Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (Venstre) på skolestreiken for klima. FOTO: Thomas Mordal/Natur og Ungdom

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (Venstre) på skolestreiken for klima. FOTO: Thomas Mordal/Natur og Ungdom.

Stortingsdebatt om skolestreikens krav

På torsdag 6. juni 2019 behandler Stortinget forslag fra energi- og miljøkomiteen basert på kravene til skolestreiken for klima som ble holdt i mars og mai. Naturvernforbundet støtter alle kravene. Men hva mener partiene i Stortingets energi- og miljøkomite - og hvordan følger de opp klimastreiken? Finn ut her!

Følg med under debatten torsdag 6. juni på Stortingets Nett-TV og Naturvernforbundets Twitter-konto!

ENERGI- OG MILJØKOMITEENS INNSTILLING OM SKOLESTREIKENS KRAV

Sosialistisk Venstreparti (SV) og Miljøpartiet De Grønne (MDG) har kommet med flere forslag til Stortingets energi- og miljøkomite om kravene til skolestreikene for klima. Nedenfor finner du alle forslag og argumenter fra komiteens behandling av saken. Saken debatteres i Stortinget basert på komiteens instilling torsdag 6. juni.

Ingen nye utvinningstillatelser, vern av LoVeSe og avvikling av petroleumsnæringen
Skolestreiken for klima krevde:

– Ingen flere utvinningstillatelser til oljeindustrien, og skap nye klimavennlige jobber i Norge.

Sosialistisk Venstreparti (SV) og Miljøpartiet De Grønne (MDG) – basert på rapporter som viser at «det finnes mer CO2 i eksisterende fossile prosjekt enn vi kan brenne dersom vi skal nå målene i Paris-avtalen», og forskning av blant annet Katinka Holtsmark som viser at å «begrense eksporten av olje fra Norge til det internasjonale markedet vil ha en klar klimaeffekt» – fremmer forslag om at regjeringen bør sørge for at det ikke gis noen nye lete- eller utvinningstillatelser til oljeselskapene i Norge og sikre permanent vern mot petroleumsaktivitet i særlig verdifulle og sårbare havområder, som Lofoten, Vesterålen og Senja, iskantsonen, polarfronten i Barentshavet og Norskehavet, havområdet rundt Jan Mayen, Mørebankene, Iverryggen samt Skagerrak. SV og MDG sier at «Norge har tjent enorme summer på olje og gass» og «nettopp derfor … må, la sine olje- og gassreserver ligge».

MDG fremmer også forslag om at regjeringen må umiddelbart stanse tildeling og åpning av nye olje- og gassfelt på norsk sokkel og samtidig starte en gradvis og planmessig utfasing av petroleumsvirksomheten over en 15-årsperiode.

Regjeringspartiene i komiteen (Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti) sier at «verden fremdeles vil trenge en viss andel av fossil energi fremover» og at forslagene ovenfor viser at for SV og MDG er «det ikke … olje og gass de er imot, det er norsk olje og gass de er imot». Regjeringspartiene viser til Norges krav til petroleumsselskaper, som kraft-fra-land-løsningen, og at «det er viktig for flere europeiske land å ha Norge som en stabil gassleverandør».

Nye klimamål
Skolestreikende elever og studenter krevde:

– Øk det norske klimamålet og kutt mer enn halvparten av norske utslipp innen 2030.

Basert på dette og at Norge har 0,07 prosent av verdens befolkning, men er ansvarlige for 0,65 prosent av verdens klimagassutslipp (og bør ifølge Stockholm Environment Insititute derfor står for globale utslippskutt tilsvarende 430 prosent av vår nasjonale utslipp), fremmer SV og MDG forslag om å øke Norges klimamål til en reduksjon på 60 prosents kutt innen 2030 sammenlignet med utslippene i 1990, og at regjeringen bør komme med en plan for hvordan Norge skal ta disse kuttene innenlands, i løpet av første halvår 2020.

Regjeringspartiene svarer at regjeringsplattformen «allerede legger opp til å forsterke klimamålet for ikke-kvotepliktig sektor til 45 prosent kutt» og at den nye samarbeidsavtalen med EU gjør at «klimamålet med EU er et gulv, ikke et tak». I tillegg sier de at «Norge skal melde inn et forsterket klimamål til FN i 2020», og at regjeringen jobber for at EUs fellesmål skal økes til 55 prosent.

