{"id":1196,"date":"2024-07-23T11:09:55","date_gmt":"2024-07-23T09:09:55","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/?p=1196"},"modified":"2024-07-25T16:24:39","modified_gmt":"2024-07-25T14:24:39","slug":"jordsmonnets-viktige-rolle-i-et-klima-i-endring","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/jordsmonnets-viktige-rolle-i-et-klima-i-endring\/","title":{"rendered":"Jordsmonnets viktige rolle i et klima i endring"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

Jordsmonnets viktige rolle i et klima i endring<\/h1>\n\n

Jordsmonnet i norske barskoger er i verdenstoppen n\u00e5r det kommer til karbonlagring – hvorfor det? <\/p><\/div>\n\n

\"granskog\"Svein Gr\u00f8nvold<\/span><\/div>Svein Gr\u00f8nvold<\/span><\/div><\/figure>\n\n
\n\t\t\t
By kristindahl<\/span><\/div>\n\t\t\t23.07.2024 11:09<\/small> | Sist oppdatert: 25.07.2024 16:24<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n\n

Den boreale barskogsonen strekker seg over den nordlige halvkule og her finner vi jordsmonn som spiller en sv\u00e6rt sentral rolle i klimaregnskapet ved at det tar opp, lagrer og frigj\u00f8r karbon. Det foreg\u00e5r en kontinuerlig utveksling av karbon mellom biologisk materiale (deriblant jordsmonn og skog) til atmosf\u00e6ren. Fremtidens klimamodeller m\u00e5 ta h\u00f8yde for disse \u00f8kosystemene og deres samspill mellom klimaendringene og karbon-kretsl\u00f8pet p\u00e5 nordlige breddegrader – og nettopp dette forskes det p\u00e5 den dag i dag ved Senter for Biogeokjemi i Antropocen ved UiO, ledet av biologen Dag O. Hessen (lenke nederst i saken).<\/p>\n\n\n\n

I denne artikkelen kan du fordype deg i hva jordsmonn er (hvor mange typer jordsmonn finnes egentlig?)<\/strong>, hvilke fem faktorer som p\u00e5virker dannelsen og egenskaper, og avslutningsvis hvorfor<\/strong> jordsmonnet her i nord fungerer som et ypperlig karbonlager<\/strong>. <\/p>\n\n\n\n

Hva er jordsmonn?<\/h2>\n\n\n\n

Store Norske Leksikon definerer jordsmonn som det \u00f8verste laget av l\u00f8smaterialer over fast fjell (jordskorpen) som p\u00e5virkes av klima og levende organismer <\/em>[1]. <\/em>Jordsmonn kan inneholde geologisk materiale (leire, sand, grus, sm\u00e5stein, etc.) best\u00e5ende av mineraler og bergartsfragmenter, samt organiske materialer (plante- og dyrerester, eksempelvis torv og humus). Vann og luft fyller tomrommet (porerommet) mellom partiklene. Jordsmonnet er et biologisk aktivt og por\u00f8st medium som stadig er under utvikling, og spiller en viktig rolle i Jordas \u00f8kosystem og karbonsyklusen!  <\/p>\n\n\n\n

Jordsmonnstyper<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Avhengig av dannelsesm\u00e5te samt mekanisk og kjemisk sammensetning skiller man mellom 12 forskjellige jordmonnstyper. Klassifiseringen er basert p\u00e5 f\u00f8lgende egenskaper; dybde, fuktighet, temperatur, tekstur, struktur, innhold av leire, organisk materiale og salt. Figur 1 viser utbredelsen av jordsmonn p\u00e5 en global skala, men i dag skal vi kun forholde oss til spodosol (p\u00e5 norsk kaller vi det podsol<\/em>) som dominerer i Norden.    <\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Figur 1: USDA Soil Taxonomy. Spodosol, ogs\u00e5 kalt podsol, dominerer i Norden<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\n
\n
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\n\n

Jordsmonntyper p\u00e5 en global skala<\/h2>\n\n\n\n

Alfisols \u2013 Moderat utvasket jordsmonn med horisontutvikling og ansamling av leire. Relativ h\u00f8y naturlig fruktbarhet (avhengig av hvilken type opphavsmateriale jordsmonnet er dannet fra, samt opprinnelig vegetasjon). Finnes hovedsakelig i skogsomr\u00e5der i fuktige tempererte klimasoner. Dekker 10,1% av Jordas landareal.  

