{"id":1660,"date":"2024-09-16T10:37:42","date_gmt":"2024-09-16T08:37:42","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/?p=1660"},"modified":"2026-02-23T13:52:39","modified_gmt":"2026-02-23T12:52:39","slug":"kystsoneplanlegging-og-oppdrettsindustrien","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/kystsoneplanlegging-og-oppdrettsindustrien\/","title":{"rendered":"Kystsoneplanlegging og oppdrettsindustrien"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

Kystsoneplanlegging og oppdrettsindustrien<\/h1>\n\n

En kystsoneplan skal if\u00f8lge regelverket gj\u00f8re rede for alle brukerinteressene i omr\u00e5det, man skal avdekke og avklare eventuelle interessekonflikter. <\/p><\/div>\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n

05.09.2024 Tom Vegar Kiil- Halti<\/i><\/sub><\/p>\n\n\n

\n\t\t\t
By kristindahl<\/span><\/div>\n\t\t\t16.09.2024 10:37<\/small> | Sist oppdatert: 23.02.2026 13:52<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n\n

Stadig mer av sj\u00f8arealene lukkes for allmenheten fordi de tas i bruk til lakseoppdrett og andre former for havbruk. Legger Kystsoneplanen for Skjerv\u00f8y, Kv\u00e6nangen og Nordreisa opp til langsiktig og b\u00e6rekraftig forvaltning av fjordene og havomr\u00e5dene utenfor, eller blir den laget for \u00e5 im\u00f8tekomme havbruksn\u00e6ringen sine krav om enerett til enda mer areal i kystsonen?<\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet Troms mener det er utrolig viktig at innbyggerne i de kommunene som vil bli ber\u00f8rt av denne kystsoneplanen, f\u00e5r et tilbud til \u00e5 engasjere seg. Fristen for \u00e5 komme med innspill til planen er satt til 30.september 2024 (lenke nederst i saken) og av den grunn \u00f8nsket vi \u00e5 legge til rette for dem som s\u00f8ker et bedre kunnskapsgrunnlag inn mot h\u00f8ringen. Vi takker for godt oppm\u00f8te b\u00e5de p\u00e5 Flerbrukshuset i Burfjord, og dagen etter p\u00e5 Halti p\u00e5 Storslett!<\/p>\n\n\n\n

Anne-Lise Mortensen har skrevet sammendrag fra foredragene og de er gjengitt i det f\u00f8lgende:<\/em><\/p>\n\n\n\n

Oppsummering – Alternativ sj\u00f8matkonferanse i Kv\u00e6nangen og Nordreisa<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Forslaget til kystsoneplan \u2013 noen sedvanerettslige betraktninger.<\/em><\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Ivar Bj\u00f8rklund, professor emeritus i kulturvitenskap ved UIT \u2013 Norges arktiske universitet.<\/p>\n\n\n\n

Han har v\u00e6rt opptatt av hvordan lokale fiskerier ikke blir ivaretatt i forbindelse med kystsone planlegging. S\u00e6rlig gjelder det folkerettslige sp\u00f8rsm\u00e5l og sedvanerett som ikke blir adressert i slike planer.<\/p>\n\n\n\n

Bj\u00f8rklund startet sitt foredrag med filmklippet Fiske og oppdrett i konflikt <\/em>fra \u00abLakseeventyret\u00bb, en Brennpunkt dokumentar fra 2016. Konflikten oppstod etter en s\u00f8knad fra selskapet Mowi, dav\u00e6rende Marine Harvest om \u00e5 f\u00e5 dispensasjon fra dav\u00e6rende kystsoneplan for \u00e5 f\u00e5 etablere et oppdrettsanlegg p\u00e5 Spildra.<\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\n
\n
\"\"<\/a>
NRK Brennpunkt (2016, episode 3) – Lakseeventyret klipp 12 «fiske og oppdrett i konflikt» (42:26)<\/strong><\/a><\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Vi ser en lik konflikt i dag, det er de samme fiskerne med det samme driftsm\u00f8nsteret. Men, dette planforslaget presenterer ei fordobling av dagens oppdrett i Kv\u00e6nangen, det er foresl\u00e5tt syv nye anlegg i tillegg til de \u00e5tte som allerede er etablert.<\/p>\n\n\n\n

Han siterer fra planen; \u00abplanprosessen har ikke avdekket noen store interessekonflikter i omr\u00e5det\u00bb. Han f\u00f8lger opp med at dette er en oppsiktsvekkende konklusjon da planforslaget mangler innspill fra fiskerne, og at det er ikke redegjort for deres driftsformer. <\/p>\n\n\n\n

Vi ble presentert et kart laget av Einar Eyth\u00f3rsson og Camilla Brattland i 2016, som viser fiskernes driftsm\u00f8nster i Ytre Kv\u00e6nangen. Kartet viser alle mulige fiskefelt, viktige rekefelt, gyteomr\u00e5der, tapte fiskeomr\u00e5der og akvakultur. Han fortalte at hele J\u00f8kelfjorden er tapt for fiske da oppdrett har gjort det umulig, b\u00e5de fysisk og \u00f8konomisk. Han understreket hvor viktig det er med slik kartlegging, og at dette er noe man overhodet ikke f\u00e5r innsikt i n\u00e5r det gjelder forslaget til kystsoneplanen, den har et helt annet utgangspunkt<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Fiskefelt gjennom a\u030arstiden i Kv\u00e6nangsfjorden 2016 -Bj\u00f8rklund<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Videre siterte han fra s. 5 i planen; \u00abDagens plan stenger for akvakultur, det oppleves som un\u00f8dvendig strengt, og man har gjennom planarbeidet \u00e5pnet for \u00e5 kunne s\u00f8ke om mere akvakultur\u00bb. Et nytt oversikts kart fra 2024 som ogs\u00e5 er tilrettelagt av Camilla Brattland ble presentert. Dette kartet viser dagens oppdretts anlegg og planlagte anlegg som er plassert i de viktigste fiskefeltene for b\u00e5de passive og aktive redskap.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Oversiktskart over bruk av Kv\u00e6nangsfjorden-Bj\u00f8rklund<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Bj\u00f8rklund presiserer at en kystsoneplan skal if\u00f8lge regelverket gj\u00f8re rede for alle brukerinteressene i omr\u00e5det, slik at man kan avdekke og avklare eventuelle interessekonflikter. Han bemerket at her foreligger det et planforslag, som helt eksplisitt, kun tar hensyn til ei bestemt n\u00e6ring, oppdrettsn\u00e6ringen og det gjelder b\u00e5de m\u00e5lsetting og innhenting av informasjon.<\/p>\n\n\n\n

