{"id":2578,"date":"2024-12-11T10:24:27","date_gmt":"2024-12-11T09:24:27","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/?p=2578"},"modified":"2024-12-11T10:24:29","modified_gmt":"2024-12-11T09:24:29","slug":"arets-natur-i-nord-konferanse-25-og-26-november-2024-vassdrag-og-elvedelta","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/arets-natur-i-nord-konferanse-25-og-26-november-2024-vassdrag-og-elvedelta\/","title":{"rendered":"\u00c5rets Natur i Nord konferanse 25. og 26. november 2024 &#8211; vassdrag og elvedelta"},"content":{"rendered":"\t<div class=\"template-post alignnone wp-block-naturvern-hero\">\n\t\t<div class=\"hero__inner\">\n\t\t\t<div class=\"hero__inner_blocks\">\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n<h1 class=\"wp-block-post-title\">\u00c5rets Natur i Nord konferanse 25. og 26. november 2024 &#8211; vassdrag og elvedelta<\/h1>\n\n<div class=\"wp-block-post-excerpt\"><p class=\"wp-block-post-excerpt__excerpt\">Naturvernforbundet Troms er tilsluttet samarbeidsforumet Forum for natur og friluftsliv Troms &#8211; og gjennom forumet arrangerer vi naturkonferanse hver h\u00f8st sammen med andre organisasjoner innenfor natur og milj\u00f8. <\/p><\/div>\n\n<figure class=\"wp-block-post-featured-image\"><div class=\"t2-image-credit\"><div class=\"t2-image-credit\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1200\" height=\"704\" src=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/Malselva_Lise-Dybvik-Lange-1200x704-1.webp\" class=\"attachment-post-thumbnail size-post-thumbnail wp-post-image\" alt=\"\" style=\"object-fit:cover;\" srcset=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/Malselva_Lise-Dybvik-Lange-1200x704-1.webp 1200w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/Malselva_Lise-Dybvik-Lange-1200x704-1-300x176.webp 300w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/Malselva_Lise-Dybvik-Lange-1200x704-1-1024x601.webp 1024w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/Malselva_Lise-Dybvik-Lange-1200x704-1-768x451.webp 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 1200px) 100vw, 1200px\" \/><span class=\"t2-image-credit-name\">Lise Dypvik-Lange<\/span><\/div><span class=\"t2-image-credit-name\">Lise Dypvik-Lange<\/span><\/div><\/figure>\n\n<div class=\"wp-block-naturvern-byline\">\n\t\t\t<div class=\"authors\">By <span class=\"t2-byline__author-link\">kristindahl<\/span><\/div>\n\t\t\t<small class=\"entry-date\">11.12.2024 10:24<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n\n<p>Naturvernforbundet i Troms er stolt medarrang\u00f8r av den \u00e5rlige konferansen <em>Natur i Nord<\/em>, og \u00e5rets utgave tok for seg vassdrag og elvedelta. En stor applaus g\u00e5r til FNF-koordinator i Troms, Christine Myrseth! \u00c5 sette natur p\u00e5 dagsorden og skape gode m\u00f8teplasser er en viktig prioritering for oss tilh\u00f8rende organisasjoner i FNF-nettverket, og gjennom dagen ble vi bedre kjent med den flotte naturen i vassdrag og elvedelta via forskjellige fagomr\u00e5der og perspektiver. Vi i FNF benytter sjansen til \u00e5 v\u00e6re tidlig ute, bygge nettverk, dele- og bygge kunnskap sammen.<\/p>\n\n\n\n<p>Naturvernforbundet i Troms var godt representert sammen med lokallaget Troms\u00f8 og Omegn. Nytt av \u00e5ret var en dag to med&nbsp;workshop om vannforvaltningen, hvor lokallaget Midt-Troms var representert.<\/p>\n\n\n\n<p>F\u00f8rste konferansedag var fylt av spennende presentasjoner fra b\u00e5de dyktige forskere, organisasjoner og Statsforvalter. V\u00e5r egen fagr\u00e5dgiver for naturmangfold, <a href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/ansatte\/arnodd-hapnes\/\">Arnodd H\u00e5pnes<\/a>, holdt foredrag med tittelen<em>&laquo;Vassdragsvern er viktig&raquo;<\/em>. Her kommer et sammendrag fra flere av presentasjonene &#8211; og for de resterende &#8211; sjekk ut opptak p\u00e5 Youtube eller nedlastbar pdfer som vi linker til. <\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-group is-layout-constrained wp-block-group-is-layout-constrained\"><ul class=\"t2-link-list has-2-items has-auto-columns wp-block-t2-link-list\">\n\t<li class=\"t2-link-list-item wp-block-t2-link-list-item\">\n\t\t<a\n\t\t\thref=\"https:\/\/youtu.be\/I_m7qZvOOh8?si=v0ZW_DGRCO2s2GJz\"\n\t\t\tclass=\"t2-link-list-item__link t2-link-list__icon--left\"\n\t\t\taria-describedby=\"link-list-item\"\t\t>\n\t\t\t<span class=\"t2-link-list-item__icon\"><span class=\"t2-link-list-item__icon-box\"><\/span><svg xmlns=\"http:\/\/www.w3.org\/2000\/svg\" viewBox=\"0 0 24 24\" height=\"24\" width=\"24\" class=\"t2-icon t2-icon-arrowforward\" aria-hidden=\"true\" focusable=\"false\"><path d=\"M11.3 19.3c-.2-.2-.3-.4-.3-.7 0-.3.1-.5.3-.7l4.9-4.9H5c-.3 0-.5-.1-.7-.3-.2-.2-.3-.4-.3-.7s.1-.5.3-.7c.2-.2.4-.3.7-.3h11.2l-4.9-4.9c-.2-.2-.3-.4-.3-.7 0-.3.1-.5.3-.7.2-.2.4-.3.7-.3s.5.1.7.3l6.6 6.6c.1.1.2.2.2.3 0 .1.1.3.1.4 0 .1 0 .3-.1.4 0 .1-.1.2-.2.3l-6.6 6.6c-.2.2-.4.3-.7.3s-.5-.1-.7-.3z\"\/><\/svg><\/span>\t\t\t<div class=\"t2-link-list-item__content\">\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t<span class=\"t2-link-list-item__text\">\n\t\t\t\t\t\u00d8nsker du \u00e5 se hele konferansen i opptak? \t\t\t\t<\/span>\n\t\t\t\t<span