Fordi det haster med utslippskutt og flere opposisjonspartier mener regineringen «ikke leverer politikk som kutter våre utslipp i tråd med Paris-avtalen», fremmer Arbeiderpartiet (Ap), SV og MDG forslag om at regjeringen skal fra og med statsbudsjettet for 2020 utarbeide forslag til årlige sektorvise klimabudsjetter, slik som disse partiene har gjort i byrådet i Oslo.

I tillegg mener SV og MDG at klimaloven bør forsterkes ved at regjeringen skal fra og med statsbudsjettet for 2020 utarbeide forslag til årlige sektorvise klimabudsjetter som forplikter norske myndigheter til å redusere klimautslippene fra norsk territorium med 60 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990, og 95 prosent innen 2050.

Regjeringspartiene sier sektorvise ambisjoner blir en del av oppfølgingen av klimavtalen med EU, og at forhandlinger om dette er i gang med fiskeri og landbruk. Ambisjonen for transport er 50 prosents kutt innen 2030.

Klimabistand
Skolestreikende ungdom krevde:

– Vis solidaritet med barn og unge i det globale sør som rammes av klimaendringene vi er skyld i: Gi mer støtte til finansiering av klimatiltak og klimatilpasning. Støtten må trappes opp til minst 65 milliarder årlig.

Komiteens flertall, fra Ap, Senterpartiet (Sp), SV og MDG vil at Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjettet for 2020 legge fram en plan med en årlig opptrapping av bistand fra Norge til utslippskutt og klimatilpasning i utviklingsland» og «en plan med en årlig opptrapping av Norges bidrag til FNs grønne klimafond.

Regjeringspartiene noterer at Norge allerede er «en stor bidragsyter av klimafinansiering i utviklingsland», inkludert en planlagt dobling av støtte til FNs grønne klimafond i 2020–2023 og en dobling av støtte til fornybar energi i 2019. Regjeringspartiene «ser positivt på den offentlige diskusjonen om hvorvidt landenes bidrag er tilstrekkelige og viser til at 2019 er et år der økte ambisjoner står på dagsordenen».

Flertallet (Ap, Sp, SV og MDG) svarer at Solberg-regjeringen «kuttet bevilgningene til ren og fornybar energi i utviklingsland kraftig de fire første årene etter at den tiltrådte». Derfor «selv med en dobling fra 2017 til 2019 ligger den blå-blå regjeringen langt under det de rødgrønne foreslo for 2014». Disse partiene sier at «dersom takten i bevilgningene til ren og fornybar energi i utviklingsland hadde vært opprettholdt etter regjeringsskiftet i 2013, ville vi kunnet hjulpet langt flere fattige mennesker med å få tilgang til ren strøm og kuttet både utslipp av klimagasser og helseskadelig luftforurensning».

Partiene slår i tillegg fast at «landbruket er i en særstilling når det gjelder muligheter til å skape sysselsetting og gi økonomiske ringvirkninger for lokalsamfunn i de aller fattigste landene i verden» og foreslår at regjeringen bes prioritere bistandstiltak som medvirker til et bærekraftig og klimasmart landbruk i utviklingsland, og komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan dette kan gjøres i forbindelse med statsbudsjettet for 2020.

SV og MDG foreslår også at regjerigen bes utrede hva som er Norges rettferdige andel av de globale klimakostnadene, og i forslag til statsbudsjett for 2020 redegjøre for en modell for å fastsette årlige bidrag og for hvordan disse kan benyttes til klimatiltak i utviklingsland.

I tillegg foreslår MDG basert på rapporten Norway’s Fair Share of Meeting the Paris Agreement (bestilt av Natuvernforbundet, Forum for utvikling og miljø, Kirkens Nødhjelp og Regnskogfondet) at regjeringen må fra og med forslag til statsbudsjett for 2020 innføre en klimaprosent hvor opptil to prosent av nasjonalinntekten overføres årlig fra Oljefondet til klimatiltak i utviklingsland, for å bidra med Norges rettferdige andel av de globale klimakostnadene og fremme forslag om å overføre 65 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond utland til FNs grønne klimafond.

Det finnes allerede en opptrappingsplan for klimafinansiering utarbeidet av de samme organisasjonene som bestilte Norway's Fair Share of Meeting the Paris Agreement. Les opptrappingsplanen her!

Erklæring av klimakrise
Ungdommen som streiket for klima krevde at norske politikere:

– Erklær klima- og naturkrise, og følg opp med tiltak.