Vi vet mye mer om de negative konsekvensene av oppdrett n\u00e5 enn hva vi visste for ti \u00e5r siden, og vi har erfart at arbeidsplassene avgj\u00f8res ikke i kommunestyrene, de avgj\u00f8res i styrerommet til multinasjonale oppdrettsselskap, de b\u00f8rsnoterte selskapene.<\/p>\n\n\n\n

Et godt eksempel er slakteriet i J\u00f8kelfjorden, det ble nedlagt for 2 \u00e5r siden med et pennestr\u00f8k, og 30 arbeidsplasser forsvant. Denne utviklingen handler kun om hva oppdrettsselskapene finner l\u00f8nnsomt til enhver tid, og kommunale myndigheter som skal avgj\u00f8re det hele, n\u00e5r det gjelder \u00e5 vedta en kystsoneplan eller ikke, har ingen innflytelse p\u00e5 hvilke disposisjoner oppdrettsselskapene gj\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n

At alle interesser skal synliggj\u00f8res i en kystsoneplan er et krav, dermed m\u00e5 man ogs\u00e5 og ta inn juridiske dimensjoner, og det finnes ingenting av det i planforslaget. Man m\u00e5 ha alle dimensjoner p\u00e5 bordet hvis man skal fatte opplyste over funderte vedtak i kommunestyrene.<\/p>\n\n\n\n

Forslaget til kystsoneplanen \u00e5pner opp for akvakultur for \u00e5 im\u00f8tekomme nasjonal forventning om vekst i oppdrettsn\u00e6ringen, og man viser til et rundskriv fra departementet. Men, det er s\u00e5 selektivt som det g\u00e5r an \u00e5 bli. Kommunaldepartementet gav i fjor ut en ganske omfattende skisse av nasjonale forventninger til kystsoneplaner, som poengterte at hvis planen ber\u00f8rer sj\u00f8samiske omr\u00e5der, skal det tas hensyn til samiske interesser, herunder kyst og fjordfiske, viktige gyteomr\u00e5der, og tradisjonelle fiskeomr\u00e5der. <\/p>\n\n\n\n

Det pussige er at konsulentfirmaet selv Arcon Prosjekt AS til tross for \u00e5 ha hoppet bukk over disse hensynene skriver innledningsvis at befolkningen i Kv\u00e6nangen er av samisk opprinnelse. Alts\u00e5 planforslaget p\u00e5peker den samiske tilstedev\u00e6relsen, og dermed m\u00e5 man ogs\u00e5 tenke at det aktiviserer noen juridiske skranker som man overhodet ikke har gjort rede for.<\/p>\n\n\n\n

Plan og bygningsloven, som regulerer kystsoneplan, gj\u00f8r det veldig klart at kommuner har en s\u00e6rlig oppgave i planleggingen \u00e5 ivareta naturgrunnlaget for samisk kultur, n\u00e6ringsut\u00f8velse og samfunnsliv. Ogs\u00e5, veldig viktig sies det, loven regulerer ikke de kollektive eller individuelle rettigheter som samer og andre har opparbeidet seg ved hevd eller alder tids bruk. S\u00e5 dette g\u00e5r direkte p\u00e5 det kystn\u00e6re fisket til fjordfiskeren som har p\u00e5g\u00e5tt, hva slags spr\u00e5k fiskere har snakka er helt uinteressant. Poenget er at man kan ikke via plan og bygningsloven fjerne de rettighetene.<\/p>\n\n\n\n

H\u00f8yesterett stadfestet situasjonen i 1985, ang. fjordfiske i K\u00e5fjord. Kraftutbyggingen i Goul\u00e1\u0161johka medf\u00f8rte store problemer med ising utover fjorden, og det fikk konsekvenser for fjordfiskernes drift, og saken endte i H\u00f8yesterett som gav fiskerne det som p\u00e5 juridisk spr\u00e5k heter ekspropriasjonsrettslige vern, alts\u00e5 beskyttelse av alder tids bruk, de hadde en hevd. S\u00e5 selvf\u00f8lgelig kan fjordfiskerne i Kv\u00e6nangen, Skjerv\u00f8y og Nordreisa ogs\u00e5 vise til alder tids bruk som kan gi dem tilsvarende rettigheter<\/p>\n\n\n\n

Videre trakk han frem Havbruksutvalget NOU 2023. Det er nedsatt med det eksplisitte form\u00e5l, \u00e5 gj\u00f8re rede for konsesjonssystemet for akvakultur. De peker helt klar p\u00e5 det de kaller for, de uavklarte rettsforhold rundt det sj\u00f8samiske fisket.<\/p>\n\n\n\n

Han fortalte om Naturmangfoldloven, som ogs\u00e5 er styrende for kystsoneplanlegging, men som ikke er nevnt i dette forslaget. Naturmangfoldloven gj\u00f8r det veldig klart at med offentlige beslutninger, som en kystsoneplan, skal det legges vekt p\u00e5 kunnskap som er basert p\u00e5 generasjoners erfaring, gjennom bruk og samspill med naturen.<\/p>\n\n\n\n

Og, om Havressursloven \u00a77 som sier at forvaltningstiltakene ikke skal g\u00e5 p\u00e5 tvers av det materielle grunnlaget for samisk kultur i fjorden. Noe som er relevant mtp. lakse- og torskeoppdrett i disse fjordstr\u00f8kene, og for villaks stammene som n\u00e5 er truet. <\/p>\n\n\n\n