id=\"link-list-item\" class=\"t2-link-list-item__description\">Youtube <\/span>\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/li>\n\t\n\n\t<li class=\"t2-link-list-item wp-block-t2-link-list-item\">\n\t\t<a\n\t\t\thref=\"https:\/\/fnf-nett.no\/troms\/natur-i-nord-konferanse-og-workshop-vassdrag-og-elvedelta-25-26-november-2024\/\"\n\t\t\tclass=\"t2-link-list-item__link t2-link-list__icon--left\"\n\t\t\t\t\t>\n\t\t\t<span class=\"t2-link-list-item__icon\"><span class=\"t2-link-list-item__icon-box\"><\/span><svg xmlns=\"http:\/\/www.w3.org\/2000\/svg\" viewBox=\"0 0 24 24\" height=\"24\" width=\"24\" class=\"t2-icon t2-icon-arrowforward\" aria-hidden=\"true\" focusable=\"false\"><path d=\"M11.3 19.3c-.2-.2-.3-.4-.3-.7 0-.3.1-.5.3-.7l4.9-4.9H5c-.3 0-.5-.1-.7-.3-.2-.2-.3-.4-.3-.7s.1-.5.3-.7c.2-.2.4-.3.7-.3h11.2l-4.9-4.9c-.2-.2-.3-.4-.3-.7 0-.3.1-.5.3-.7.2-.2.4-.3.7-.3s.5.1.7.3l6.6 6.6c.1.1.2.2.2.3 0 .1.1.3.1.4 0 .1 0 .3-.1.4 0 .1-.1.2-.2.3l-6.6 6.6c-.2.2-.4.3-.7.3s-.5-.1-.7-.3z\"\/><\/svg><\/span>\t\t\t<div class=\"t2-link-list-item__content\">\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t<span class=\"t2-link-list-item__text\">\n\t\t\t\t\tForum for Natur og friluftsliv Troms\t\t\t\t<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/li>\n\t\n<\/ul><\/div>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Del I &#8211; bli med i vassdraget<\/h2>\n\n\n\n<p><em>Moderator:&nbsp;Jann- Oskar Granheim&nbsp;(styreleder i FNF Troms\/styremedlem Midt-Troms Naturlag)<\/em> <em>og velkommen ved Natur og friluftsliv Troms, Christine Myrseth<\/em><\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><strong>Fra fjell til fjord<\/strong> \u2013 tre innledninger fra <a href=\"https:\/\/framsenteret.no\/forskning\/fra-fjell-til-fjord-c2c\/\">prosjektet<\/a>:<\/h2>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\"><strong><em>Fra Fjell til fjord-prosjektet&nbsp;(Catchment to coast, C2C) p\u00e5 Framsenteret: Forskning p\u00e5 tvers av fag og institusjoner<\/em><\/strong><\/h3>\n\n\n\n<p>v\/&nbsp;<em>Andr\u00e9 Frainer<\/em><strong><em>,&nbsp;<\/em><\/strong>prosjektleder og forsker (NINA)<\/p>\n\n\n\n<p>Frainer forteller at hovedm\u00e5lene i C2C er \u00e5 \u00f8ke kunnskapen om effekter av klimaendring p\u00e5 koblinger mellom terrestriske (=p\u00e5 land), ferskvanns og kyst\u00f8kosystemer, og integrere disse interaksjonene i milj\u00f8overv\u00e5king og \u00f8kosystembasert forvaltning. Prosjektets varighet er 5 \u00e5r (2022-2026).<\/p>\n\n\n\n<p>C2C fokuserer p\u00e5 tre omr\u00e5der i Nord-Norge (<em>informasjon hentet fra Framsenteret<\/em>):<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>M\u00e5lselv &#8211; I M\u00e5lselvvassdraget i Troms jobber forskerne med \u00e5 finne svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til klimaendringer, vannkraft, vegetasjonsendringer, endringer langs kysten og vanndynamikk i fjorden. Case-studiet i M\u00e5selv best\u00e5r av hele nedb\u00f8rsfeltet knyttet til M\u00e5lselvvassdraget. Det strekker seg fra innerst i Dividalen mot svenskegrensa, og ut til ytre deler av Malangsfjorden.<\/li>\n\n\n\n<li>Varanger &#8211;  I Varanger og Tana studerer forskerne b\u00e5de invasjonen, bj\u00f8rkem\u00e5ler-angrep og hvordan livet langs kysten endrer seg. B\u00e5de p\u00e5 land og i vannet. Case-studien i Varanger best\u00e5r av to nedb\u00f8rsfelt. Det ene systemet er Komagelva og Varangerfjord, og det andre er Tanaelva som renner ut i Tanafjorden.<\/li>\n\n\n\n<li>Svalbard &#8211; Her har forskerne studier i omr\u00e5dene Adventelva, Adventfjorden og Isfjorden.  Ved Adventelva og tilh\u00f8rende fjordsystemer ser vi p\u00e5 klimaendringer, tining av permafrost, vegetasjonsendringer, endringer langs kysten og vanndynamikk i fjorden.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image aligncenter size-large is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"618\" src=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/IMG_9790-1024x618.jpeg\" alt=\"\" class=\"wp-image-2587\" style=\"width:661px;height:auto\" srcset=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/IMG_9790-1024x618.jpeg 1024w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/IMG_9790-300x181.jpeg 300w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/IMG_9790-768x464.jpeg 768w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/IMG_9790-1536x928.jpeg 1536w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/IMG_9790-2048x1237.jpeg 2048w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/IMG_9790-1920x1159.jpeg 1920w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Hvor forsker C2C? M\u00e5lselv, Varanger og Svalbard!<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p><strong>Hvordan p\u00e5virker endringer i vegetasjonen langs kantsonen vannlevende dyr? C2C ser til Varanger og Tana!<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Endringer i vegetasjonen langs kantsonen reduserer lyset til elvebunnen og det har effekter p\u00e5 algevekst. Flere l\u00f8vtr\u00e6r \u00f8ker antallet av insekter som er avhengige av organisk materiale p\u00e5 land, og konsekvens er endring i biologisk mangfold. Frainer forteller videre at effekten p\u00e5 fisk er per i dag ukjent. <\/p>\n\n\n\n<p><strong>Hvordan p\u00e5virker pukkelaks ferskvann og terrestriske \u00f8kosystemer?