eventyrskog, skog, naturvern, spålen i nordmarka

Foto: NOA

Naturen er budsjettaper

Regjeringens manglende satsing på et kunnskapsløft for norsk natur i 2015 er meget skuffende. Og de kutter i skjøtselstiltak for aktivt å ivareta biologisk mangfold i verneområdene. Sammen med dramatiske kutt i skogvernet og kutt til arbeid med vannforvaltningsplaner er naturen er den store budsjettaperen, konkluderer Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundet ba i vårt innspill til statsbudsjett for 2015 om styrke kunnskapen om norsk natur ved å trappe opp kartleggingsarbeidet.

– Regjeringen satser ikke på å få økt kunnskap om norsk natur. De presterer faktisk å redusere bevilgningene i forhold til 2014. Det er ekstremt skuffende, sier Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet. Regjeringen har signalisert et kunnskapsløft, men det gjelder ikke for norsk natur, sier en skuffet Lars Haltbrekken.

Vi trenger kunnskap om arter
Kunnskap om arter og natur er avgjørende om vi skal få god naturforvaltning og samfunnsplanlegging. Det er også grunnleggende for å kunne stanse tapet av arter og natur innen 2020.  
– Vi har for dårlig kunnskap om hvilke arter og naturtyper som finnes i våre økosystemer. Vi vet at økosystemene blant annet spiller en avgjørende rolle i å motvirke klimaendringer og effektene av dem. Men uten en kunnskapsbasert forvaltning kan vi ikke klare å ivareta det livsviktige naturmangfoldet i økosystemene. Det trengs trolig omkring 500-800 millioner kroner over fem år for å bygge opp en tilfredsstillende kunnskap om norsk natur.

At Regjeringen ikke satser på et nødvendig kunnskapsløft for naturen er en falitterklæring fra Regjeringen Solberg, som selv har sagt at det klassiske naturvernet og skogvernet ble neglisjert av de rødgrønne. Ved første anledning til å få et godt naturbudsjett feiler Regjeringen totalt, og nødvendig kunnskapsinvesteringer erstattes med kutt. Dette er dramatisk for norsk natur og viser at Regjeringens miljøløfter var bløff, sier Haltbrekken.


I tillegg er det en betydelig reduksjon i bevilgninger til tiltak i verneområder for å ivareta artsmangfoldet. Dette er tiltak som er nødvendige for å ta vare på verneverdiene, inkludert nødvendig skjøtsels- og tilretteleggingstiltak. Bevilgningene er redusert fra 55,7 millioner i 2014 til 46,6 millioner i 2015. Dette på tross av fagrapporter som sier at Norge må satse mer på skjøtsel av verneområder for å kunne opprettholde verneverdiene og det biologiske mangfoldet, fortsetter Haltbrekken.


Bakgrunn: Økt utbyggingspress øker behovet for at nødvendig naturkunnskapen kommer på plass så raskt som mulig. Dette ville kunnet gi mer effektiv og konfliktfri arealplanlegging og et mer miljøforsvarlig beslutningsgrunnlag. Regjeringen skal lage en nasjonal handlingsplan for biologisk mangfold, som skal bli vår tiltaksplan for å stanse tapet av planter og dyr innen 2020. For å gjennomføre denne planen, der kunnskap er to sentrale delmål, trengs en massiv kunnskapsoppbygging. Vi hadde store forventninger til at Regjeringen ønsket et betydelig kunnskapsløft ved å styrke kartleggingen av og kunnskapen om naturen. Naturvernforbundet ba i innspill til statsbudsjettet for 2015 om et krafttak for kartlegging av naturmangfoldet i hele landet.

Det norske Artsprosjektet ble etablert i 2009. Det finnes trolig ca 55 000 arter i Norge. Så langt ervel 41 000 registrert. Av disse mangler vi god nok økologisk kunnskap for halvparten. Regjeringen innrømmer at vi har mangelfull og dårlig grunnleggende kunnskap for svært mange av

artene. Videre sier Regjeringen at det er et sterkt behov for å styrke kunnskapen om arter (biosystematikk) og Artsprosjektet er opprettet for å fylle disse kunnskapshullene og bygge opp vitenskapelig kompetanse slik at vi i framtida er bedre rusta til å kartlegge artsmangfoldet.