Som avslutning ble privatiseringen av allmenningen tatt opp. Om oppdrettsselskapenes ekspansjon som f\u00f8rer til at det tillates eksklusive private rettigheter til et stykke sj\u00f8areal til fortrengsel for fiskernes kollektive adgang. Og at med denne private rettigheten kan konsesjonene b\u00e5de selges og pantsettes, ogs\u00e5 p\u00e5 et internasjonal markedet. <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Hva skjer i oppdrettsn\u00e6ringen \u2013 en statusrapport<\/em><\/strong>.<\/em><\/strong><\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Simen S\u00e6tre, forfatter og journalist. Sammen med Kjetil \u00d8stli ga han i 2021 ut boka \u00abDen nye fisken\u00bb som ble nominert til Brage-prisen. Boka er en skjellsettende gjennomgang av oppdrettsn\u00e6ringens skyggesider og viser hvordan store \u00f8konomiske interesser pr\u00f8ver \u00e5 kneble folkelig motstand og ikke minst vitenskapelig kunnskap rundt n\u00e6ringens skadevirkninger.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e6tre fortalte at han for et par uker siden bes\u00f8kte Arendalsuka. Han var invitert dit av Sj\u00f8mat Norge (lakselobbyen), noe som han syns var overraskende i seg selv. Her ble en ny unders\u00f8kelse om omd\u00f8mmet til havbruksn\u00e6ringen presentert.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Oversikt over havbruksn\u00e6ringens omd\u00f8mme -S\u00e6tre<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Laksen\u00e6ringen har lenge hatt utfordringer med sitt omd\u00f8mme, og valgte i 2021 en ny strategi i sine sp\u00f8rreunders\u00f8kelser. De endret ordet laksen\u00e6ring til havbruksn\u00e6ring, og spurte \u00abHva syns dere om havbruksn\u00e6ringen?\u00bb. Og plutselig s\u00e5 fikk de litt bedre tall for folk visste ikke helt hva havbruksn\u00e6ringen var. I ettertid har omd\u00f8mmet falt betraktelig s\u00e5 det trikset hjelper ikke lengre.<\/p>\n\n\n\n

Sj\u00f8mat Norge erkjente selv p\u00e5 m\u00f8tet i Arendal at omd\u00f8mmet var p\u00e5 et \u00abalarmerende bunniv\u00e5\u00bb, og Robert Eriksson fra Sj\u00f8matbedriftene sa uttalte \u00abdet brenner under f\u00f8ttene v\u00e5re\u00bb. Fra finansverden fikk han h\u00f8re at dette var en finansiell risiko. Ikke bare en risiko for naturen, den er det jo ikke alle som bryr seg s\u00e5 mye om, men det var en finansiell risiko. Det var f\u00f8rste gang han hadde h\u00f8rt folk fra laksen\u00e6ringen snakke om en krise p\u00e5 den m\u00e5ten.<\/p>\n\n\n\n

Simen S\u00e6tre skrev i 2016 en artikkelserie i Morgenbladet sammen med Kjetil \u00d8stli. P\u00e5 den tida var det mange lakseforskere som ble presset og sjikanert av laksen\u00e6ringen. S\u00e5 de lagde artikkelserien \u00abM\u00f8rke motkrefter\u00bb i Morgenbladet. Senere, i 2021 gav de ut boken \u00abDen nye fisken\u00bb, ei bok Naturvernforbundet i Troms anbefaler.<\/p>\n\n\n\n

Da den f\u00f8rste artikkelen kom i Morgenbladet var det akkurat som noe ble antent. Det kom masse telefoner, masse tips, og et veldig engasjement som gjorde at det ble satt ny rekord i antall lesere.<\/p>\n\n\n\n

Folk langs hele kysten satt kanskje litt s\u00e5nn som han hadde inntrykk av etter \u00e5 ha h\u00f8rt Ivar Bj\u00f8rklund snakke om kystsoneplanen. De sitter inne med f\u00f8lelsen av \u00e5 ikke bli h\u00f8rt, og opplever \u00e5 bli overkj\u00f8rt av store oppdrettsselskap.<\/p>\n\n\n\n

Simen redegjorde videre om problemene i oppdrettsn\u00e6ringen med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 lakselus som den store trusselen. Den har vist seg \u00e5 ha en utrolig tilpasningsdyktighet og truer b\u00e5de oppdrettslaks og ville bestander av atlantisk laks, sj\u00f8r\u00f8ye og sj\u00f8\u00f8rret. Han viste flere bilder fra oppdrettslaksens utfordringer, bl.a. et bilde av laks med vinters\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Vintersa\u030ar – S\u00e6tre<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Simen S\u00e6tre avsluttet foredraget sitt med en kommentar til \u00abLakseskatten\u00bb, en grunnrentebeskattning. If\u00f8lge en del folk i n\u00e6ringen, s\u00e5 er det faktisk den st\u00f8rste trusselen mot Nord-Norge siden krigen. De sier at lysene i husene blir slukket p\u00e5 kysten og s\u00e5 videre. P\u00e5 veien hit kj\u00f8rte han langs kysten fra Alta, og han kunne fortelle at det var mange hus som hadde lys, og han bemerket at kanskje tyder dette p\u00e5 at ikke alt oppdrettsn\u00e6ringen sier er like presist.<\/p>\n\n\n\n

Har oppdrettsindustrien en framtid i fjordene v\u00e5re?<\/em><\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Tom Vegar Kiil, leder i Norges Kystfiskarlag. Han er aktiv fisker og har kritisert oppdrettsn\u00e6ringen for dens manglende hensyn til kystfisket og pekt p\u00e5 hvordan kystsoneplanleggingen favoriserer lakseoppdrett. Han har v\u00e6rt vararepresentant for SV p\u00e5 Stortinget, og sitter som kommunestyrerepresentant i Nordreisa.<\/p>\n\n\n\n

Kystfiskarlaget er en interesse organisasjonen for kystfiskere, og vi representerer over 700 medlemmer langs hele kysten, fra Finnmark i nord til Agder i s\u00f8r, inklusiv Oslofjorden til svenskegrensa.  Vi jobber for kystfiskernes og kystsamfunnene sine rettigheter og industriens interesser, og vi er ogs\u00e5 den eneste fiskerorganisasjonen som tar industrien sine problemer p\u00e5 alvor. Om noen har lyst \u00e5 v\u00e6re medlem er det bare \u00e5 ta kontakt, vi tar ogs\u00e5 imot st\u00f8ttemedlemmer.<\/p>\n\n\n\n

