofte brukt som argument for meir vasskraft at utbygging reduserer utsleppa av CO2 fr\u00e5 bruk av fossile energikjelder. I staden for \u00e5 redusere utsleppa med 30 prosent innan 2020, er det sannsynleg at dei vil auke med 8 prosent, melder Aftenposten 6. 6. 2015. Noreg manglar ein politikk med verkemiddel som f\u00f8rer kraft fr\u00e5 nettet vidare til utfasing av fossile drivstoff. Den etterlengta effekten let seg ikkje spore. I staden har vi f\u00e5tt eit kraftoverskot s\u00e5 stort at prisane har falle mykje. Klimaargumentet er etter v\u00e5r oppfatning ugyldig. Den lokale nytten er varierande. Mange sm\u00e5kraftverkseigarar har m\u00e5tta selje fordi straumprisane er for l\u00e5ge til \u00e5 dekkje finanskostnadene. Litt meir eigedomsskatt og andre inntekter kan det bli til kommunane, men summane er s\u00e5 sm\u00e5 at dei ikkje tilseier stor vekt p\u00e5 dette argumentet. I fleire tilfelle ligg utbyggingsselskap med adresse utanfor Luster, og dei betaler dermed ikkje inntektsskatt til denne kommunen. Om dei planlagde kraftverka i Kinsedalen er det opplyst i s\u00f8knadene at ein av fallrettseigarane i eit eventuelt Kinsedal kraftverk bur i bygda, i Kveken gjer ingen det. \u00c5 styrke den lokale straumforsyninga kan heller ikkje vere noko poeng, i alle fall ikkje i Luster, som fr\u00e5 f\u00f8r ha to store utbyggingar med leveransar ut av kommunen. Ny utbygging vil auke trongen for nye kraftliner og ekstra kostnader for dei lokale konsumentane, sj\u00f8lv om produsentane m\u00e5 betale ein del av kostnadene.<\/p>\n\n\n\n

Ryd\u00f8la kraftverk, reg.nr.: 6294 saksnr.: 201101110<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Kort om planen S\u00f8knaden g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 f\u00f8re over Viergrova gjennom eit 240 meter langt r\u00f8yr til Ryd\u00f8la, og s\u00e5 utnytte fallet fr\u00e5 kote 575 moh til kote 35 moh. Ryfossen og den delen av elva som er synleg fr\u00e5 dalen f\u00e5r mykje mindre vassf\u00f8ring enn den naturlege. Utbygginga skal gje 14,9 GWh kraft til ein utbyggingspris p\u00e5 kr. 3,85. S\u00f8knaden fortel at middelvassf\u00f8ringa ved inntaket er 680 l\/s, og vanleg l\u00e5gvassf\u00f8ring 260 l\/s. Dei vil sende ei minstevassf\u00f8ring om sommaren (1.6.-31.8.) p\u00e5 400 l\/s. Til samanlikning er middelvassf\u00f8ringa i mai, juni og juli det aller meste av tida st\u00f8rre enn 1000 l\/s, og over 2000 l\/s i juni. Dette g\u00e5r fram av diagram side 13 i s\u00f8knaden.<\/p>\n\n\n\n