<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Etter gyting om h\u00f8sten d\u00f8r pukkellaksen og kadavrene blir liggende igjen, dette gir \u00f8kt tilf\u00f8rsel av n\u00e6ringsstoffer og skadelige bakterier, b\u00e5de til ferskvann og terrestriske \u00f8kosystemer, sistnevnte ved at f eks. rever og fugler spiser pukkellaksen.<\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\"><strong><em>Sosio\u00f8kologisk kartlegging i M\u00e5lselv kommune \u2013 utfordringer ved forskning og forvaltningen&nbsp;<\/em><\/strong><\/h3>\n\n\n\n<p>v\/&nbsp;<em>Lena Gross<\/em>, forsker II,<em>&nbsp;<\/em>(NIKU)<\/p>\n\n\n\n<p>Gross presenterer den sosio\u00f8kologiske kartleggingen gjennomf\u00f8rt i M\u00e5lselv som en del av C2C, med den hensikt \u00e5 kartlegge klima-, milj\u00f8-, og samfunnsendringer. Det ble gjennomf\u00f8rt intervjuer med 10 lokale kunnskapsholdere og 5 forskere v\u00e5ren 2023, og workshop i etterkant.<\/p>\n\n\n\n<p>Illustrasjonene nedenfor viser hvor mange observasjoner de 15 deltagerne kom med i denne kartleggingen, og denne framleggingen m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re et flott visuelt virkemiddel som p\u00e5peker hvor viktig representasjon fra lokalbefolkningen er og deres s\u00e6regne kunnskap som ofte overf\u00f8res gjennom generasjoner. Gule punker er foresl\u00e5tte forbedrende tiltak, og jo st\u00f8rre punkene er, jo flere p\u00e5pekte akkurat de utfordringene. <\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image aligncenter size-large is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"583\" src=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/image-1024x583.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2597\" style=\"width:651px;height:auto\" srcset=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/image-1024x583.png 1024w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/image-300x171.png 300w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/image-768x437.png 768w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/image-1536x875.png 1536w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/image-1920x1094.png 1920w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/image.png 1924w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Funn gjort i kartleggingen. Dersom leseren \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 med seg alle punktene, last ned bilde og zoom.  <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image aligncenter size-large is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"630\" src=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/IMG_9800-1024x630.jpeg\" alt=\"\" class=\"wp-image-2596\" style=\"width:649px;height:auto\" srcset=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/IMG_9800-1024x630.jpeg 1024w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/IMG_9800-300x185.jpeg 300w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/IMG_9800-768x472.jpeg 768w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/IMG_9800-1536x945.jpeg 1536w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/IMG_9800-2048x1260.jpeg 2048w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/IMG_9800-1920x1181.jpeg 1920w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">og vi zoomer!<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p>I desember 2024 lanseres den sosio\u00f8kologiske kartleggingen i en rapport for M\u00e5lselv kommune (<em>publiseres ogs\u00e5 p\u00e5 NINA.no<\/em>), inkludert observerte klima-, milj\u00f8- og samfunnsendringer gjort av forskere og lokale akt\u00f8rer i M\u00e5lselv-Malangen omr\u00e5det, i tillegg til identifiserte kunnskapsbehov p\u00e5 et lokalt niv\u00e5 og forskningssp\u00f8rsm\u00e5l. <\/p>\n\n\n\n<p>Gross trekker frem fire lokale og viktige forskningsomr\u00e5der, og sistnevnte var en overraskelse for de involverte i C2C.<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Endringer i kulturlandskap og matproduksjon<\/li>\n\n\n\n<li>Klimaendringer p\u00e5 tvers av \u00f8kosystemer<\/li>\n\n\n\n<li>Endringer i vassdrag og fjord<\/li>\n\n\n\n<li>Forsvarets aktivitet <\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Videre, mange tiltak innen vannforvaltning omhandler innhenting av kunnskap og dagens vannforvaltning har kanskje hatt hovedfokus p\u00e5 de enkelte vannforekomstene og ikke den totale sammenhengen. Dermed oppst\u00e5r det utfordringer med helhetlig forvaltning med en overordnet prosessforst\u00e5else. Avslutningsvis trekker Gross frem at det er kritiske hull i kunnskapsoverf\u00f8ringen mellom lokalbefolkningen, forskere, beslutningstakere og b\u00e5de lokal\/regional ressursforvaltning &#8211; kunnskapshierarkier m\u00e5 bort! <\/p>\n\n\n\n<h3 class=\"wp-block-heading\"><strong><em>Koblinger mellom elv, elvedelta og kyst: P\u00e5g\u00e5ende forskning, nye verkt\u00f8y og effekter av ekstremhendelse<\/em><\/strong>r<\/h3>\n\n\n\n<p><em>v \/<\/em> <em>Amanda Poste,&nbsp;forskningssjef (NINA Troms\u00f8)<\/em> <\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"580\" src=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/image-5-1024x580.