Kiil fortalte om tiden f\u00f8r han ble fisker. Om den tiden da man kastet  f\u00f2ret ut i m\u00e6rene. Det var flere anlegg i Rotsund, og mange sm\u00e5 anlegg rundt i fjordene, ogs\u00e5 i Manndalen. I dag, s\u00e5 driver man i anlegg laget av plast i stedet for plank, og man bruker f\u00f4rslanger i stedet for spade. Man bruker samme l\u00f8sning til st\u00f8rre volum og produserer mye mer utslipp per omr\u00e5de.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r fiskerne trekker garn i n\u00e6rheten av de sumpene hvor slammet fra oppdrettsn\u00e6ringen samles s\u00e5 er garnene skitne og lukter f\u00e6lt. I den tiden han begynte som fisker, s\u00e5 fisket ikke de erfarne fiskerne med garn fra midten av mai til midten av juli, da var det grotid, med mye n\u00e6ringssalter fra elver, det grodde alger, det var skittent, og du hadde et d\u00e5rlig fiskeri. I dag, s\u00e5 har fiskerne samme situasjon hele \u00e5ret med fiskeplasser hvor slam fra oppdrettsindustrien preger garnene, akkurat slik som da gamlingene ikke fisket.<\/p>\n\n\n\n

Han fortalte om lusebehandling av hydrogenperoksid som for\u00e5rsaket massed\u00f8d av reker, krill og annen \u00e5te. Tidligere skyldte man p\u00e5 krutt\u00e5te, og hevdet at siden den ikke hadde skall kunne den ikke v\u00e6re rammet av hydrogenperoksid, men en unders\u00f8kelse fra Iris viste at det er gjellene som blir svekket av bl.a. hydrogenperoksid, og selvf\u00f8lgelig, jo mindre, jo v\u00e6rre. Han var veldig kritisk til bruken av kobber til impregnering av n\u00f8tene og kunne opplyse at 80-90 % av kobberet l\u00f8snet fra nota i l\u00f8pet av en syklus i havet p\u00e5 180 dager. Hvert oppdrettsanlegg bruker cirka like mye kobber, p\u00e5 de impregnerte n\u00f8tene som hele den norske fiskefl\u00e5ten brukte f\u00f8r forbudet kom.<\/p>\n\n\n\n

I tillegg, s\u00e5 har man utslipp av n\u00e6ringssalter, hvor havbruksn\u00e6ringen st\u00e5r for veldig mye av utslippet. Utslipp av n\u00e6ringsstoffer som fosfor (og nitrogen) f\u00f8rer til overgj\u00f8dsling (eutrofiering). Dette medf\u00f8rer endringer i naturmangfold, vannkvalitet og algeoppblomstring. Fosfor forekommer ikke fritt i naturen og det b\u00f8r satses p\u00e5 utslippsfrie anlegg for bl.a. \u00e5 kunne gj\u00f8re nytte av utslippene.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Oversikt over tilf\u00f8rsel av fosfor – Kiil<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Fiskarlagslederen uttrykte stor bekymring for milj\u00f8tilstanden i fjordene, og trakk frem behovet for bedre beskyttelse av bl.a. v\u00e5re egne korallrev. Han henviste til unders\u00f8kelser fra Vestlandet som viste at oppdrett var en stor trussel for denne vegetasjonen.<\/p>\n\n\n\n

 Videre tok han opp havbruksn\u00e6ringens \u00f8nske om \u00e5 fremst\u00e5 som milj\u00f8vennlig, samt n\u00e6ringens behov for nye arealer. Han henviste til havm\u00e6rene, og til landbaserte anlegg som trenger store arealer, hvor byggefasen produserer enorme mengder med masser.<\/p>\n\n\n\n

Han p\u00e5pekte ogs\u00e5 at sj\u00f8samisk virkeomr\u00e5de er en del av kystfiskeutvalgets areal, og mente at dette kom til \u00e5 bli en utfordring for kommunene, hvorp\u00e5 han henviste til \u00abFosendommen\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Han avsluttet med \u00e5 fortelle om utfordringene i prosesser rundt kystsoneplaner og s\u00f8knader om dispensasjoner fra gjeldende kystsoneplaner. En av de st\u00f8rste utfordringene er at Fiskeridirektoratet kun tar med fiskeriaktivitet fra fart\u00f8y over 11 meter. Dette f\u00f8rer til feil registrering av aktiviteten til fjordfiskere i mindre b\u00e5ter. Her viste han til \u00abYstebysaken\u00bb i K\u00e5fjord kommune, hvor Ler\u00f8y s\u00f8kte dispensasjon fra kystsoneplanen til et anlegg p\u00e5 Ysteby. Heldigvis ble denne saken l\u00f8st ved at det ble  innhentet GPS spor til fiskeren som brukte omr\u00e5det. Utfra denne sporingen kunne man bevise transportetapper og garnfiske. Han opplever det som vanskelig \u00e5 n\u00e5 igjennom med fiskernes budskap<\/p>\n\n\n\n

I fremtiden ans\u00e5 han torskeoppdrett som en av de st\u00f8rste truslene for fjordtorsken mtp. genetisk forurensning. Laksen gyter i elvene, mens torsken gyter i fjordene, og risikoen for \u00e5 svekke genmaterialet til den stedsbundne fjordtorsken er stor. Ogs\u00e5 overf\u00f8rbare sykdommer fra oppdrettsfisk til villfisk vekker bekymring.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Konklusjon-Framtid -Kiil<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Status for laks (og sj\u00f8\u00f8rret) og truslene fra oppdrett \u2013 nasjonalt og lokalt.<\/em><\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Torbj\u00f8rn Forseth, Norsk institutt for naturforskning (NINA). Han har v\u00e6rt leder for Vitenskapelig r\u00e5d for lakseforvaltning siden r\u00e5det ble opprettet, og forsker p\u00e5 kunnskapsgrunnlaget for slik forvaltning, dvs., klimaeffekter, evolusjon og forurensnings\u00f8kologi. R\u00e5det er det viktigste r\u00e5dgivningsorganet for milj\u00f8forvaltningen av laks, sj\u00f8\u00f8rret og sj\u00f8r\u00f8ye, og gir \u00e5rlig ut en rapport om tilstanden for den norske villaksen og peker i \u00e5r p\u00e5 oppdrettsn\u00e6ringen som en viktig \u00e5rsak til nedgangen i laksebestanden.<\/p>\n\n\n\n