Ryfossen i landskapet \u2013 og konsekvensane<\/strong> Luster er sterkt prega av tidlegare kraftutbygging. Dei st\u00f8rste inngrepa er i Josted\u00f8la, Fortundalselvi og Granfasta. Den utbygginga i Jostedalen som fekk konsesjon i 1984, samlar opp vatnet p\u00e5 austsida av dalen fr\u00e5 Kupevatnet til Vigdalen. Alle sideelvane g\u00e5r inn i takrenna. Styggevatnet har ei 2 reguleringsh\u00f8gde p\u00e5 90 meter, og den samla reguleringskapasiteten er meir enn 120 prosent av tilsiget. Tidlegare, i 1978, kom Leird\u00f8la kraftverk i drift, med vatn fr\u00e5 eit magasin som dekkjer heile den tidlegare breelvsletta framanfor Tunsbergdalsbreen, eit omr\u00e5de som truleg hadde liknande naturkvalitetar som dei seinare freda F\u00e5bergst\u00f8lsgrandane. Fortun-Granfasta samlar opp elvane fr\u00e5 Ringsdalen s\u00f8r for Turtagr\u00f8 til Gravdalen og N\u00f8rdstedalen nord i Fortunsdalen. I tillegg kjem ei rekkje sm\u00e5kraftverk av nyare dato. Landskapet i indre Sogn er karakterisert som det ypparste i landet. I denne vurderinga er fossane er eit viktig element, heilt sentralt. Det indre av Sogn og Nordfjord har i global samanheng ein kanskje einest\u00e5ande kombinasjon av h\u00f8ge fall og store nedb\u00f8rsmengder. Slike fossar som det her er snakk om, er i realiteten norsk ansvarsnatur. Landskapsverdi er uttrykk for ei menneskeleg oppfatning. For dei som opplever det indre av Luster er det mange vitnem\u00e5l p\u00e5 at dei store og mektige fossane er h\u00f8gdepunkt. Dette gjeld ikkje berre tilreisande. Ogs\u00e5 mange av dei som bur i dette landskapet, set pris p\u00e5 det store i fossane som har sin skiftande rytme gjennom \u00e5ret. Kursen p\u00e5 uforstyrra landskap ser ut til \u00e5 auke. Meir og meir vert det tydeleg at landskap som er ekte og up\u00e5verka, er eit viktig grunnlag for dei naturopplevingane folk s\u00f8kjer. Det er i det uforstyrra vi finn det sublime, det storarta. Dette er \u00f2g ein viktig del av naturvernet, \u00e5 ta vare p\u00e5 det som er ekte og verkar til \u00e5 heve kvaliteten i livet. KU-forfattarane har redusert verdien av landskapet noko p\u00e5 grunn av den skogsvegen som er godkjend i det slakare landskapet over fossen. Denne vegen har fleire negative konsekvensar. Men han er ikkje synleg fr\u00e5 dalen, og han reduserer ikkje opplevinga av fossen i det rommet dei fleste ser han. Etter v\u00e5r oppfatning skal dette landskapet ha karakteristikken stor verdi. Det m\u00e5 telje til styrke for denne oppfatninga at Ryfossen er den einaste som er igjen i Jostedalen med naturleg vassfylde. Den kraftige reduksjonen av vassf\u00f8ringa tek ikkje berre det meste av fallenergien, men \u00f2g uttrykksenergien i fossen. Vi er sterkt usamde i at fossen med 400 l\/s \u201dfremdeles [vil] ha en god inntrykkstyrke i perioden 1. juni til 31. august\u201d. Det er berre i sv\u00e6rt korte periodar at det vil renne s\u00e5 mykje vatn over demninga at fossen kan minne om natur som det ikkje er lagt ein dempar p\u00e5. Det er berre i f\u00e5 andre tilfelle at dei negative konsekvensane p\u00e5 grunn av redusert vassf\u00f8ring kan vere st\u00f8rre enn her. Vi meiner den rette vurderinga er store negative konsekvensar for landskapet. 3 Biologisk mangfald Over 500-600 meters h\u00f8gde er berggrunnen kalkrik av fyllitt med innslag av marmor.<\/p>\n\n\n\n

Milj\u00f8rapporten gjer greie for fleire store rikmyrar s\u00f8r for Rydalen. Nede mot dalbotnen ligg fleire artsrike og delvis varmekj\u00e6re skogsfelt. Her er ein konsentrasjon av rike vegetasjonstypar som kunne tilseie vern av eit st\u00f8rre omr\u00e5de. I denne samanhengen er hovudpoenget at under Ryfossen, p\u00e5 begge sidene av elva, er vegetasjonen ein gr\u00e5orheggeskog nede ved hovudelva og eit st\u00f8rre felt med rik edellauvskog lenger oppe. Begge har f\u00e5tt verdien B \u2013 viktig. Ved foten av fossen er det registrert ei fossesprutsone som ikkje er godt utvikla, men av lokal verdi \u2013 C. Gr\u00e5or-heggeskogen er ein h\u00f8gstaudetype som i distriktet er sjeldan, artsrik og h\u00f8gproduktiv. Edellauvskogen har litt vekslande flora, men er alt i alt artsrik p\u00e5 grunn av varierande tilstand i jorda. V\u00e5r oppfatning er at n\u00e5r vassf\u00f8rings i elva vert sterkt nedsett, vil det etter alt \u00e5 d\u00f8mme p\u00e5verke vassinnhaldet i jorda og i lufta, i alle fall for delar av skogen langs elva. Dette vil i s\u00e5 fall endre artssamansetninga i eit omr\u00e5de som er rikt og slett ikkje vanleg. Ei slik endring vil ikkje vere i samsvar med forvaltningsm\u00e5let for artar og naturtypar i naturmangfaldlova. Til opplysningane om raudlista fuglar har vi det \u00e5 seie: Om det n\u00e5 er usikkert om ein art hekkar i omr\u00e5det, er det ingen grunn til \u00e5 sj\u00e5 vekk fr\u00e5 at arten seinare kan komme til \u00e5 gjere det. Naturen er vekslande gjennom tida. Det synest opplagt at influensomr\u00e5det er eit potensiale for hekking av til d\u00f8mes konge\u00f8rn og vandrefalk, som er nemnde i rapporten. I rapporten har forfattarane sett fram denne p\u00e5standen: \u201dInfluensomr\u00e5det er ikke vernet eller foresl\u00e5tt vernet, noe som tilsier liten verdi.\u201d Dette m\u00e5 vere ei feilslutning. Det g\u00e5r fram av rapporten at forfattarane har oppdaga kvalitetar som ikkje var kjende tidlegare. Mange lokalitetar som er kvalifiserte til vern etter lova, kjem likevel ikkje fram til vedtak om slik bandlegging. \u00c5rsakene til det er fleire. Verdsettinga i eit tilfelle som dette m\u00e5 byggje p\u00e5 kvalitetane av det som faktisk er kjent. Restriksjonane mot inngrep er formelt st\u00f8rre i eit omr\u00e5de ved vernestatus, men dersom dei negative konsekvensane er store, skal ogs\u00e5 natur utanfor vernegrensene ha det forsvaret som naturmangfaldlova tilseier. Vi meiner, ut fr\u00e5 dei opplysningane som ligg f\u00f8re, at influensomr\u00e5det er av stor verdi, eller sv\u00e6rt n\u00e6r det. Vi meiner \u00f2g at inngrepet vil ha middels til store negative konsekvensar. Det er ikkje vanleg, heller ikkje i indre Sogn, \u00e5 finne eit s\u00e5 stort innslag av rike og ulike naturtypar. Biomangfaldet er stort, og vi b\u00f8r handtere det som ein \u00f8kologisk heilskap 4 Konklusjon Utbygginga vil ha store negative konsekvensar, eller n\u00e6r det, for b\u00e5de landskap og biologisk mangfald. Sjeldan er det i slike saker grunn til \u00e5 vente s\u00e5 store negative konsekvensar for s\u00e5 store verdiar. Litt meir straum og annan samfunnsnytte av sm\u00e5 dimensjonar kan ikkje forsvare inngrepet. Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane g\u00e5r sterkt i mot \u00e5 gje konsesjon til Ryd\u00f8la kraftverk.<\/p>\n\n\n\n

