{"id":774,"date":"2024-12-29T18:19:03","date_gmt":"2024-12-29T17:19:03","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/?p=774"},"modified":"2025-04-22T09:27:55","modified_gmt":"2025-04-22T07:27:55","slug":"er-vi-pa-vei-mot-et-ja-til-vindmoller-pa-snoheia","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/sognogfjordane\/er-vi-pa-vei-mot-et-ja-til-vindmoller-pa-snoheia\/","title":{"rendered":"Er vi p\u00e5 veg mot eit ja til vindkraft p\u00e5 Sn\u00f8heia?"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

Er vi p\u00e5 veg mot eit ja til vindkraft p\u00e5 Sn\u00f8heia?<\/h1>\n\n

H\u00f8yanger har sagt ja til \u00e5 starte planlegginga av vindkraftanlegg p\u00e5 Sn\u00f8heia. Kjem Sunnfjord til \u00e5 gjere det same? <\/p><\/div>\n\n\n

\n
Trykk her for \u00e5 engasjere deg<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\"UtsynFoto: Ove H. Sol\u00e5s<\/span><\/div>
Utsyn fr\u00e5 toppen av Sn\u00f8heia (1139 moh.) Til venstre: Hestad grend og vidare til den ikoniske Kvamshesten (1209 moh.) og Blegja (1304 moh.). Til h\u00f8gre: mot Viksdalen og Oppedal, og ein ser mot Grovabreen, Jostefonni og Jostedalsbreen i aust.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\n
\n
\n
\n
<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n\n

Dette er eit sammandrag av fellesuttalen sendt til Sunnfjord kommune fr\u00e5 fleire naturvernorganisasjonar imot vindkraftplanane p\u00e5 Sn\u00f8heia.<\/sup><\/em><\/p>\n\n\n\n

\n

Riv ikkje hjarte ut av naturen og dei vestnorske fjella!<\/h2>\n\n\n\n
\"\"<\/a>
Planomr\u00e5det til vindkraftanlegget med ringar som viser st\u00f8yp\u00e5verknad fr\u00e5 eit mogleg vindkraftanlegg. Dei bl\u00e5 og lysebl\u00e5 prikkane syner bustader og hytter i omr\u00e5det. Trykk p\u00e5 bilete for \u00e5 sj\u00e5 detaljane og zoome inn. (Foto: Kaare Finbak)<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Sn\u00f8heia industrikraft AS og H\u00f8yangerfjell vindkraftanlegg vil f\u00f8ye seg inn i rekka av vindkraftverk som bidreg til omfattande skadeverknader for natur-, landskap- og friluftslivverdiar. Ulempene ved \u00e5 omregulere dette omr\u00e5det til industri er enorme.<\/p>\n\n\n\n

Kraftverket vil best\u00e5 av n\u00e6r 100 vindturbinar som vil vera opptil 250 meter h\u00f8ge. Det er planlagt turbinar heilt opp til n\u00e6r 1200 meter over havet. Det storsl\u00e5tte landskapet vil bli omgjort til industri med roterande rotorblad, st\u00f8y og blinkande lys. Arealinngrepet vil f\u00e5 konsekvensar for store omr\u00e5der med natur, som i dag framst\u00e5r som ur\u00f8rt, med viktige naturverdiar og artar vi har eit internasjonalt ansvar for. Kvar turbinane faktisk skal st\u00e5, vil ikkje kommunen kunne bestemme. Dette er samla sett ei fragmentering og irreversibel \u00f8ydelegging av store delar av v\u00e5r viktige fjellnatur.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\n