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2640\" srcset=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/image-5-1024x580.png 1024w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/image-5-300x170.png 300w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/image-5-768x435.png 768w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/image-5-1536x871.png 1536w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/image-5.png 1722w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>\u00d8kosystemer mellom fjell og fjord &#8211; elver, deltaer, estuarier og andre kyst-habitater fungerer som bindeledd mellom land og hav, og er transportkorridorer fra fjellene til havet, ogs\u00e5 for fisken. Elvene integrerer det som skjer oppstr\u00f8ms i hele vassdraget, mens kyst\u00f8kosystemer integrerer prosesser, stressfaktorer og endringer b\u00e5de oppstr\u00f8ms og langt ut i havet. <\/p>\n\n\n\n<p>Elvene er under stort press grunnet arealbruk (vannkraft, veier, industri, hyttefelt, landbruk)  og det er mye som foreg\u00e5r i nedb\u00f8rsfeltet- i tillegg til klimaendringer som p\u00e5virker hele omr\u00e5det og endringer i nedb\u00f8rm\u00f8nstre. Arktisk landbruk trekkes frem som en klimavinner og hva betyr det for landbruk i nedb\u00f8rsfelt i fremtiden? Hele landskapet er under press og  nedbyggingen av norsk natur skjer i et grusomt tempo &#8211; <a href=\"https:\/\/www.nrk.no\/dokumentar\/xl\/nrk-avslorer_-44.000-inngrep-i-norsk-natur-pa-fem-ar-1.16573560\">husker du denne NRK-saken fra tidligere i \u00e5r? <\/a>Norge i r\u00f8dt, hvitt og gr\u00e5tt? <\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-columns is-layout-flex wp-container-core-columns-is-layout-1 wp-block-columns-is-layout-flex\">\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\">\n<figure class=\"wp-block-image size-large is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"495\" src=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/image-7-1024x495.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2648\" style=\"width:370px;height:auto\" srcset=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/image-7-1024x495.png 1024w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/image-7-300x145.png 300w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/image-7-768x371.png 768w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/image-7-1536x743.png 1536w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/image-7.png 1750w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Arealbruk truer elvene og klimaendringer og p\u00e5fallende endringer i arealbruk <\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\">\n<figure class=\"wp-block-image size-large is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"514\" src=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/image-6-1024x514.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2647\" style=\"width:370px;height:auto\" srcset=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/image-6-1024x514.png 1024w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/image-6-300x151.png 300w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/image-6-768x385.png 768w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/image-6-1536x771.png 1536w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/image-6.png 1750w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Kyst\u00f8kosystemer og havet er ogs\u00e5 under stort press<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n<p><strong>Hva med kyst\u00f8kosystemer? <\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Kyst\u00f8kosystemer er viktige b\u00e5de for naturmangfold og klima ved \u00e5 fungere som s\u00e5kalte <em>hot spots <\/em>for biologisk produktivitet,  habitat for fisk og fugl, karbonopptak og lagring, ogs\u00e5 flomdemping. Overgangssonen mellom elv og sj\u00f8 &#8211; der vi finner delta\u00f8kosystemer men ogs\u00e5 mange kunnskapshull&#8230; og vi h\u00f8rer sjeldent om elvedeltaer i forbindelse med forskning og forvaltning. Poste forteller at deltaene faller mellom to stoler: ferskvann og kyst, men koblingen mellom land og vann er utrolig viktig. Forskerene i C2C fors\u00f8ker \u00e5 finne svar p\u00e5 en rekke sp\u00f8rsm\u00e5l, deriblant:<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Hvordan fungerer disse kyst\u00f8kosystemene og hva er de viktigste driverne?<\/li>\n\n\n\n<li>Hva er de st\u00f8rste truslene til disse \u00f8kosystemene og hvordan kan de unng\u00e5s\/reduseres? f. eks havniv\u00e5stigning og endringer i ferskvanntilf\u00f8rsel?<\/li>\n\n\n\n<li>Hvordan kan vi forutse fremtidige effekter av endringer i klima og arealbruk, og evt vurdere og prioritere tiltak for bevaring\/restaurering av milj\u00f8effekter? Hva med nedbygging?