Mord\u00f8la kraftverk, reg.nr.: 5665 saksnr.: 200900318<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Utbyggingsplanen Fr\u00e5 inntak p\u00e5 kote 380 vil s\u00f8kjaren f\u00f8re vatnet ned til kraftstasjon p\u00e5 kote 17, delvis gjennom tunnel og delvis gjennom r\u00f8yr lagde i lausmassane. Produksjonen er venta \u00e5 bli 12,1 GWh, 2,3 GWh og vinteren og 9,8 om sommaren. Kostnaden er stipulert til kr. 4,90\/kWh. Det skal komme 80 meter ny veg fram til kraftstasjonen. Nesten 1100 meter elvestrekning vert direkte p\u00e5verka. Elva har ved inntaket ei middelvassf\u00f8ring p\u00e5 668 l\/s, med 5-persentil om sommaren p\u00e5 165 l\/s. Maksimal slukevne er sett til 1620 l\/s. Det utnytta feltet er p\u00e5 13,4 km2 . Restfeltet p\u00e5 2,1 km2 utgjer knapt 16 prosent av det utnytta. I ei elv som Mord\u00f8la er middelvassf\u00f8ringa ikkje noko godt uttrykk for kor mykje vatn som renn. Dei store mengdene kjem om sommaren; i mai til august f\u00f8rer elva i bortimot to m\u00e5nader over 2000 l\/s i eit middels \u00e5r. Om vinteren, i november til april, renn det sv\u00e6rt lite. Landskapet Ovanfor inntaket ligg den godt synlege Mord\u00f8lafossen, ein viktig del av det storarta landskapet av nasjonal verdi ved Lustrafjorden. Sidan fossen og den mest synlege elvestrekninga nedanfor ikkje er med i planen, vert det ikkje noko direkte p\u00e5verknad av vassfallet. Sidan heile inngrepet ligg nede i skogen, er det truleg mogeleg \u00e5 hindre at vassvegen og stasjonen indirekte f\u00e5r nemneverdig negativ effekt p\u00e5 opplevinga av fosselandskapet. I dette tilfellet er neppe konsekvensane for landskapet grunnlag for tunge innvendingar mot prosjektet. 5 Biologisk mangfald Fr\u00e5 inntaket og nedover er influensomr\u00e5det dominert av lauvskog med vanlege treslag, og i tillegg alm. Det som er spesielt, er at skogsmarka delvis er uvanleg rik p\u00e5 n\u00e6rings og kalk. \u00c5rsaka er nok eit belte av fyllitt og glimmerskifer i Mordalen, h\u00f8gre oppe enn fossen. Dette er bergartar som forvitrar lett, og kationa har nok f\u00f8lgt sigevatn nedover i det bratte lendet. Jordmassane nedanfor inntaket kan \u00f2g har sitt innhald fr\u00e5 den rike berggrunnen lenger oppe. S\u00e5 vidt vi forst\u00e5r KUen, er store delar av vegetasjonen langs elva h\u00f8gstaudeskog og l\u00e5gurtskog. Eit st\u00f8rre areal p\u00e5 s\u00f8rsida av elva er gammal, boreal lauvskog med ei varmekj\u00e6r utforming av gr\u00e5or-almeskog. Eit anna felt er gr\u00e5or-heggeskog. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om det vil p\u00e5verke skogen vil endre seg dersom den fossande elva \u2013 ogs\u00e5 nedanfor den store fossen \u2013 vert sterkt redusert. Det er ikkje usannsynleg i s\u00e5 t\u00f8rt klima som i Luster, at r\u00e5men som elva tilf\u00f8rer lokalklimaet, er med p\u00e5 \u00e5 halde oppe dei mindre vanlege skogtypane, plassert som dei er n\u00e6r elva som har er i eit gjel eller ein smal dal. B\u00e5de gr\u00e5or-heggeskog og gr\u00e5or-almeskog er avgrensa til frisk, n\u00e6ringsrik mark. Ogs\u00e5 ved Ryd\u00f8la er gr\u00e5or-heggeskog lokalisert i gjelet og dalen langs elvane, ogs\u00e5 eit indisium p\u00e5 at spreiing av v\u00e6te fr\u00e5 elvane er ein \u00f8kologisk faktor som held dei rike og mindre vanlege skogane i live. Dersom NVE ikkje har fagleg dekning for \u00e5 avvise ein slik samanheng, meiner vi det, i begge tilfella, er eit argument mot \u00e5 gje konsesjon til utbygging. B\u00e5de