Motorvei i 110 km/t gir både natur- og klimatap

Det meste av ny motorvei planlegges for 110 km/t, til tross for at farten krever ekstra lange siktlinjer med slake svinger og stigninger. Av- og påkjøringsramper må være lange og kryssene blir arealkrevende. I praksis betyr dette et arealforbruk vi ikke kan akseptere.

Bygging av en vei

Signer opprop mot motorveiutbygging her!

Både FNs klimapanel og FNs naturpanel konstaterer at vi står overfor en dobbel krise. De slår fast at vi ikke bare må slutte å bygge ned natur – vi må restaurere natur. 

Kun 1,6 prosent av den norske skogen er urørt av mennesker. Vår forestilling om at vi har så mye vill natur i Norge, stemmer ikke lenger. Bit for bit er naturen stykket opp. Det var først da vindindustrianleggene ble bygget at alvoret gikk opp for befolkningen. Vi vil nå rette oppmerksomheten mot de arealkrevende veiplanene som rulles ut over landet.

Om utbyggingen skjer i regi av Nye Veier eller Vegvesenet er ikke det viktigste for Naturvernforbundet. En vei med 110 km/t kan uansett ikke tilpasse seg terrenget. Ifølge Statens vegvesens konsekvensutredning fra 2019 er en smal firefeltsvei for 110 km/t mindre samfunnsøkonomisk lønnsom, dårligere for klimaet, gir større miljøpåkjenning og er mer trafikkfarlig enn en to-/trefeltsvei for 90 km/t.

Det internasjonale energibyrået (IEA) foreslår i sitt scenario for å unngå mer enn 1,5 graders temperaturstigning at fartsgrensene på motorveier begrenses til 100 km/t. Mens andre reduserer farten, skal vi altså øke den – stikk i strid med faglige råd.

Motorveiutbygginga kommer, uansett byggherre, i strid med uttalte politiske ønsker å satse på jernbane og andre kollektive løsninger. Veier med økt kapasitet og for høyere fart skaper dessuten mer veitrafikk. Miljøkonsekvensene fra trafikken blir større i form av mer støy, mer utslipp av svevestøv og høyere energibehov.

Klimakonsekvenser:

• Når farten øker, går drivstofforbruket i været, både for fossile drivstoff og elektrisitet. Rekkevidden for elektriske biler går dramatisk ned. Går det raskere å kjøre bil, blir det også mer biltrafikk.

• Det internasjonale energibyrået (IEA) foreslår i sitt scenario for å unngå 1,5 graders tempearturstigning at fartsgrensene på motorveiene reduseres til maksimal 100 km/t.

• Når myrene ødelegges, frigjøres store mengder karbon.

• Når skogbunn graves opp, frigjøres karbon fra både trær, røtter og sopp i jordsmonnet.

Naturvernforbundet mener:

• Vi må ta vare på og utbedre de veiene vi har framfor å bygge nye motorveier. Det betyr mer penger til dette, i hele landet, framfor til store utbyggingsprosjekter.

• Der det må bygges ny hovedvei, bør det bygges to-/trefeltsvei med fartsgrense 90 km/t framfor firefeltsvei for 110 km/t.

• Framfor ferjefri E39 må veien utbedres mellom ferjeleiene, og det må bli et bedre ferjetilbud med elektriske ferjer.

• Jernbanesatsing på komme på bekostning av motorveiutbygging, ikke i tillegg til.

En langt større del av samferdselsmidlene må brukes på å legge til rette for kollektivtransport, sykkel og gange, særlig i byene – og vi må ta i bruk virkemidler som flytter godstransport fra vei til sjø og bane.

 – Vi forventer at en ny regjering legger bort prinsippet om 110 og fire felt, legger ned Nye Veier og sørger for at veimilliardene går til kollektive løsninger og til å ta vare på veiene vi allerede har bygget, sier leder i Naturvernforbundet Truls Gulowsen.

Pernille Hansen, nestleder i Naturvernforbundet og Truls Gulowsen leder i Naturvernforbundet
på befaring på Berkåk i Rennebu.