Basert på dette, FNs klimapanel og FNs naturpanel, og lignende erklæringer i flere kommunestyrer og parlamentene i Storbritannia, Skottland og Wales, foreslår SV og MDG at Stortinget erklærer at det er en nasjonal og global miljø- og klimakrise, og ber regjeringen følge opp med omfattende og umiddelbare tiltak i Norge og globalt for å stoppe tapet av natur og biologisk mangfold, og unngå katastrofale menneskeskapte klimaendringer.

De andre partiene sier at slike kriseerklæringer gjelder normalt for «en tidsavgrenset krise som innebærer umiddelbar fare for liv og helse, for eksempel en naturkatastrofe eller en krigssituasjon», og at dette innebærer at regjeringen «kan ta i bruk særlige fullmakter og fatte avgjørelser som normalt tilligger Stortinget». Disse partiene mener den globale klimakrisen «er ingen tidsavgrenset situasjon», og at dette «krever resolutt handling fra Stortinget selv», ikke fullmakter til regjeringen. De avslutter ved å si følgende: «Flertallet mener det foreligger en global klimakrise. Regjeringen bes fortsette å treffe nødvendige tiltak.»

Nytt klimaforlik
Flertallet i komiteen – fra Ap, Sp, SV og MDG – vil at regjeringen kommer med forslag til et nytt klimaforlik som kan danne grunnlag for et ambisiøst samarbeid om utslippskutt på tvers av partigrensene.

Regjeringspartiene mener komiteens flertall fremmer dette av «partistrategiske hensyn», at «klimasaken ikke har noe å tjene på en slik tilnærming», og at dette «vil forsinke norsk klimapolitikk» siden det på bakgrunn av klimaforliket i 2018 «allerede er igangsatt et arbeid hvor nye tiltak utarbeides for at Norge skal nå sine klimamål».

Stans av tredje rullebane på Gardermoen og ungdomskort på kollektivtransport
Sp, SV og MDGs medlemmer i energi- og klimakomiteen vil at Stortinget ber regjeringen gå imot en tredje rullebane på Oslo Lufthavn Gardermoen, blant annet fordi det er «i strid med normal praksis for store samferdselsprosjekter» at det «planlegges en tredje rullebane på Gardermoen uten en konseptvalgutredning som ser utbyggingen i lys av Norges klimamål og mål for bevaring av dyrket jord». I tillegg foreslår SV og MDG at regjerningen bes gjennomføre en konseptvalgutredning og etterfølgende ekstern kvalitetssikring for en tredje rullebane på Gardermoen og andre store flyplassutbygginger, slik det gjøres for andre store samferdselsprosjekter. Utredningen må blant annet se utbyggingen av en tredje rullebane i lys av Norges klimamål og mål for bevaring av dyrket jord. Regjeringspartiene i komiteen svarer at tredje rullebane «har vært behandlet av Stortinget flere ganger tidligere», og at «det er usikkert når behovet for en tredje rullebane vil oppstå, og det er dermed heller ikke fattet investeringsbeslutninger knyttet til en tredje rullebane».

SV og MDG etterlyser også at regjeringen skal utrede og foreslå å innføre et ungdomskort på kollektivtransport i Norge» som «skal gjelde for alle under 20 år, mens regjeringspartiene «viser til at fylkeskommunene har ansvar for å gi tilbud om ungdomskort, og at ordningen gjelder for ungdom mellom 16 og 19 år».

OPPSUMMERING AV KOMITEENS TILRÅDING

Energi- og miljøkomiteens flertall (Ap, Sp, SV og MDG) fremmer følgende (i kursiv ovenfor):

I
Stortinget ber regjeringen komme med forslag til et nytt klimaforlik som kan danne grunnlag for et ambisiøst samarbeid om utslippskutt på tvers av partigrensene.

II
Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjettet for 2020 legge fram en plan med en årlig opptrapping av bistand fra Norge til utslippskutt og klimatilpasning i utviklingsland.

III
Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjettet for 2020 legge fram en plan med en årlig opptrapping av Norges bidrag til FNs grønne klimafond.

IV
Stortinget ber regjeringen prioritere bistandstiltak som medvirker til et bærekraftig og klimasmart landbruk i utviklingsland, og komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan dette kan gjøres i forbindelse med statsbudsjettet for 2020.

I tillegg er det 13 forslag fra ulike mindretall i komiteen (også i kursiv ovenfor).

LES MER OM DEBATTEN PÅ STORTINGETS NETTSIDER