gr\u00e5or-heggeskog og gr\u00e5or-almeskog er p\u00e5 Vestlandet avgrensa til dei midtre og indre fjordstroka. Vest for dei indre fjordstroka er det lite av berggrunn som gjev n\u00e6ring nok og h\u00f8g nok pH i jorda til at desse skogane kan vekse. Heller ikkje i indre strok er edellauvskog utbreidde p\u00e5 store areal. Dette er sjeldne eller uvanlege plantesamfunn som det er all grunn til \u00e5 forsvare, i samsvar me \u00a7 4 i naturmangfaldlova. Med risiko for \u00e5 redusere utbreiinga av artsrik og verdfull skog, for \u00e5 redusere reproduksjonen av fossekall og med ein mindre reduksjon av inngrepsfrie areal i kategorien villmark, meiner vi at dei p\u00e5reknelege konsekvensane er middels negative, ikkje sm\u00e5 til middels, som forfattarane av milj\u00f8rapporten har lagt seg p\u00e5. Dei har etter v\u00e5r oppfatning lagt for lite vekt p\u00e5 det usikre ved framtida for skogen.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5selvi kraftverk, reg.nr.: 6491 saksnr.: 201106573<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Utbyggingsplanen Fr\u00e5 kote 650 til kote 15 vil s\u00f8kjaren utnytte 635 meter fall med ei middelvassf\u00f8ring p\u00e5 388 l\/s. I dette fallet ligg den markerte fossen i elva. I 1250 meter av elva vert vassf\u00f8ringa sterkt redusert, etter s\u00f8knaden til 51 l\/s om sommaren og 17 l\/s om vinteren. I tillegg kjem noko restvassf\u00f8ring, som skal dreie seg om 20 l\/s nede ved kraftstasjonen. Produksjonen er kalkulert til 11,8 GWh. 9,5 GWh er sommarkraft. Sj\u00f8lve inngrepet med vassveg og byggverk vert nok lite synleg. Det meste av strekninga er det meininga \u00e5 bore gjennom fjellet. Men tunnelmassen (om lag 350 m3 m\u00e5lt som fast fjell) kan ikkje vere lett \u00e5 plassere p\u00e5 ein usjenerande m\u00e5te. Landskapet Det som er det sl\u00e5ande i denne saka, er den drivkvite fossen som velter meir enn 200 h\u00f8gdemeter ned over det bl\u00e5svarte berget ovanfor Vassbakken, like ved riksvegen. Dette er altartavla her i nedre delen av Fortunsdalen, eit vesentleg element i eit landskap som gleder s\u00e5 mange. Fossar h\u00f8yrer dette landskapet til, men det har seg slik at elvane syner sin dristigaste spenst i sidedalane til fjorden og hovuddalf\u00f8ret gjennom Fortun, med unnatak for Feigefossen og \u00c5selvi. Fleire av dei som ein gong var, har tapt si visuelle kraft til turbinar for elektrisitet. Dette gjeld mellom anna fallet ned fr\u00e5 Sognefjellet i Bergsdalen. Eit offisielt argument for \u00e5 la fossen i \u00c5selvi renne, ligg i \u00a7 1 i naturmangfaldlova, som har til f\u00f8rem\u00e5l at naturen, \u201dmed dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold tas vare p\u00e5 \u2026\u201d. Den minstevassf\u00f8ringa som er skissert i utbyggingsplanen, vert berre ein avglans av fossen i naturleg driv. Ogs\u00e5 her er talet for middelvassf\u00f8ringa (388 l\/s) eit magert uttrykk for korleis fossen ter seg i store delar av sommaren, med over 1,5 m3 \/s i det meste av juni og juli i eit normalt nedb\u00f8rs\u00e5r. Toppane kan g\u00e5 over 3 m3 \/s. P\u00e5 Vassbakken camping fortel dei at plassen i si tid vart bygd ut fordi dei s\u00e5g turistane stanse for \u00e5 fotografere fossen. N\u00e5 har Nasjonale turistvegar lagt ein st\u00f8rre parkeringsplass ved vegen og rydda ein gangsti opp til foten av vassfallet. Biologisk mangfald Bioreg har registrert 4 lokalitetar med naturtypar med s\u00e6rskild verdi: <\/p>\n\n\n\n