Foredraget hans startet med ei forklaring av begrepet gytebestandsm\u00e5l, <\/em>en teoretisk sammenheng mellom mengden hunnlaks som gyter et \u00e5r, og hvor mange av smolten, den vandringsklare laksen som skal til havet for \u00e5 beite, som kommer tilbake til elven. Den gjennomsnittlige b\u00e6rekapasiteten dvs. hvor mange smolt elva maksimalt kan produsere er grunnlaget n\u00e5r det settes gytebestandsm\u00e5l. Det er satt gytebestandsm\u00e5l for 450 lakseelver i Norge som er \u00e5 finne i rapporten Status for norske laksebestander i 2024.<\/em><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det er satt et gytebestandsm\u00e5l beregner man det h\u00f8stbare overskuddet etter mengden innsig av hunnlaks.<\/p>\n\n\n\n

I det nasjonale bildet fra 1980-tallet var innsiget til elvene p\u00e5 over en million laks, mens det ble registrert det laveste innsiget i hele tidsserien i 2021 og i 2023. I disse to \u00e5rene kom det bare 400 000 laks tilbake til alle elvene i Norge.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
2021 og 2023 hadde laveste innsig av laks i tidsserien- Forseth<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Hva skjer med laksen n\u00e5r den kommer tilbake? Noen blir fanget i sj\u00f8laksefiske, noe som har minket betydelig, spesielt de f\u00f8rste \u00e5rene etter at drivgarnfisket ble forbudt. Elvefisket har v\u00e6rt drevet litt lengre, men ogs\u00e5 her ser man en nedgang. Resultatet er at gytebestandene i elvene har \u00f8kt til tross for at innsiget har blitt redusert. Hvorfor har det skjedd? Det har skjedd fordi vi fisker mye mindre n\u00e5 enn vi gjorde tidligere.<\/p>\n\n\n\n

I perioden fram til 1988 s\u00e5 tok sj\u00f8laksefiske ut 60 % av innsiget, og elvefisket tok ut rundt 20 % som utgj\u00f8r at det ble tatt ut nesten 80 % av all fisken, og da var det ikke mange gytefisk igjen. P\u00e5 grunn av denne situasjonen ble drivgarnsfisket forbudt i 1989. Og, man ser n\u00e5 at b\u00e5de mengden og andelen som sj\u00f8laksefisket tok ut droppet betydelig. Det har siden ligget lavere enn det man tar ut i elvefisket med ett unntak i 2018-2019 da det var et t\u00f8rke\u00e5r, og laksen gikk ikke opp i elvene og ble fanget i sj\u00f8en istedenfor.<\/p>\n\n\n\n

Han fortalte at man ser dramatiske endringer etter at det ble innf\u00f8rt forvaltning etter gytebestandsm\u00e5lene. Da m\u00e5tte alle vassdragene jobbe for \u00e5 n\u00e5 bestandsm\u00e5lene, og man ser at beskatningen har blitt kraftig redusert. I 2023 som er det siste \u00e5ret med oversikt ble 18 % av det totale innsiget fanget i elvene, og rett under 10 % i sj\u00f8laksefisket.<\/p>\n\n\n\n

Da han begynte \u00e5 forske for snart 30 \u00e5r siden, var tommelfingerregelen at elvefisket tok ut halvparten av all laksen som kommer opp, og halvparten var igjen til gyting, beskatningen var p\u00e5 rundt 50 %. Etter at det nye forvaltningssystemet ble innf\u00f8rt i 2009 ser man fortsatt at pendelen svinger nedover, og i 2023 var det bare litt over 20 % av den fisken som kom tilbake til elvene som ble tatt ut i fiske.<\/p>\n\n\n\n

Det h\u00f8stbare overskuddet har hatt en negativ utvikling i de senere \u00e5rene, det dropper ned og n\u00e5dde et bunniv\u00e5 i 2023 p\u00e5 mellom 35-40 %. Mao. det er betydelig mindre h\u00f8stbart overskudd man kan fiske av. Han fortalte videre at Nord- Norge hadde egentlig v\u00e6rt en fredet plett i lakseverden da det her har v\u00e6rt et relativt h\u00f8yt h\u00f8stbart overskudd, men ogs\u00e5 her har det h\u00f8stbare overskuddet de siste 3 -4 \u00e5rene blitt redusert. I et overordnet bilde, s\u00e5 har redusert fiske, b\u00e5de i sj\u00f8 og elv kompensert for redusert innsig dvs. det h\u00f8stbart overskudd, og gitt st\u00f8rre gytebestander. Det er derfor ikke overbeskatning generelt i Norge, det finnes selvsagt overbeskatning av laksebestander, men generelt er overbeskatning ikke et stort problem i dag.<\/p>\n\n\n\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let n\u00e5 blir hvorfor \u00f8ker ikke mengden laks som kommer tilbake siden gytebestandene blir st\u00f8rre og mange bestander n\u00e5r gytebestandsm\u00e5lene?<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Laksens overlevelse i haver er blitt da\u030arligere-Forseth<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Fra langtids serien man har i Norge fra Innsa i Rogaland drar man erfaringer fra sj\u00f8overlevelse helt fra 1960-tallet, og frem til i dag. Man har observert at mens det var en sj\u00f8overlevelse p\u00e5 17-18 % tidlig p\u00e5 1980-tallet, s\u00e5 har det v\u00e6rt en lang periode n\u00e5 som har v\u00e6rt nede p\u00e5 2-4 %. Dette er et m\u00f8nster, og man ser lignende serier over hele verden, alts\u00e5 i hele i Nord-Atlanteren. Bakgrunnsd\u00f8deligheten har endret seg, og akkurat hva det er som har skjedd i havet, vet man ikke. Man vet kun at det har med d\u00e5rligere vekst \u00e5 gj\u00f8re dvs. d\u00e5rligere beiteforhold, og at klimaendringer spiller inn, ogs\u00e5 har man studier som viser at endringer i storskala havsirkulasjonm\u00f8nster p\u00e5virker det gjennom at det kommer mer eller mindre n\u00e6ringsrikt vann inn i laksens omr\u00e5de.<\/p>\n\n\n\n

