Motorveibygging – stor trussel mot natur og klima

Nye motorveier er en stor trussel mot naturmangfold, friluftsliv, jordvern og klima. Økt trafikk bidrar til støy og økt utslipp av svevestøv og mikroplast.

Biler på motorveien

Skriv under mot motorveigalskapen her!

Nye, brede veier bygd for 100-110 km/t krever store arealer som fortrenger naturlige landskap og habitater. Nedbygging av skog og myr fører til at store mengder karbon frigjøres. Landbruksjord legges under asfalt, noe som reduserer matproduksjonen. Seks år med samferdselsministre fra Fremskrittspartiet har økt omfanget av motorveiutbygging, også på strekninger med lavere trafikkmengder. Nåværende samferdselsminister fra Krf, Knut Arild Hareide, har dessverre i stor grad videreført kursen. Redusert transportbehov og opprusting av eksisterende veinett er et bedre alternativ enn å asfaltere store arealer.

Firefeltsmotorvei med midtdeler er unødvendig, dyrt og svært arealkrevende. Veiene kan i liten grad tilpasses terreng og bebyggelse.

Ti tusen mil offentlig vei #valg21

Det offentlige veinettet utgjorde i 2019 omtrent 95 000 kilometer. Siden har utbyggingen fortsatt. Av de 95 000 kilometer utgjorde fylkes- riks- og europaveiene 55 000 kilometer, mens de resterende 40 000 kilometrene tilhørte det kommunale veinettet. Det er i stor grad nye og bredere traseer på riks -og europaveiene som skaper konflikt mellom vei og natur.

Fylkesveiene består av 27 400 kilometer sekundære fylkesveier og 17 300 km primære fylkesveier. Riksveiene utgjør 3 500 kilometer og europaveiene 7 100 kilometer. I tillegg kommer private veier, anslått av SSB til å måle hele  73 000 kilometer.

Naturvernforbundet mener: #valg21

Framfor å bygge ut nye motorveier bør dagens veinett rustes opp, i kombinasjon med tiltak som demper transportomfanget og flytter transport til mindre miljøbelastende transportformer.

• Framfor nye motorveier må dagens veier rustes opp og gjøres mer trafikksikre.

• To-/trefeltsvei med midtrekkverk og fartsgrense 90 km/t må bli standarden ved utbygging av hovedveinettet.

• Framfor ferjefrie løsninger (i form av store bruer og tunneler) bør det satses på elektriske ferjer med hyppige avganger.

• Langt mer av godstransporten må flyttes fra vei til sjø og bane.

• Jernbanesatsning må komme som erstatning for motorveibygging, ikke i tillegg til.

• Det såkalte nullvekstmålet for byene må skjerpes og resultere i en reell trafikknedgang, gjennom en god arealpolitikk, begrensinger i bilbruken og satsning på gange, sykkel og kollektivtransport.

• Også utenom byene og tettstedene må det legges bedre til rette for sykling og gange, blant annet gjennom at fartsgrensene tilpasses dette.