1. Bekkekl\u00f8ft og bergvegg med l\u00e5gurt- og h\u00f8gstaudevegetasjon i feltskiktet. Dette er heile gjelet vest for Fur\u00e5sen og over fossen. Verdi: Viktig \u2013 B.<\/p>\n\n\n\n

2. Hagemark ved Fur\u00e5sen, middels verdi. Omr\u00e5det er heller stort med mange styvingstre og karakterisert som viktig \u2013 verdi B.<\/p>\n\n\n\n

3. Fossesprutsone ved foten av fossen og nedover. Lokaliteten er ikkje stor, og har heller ikkje sjeldne vekstar. Dette er likevel ein del av variasjonen innan ein naturtype som vi har lite og stadig mindre av, p\u00e5 grunn av kraftutbygging og skogsdrift. Av same grunn som det er eit poeng \u00e5 ta vare p\u00e5 n\u00e6ringsfattige fjellvatn utan fisk, er det gode grunnar til \u00e5 sikre det meste av fosseengene som er igjen. \u00c5 konsentrere seg om berre dei artsrike og sjeldne \u00f8kosystema er ikkje i tr\u00e5d med moderne naturvern. Biodiversitet famnar \u00f2g om det vanlege og \u201dtrivielle\u201d. Difor meiner vi verdien ogs\u00e5 her b\u00f8r vere B \u2013 regionalt viktig.<\/p>\n\n\n\n