Forseth tror ikke at verden kommer til \u00e5 snu, og h\u00e5ndtere klimaendringene p\u00e5 grunn av interessen for laksen, men han h\u00e5per selvf\u00f8lgelig at man klarer \u00e5 gj\u00f8re en bedre jobb med \u00e5 stoppe klimaendringene, for det er viktig ogs\u00e5 for laksen.<\/p>\n\n\n\n

Men i tillegg til den her generelle d\u00e5rligere overlevelsen i havet, s\u00e5 er det regionale forskjeller n\u00e5r man ser p\u00e5 innsiget av laks til Norge, som skylles regionale menneskeskapte p\u00e5virkninger. Og dem kan man gj\u00f8re noe med.<\/p>\n\n\n\n

Vitenskapelig r\u00e5d for lakseforvaltning gj\u00f8r hvert \u00e5r en trusselvurdering for laks hvor de ogs\u00e5 vurderer de menneskeskapte p\u00e5virkningene, de som vi kan gj\u00f8re noe med. Deres trusselvurdering viser eventuelt hvor sterkt blir bestanden p\u00e5virket, og risikoen for ytterligere skade.  Blir det verre (noe han tror basert p\u00e5 det man vet i dag), eller ikke.  De farligste og alvorligste truslene mot laks er lakselus. En annen trussel er klimaendringer som ogs\u00e5 p\u00e5virker overlevelsen i havet, ogs\u00e5 ser man tre andre faktorer som er knyttet til lakseoppdrett som r\u00f8mt oppdrettslaks som i h\u00f8y grad krysser seg med villaks. Dette gir en hybrid laks som ikke er tilpasset hverken til et liv m\u00e6rene eller til livet i elvene. Man har faktisk nedjustert den faktoren litt i det siste fordi oppdrettsn\u00e6ringen har blitt flinkere til \u00e5 holde fisken innenfor m\u00e6rene, noe som er veldig positivt. Selv om r\u00f8mmingstallene har g\u00e5tt ned, er det vanskelig \u00e5 vurdere denne andelen p\u00e5 grunn av stor grad av feilrapportering eller underrapportering.<\/p>\n\n\n\n

En annen utfordring er infeksjonssykdommer knyttet til fiskeoppdrett. Det er d\u00e5rlig med kunnskap om emnet, og det er vanskelig \u00e5 dokumentere dette. Forseth p\u00e5pekte at det er spredning av sykdommer fra oppdrettslaks til villaks. Han har erfart at det er liten vilje til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 skaffe ny kunnskap, selv om det er relativt opplagt for dem som jobber med parasittologi og spredning. N\u00e5r det er millioner av syk oppdrettsfisk i merdene til enhver tid, som vi n\u00e5 har sett i Norge, s\u00e5 skjer det smittespredning til villfisk. Derfor ligger fiskerelaterte overf\u00f8rbare sykdommer h\u00f8yt i trusselbildet.<\/p>\n\n\n\n

Ved regional utbredelse av menneskeskapte p\u00e5virkninger ser man at Vestlandet skiller seg ut med den st\u00f8rste samlede p\u00e5virkningen av alle faktorene, fulgt av M\u00f8re og Romsdal og Tr\u00f8ndelag, mens Troms og Finnmark ligger lavest. Og, man ser at hoved\u00e5rsaken til at enkelte fylker har s\u00e5 h\u00f8y samlet belastning, er den belastningen som kommer fra lakselus.<\/p>\n\n\n\n

I Trafikklyssystemet gj\u00f8r man beregninger hvert \u00e5r for hver enkelt bestand p\u00e5 hvor stor andel av den utvandrede smolten som d\u00f8r p\u00e5 grunn av lakselus. Og da er sp\u00f8rsm\u00e5let, hva betyr det for innsiget, for mengden laks som kommer tilbake i \u00e5rene etterp\u00e5?<\/p>\n\n\n\n

Han var med \u00e5 utvikle, i et oppnevnt utvalg, en rapport hvor regelen faktisk var s\u00e5 enkel, at en ekstra d\u00f8delighet p\u00e5 grunn av lakselus p\u00e5 for eksempel 30 % hos utvandrende smolt, tilsier at det kommer 30 % f\u00e6rre voksne laks tilbake enn det ville gjort uten slik d\u00f8delighet. Det betyr at lakselusene spiser 30 % alle de \u00e5rene det er s\u00e5 h\u00f8ye niv\u00e5, og s\u00e5 h\u00f8ye niv\u00e5 er relativt vanlig. I beregninger fra Havforskningsinstituttet og fra Veterin\u00e6rinstituttet s\u00e5 ser man flere \u00e5r med gjennomsnittlig luserelatert d\u00f8delighet hos postsmolt p\u00e5 20-30 %, eller h\u00f8yere i Vest-Norge og s\u00f8rlige deler av Midt-Norge som igjen gir et d\u00e5rligere innsig.<\/p>\n\n\n\n

Han poengterte at en kystsoneplan er prim\u00e6rt en arealplan, men man m\u00e5 ogs\u00e5 ta hensyn til de som er gjester i disse arealene, slik som laksesmolten, sj\u00f8\u00f8rreten og sj\u00f8r\u00f8ya som skal ut i fjorden. Laksen skal bare gjennom, men sj\u00f8\u00f8rreten og sj\u00f8r\u00f8ya blir i fjordene for \u00e5 spise seg fet og stor. Dermed har avgj\u00f8relser i kystsoneplaner stor betydning for de bestandene av anadrom fisk som finnes i omr\u00e5dene.<\/p>\n\n\n\n