<\/li>\n\n\n\n<li>Karbonlagring: med fokus p\u00e5 deltaer og saltmyrer, hvor mye karbon lagres i disse \u00f8kosystemene og hvordan henger det sammen med f.eks vegetasjon og p\u00e5virkning av ferskvann\/saltvann. <\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><strong>Liv i Elva \u2013 v\u00e5re vakre laksefisker og deres unike, men s\u00e5rbare livssyklu<\/strong>s<\/h2>\n\n\n\n<p><em>v \/ forsker&nbsp;Thomas B\u00f8hn&nbsp;(Havforskningsinstituttet)<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Dagens forskere er for lite verdiorientert, forteller B\u00f8hn innledningsvis, og \u00f8nsker derav \u00e5 bidra til en noe annen vinkling i hans presentasjon. Bildet under viser vakre M\u00e5lselva og inngangen til Dividalen &#8211; et mer eller mindre intakt \u00f8kosystem, og disse blir mer og mer sjelden i dagens verden. Deretter f\u00e5r forsamlingen presentert verden fra et fugleperspektiv, hvor mesteparten er nedbygd til enten landbruk, vei, industri og bebyggelse. Er Nord-Norge v\u00e5r siste villmark?<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"520\" src=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-02-kl.-15.14.44-1024x520.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2695\" srcset=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-02-kl.-15.14.44-1024x520.png 1024w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-02-kl.-15.14.44-300x152.png 300w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-02-kl.-15.14.44-768x390.png 768w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-02-kl.-15.14.44.png 1304w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">intakt \u00f8kosystem &#8211; M\u00e5lselva og inngangen til Dividalen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p><strong>Lakseoppdrett, treet som skal vokse inn i himmelen!?<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Innen 2050 sies det at produksjonen skal femdobles. Det er tall som er ubegripelig \u00e5 forst\u00e5. Ved dagens produksjon sitter man igjen med 1,5 millioner tonn laks, noe som tilsvarer 1 million biler i en firedobbel bilk\u00f8 langs hele Norge med seks tonn per 10 m.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"833\" height=\"942\" src=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-03-kl.-10.08.53.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2698\" srcset=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-03-kl.-10.08.53.png 833w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-03-kl.-10.08.53-265x300.png 265w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-03-kl.-10.08.53-768x868.png 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 833px) 100vw, 833px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">femdoblet produksjon i 2050 tilsvarer fem firedobbel bilk\u00f8 langs hele Norge<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-media-text is-stacked-on-mobile\" style=\"grid-template-columns:51% auto\"><figure class=\"wp-block-media-text__media\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"338\" height=\"326\" src=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-03-kl.-10.14.09.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2699 size-full\" srcset=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-03-kl.-10.14.09.png 338w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-03-kl.-10.14.09-300x289.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 338px) 100vw, 338px\" \/><\/figure><div class=\"wp-block-media-text__content\">\n<p><em>Om produksjonen skal femdobles, hvor skal anleggene plasseres? B\u00f8hn tar fram diktet Natt\u00e5pent av Rolf Jacobsen fra 1985. <\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Mot nord<\/em>&#8230;<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<p><strong>En blanding av &laquo;fun facts&raquo;om lakseoppdrett, noen mer s\u00f8rgelig enn andre: <\/strong><\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Flere oppdrettslaks enn folk i norge med faktoren 100 : 1 (dvs. 500 millioner laks per 5 millioner mennesker).<\/li>\n\n\n\n<li>Oppdrettslaks er mer tallrike enn villaks med faktoren 1000 : 1 (dvs. 1000 oppdrettslaks per en villlaks).<\/li>\n\n\n\n<li>En lakselus hunn produserer 10 000 avkom per \u00e5r. Hvis laks i oppdrett har 0.1 lus: 115 000 luselarver slippes ut mer meter kystlinje.<\/li>\n\n\n\n<li>Det st\u00f8rste problemet i lakseoppdrett er lakselusa!<\/li>\n\n\n\n<li>Lakselusproblemet er ikke tatt seri\u00f8st nok av forvaltningen.<\/li>\n\n\n\n<li>Sj\u00f8\u00f8rret og sj\u00f8r\u00f8ye vokser opp i elva f\u00f8r den vandrer til havet &#8211; med h\u00f8y d\u00f8delighet, men gevinsten er stor grunnet st\u00f8rre tilf\u00f8rsel av mat i havet.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p><strong>Problemene med lakselus kan l\u00f8ses<\/strong> &#8211;<strong> reduser fysisk kontakt ved innf\u00f8ring av en av disse metodene!<\/strong><\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-columns is-layout-flex wp-container-core-columns-is-layout-3 wp-block-columns-is-layout-flex\">\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\">\n<div class=\"wp-block-columns is-layout-flex wp-container-core-columns-is-layout-2 wp-block-columns-is-layout-flex\">\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\">\n<figure class=\"wp-block-image size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"413\" height=\"272\" src=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-03-kl.-10.25.23.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2702\" style=\"width:356px;height:auto\" srcset=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-03-kl.-10.25.23.png 413w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-03-kl.