4. Gr\u00e5or-heggeskog ved Vassbakken. Skogen er delvis prega av at elva fl\u00f8ymer ut over markene og legg att planten\u00e6ring i grus og sand \u2013 eit fenomen som tilseier at dersom vatnet i elva vert dempa, vil skogen etter kvart bli utarma, misse sin eigenart. Influensomr\u00e5det har, sett under eitt, ein tett konsentrasjon av verdifull natur. Fr\u00e5 inntaket og ned til utl\u00f8pet er der ei samanhengande rekkje av meir enn vanleg artsrik vegetasjon. Forvaltningsr\u00e5det fr\u00e5 KU-forfattarane er: Minst mogeleg av inngrep. Faunaer er mindre godt kjend, men ein typisk art som fossekall lever der. Den nedre delen av elva er ei anadrom strekning med potensiale for gyting. Kunstige og br\u00e5 endringar av vassf\u00f8ringa kan sl\u00e5 ut b\u00e5de nytt og eldre liv i elva. Friluftsliv \u00c5sd\u00f8la renn like vest for Fur\u00e5sen. Dette er eit ikkje lite brukt turomr\u00e5de for mange som tek dagsturar til Fuglesteg eller overnattar der. Etter statistikken for 2013 og 2014 var der vel 400 overnattingar i \u00e5ret p\u00e5 Fuglesteg, og 5000 som var innom det restaurerte gardstunet. For turistane som reiser gjennom Luster langs vegen er fossen ein sentral attraksjon. Konklusjon Verdien av fossen i landskapet, og den samanhengande rekkje av mindre vanlege naturtypar langs heile den p\u00e5verka elvestrekninga, tilseier etter v\u00e5r oppfatning at utbygginga vil ha store, negativ konsekvensar. Vi ser det som sannsynleg at b\u00e5de elvegjelet over fossen, fosseenga 8 under og gr\u00e5or-heggeskogen nedanfor vil bli negativt p\u00e5verka i s\u00e5 stor grad at det frodige preget vert borte. Vi finn det underleg at Bioreg ikkje har lagt vekt p\u00e5 at saka gjeld eit omr\u00e5de med berre litt over 700 mm nedb\u00f8r i \u00e5ret, og at elva si rolle som r\u00e5medannande faktor her m\u00e5 vere st\u00f8rre enn lenger vest i fylket, med klimatisk langt meir humide veksevilk\u00e5r over alt. P\u00e5 dette grunnlaget g\u00e5r Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane sterkt mot utbygging av \u00c5selvi. <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Kveken kraftverk, reg.nr: 7496 saksnr.: 201404142<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Begge dei to kraftverka skal etter planen byggast ved Kinsedalselvi, Kveken kraftverk p\u00e5 nordvestsida av elva og Kinsedal kraftverk p\u00e5 s\u00f8raustsida. Det er er Bl\u00e5fall AS som er s\u00f8kjar til dei to kraftverka, som er planlagde i ei noks\u00e5 isolert bygd med jordbruk som einaste n\u00e6ring. Dei to kraftverka vil nytte fallet i Kinsedalselvi fr\u00e5 525 moh. til fjorden, med ein samla produksjon p\u00e5 ca. 32 GWh. Landskap og biologisk mangfald Kveken kraftverk er planlagd i den \u00f8vre delen av vassdraget, og det er ogs\u00e5 her at verknaden av ei kraftutbygging vil bli st\u00f8rst. Dette omr\u00e5det ligg i kantsona til eit st\u00f8rre INON-omr\u00e5de, og ein kraftig reduksjon av vassf\u00f8ringa over ei ekstremt lang strekning, 3000 meter, vil f\u00e5 store konsekvensar for landskapsopplevinga her ved inngangen til dette inngrepsfrie omr\u00e5det. Det g\u00e5r fram av konsekvensutgreiinga at Kinsedalen, i det aktuelle omr\u00e5det, er prega av mellom anna dette:<\/p>\n\n\n\n

1. eit tradisjonelt kulturlandskap prega av mindre sl\u00e5ttenger (utvald naturtype) i veksling med delvis tresette beitemarker, delvis av nasjonal verdi<\/p>\n\n\n\n

2. velutvikla, gammal skog av fure (stor verdi) i veksling med lauvskog med markerte innslag av gr\u00e5or og osp<\/p>\n\n\n\n

3. ein god del n\u00e6ringskrevjande vegetasjon, artsrike sl\u00e5ttenger og h\u00f8gstaudeskog<\/p>\n\n\n\n

4. ein talrik flora av n\u00e6ringskrevjande mosar (75 registrerte artar, nokre epifyttiske), og mange lavartar (38). Den gamle skogen har mange lavartar, og ein av dei registrerte (hornstry) er p\u00e5 raudlista (s\u00e5rbar) 9<\/p>\n\n\n\n

5. overgangen mellom elv og land er uvanleg artsrik<\/p>\n\n\n\n

6. eit markert elvegjel over ei lang strekning. Vi har her \u00e5 gjere med ein \u00f8kologisk heilskap med stor produktivitet og diversitet. Djup morene over ein berggrunn av amfibolitt og gabbro har gjeve ei jord som er rik p\u00e5 n\u00e6ring og kalk, klimaet er sommarvamt og nedb\u00f8ren stor nok. Opplysningane om artsinventaret og terrenget tilseier at elva er \u00e5rsak til eit fuktigare lokalklima nede ved elva, truleg ein viktig faktor i eit relativt nedb\u00f8rsfattig klima. Her er ei samling av \u00f8kologiske faktorar som tilseier at elva kunne vore kandidat til ein plass i Verneplan for vassdrag. Etter v\u00e5r oppfatning m\u00e5 den samla verdien av omr\u00e5det vere stor, i det minste middels-stor. V\u00e5r oppfatning er vidare at dei negative konsekvensane at utbygginga vil vere middels-store. Vi meiner KU-rapporten har lagt for lite vekt p\u00e5 risikoen for negative effektar av lange periodar med sv\u00e6rt lite vatn i elva i t\u00f8rre \u00e5r, som er dei kritiske. Utbygginga vil i realiteten seie fleire t\u00f8rre \u00e5r i elva enn normalt, og lengre periodar kvart \u00e5r med lite vatn. Med s\u00e5 rikt liv av dyr og planter p\u00e5 land, er det ein mangel ved konsekvensrapporten at livet i elva ikkje er unders\u00f8kt. Risikoen for at her er artar som kan ta skade, m\u00e5 vere \u00e5 sj\u00e5 p\u00e5 som ein realitet. Det taler mot \u00e5 undervurdere konsekvensane. Brukarinteresser N\u00e5r det gjeld brukarinteresser, veit vi at omr\u00e5det vert ein del nytta til friluftsliv og jakt og fiske. Dette gjeld s\u00e6rleg folk fr\u00e5 n\u00e6romr\u00e5det, men omr\u00e5det er ogs\u00e5 interessant for andre som ein innfallsport til det spennande, men til no lite nytta fjellomr\u00e5det mellom Lustrafjorden og \u00c5rdalsfjorden. Det ligg st\u00f8lar og ogs\u00e5 gardar i det omr\u00e5det som vert omfatta av denne kraftutbygginga, men konsekvensar av den reduserte vassf\u00f8ringa er nok for d\u00e5rleg unders\u00f8kte. Av dei ni grunneigarane som har fallrettar, er det ingen som bur i Kinsedalen. Ein har adresse Ornes, tre Skjolden og dei fem andre utanfor Sogn. Det er alts\u00e5 ikkje snakk om \u00e5 halde oppe busetting med eventuelle inntekter fr\u00e5 kraftverket. Konklusjon Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane g\u00e5r klart i mot \u00e5 gje konsesjon til Kveken kraftverk. Utbygging vil ha for stor negativ konsekvens for ein dal med eit uvanleg rikt artsliv og naturtypar som har stor kvalitet og som det finst lite av. Litt ekstra kraft kan ikkje forsvare \u00e5 forstyrre den \u00f8kologiske heilskapen i Kinsedalen.<\/p>\n\n\n\n