Etter hans registreringer av de laksevassdragene som inng\u00e5r i denne kystsoneplanen er Reisaelva merket r\u00f8d, Kv\u00e6nangselva har f\u00e5tt gult som heller ikke godt nok, kravet er at det skal v\u00e6re gr\u00f8nt. Fra Baddernelva mangler man registreringer av gytebestandsm\u00e5l, mens Burfjordelva er den eneste som er merket gr\u00f8nt.  Disse elvene befinner seg i planomr\u00e5det, men hva med Skibotnelva og Signaldalselva som nylig er blitt friskemeldt etter \u00e5 ha v\u00e6rt smittet av Gyrodactus salaris, en parasitt som rammer lakseyngel. Hva med Manndalselva og andre elver i Lyngen? Forslagene til nye oppdrettsomr\u00e5der i denne kystsoneplanen kan gi smolten som vandrer fra disse elvene stor luserelatert d\u00f8delighet. Som nevnt, noen av disse elvene er i en kritisk situasjon, og under rehabilitering, slik at det er flere bestander man m\u00e5 ta hensyn til.<\/p>\n\n\n\n

Det sterkeste virkemiddelet man har innenfor lakseforvaltningen er kvalitetsnormen for villaks, vedtatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i Naturmangfoldloven. Den er retningsgivende for myndighetene dvs. hvis en bestand ikke n\u00e5r normens minimumskrav s\u00e5 b\u00f8r relevante myndigheter lage en plan p\u00e5 hvordan n\u00e5 m\u00e5let.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Vedtatt kvalitetsnorm for villaks-Forseth<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Hvorp\u00e5 han nevnte at det blir enda mer kompleks for kvalitetsnormen brukes ogs\u00e5 i vannforskriften. Vannforskriften er en internasjonal avtale som sier at laksebestanden skal n\u00e5 gytebestandsm\u00e5let, og at man skal ha et normalt h\u00f8stbart overskudd som havet har kapasitet til \u00e5 gi, det varierer fra \u00e5r til \u00e5r, og s\u00e5 skal det ikke v\u00e6re genetisk p\u00e5virket av oppdrettslaks et eller annen menneskelig aktivitet.<\/p>\n\n\n\n

Hvis man ser p\u00e5 lokale bestander som er klassifisert etter kvalitetsnormen, s\u00e5 er det alts\u00e5 r\u00f8dt i Reisa og det er r\u00f8dt i Oksfjord, og det er gult i Kv\u00e6nangselva. M\u00e5let i de to elvene merket r\u00f8dt er langt fra oppn\u00e5dd, s\u00e5 her m\u00e5 man gj\u00f8re en innsats for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene, dette gjelder ogs\u00e5 Kv\u00e6nangselva som er merket gul.  <\/p>\n\n\n\n

Reisavassdraget hadde en d\u00e5rlig periode tidlig p\u00e5 2000-tallet som ble etterfulgt av en god periode, men dessverre s\u00e5 har det g\u00e5tt nedover igjen. Det er fryktelig vanskelig for elver \u00e5 bygge seg opp igjen, det har man sett eksempler p\u00e5. Det beste eksempelet er Tanavassdraget som har v\u00e6rt stengt de siste tre \u00e5rene. Sj\u00f8laksefisket i Tanafjorden og omliggende n\u00e6romr\u00e5der p\u00e5 yttersiden er stengt, og likevel er det problemer med \u00e5 n\u00e5 gytebestandsm\u00e5let, og det er langt fra et h\u00f8stbart overskudd. N\u00e5r bestandene blir sm\u00e5, er det mekanismer som gj\u00f8r at bestandene er veldig utsatt for predasjon fra andre predatorer, pluss andre ting som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 bygge seg opp. S\u00e5 for Reisa sin del s\u00e5 m\u00e5 det fortsettes \u00e5 fiskes lite, ogs\u00e5 m\u00e5 det ikke komme noen nye negative faktorer som p\u00e5virker innsiget negativt.<\/p>\n\n\n\n

I Oksfjord er det en del bedre, men ogs\u00e5 her ser man at med fiske i tre \u00e5r, s\u00e5 n\u00e5dde man ikke gytebestandsm\u00e5let. N\u00e5 er sj\u00f8laksefisket faset ut, men man balanserer p\u00e5 kniveggen. B\u00e5de Reisa og Oksfjord har v\u00e6rt overbeskattet i perioder.  Naturvernforbundet i Troms henviser til Forseths presentasjon i slides som viser alle registreringer som er gjort i planomr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let om de her bestandene ogs\u00e5 p\u00e5virkes av oppdrettsvirksomhet?<\/p>\n\n\n\n

Visst man g\u00e5r til de beregningene som Havforskningsinstituttet gj\u00f8r p\u00e5 de enkelte bestandene, hvor de klassifiserer om d\u00f8deligheten for utvandrede smolt er under 10 % som gir gr\u00f8nt, mellom 10 og 30 % som gir gult og over 30 % som gir r\u00f8dt, s\u00e5 ser man at bestandene i planomr\u00e5det var merket gult i 2022, mens det i 2023 s\u00e5 bedre ut, noe han trodde hadde med produksjonssyklusen til oppdrettet \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n\n\n\n

I en planprosess kan man ikke bare se p\u00e5 dagens situasjon, man m\u00e5 ogs\u00e5 tenke p\u00e5 hva som kan skje i fremtiden. Hvis det skal v\u00e6re 6 % vekst annen hvert \u00e5r i \u00e5rene fremover som trafikklyssystemet tilsier, og som kommunene stiller areal til vil det komme en helt annen situasjon. Man b\u00f8r se p\u00e5 historien til de omr\u00e5dene som er mye mer oppdrettsintensiv enn det er i Nord-Norge. Forseth \u00f8nsket at alle skulle tatt seg en tur til Hardanger og Sognefjorden for \u00e5 oppleve deres situasjon, hvor man ikke har fisket i elvene p\u00e5 over 20 \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

Det begynner \u00e5 bli trangt med vekstomr\u00e5der i trafikklyssystemet, og produksjonsomr\u00e5de 3 og 4 har stort sett v\u00e6rt r\u00f8dt i flere \u00e5r og har teoretisk sett, f\u00e5tt ett kutt p\u00e5 6 % hvert \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

Det er gult i Ryfylket, Nordm\u00f8re, Tr\u00f8ndelag og et godt stykke opp i Nordland, s\u00e5 hvor er potensialet for vekst? Det er et gr\u00f8nt omr\u00e5de S\u00f8rlandet, fra J\u00e6ren til svenskegrensen, men der er temperaturen s\u00e5 h\u00f8y at luseproblemene vil bli s\u00e5 store at det er ingen som v\u00e5ger \u00e5 starte med oppdrett. Det er noen f\u00e5 som pr\u00f8ver seg, hvor det for noen g\u00e5r galt i l\u00f8pet av et \u00e5r, og det er sv\u00e6rt f\u00e5 som har holdt p\u00e5 lenge. Utfra trafikklysordningen vet man at vekstomr\u00e5dene er i nord, og det er stor interesse for \u00e5 vokse i Troms og Finnmark.<\/p>\n\n\n\n

