Stortinget

Stortinget, Eidsvolls plass. Foto: Kristin Kværnsveen

Statsbudsjettet 2015:

Kraftige omprioriteringer for natur og klima

Naturvernforbundet har oversendt Stortinget forslag til endringer i statsbudsjettet for 2015. Regjeringens forslag gjør det billigere å forurense, legger til rette for mer privatbilisme gjennom kraftig satsing på nye motorveier, mer lønnsomt å bygge ned naturen og kutter samtidig bevilgningene naturvernarbeid. Naturvernforbundet ønsker isteden kraftig satsing på naturvern og klimakutt i mange sektorer og vil bidra til å gjøre Norge mindre oljeavhengig.

Grønne skatter
Et viktig element i Naturvernforbundets innspill er å øke de grønne skattene.
– Naturvernforbundet ser ingen spor av et grønt skatteskifte i det framlagte budsjettforslaget. Miljøavgiftene, som er av våre viktigste virkemidler for å få ned forurensningen, økes ikke, de bare prisjusteres. Vi ser ingen grunn til å vente på innstillingen fra Grønn skattekommisjon før vi gjør det dyrere å forurense, påpeker Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundet foreslår bl.a. økte CO2-, diesel- og elavgifter, og at den ulogiske taxfree-ordningen, som subsidierer flytrafikken, avskaffes.

Regjeringen legger opp til at det skal bli billigere å kjøre bil, og dermed billigere å forurense, neste år. Veibruksavgiften skal nemlig ikke prisjusteres. Fra før av er veibruks- og CO2-avgiftene på diesel langt lavere enn på bensin, noe som er ulogisk av hensyn til både klima og lokal luftforurensing, og av hensyn til at tungtransporten på vei ikke på langt nær betaler for sine eksterne, marginale kostnader, understreker Haltbrekken. I tillegg legges det opp til økt utbygging av nye eveier som vil gi økt veitrafikk. Flere av dem vil også konkurrere med togsatsingen i budsjettet. 

Omprioriteringer i transportsektoren
Alle snakker om satsing på kollektivtransport. Men i budsjettforslaget er det ikke satt av mer en 70 mill. kroner til de såkalte bymiljøavtalene (25 mill. kroner til Fornebubanen), som skal få fart på utbygging av kollektivtransporten i de store byene og samtidig bidra til at lokale myndigheter gjør sitt for å stanse veksten i personbiltrafikken.
– I Nasjonal transportplan 2014–2023 er det satt av vel 3,2 mrd. kroner til bymiljøavtaler i løpet av perioden 2014–2017, så da gjenstår det enormt mye som må tas inn i 2016 og 2017, om ikke det blir mer penger i 2015, påpeker Haltbrekken.

Jernbanen sliter med dårlig driftsstabilitet og punktlighet, dels som følge av manglende vedlikehold over flere år. Derfor er det oppsiktsvekkende at regjeringen ikke vil bruke mer penger på å sette jernbanen i stand.
– Det mangler nærmere 950 mill. kroner til vedlikehold og fornying av jernbanen, sett i forhold til de faglige anbefalingene fra 2012. Stortinget må sikre disse pengene, påpeker Haltbrekken.

Men til riksveier åpner regjeringen pengeslusene. Det blir mindre bruk av bompenger, men desto mer bruk av statlige penger til investeringer i riksveier. Det står mange motorveiprosjekt i kø, som vil gi økte klimagassutslipp og være en stor trussel mot naturmangfoldet, i tillegg til å bygge ned verdifull matjord.
– Vi ber Stortinget unngå påplussingene i statlige midler til riksveibygging, noe som vil bety at det trengs 1180 mill. kroner mindre til dette enn hva regjeringen har forslått. I tillegg vil vi at langt mer av veipengene går til å bygge nye gangveier og sykkelveier, sier Haltbrekken.

Naturvernforbundet går videre imot regjeringens forslag om å legge ned persontogtilbudet på Bratsbergbanen mellom Notodden og Porsgrunn.

Naturkartlegging og skogvernmilliard
Naturvernforbundet ber om et kunnskapsløft for naturen. Dette vil bidra til mer effektiv og konfliktfri arealplanlegging og et miljøforsvarlig beslutningsgrunnlag.
– Uten kunnskap om hvor de viktigste naturverdiene befinner seg, kan vi ikke stanse tapet av naturmangfoldet innen 2020. Derfor må det settes av til sammen 700 mill. kroner fram til 2020 for å få i gang skikkelig kartlegging av naturmangfoldet i hele landet, løftet må starte i 2015, påpeker Haltbrekken.

Regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til skogvern fra 331 mill. kroner i 2014 til 121 mill. kroner i 2015. De rødgrønne lovte i statsbudsjettet i fjor å øke bevilgningene med 100 mill. kroner årlig, og Høyre lovte før valget lovt at partiet skulle gjøre mer for skogvernet enn de rødgrønne.

– Da blir det helt uforståelig at regjeringen foreslår å kutte bevilgningene drastisk. Naturvernforbundet ber om at det settes av en skogvernmilliard på budsjettet for 2015.
Behovet for skogvern er stort. I dag er bare 2,7 prosent av den produktive skogen verna, mens forskerne mener vi trenger å verne minst 10 prosent, påpeker Haltbrekken.

Naturvernforbundet ber videre Stortinget om å kutte eller redusere subsidiene til skogsveier, og ber om mer penger til vannforvaltning og artsvern.

I tillegg til svak satsing på naturvernet legger regjeringen opp til at det skal bli langt billigere å bygge vind- og vannkraft gjennom å varsle en endring av avskrivningsreglene for vindkraft og en heving av grunnrenten for småkraftverk. Disse endringene vil øke presset på naturen og føre til at viktige naturverdier går tapt. Naturvernforbundet går derfor mot de planlagte endringene.  

Mer til ENØK og mindre til oljeutvinning
Regjeringen har lovt å innføre et skattefradrag for ENØK-investeringer i husholdningene i statsbudsjettet. Denne ordningen kommer derimot ikke, og det er et brudd med samarbeidsavtalen.
– Som kompensasjon ber vi Stortinget tilføre Enova en halv milliard kroner ekstra, som må gå til å styrke arbeider med energieffektivisering i de tusen hjem, påpeker Haltbrekken.

Naturvernforbundet ønsker også å kutte bevilgninger til kartlegging, seismikkundersøkelser og andre geologiske datainnsamlinger i regi av Oljedirektoratet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten med 8 mrd. kroner, noe Naturvernforbundet går imot.

Økt budsjettoverskudd
Naturvernforbundets helhetlige budsjettinnspill gir 20,1 mrd. kroner i økte inntekter, 9,5 mrd. kroner i reduserte utgifter og 3,3 mrd. kroner i økte utgifter.
– Vi kan dermed ikke beskyldes for å fremme forslag uten økonomisk inndekning. Vi øker overskuddet, som Stortinget kan bruke på andre gode formål eller sette av til framtidige generasjoner, avslutter Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.