Kinsedal kraftverk, reg.nr: 6756, Saksnr.: 201205014<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Konsesjonss\u00f8knaden for Kinsedal kraftverk omfattar den nedre, s\u00f8raustre delen av Kinsedal og Kinsedalselvi fr\u00e5 inntaket p\u00e5 kote 207 til kraftstasjonen p\u00e5 kote 2. Her vil r\u00f8yrleidningen bli lagt i ein del av dalen som er meir utilgjengeleg og med mindre innsyn. Ei redusert vassf\u00f8ring vil difor ha mindre \u00e5 seie for landskapsopplevinga og friluftslivet. Etter v\u00e5r meining er likevel det biologiske mangfaldet i og ved elva for lite unders\u00f8kt til at ein kan seie noko bestemt om desse verdiane i landskapet. Kraftutbygginga kan elles kome jordbruket her i nedre delen av Kinsedal til gode ved kraftinntekter. Konklusjon Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane meiner at innvendingane mot Kinsedal kraftverk er av mindre alvorleg tyngde. Samla konklusjon om s\u00f8knadene i Lustrapakken Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane g\u00e5r sterkt i mot \u00e5 gje konsesjon til utbygging av Ryd\u00f8la og \u00c5selvi. Ogs\u00e5 Mord\u00f8la og Kveken har tunge innvendingar mot seg p\u00e5 grunn av stor biologisk rikdom og p\u00e5reknelege skadar p\u00e5 den. Mot Kinsedal kraftverk er grunnlaget for innvendingar vesentleg mindre.<\/p>\n\n\n\n

Med helsing Erik Solheim Jon Farestveit r\u00e5dgjevar r\u00e5dgjevar<\/p>\n\n\n\n

Kontaktinfo: Jon Farestveit, 6856 Sogndal, Jon.Farestveit@gmail.com, 416 59 144<\/p>\n\n\n\n

Erik Solheim, Flugedalen, 6800 F\u00f8rde, Erik.Solheim@enivest.net , 952 56 950 \/ 57 72 45 31<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