Andisols \u2013 Dannet av vulkansk aske eller andre pyroklastiske materialer fra et vulkanutbrudd. Lite utbredt og dekker kun 1% av Jordas landareal.

Aridisols \u2013 kalsiumkarbonat-holdig jordsmonn med velutviklede horisonter med ansamling av leire og salter. Forekommer i t\u00f8rre, aride omr\u00e5der, som USAs vestkyst, Gulfstatene og Australia. Dekker 12% av Jordas landareal. 

Entisols \u2013 Jordsmonn av nyere opprinnelse best\u00e5ende hovedsakelig av ukonsolidert opphavsmateriale. Svekket horisontutvikling, dog inneholder en A-horisont. All jordsmonn som ikke tilh\u00f8rer en av de andre 11 ordrene, klassifiseres som entisols. Utviklet under varierende klimatiske og geografiske forhold, noe som gir en sv\u00e6rt mangfoldig orden. Forekommer ofte i bratte skr\u00e5ninger i fjellomr\u00e5der. Dekker 18% av Jordas landareal. 

Gelisols \u2013 Finnes kun p\u00e5 h\u00f8ye breddegrader i den polare klimasonen (Sibir) eller i fjellomr\u00e5der (Himalaya). Betydelig svekket morfologisk utvikling, der s\u00e5pass lave temperaturer svekker nedbrytingen av organiske materialer. Derfor holder gelisols p\u00e5 store mengder karbon (permafrost)!. Tilsvarer 9,1% av Jordas landareal.  

Histosols \u2013 Jordsmonn hovedsakelig best\u00e5ende av organiske materialer (20-30% av total vekt). Dannet i v\u00e5tmarksomr\u00e5der der en begrenset vanngjennomstr\u00f8mning bremser nedbrytingen av organiske materialer, noe som tillater for ansamlingen. Dekker 1,2% av Jordas landareal.

Inceptisols \u2013 Jordsmonn med svakt utviklede horisonter. Noe mer velutviklet enn entisols, men forekommer i samme omgivelser, i tillegg til p\u00e5 unge geomorfologiske landformer eller motstandsdyktige opphavsmaterialer. S\u00e6rlig utbredt i S\u00f8r-Europa og s\u00f8r\u00f8stlige deler av Russland. Dekker 15% av Jordas landareal.  

Mollisols \u2013 Jordsmonn med tykke, utviklede horisonter. H\u00f8y fruktbarhet som f\u00f8lge av tilf\u00f8rsel av organiske materialer fra planter. Forekommer i pr\u00e6rieomr\u00e5der og dekker 7% av Jordas landareal. 

Oxisols \u2013 Sterkt forvitret jordsmonn som forekommer i den intertropiske konvergenssonen. Anriket med jern- og aluminiumoksider og kjennetegnes en sv\u00e6rt lav naturlig fruktbarhet, for\u00e5rsaket av mangel p\u00e5 n\u00e6ringsstoffer. Dekker 7,5% av Jordas landareal. 

Spodosols \u2013 podsol, er jordsmonn som kjennetegnes ansamling av humus-lag. Forekommer i boreale skogsomr\u00e5der, i kalde og fuktige klimasoner. S\u00e6rlig dominerende i Norden. Dekker 4% av Jordas landareal. Podsol skal vi se n\u00e6rmere p\u00e5 i denne artikkelen.<\/em>

Utltisols \u2013 Sterkt utvasket og surt jordsmonn hvor kun motstandsdyktige jern-oksider er igjen. Det gir den karakteristiske gulaktige eller r\u00f8de fargen. Leir-innhold er vanlig. Forekommer i fuktige og tropiske omr\u00e5der, og dekker 8,1% av Jordas landareal.  

