Du er her:

Ved Follsjå lever fortsatt de gamle furuskogene. Her finnes det trær som spirte da Martin Luther i 1517 slo opp sine teser på kirkedøra i Wittenberg. Her er det tørrfuruer med brannspor fra 1400-tallet, og det er funnet rester av en utgammel furustokk fra 1400-tallet, og det er funnet rester av en utgammel furus-tokk fra 1100-tallet.

Ved Follsjå lever fortsatt de gamle furuskogene. Her finnes det trær som spirte da Martin Luther i 1517 slo opp sine teser på kirkedøra i Wittenberg. Her er det tørrfuruer med brannspor fra 1400-tallet, og det er funnet rester av en utgammel furustokk fra 1400-tallet, og det er funnet rester av en utgammel furus-tokk fra 1100-tallet.

Naturtap – en menneskeskapt krise

Menneskelig aktivitet truer eksistensen til én million arter. Den største trusselen mot naturen arealendringer: at vi bygger ned eller endrer områdene disse artene er tilpasset til å leve i. Andre trusler er forurensning, klimaendringer, fremmede arter og overhøsting.

Vi er avhengige av en sunn natur

Menneskelig aktivitet har endret tre fjerdedeler av miljøet på land. To tredeler av det marine miljøet er påvirket. Hele 85 prosent av klodens våtmarksområder er allerede tapt.

Tapet av arter på jorda går nå mellom 100 og 1.000 ganger raskere enn uten menneskenes påvirkning, og naturtapet er økende. Nedbygging og ødeleggelse av areal er den viktigste årsaken til tap av arter i Norge. Klimaendringer forsterker problemet og truer i økende grad naturen. Tap av natur er en like stor trussel for menneskeheten og velferd som klimautfordringen.

Image

Figuren viser antall landbaserte arter i Norge som trues av ulike faktorer. Noen arter trues av flere av faktorene samtidig. Kilde: Henriksen S og Hilmo O (2015) Påvirkningsfaktorer. Artsdatabanken.

En sunn og velfungerende natur gir oss en rekke økosystemtjeneste vi ikke kan klare oss uten, som rent vann, pollinering av matplanter, flomdemping og karbonlagring. Verdien av disse tjenestene på globalt nivå er estimert til 120-145 tusen milliar-der dollar, det vil si over en og en halv ganger det globale brut-tonasjonalproduktet.

Å ta vare på naturen vil også hjelpe til med å bremse og håndtere klimaendringene.

Naturen i Norge er hardt presset

Det er tunge tider for frosk, padde, salamander, sjøfugl, kyst-torsk, humler og lemen. Naturindeks 2020 viser at naturen i Norge er hardt presset og det er akutt behov for politiske tiltak for å opprettholde naturmangfoldet.

Naturindeksen tar utgangspunkt i rundt 300 indikatorarter, og bruker tilstanden for disse til å beskrive tilstanden i norsk natur som helhet, inndelt i sju økosystemer.

Skogen er det økosystemet som kommer dårligst ut i naturindeksen. Dette skyldes intensivt skogbruk, og fravær av viktige faktorer som gir økt artsmangfold i skogen: døde trær, variasjon i treslag og variasjon i trærnes alder. Dårlig ivaretakelse av de mest verdifulle skogområdene er også en faktor.

Rapporten viser også at kulturlandskap og pollinerende insekter forsvinner. Kulturlandskapet er økosystemet som har vist størst tilbakegang de siste årene. Dette er et økosystem som er for-met av menneskelig aktivitet, men mer intensiv bruk har ført til en gradvis utarming av naturmangfoldet, og det ser ikke ut til å bedres. Overgangen til mer intensive driftsformer i jordbruket, økt skogplanting, økt nedbygging, feil skjøtsel og klimaendringer gjør kulturlandskap stadig mer artsfattige.

Ferskvann får en moderat god score i naturindeksen som hel-het, men med et par alarmerende funn. Våre amfibier sliter, og alle tre amfibieartene i lista er i tilbakegang over hele landet, til tross for flere tiltak. Overgjødsling en av de store truslene mot den økologiske tilstanden til ferskvann.

ImageKlimaendringer forsterker utarmingen av naturmangfoldet. Både temperatur og nedbørsmengde har ligget over normalen i 20 år. Været blir villere og våtere. Endringene er størst i nordlige og høyereliggende områder. Ifølge Naturindeks 2020 er klimaendringer en vesentlig faktor for negativ påvirkning for hav, kystvann og fjell. Skoggrensen kryper oppover, havet blir var-mere, og islagte områder tiner. Vegetasjonssonene og næringskjedene endrer seg med en slik hastighet at artene ikke rekker å tilpasse seg.

Image  Les mer om Naturindeksen og Naturvernforbundets artikkel "Fortsatt farlig tilbakegang for norsk natur".

 

Artikkelen ble sist oppdatert: 20.04.2021