Dette omr\u00e5det er like stort som J\u00f8lstravatnet, Haukedalsvatnet og Viksdalsvatnet til saman. Ei liknande omregulering av natur til industri har aldri funne stad f\u00f8r. <\/em> <\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Kraftverka vil \u00f8ydelegge eit stort og viktig friluftsomr\u00e5de i regionen v\u00e5r. Naturopplevinga fr\u00e5 n\u00e6rfjella i Sunnfjord og nabokommunane vil ogs\u00e5 verte sterkt forringa. Klungeren ligg innafor 700 meter unna, det er i underkant av 1.7 mil til Hafstadfjellet ved F\u00f8rde, og 2.2 mil fr\u00e5 det popul\u00e6re
turm\u00e5let Storehesten (Kvamshesten) i Bygstad. Johannesberget p\u00e5 Gaularfjellet er 2.5 mil unna.  Mange held seg i god form med kvardagsturar i n\u00e6rfjella, og finn ro og sjelefred. Bulyst og livskvalitet for sv\u00e6rt mange innbyggjarar vil bli endra. Sogn og Fjordane er ein av dei mest popul\u00e6re turistm\u00e5la i Noreg, b\u00e5de for norske og utanlandske turistar. For eksempel vil nasjonal turistveg Gaularfjellet bli sterkt forringa som f\u00f8lgje av vindkraftanlegga i fjella og andre verneverdiar som Gaularvassdraget og kulturminne som Hestad kapell.<\/p>\n\n\n\n

Fleirtalet av grunneigarane i b\u00e5de Sunnfjord og H\u00f8yanger kommune \u00f8nskjer ikkje vindkraft p\u00e5 sine eigedommar.<\/p>\n\n\n\n

Natur- og friluftslivsorganisasjonane meiner derfor at vi allereie har nok kunnskap om konsekvensane ved \u00e5 etablera vindkraft i desse h\u00f8gfjellsomr\u00e5da, og oppmodar partia i Sunnfjord kommune til \u00e5 avst\u00e5 fr\u00e5 vindkraftutbygging og istedet ivareta det unike landskapet for komande generasjonar. <\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n

Eit enormt arealinngrep i eit st\u00f8rre samanhengande naturomr\u00e5de med ur\u00f8rt preg<\/h2>\n\n\n\n
\n
\n
\n
\"Her<\/a>
Her er planomr\u00e5da i Modalsfjella (lengst s\u00f8r) og Sn\u00f8heia (i midten; nord for H\u00f8yanger og Sognefjorden) vist omtrentleg. I nord ser ein, for samanlikning, kor Guleslettene vindkraftpark ligg. (Flyfoto: Statens kartverk \/ Norgeskart.no.)<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n

Heile 63 km\u00b2 natur, som i dag framst\u00e5r som ur\u00f8rt og fri h\u00f8gfjellsnatur, vil f\u00e5 industripreg. Dette omr\u00e5det er like stort som J\u00f8lstravatnet, Haukedalsvatnet og Viksdalsvatnet til saman. Ei likande omregulering av natur til industri har aldri funne stad f\u00f8r.  <\/p>\n\n\n\n

Tre m\u00e5l store oppstillingsplassar kring kvar turbin (som ei halv fotballbane), og 800 m veg i 8-10 meters bredde for kvar turbin,  vil medf\u00f8ra irreversibel \u00f8ydelegging av om lag 1100 m\u00e5l fjellnatur. <\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

\n
Trykk her for \u00e5 engasjere deg<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Store friluftslivsverdiar, bulyst og folkehelse<\/h2>\n\n\n\n

Kraftverket vil \u00f8ydelegga eit stort og viktig friluftslivsomr\u00e5de i regionen v\u00e5r: Det som i dag er eit fredeleg turomr\u00e5de, sommar og vinter, vil bli sterkt p\u00e5verka av nedbygging, st\u00f8y og iskast. Popul\u00e6re turm\u00e5l som Holtsnipa, Sn\u00f8heia, \u00c5rnesholten, Nova, og ikkje minst alle st\u00f8lane fr\u00e5 Oppedalen i aust til Senneset\/Gryt\u00e5s i vest. Omr\u00e5det er brukt til beiteomr\u00e5de, jakt, fiske, tur, b\u00e6rsanking og friluftsliv. <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Friluftsliv gir ein stor folkehelsegevinst, livsglede og bulyst. Det er imponerande \u00e5 sj\u00e5 at omlag 20 personar, hovedsakleg\u202funge familiar, har valgt \u00e5 flytte til og overta gardsbruk p\u00e5 Viksdalen dei siste \u00e5r.\u202fMange held seg i god form med kvardagsturar i n\u00e6rfjella, og finn ro og sjelefred.   <\/p>\n\n\n\n