Det er flere vesentlige sj\u00f8\u00f8rretvassdrag i planomr\u00e5det som ogs\u00e5 trenger beskyttelse og som er enda mye mer negativt p\u00e5virket av lakselus allerede i dag. Han viser tilsvarende trusselvurdering p\u00e5 sj\u00f8\u00f8rreten med samme metodikken som ved trusselvurderingen av laks, basert p\u00e5 en gjennomgang av 1250 sj\u00f8\u00f8rretbestander i Norge. Han viser at lakselus er den st\u00f8rste trusselen, og grunnen er selvf\u00f8lgelig at sj\u00f8retten skal leve i fjordene i et par m\u00e5neder. Akkurat slik som for sj\u00f8r\u00f8ya som ogs\u00e5 skal leve i fjorden \u00e5 vokse seg stor, mens laksen vokser i havet. Her ligger ogs\u00e5 klimaendringer som en god nummer to, med litt av samme \u00e5rsakene som for laksen, men ogs\u00e5 fordi de sm\u00e5 elvene er mye skj\u00f8rere og veldig utsatt for bl.a.  utt\u00f8rking, pluss alle arealinngrep og kanalisering av kulverter. Man driver fortsatt \u00e5 lage kulverten i Norge, som ikke er passerbar for fisk. Utrolig, da det er enkelt \u00e5 lage en kulvert som gj\u00f8r at fisken kan passere.<\/p>\n\n\n\n

Ogs\u00e5 her er det en regional fordeling, og i motsetning til laksen, s\u00e5 ser man at lakselus er en stor trussel for sj\u00f8\u00f8rreten i mesteparten av landet. Man ser ogs\u00e5 her at Rogaland, Vestland, M\u00f8re og Romsdal og Tr\u00f8ndelag er p\u00e5 topp mens det er best i Troms og Finnmark.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 kartet som klassifiserer effekten av lakselus p\u00e5 sj\u00f8\u00f8rret fra ingen til stor, s\u00e5 ser man at det er merket r\u00f8dt fra Rogaland, og godt opp i Nordland. Det skifter til orange i nordre del av Nordland og Troms og Finnmark. Man m\u00e5 inn i \u00d8st Finnmark, eller helt i S\u00f8r \u00d8st for \u00e5 finne omr\u00e5der der det ikke er effekt av lakselus p\u00e5 sj\u00f8retten i Norge.<\/p>\n\n\n\n

Rapporten som Vitenskapelig r\u00e5d for lakseforvaltning publiserte for noen \u00e5r siden sier at effekten av lakselus er s\u00e5 stor og geografisk omfattende at denne trusselen alene har v\u00e6rt, og vil v\u00e6re tilstede om ikke nye tiltak gjennomf\u00f8res, som i h\u00f8y grad vil v\u00e6re bestemmende for utviklingen i bestandsstatusen for sj\u00f8\u00f8rret i Norge.<\/p>\n\n\n\n

Forseth ber oss ta med registreringer rundt sj\u00f8\u00f8rreten i h\u00f8ringen av kystsoneplanen, likeledes sj\u00f8r\u00f8ya, som er enn\u00e5 mer s\u00e5rbar for den har normalt bare \u00e9n m\u00e5ned p\u00e5 seg til \u00e5 f\u00e5 en god vekst f\u00f8r de m\u00e5 tilbake til elvene eller innsj\u00f8en. Og hvis de ikke klarer \u00e5 f\u00e5 den veksten s\u00e5 velger de \u00e5 bli i ferskvann og blir sm\u00e5 stasjon\u00e6re r\u00f8yer. Man ser allerede denne tendensen, at en lavere andel g\u00e5r til sj\u00f8en, og legger man til mer luseproblematikk p\u00e5 toppen s\u00e5 kan hele den livshistorien med \u00e5 g\u00e5 til sj\u00f8en forsvinne da det ikke lengre er en gevinst, men kun st\u00f8rre farer.<\/p>\n\n\n\n

Taredyrking og bruk av den bl\u00e5 almenningen<\/em><\/strong> <\/h3>\n\n\n\n

Med Gro Vollstad Pedersen falt ut av programmet pga. sykdom. Naturvernforbundet i Troms syns dette var leit, men kan vi opplyse at flere deltagere tok kontakt med oss og var fortvilet over situasjonen. Vi er av den oppfatningen at man trenger mer kunnskap om denne formen for oppdrett, og vurdere et nettarrangement i fremtiden.<\/p>\n\n\n\n

\n\n\n\n

Bildeserie og lenker<\/h3>\n\n\n\n
\n
\n
\"\"
04.09.24 Kiil og S\u00e6tre – Burfjord<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\"\"
04.09.24 Forseth – Burfjord<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\"\"
05.09.24 Bj\u00f8rklund – Halti<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\"\"
05.09.24 – Burfjord. Ivar Bj\u00f8rklund deltok over teams. P\u00e5 bildet ser vi ordstyrer Anne-Lise Mortensen og styremedlem i Naturvernforbundet Troms, Ragnhild Enoksen. Foto: Kjell Der\u00e5s<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\n
\n
\"\"
I avisa Framtid i Nord fortalte fylkesleder Anne-Lise Mortensen mer om v\u00e5re to alternative sj\u00f8matkonferanser.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\"\"
Utenlands avis om norsk oppdrett «som dommedag»: hvorfor har laks r\u00f8mt fra norske elver – og vil de noen gang returnere?<\/em> – S\u00e6tre<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\n\t\t\n\t\t\t<\/svg><\/span>\n\t\t\t\n\t\t\t\tTorbj\u00f8rn Forseth – Presentasjon: status Laks (og \u00f8rret) <\/span>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tpdf \u00b7 4 MB<\/span>\n\t\t\t<\/span>\n\t\t<\/a>\n\t\t<\/div>\n<\/div>\n\n