H\u00f8yringsfr\u00e5segn fr\u00e5 Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane til s\u00f8knadar om fem sm\u00e5kraftverk i Luster kommune i Sogn og Fjordane:<\/p>\n","protected":false},"author":202,"featured_media":458,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_relevanssi_hide_post":"","_relevanssi_hide_content":"","_relevanssi_pin_for_all":"","_relevanssi_pin_keywords":"","_relevanssi_unpin_keywords":"","_relevanssi_related_keywords":"","_relevanssi_related_include_ids":"","_relevanssi_related_exclude_ids":"","_relevanssi_related_no_append":"","_relevanssi_related_not_related":"","_relevanssi_related_posts":"","_relevanssi_noindex_reason":"","hide_logo":false,"footnotes":""},"categories":[26,11],"tags":[],"local":[7],"class_list":["post-457","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-hoyringsfrasegn","category-vasskraft","local-indre-sogn"],"acf":[],"yoast_head":"\nKraftutbygging i Luster - Sogn og Fjordane<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/kraftutbygging-i-luster\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Kraftutbygging i Luster - Sogn og Fjordane\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"H\u00f8yringsfr\u00e5segn fr\u00e5 Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane til s\u00f8knadar om fem sm\u00e5kraftverk i Luster kommune i Sogn og Fjordane:\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/kraftutbygging-i-luster\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Sogn og Fjordane\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2015-07-23T14:21:26+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2022-11-14T13:35:51+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/17\/2015\/07\/RYDALSFOSSEN2013062015695-scaled.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"1920\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"2560\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Philip Butler\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Philip Butler\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"20 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/kraftutbygging-i-luster\/\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/kraftutbygging-i-luster\/\",\"name\":\"Kraftutbygging i Luster - Sogn og Fjordane\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/kraftutbygging-i-luster\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/kraftutbygging-i-luster\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/17\/2015\/07\/RYDALSFOSSEN2013062015695-scaled.jpg\",\"datePublished\":\"2015-07-23T14:21:26+00:00\",\"dateModified\":\"2022-11-14T13:35:51+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/#\/schema\/person\/9bd1ed84ee56f3cf1f5f0ff5cb4b7105\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/kraftutbygging-i-luster\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/kraftutbygging-i-luster\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/kraftutbygging-i-luster\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/17\/2015\/07\/RYDALSFOSSEN2013062015695-scaled.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/17\/2015\/07\/RYDALSFOSSEN2013062015695-scaled.jpg\",\"width\":1920,\"height\":2560},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/kraftutbygging-i-luster\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Till naturvernforbundet.no\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Sogn og Fjordane\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Indre Sogn\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/lokallag\/indre-sogn\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":4,\"name\":\"Kraftutbygging i Luster\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/#website\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/\",\"name\":\"Sogn og Fjordane\",\"description\":\"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/#\/schema\/person\/9bd1ed84ee56f3cf1f5f0ff5cb4b7105\",\"name\":\"Philip Butler\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/bbeedeaae0e914582a986a90e1cb9ee9?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/bbeedeaae0e914582a986a90e1cb9ee9?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Philip Butler\"},\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/author\/philipbutler\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Kraftutbygging i Luster - Sogn og Fjordane","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/kraftutbygging-i-luster\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Kraftutbygging i Luster - Sogn og Fjordane","og_description":"H\u00f8yringsfr\u00e5segn fr\u00e5 Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane til s\u00f8knadar om fem sm\u00e5kraftverk i Luster kommune i Sogn og Fjordane:","og_url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/kraftutbygging-i-luster\/","og_site_name":"Sogn og Fjordane","article_published_time":"2015-07-23T14:21:26+00:00","article_modified_time":"2022-11-14T13:35:51+00:00","og_image":[{"width":1920,"height":2560,"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/17\/2015\/07\/RYDALSFOSSEN2013062015695-scaled.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Philip Butler","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Philip Butler","Ansl. lesetid":"20 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/kraftutbygging-i-luster\/","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/kraftutbygging-i-luster\/","name":"Kraftutbygging i Luster - Sogn og Fjordane","isPartOf":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/kraftutbygging-i-luster\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/kraftutbygging-i-luster\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/17\/2015\/07\/RYDALSFOSSEN2013062015695-scaled.jpg","datePublished":"2015-07-23T14:21:26+00:00","dateModified":"2022-11-14T13:35:51+00:00","author":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/#\/schema\/person\/9bd1ed84ee56f3cf1f5f0ff5cb4b7105"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/kraftutbygging-i-luster\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/kraftutbygging-i-luster\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/kraftutbygging-i-luster\/#primaryimage","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/17\/2015\/07\/RYDALSFOSSEN2013062015695-scaled.jpg","contentUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/17\/2015\/07\/RYDALSFOSSEN2013062015695-scaled.jpg","width":1920,"height":2560},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/kraftutbygging-i-luster\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Till naturvernforbundet.no","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Sogn og Fjordane","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Indre Sogn","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/lokallag\/indre-sogn\/"},{"@type":"ListItem","position":4,"name":"Kraftutbygging i Luster"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/#website","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/","name":"Sogn og Fjordane","description":"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/#\/schema\/person\/9bd1ed84ee56f3cf1f5f0ff5cb4b7105","name":"Philip Butler","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/bbeedeaae0e914582a986a90e1cb9ee9?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/bbeedeaae0e914582a986a90e1cb9ee9?s=96&d=mm&r=g","caption":"Philip Butler"},"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/author\/philipbutler\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/457","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/wp-json\/wp\/v2\/users\/202"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=457"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/457\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":556,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/457\/revisions\/556"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/wp-json\/wp\/v2\/media\/458"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=457"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=457"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=457"},{"taxonomy":"local","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/wp-json\/wp\/v2\/local?post=457"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}