-10.25.23-300x198.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 413px) 100vw, 413px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\"><strong>1) &laquo;Skj\u00f8rt&raquo; &#8211; reduser fysisk kontakt mellom oppdrettslaks og lakselus<\/strong><\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\">\n<figure class=\"wp-block-image size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"321\" height=\"271\" src=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-03-kl.-10.25.37.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2703\" style=\"width:359px;height:auto\" srcset=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-03-kl.-10.25.37.png 321w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-03-kl.-10.25.37-300x253.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 321px) 100vw, 321px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\"><strong>2) &laquo;Snorkel&raquo;- reduser fysisk kontakt mellom oppdrettslaks og lakselus<\/strong><\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image aligncenter size-full is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"710\" height=\"320\" src=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-03-kl.-10.31.31.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2708\" style=\"width:703px;height:auto\" srcset=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-03-kl.-10.31.31.png 710w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-03-kl.-10.31.31-300x135.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 710px) 100vw, 710px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\"><strong>3) &laquo;Rustning&raquo; &#8211; null <\/strong>f<strong>ysisk kontakt mellom oppdrettslaks og lakselus<\/strong><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p><strong>Konklusjoner &#8211; effekt av lakselus<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>B\u00f8hn presenterer en rekke studier som blant annet viser at jo mer lus det er i sj\u00f8en, jo mer lus er det p\u00e5 fisken. Videre, selv ved en moderat mengde lus mister sj\u00f8\u00f8rreten 50% av sj\u00f8oppholdet; 17 dager i havet f\u00f8r retur (\u00f8rret med lus) vs 32 dager i havet f\u00f8r retur (\u00f8rret uten lus).<\/p>\n\n\n\n<p>Konklusjonen er at for laks er d\u00f8deligheten 55. ganger h\u00f8yere ved mye lus. En for tidlig retur til elva si for sj\u00f8\u00f8rreten \u00f8ker sannsynligheten for d\u00f8delighet, tapt vekst og reproduksjon.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><strong>Del 2: samfunn: elvedelta og vassdragene v\u00e5re<\/strong><\/h2>\n\n\n\n<p><em>Moderator:&nbsp;Karl- Petter Yeong&nbsp;(regionsekret\u00e6r NJFF- Troms)<\/em><\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><strong><strong>Kantsone og elvedelta<\/strong><\/strong><\/h2>\n\n\n\n<p><em>v\/&nbsp;Per Olav Aslaksen&nbsp;og&nbsp;Inge Berg, Statsforvalteren i Troms og Finnmark<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Presentasjonen er todelt og Aslaksen presenterer innledningsvis kantvegetasjonen langs vassdraget og tar forsamlingen med fra skogen og ned til elvedeltaen hvor s\u00e5 Berg tar ordet.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Hvordan st\u00e5r det til med kantvegetasjonen i relasjon til skog, skogbruk og landbruk? <\/strong><\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Skog &#8211; kantvegetasjonen er b\u00e5de tett og artsrikt, og bidrar med skygge og skjul. Gir n\u00e6ring til liv i vannet.<\/li>\n\n\n\n<li>Busker, tr\u00e6r og r\u00f8tter armerer jordmassene, og denne vegetasjonen beskytter elveskr\u00e5ningene mot erosjon. Da en konsekvens av klimaendringer i Norge er mer flom, blir kantvegetasjonen desto viktigere.<\/li>\n\n\n\n<li>Inngrep i kantvegetasjonen er sv\u00e6rt vanlig, s\u00e6rlig med hensyn til vei n\u00e6r elvekant. Forvaltningen prioriter trafikksikkerhet ovenfor elvekantvegetasjon.<\/li>\n\n\n\n<li>Skogsbruk har en enorm p\u00e5virkning p\u00e5 kantvegetasjonen. Hvordan ivaretar man kantvegetasjonen p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te ved skogbruksdrift? <\/li>\n\n\n\n<li>Vannressursloven \u00a7 11 sier at vassdrag med \u00e5rssikker vannf\u00f8ring skal ha et naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr.<\/li>\n\n\n\n<li>Forskriften om b\u00e6rekraftig skogbruk sier at den \u00f8kologiske funksjonen  skal bevares ved hogst i kantsoner. <\/li>\n\n\n\n<li>I jordbruklandskapet spiller kantvegetasjonen en viktig rolle, blant annet som buffer for avrenning, gr\u00f8ntomr\u00e5de for rekreasjon, sm\u00e5vilt og spredningsomr\u00e5de vekst og insekter. <\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-columns is-layout-flex wp-container-core-columns-is-layout-4 wp-block-columns-is-layout-flex\">\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\">\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1020\" height=\"766\" src=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-04-kl.-14.37.02.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2722\" srcset=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-04-kl.-14.37.02.png 1020w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-04-kl.-14.37.02-300x225.png 300w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-04-kl.