Vertisols \u2013 Leir-rik jordsmonn som kjennetegnes volumforandringer, avhengig av fuktighet. Det hemmer utviklingen av stabile horisonter. Forekommer kun i enkelte omr\u00e5der av Australia, India og \u00d8st-Afrika. Dekker 2,4% av Jordas landareal.  <\/p>\n\n\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>\n\t\t<\/div><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\n\n

Jordtekstur<\/h2>\n\n\n\n

Jordteksturen bestemmes av andelen partikler p\u00e5 st\u00f8rrelse med sand, silt og leire som utgj\u00f8r mineralfraksjonen av jorden. Mengden vann og luft er ikke inkludert og det skilles alt i alt mellom 11 typer jordteksturer. Disse har vi ikke tid til \u00e5 g\u00e5 gjennom i dag, men vit at teksturen p\u00e5virker jordens vannkapasitet, det vil si hvor raskt vann kan bevege seg gjennom jorden, samt jordfruktbarheten. Trenden er slik at i mer sandig jord best\u00e5r porerommene av mer oksygen enn vann, og derav bedre sirkulering, samtidig som tilgangen p\u00e5 n\u00e6ringsstoffer til planter\u00f8tter er lavere. I leir-rik jord er det motsatt; vannkapasiteten er betraktelig h\u00f8yere, noe som forsterker tilf\u00f8rselen av n\u00e6ringsstoffer til planter\u00f8ttene [3]<\/p>\n\n\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>\n\t\t<\/div><\/div>\n\n\n\n

Jordprofiler og podsol<\/h2>\n\n\n\n

Innledningsvis har vi konstatert at forskjellige jordtyper og jordteksturer gir oppgav til jordsmonn av ulik karakter, grunnet ulike geologiske prosesser funnet sted over tid og klimatiske variasjoner. Det gjelder blant annet farge, tekstur, tykkelse, mineralsammensetning, og andelen av organisk materiale. Likevel, til tross for disse variasjonene skiller jordsmonn seg fra andre jordmaterialer (mineraler, bergarter og vann) p\u00e5 den m\u00e5ten at jordsmonnet deles inn i forskjellige lag hvor hvert har s\u00e6regne trekk. Hvert lag kalles for en horisont og disse reflekter jordtype og jordmonnsdannede prosesser. Til sammen utgj\u00f8r horisontene et vertikalt jordprofil.  <\/p>\n\n\n\n

Norge er delt inn i tre klimasoner, et polarklima og en varm- og kald-temperert klimasone f\u00f8lget store forskjeller i geografiske forhold, temperatur, vind og nedb\u00f8r. Podsol den vanligste typen av jordsmonn, og det er karakteristisk for boreale barskoger (gran, furu, einer) og lyngheier. De boreale barskogbeltene som strekker seg over store deler av Norge (og for \u00f8vrig deler av Sverige, Finland, Russland, Alaska og Canada) er nemlig i verdenstoppen n\u00e5r det kommer til karbonlagring \u2013 mer om det senere!<\/p>\n\n\n\n

I Norge foreg\u00e5r jordmonnsutviklingen i et kj\u00f8lig men fuktig og vegetasjonsrikt klima, hvor mineraljorden er noks\u00e5 grovkornet og n\u00e6ringsfattig. Derimot, brunjord dominerer i lauvskogen (ligger s\u00f8r for de boreale barskogene og finnes helt s\u00f8r i Norge, samt store deler av Sentral-Europa). Hovedforskjellene mellom podsol og brunjord er at podsol er i st\u00f8rre grad utvasket, og har en medf\u00f8lgende lavere PH-verdi, i tillegg til den karakteristiske E-horisonten (r\u00e5humus). <\/p>\n\n\n\n

Figur 2 viser en noks\u00e5 detaljert illustrasjon av et klassisk podsol-profil, og enkelt forklart er oppbyggingen som f\u00f8lgende;<\/strong><\/p>\n\n\n\n