\"\"

R\u00f8rstadst\u00f8len ved Viksdalsvatnet og varden p\u00e5 Sn\u00f8heia (kjelde: Ut.no). Norsk st\u00f8lskultur er nyleg blitt ein del av UNESCOs verdsarvliste over det som kallast immateriell kulturarv.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Bygdene treng folk, kompetanse og unge menneske som vil bu i distrikta. Det er sv\u00e6rt lite truleg at vindkraftanlegg i Sn\u00f8heia og H\u00f8yangerfjella vil medf\u00f8re nye tilflyttarar i Sunnfjord kommune. \u00c5 starte ei konsekvensutgreiing over mange \u00e5r vil ogs\u00e5 bidra til stor usikkerheit, og kunne medf\u00f8re fr\u00e5flytting heller enn tilflytting. Kven vil bygge seg hus eller flytte til eit omr\u00e5de som st\u00e5r i fare for \u00e5 bli \u00f8ydelagt med st\u00f8y og forringa natur, i tillegg til reduserte eigedomsverdiar?   <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Menneske kan f\u00e5 helseskadar ved \u00e5 bu n\u00e6r eit vindkraftanlegg med kontinuerleg st\u00f8y og eit \u00f8ydelagt kvardagslandskap. Nokre har f\u00e5tt alvorlege helseplager og psykiske p\u00e5kjenningar dei knapt kan bere. Erfaringane fr\u00e5 eksisterande vindkraftanlegg viser at det ikkje lar seg gjere \u00e5 kartlegge 100% korleis lyden fer med vind og i h\u00f8ve topografi, f\u00f8r st\u00f8ykjelda er p\u00e5 plass. I Noreg er minste lengda mellom turbin og bustad 800 meter. Bayern har til samanlikning eit minstekrav p\u00e5 10 gonger turbinh\u00f8gda. Unders\u00f8kingar p\u00e5viser ogs\u00e5 samanhengen mellom landskap, stadkjensle og livsglede.   <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Dei som brukar fjella til friluftsliv og rekreasjon, vil f\u00e5 ei heilt anna oppleving av ro for b\u00e5de auge og \u00f8yre. Sn\u00f8heia og H\u00f8yangerfjell vil forringe naturopplevinga for alle i Sunnfjord, men ogs\u00e5 nabokommunane Gulen, Hyllestad, Fjaler, Askvoll, Kinn, Bremanger, Gloppen, Stryn, Sogndal, Vik, H\u00f8yanger, ja, og truleg ogs\u00e5 end\u00e5 lenger n\u00e5r det skumrar og lysblinka bidrar til at augo s\u00f8kjer seg mot dei h\u00f8ge turbinane i industrianlegga. <\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n

Naturmangfald<\/h2>\n\n\n\n

Kraftverket vil forringa og fragmentera eit s\u00e6rs sn\u00f8rikt h\u00f8gfjellsomr\u00e5de, med ein s\u00e6reigen flora som finst sv\u00e6rt f\u00e5 andre stadar i Noreg og elles i verda, og bidra til \u00e5 endre leveomr\u00e5de for dyr og fuglar. Vindindustrianlegga er tenkt plasserte i alpin sone. Vegetasjon og dyreliv i dei alpine omr\u00e5da er s\u00e6rleg utsett for ulike forstyrringar, og alle prosessar i naturen som skal hele skadar fr\u00e5 inngrep i den alpine sonen, g\u00e5r sakte. <\/p>\n\n\n\n