-14.37.02-768x577.png 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 1020px) 100vw, 1020px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">kantvegetasjon i skog. Foto: Statsforvalteren<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-column is-layout-flow wp-block-column-is-layout-flow\">\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"649\" src=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-04-kl.-14.37.12-1024x649.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2723\" srcset=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-04-kl.-14.37.12-1024x649.png 1024w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-04-kl.-14.37.12-300x190.png 300w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-04-kl.-14.37.12-768x487.png 768w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-04-kl.-14.37.12.png 1048w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Kantvegetasjon beskytter mot erosjon. Foto: Statsforvalteren<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n<p><strong>Elvedelta i Troms<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Berg viser forsamlingen et kart over de syv vernede elvedeltaene i Troms fylke. Totalt er det 38 deltaer i Troms, 6 ferskvannsdelta og 32 brakkvannsdelta, if\u00f8lge Bergs egen telling. En elvedelta er definert som b\u00e5de et v\u00e5tmarksomr\u00e5de og landskapsomr\u00e5de som utformes gjennom flere tusen \u00e5r ved at elvevannets hastighet avtar ved elvemunningen og sedimentene som ble transportert av elva avsettes, og denne avsetningen kalles alts\u00e5 et delta.<\/p>\n\n\n\n<p>Det blir kontinuerlig avsatt store mengder n\u00e6ringsrikt slam og sedimenter som inneholder silt, leire, sand og grus. Over tid bygger det seg opp sand- og leirbanker som deler elven opp i et nettverk av elvekanaler kombinert med vegetasjon og algevekst.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"711\" src=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-05-kl.-18.04.51-1024x711.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2732\" srcset=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-05-kl.-18.04.51-1024x711.png 1024w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-05-kl.-18.04.51-300x208.png 300w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-05-kl.-18.04.51-768x533.png 768w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-05-kl.-18.04.51.png 1224w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Reisautl\u00f8pet i Nordreisa. Delta! Foto: Statsforvalteren<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p><strong>\u00d8kologiske &laquo;hotspots&raquo;<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Ved elvedelta finner man ofte b\u00e5de truede og s\u00e5rbare arter, og deltalandskap opptrer som landskapsrom for en rekke arter, deriblant ved \u00e5 v\u00e6re beite-, hvile- og hekkeomr\u00e5de for fugler. Bl\u00f8tbunn, v\u00e5tmarker og flommarker legger ogs\u00e5 til rette for h\u00f8y biologisk produktivitet. <\/p>\n\n\n\n<p><strong>Trusler?<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Berg kommer innp\u00e5 at vannkraftreguleringer hindrer naturlig vannf\u00f8ring og flomtopper, selv om reguleringen ikke direkte foreg\u00e5r p\u00e5 deltaen men lengre opp i elvene. En konsekvens da er at deltaet t\u00f8rker grunnet mangel p\u00e5 ny tilf\u00f8rsel av sedimenter fra elva og deltaet eroderes av b\u00f8lger fra havet. Sikringsanlegg og elveforbygning er ogs\u00e5 trusler som hindrer naturlig utvikling av elvedelta, samt klima- og havniv\u00e5endringer. Deltaets \u00f8kologiske funksjon er alltid under p\u00e5virkning! <\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"499\" src=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-05-kl.-14.50.41-1024x499.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2726\" style=\"width:704px;height:auto\" srcset=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-05-kl.-14.50.41-1024x499.png 1024w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-05-kl.-14.50.41-300x146.png 300w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-05-kl.-14.50.41-768x374.png 768w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-05-kl.-14.50.41-1536x748.png 1536w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-05-kl.-14.50.41-1920x935.png 1920w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-05-kl.-14.50.41.png 1950w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Trusler? Utbygging! Foto: Statsforvalteren<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><strong>Naturpanelets (IPBES) rapport om verdier og verdsetting <\/strong><\/h2>\n\n\n\n<p><em> v\/ fagdirekt\u00f8r&nbsp;Nina Vik&nbsp;(Milj\u00f8direktoratet, digital deltakelse)<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Naturpanelet er et globalt vitenskapspanel som ble etablert i 2012, best\u00e5ende av 147 medlemsland. Panelet har kommet med flere utredninger, bla.  om naturens tilstand og \u00f8kosystemtjenester som naturen gir oss mennesker. Form\u00e5let er \u00e5 gi et stadig bedre kunnskapsgrunnlag, og Vik presenterer et sammendrag av rapporten til forsamlingen!