Det er funne 9 ansvarsartar av fugl i fjellomr\u00e5det. Ansvarsartar er artar der Noreg har minst 25% av Europa sine hekkebestandar, eller til og med over 50% av den internasjonale bestanden. Hav\u00f8rn, jaktfalk, fjellrype, lirype, heilo, heipiplerke, gr\u00e5trost, bj\u00f8rkefink og  gr\u00e5sisik er slike ansvarsarter, der b\u00e5de hav\u00f8rn og fjellrype<\/em> er arter kor Noreg har over 50% av den europeiske hekkebestanden. Artane er allereie under press fr\u00e5 klimaendringane, og vi m\u00e5 ta godt vare p\u00e5 dei alpine fjellomr\u00e5da som er att. (Kjelde: Birdlife Sogn og Fjordane (2024) )<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Fjellrypebestandene i omr\u00e5det Sn\u00f8heia \/H\u00f8yangerfjell er sv\u00e6rt gode, og det er eit hekkande par med jaktfalk i omr\u00e5det, det einaste kjende paret i midtre og ytre delar av fylket. (Foto: Birdlife Sogn og Fjordane.)  <\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n

Oppfordring til politikarane i Sunnfjord<\/h2>\n\n\n\n

H\u00f8yanger kommune er ein av dei f\u00f8rste kommunane  i S\u00f8r-Noreg som seier ja til planinitiativ etter eit  sterkt press fr\u00e5 ei hj\u00f8rnesteinsbedrift, industrigiganten Hydro. Hydro har sj\u00f8lv sagt at dette handlar om kraftprisar, ikkje kraftmangel. Krafta g\u00e5r inn i kraftnettet, og det er viktig \u00e5 prioritere kven som skal bruke straumen. <\/p>\n\n\n\n

\u00c5 realisera Sn\u00f8heia og H\u00f8yangerfjell vindkraftverk vil vera i strid med internasjonale avtalar som Noreg har ratifisert, n\u00e5r det gjeld \u00e5 redusere arealbruk og  ivareta naturmangfaldet. Vi vil vise til at det s\u00e5 langt er registrert fleire titals raudlista artar i det aktuelle omr\u00e5det, der mange av artane ogs\u00e5 er raudlista internasjonalt. P\u00e5g\u00e5ande klimaendringar set mangfaldet under press i fjellet, og gjer fjellheimen i seg sj\u00f8lv s\u00e5rbar. Difor b\u00f8r internasjonale forpliktingar gjennom blant anna Naturavtalen og Landskapskonvensjonen f\u00f8lgjast opp ved at ein er ekstra varsam med \u00e5 utsette desse fjellomr\u00e5da for ytterlegere negativ p\u00e5verknad.  <\/p>\n\n\n\n

\u00c5 g\u00e5 vidare med sakshandsaming av prosjektet vil skapa un\u00f8dig store konfliktar, og i sum ogs\u00e5 vere d\u00e5rleg samfunns\u00f8konomi. Difor vil organisasjonane be Sunnfjord kommune om \u00e5 seie nei til planinitiativa og syte for at det ikkje blir sett i gang omregulering fr\u00e5 landbruk, natur- og friluftslivsf\u00f8rem\u00e5l til eit gedigent industriomr\u00e5de 1000 meter over havet med 250 meter h\u00f8ge turbinar. Det vil vere eit svik mot b\u00e5de naturen og komande generasjonar.  <\/p>\n\n\n\n

La folket f\u00e5 nyte roa og freden i den fantastiske fjellnaturen vi har, utan uro for at den snart kan bli \u00f8ydelagd for alltid. Natur- og friluftsomr\u00e5da v\u00e5re tilh\u00f8yrer ogs\u00e5 dei som kjem etter oss, og vi har ingen rett, korkje moralsk eller juridisk, til \u00e5 byggja dei ned til industriomr\u00e5de.   <\/p>\n\n\n\n

\n
Trykk her for \u00e5 engasjere deg i saka<\/a><\/div>\n<\/div>\n\n\n\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\n\n

Faktaboks<\/h2>\n\n\n\n