<\/p>\n\n\n\n<p>I 2022 publiserte Naturpanelet rapporten om verdier og verdsetting, med den hensikt \u00e5 sette s\u00f8kelys p\u00e5 det faktum at kortsiktig profitt og vekst ofte skygger for de mange verdiene i naturen, samt bist\u00e5 med bedre kunnskapsgrunnlag for forvaltning og beslutningstakere. <\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image aligncenter size-large is-resized\"><a href=\"https:\/\/storymaps.arcgis.com\/stories\/1802025cc5b544e6a88528fe773d6753\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"601\" src=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-06-kl.-15.15.58-1024x601.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2747\" style=\"width:542px;height:auto\" srcset=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-06-kl.-15.15.58-1024x601.png 1024w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-06-kl.-15.15.58-300x176.png 300w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-06-kl.-15.15.58-768x451.png 768w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-06-kl.-15.15.58.png 1302w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/a><figcaption class=\"wp-element-caption\">Naturpanelets rapport om verdier og verdse<a href=\"https:\/\/storymaps.arcgis.com\/stories\/1802025cc5b544e6a88528fe773d6753\">tting (2022)<\/a><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p><strong>Markedsverdier gir en begrenset forst\u00e5else av naturens verdi <\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Rapporten sl\u00e5r fast at \u00e5rsakene til den globale naturkrisen er knyttet til m\u00e5ten vi verdsetter naturen i politiske og \u00f8konomiske beslutninger, p\u00e5 alle niv\u00e5 i samfunnet, og per i dag har ikke politikken klart \u00e5 fange opp de mange ulike m\u00e5tene natur er viktig for folk p\u00e5 verdensbasis. Fokuset p\u00e5 markedsverdier har alts\u00e5 g\u00e5tt p\u00e5 bekosting av naturen og framtidige generasjoner. Naturens verdi for urfolk og lokalsamfunn har ofte blitt ignorert. <\/p>\n\n\n\n<p><strong>Vi trenger spr\u00e5k som omfavner ulike relasjoner til natur<\/strong> <\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Leve av: bruk av natur for \u00e5 sikre det materielle livsgrunnlaget v\u00e5rt<\/li>\n\n\n\n<li>Leve i: natur som ramme for aktiviteter og opplevelser<\/li>\n\n\n\n<li>Leve med: natur som livssystemer, andre arter og deres rettigheter<\/li>\n\n\n\n<li>Leve som: mennesket integrert i naturen<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Vik formidler at mer enn 50 metoder for verdsetting er tatt i bruk p\u00e5 verdensbasis de siste 10 \u00e5rene. Valg av metoder krever en avveining mellom hvor relevant metoden er, hvor robust den er, og ut ifra hvor ressurskrevende den er. Videre, vi ser i dag at det er et \u00f8kende krav om \u00e5 vurdere naturens verdier som grunnlag for politiske beslutninger &#8211; men vitenskapelig litteratur viser at mindre enn 5% av publiserte studier rapporterte bruk av verdivurderinger av beslutningstagere. Vik kommer innp\u00e5 <\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image aligncenter size-large is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"840\" height=\"1024\" src=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-06-kl.-15.25.34-840x1024.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2752\" style=\"width:599px;height:auto\" srcset=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-06-kl.-15.25.34-840x1024.png 840w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-06-kl.-15.25.34-246x300.png 246w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-06-kl.-15.25.34-768x936.png 768w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-06-kl.-15.25.34.png 986w\" sizes=\"auto, (max-width: 840px) 100vw, 840px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Policy cycle<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p><strong>Hva m\u00e5 til for \u00e5 l\u00f8se naturkrisa? Gjennomgripende endringer<\/strong>!<\/p>\n\n\n\n<p>Beslutninger basert p\u00e5 kortsiktige og individuelle materielle gevinster m\u00e5 vekk, og i stedet m\u00e5 verdier som fremmer en b\u00e6rekraftig utvikling framheves. Naturpanelet definerer kommer med f\u00f8lgende definisjon av gjennomgripende endring:<\/p>\n\n\n\n<p><em>&laquo;en grunnleggende, systemomfattende omorganisering p\u00e5 tvers av teknologiske, \u00f8konomiske og sosiale faktorer, inkludert paradigmer, m\u00e5l og verdier, n\u00f8dvendig for bevaring og b\u00e6rekraftig bruk av biologisk mangfold, langsiktig menneskelig velv\u00e6re og b\u00e6rekraftig utvikling.<\/em>&laquo;<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><strong>Vannforskriften: En stor dugnad for bedre vannkvalitet \u2013&nbsp; med svakheter i reglene<\/strong><\/h2>\n\n\n\n<p><em>v\/ seniorforsker,&nbsp;Gunnar Sander&nbsp;(NIVA)<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Vannforskriften er et stort framskritt i retning av en helhetlig forvalting av vassdrag. EUs vanndirektiv ble vedtatt i \u00e5r 2000 og etablerer en felles juridisk og administrativ struktur for vannforvaltning i EU-landene. Norge har implementert direktivet gjennom E\u00d8S-avtalen, noe som gj\u00f8r det bindende ogs\u00e5 for norsk lov.&nbsp; <a href=\"https:\/\/www.vannportalen.no\/regelverk-og-foringer\/lover-og-forskrifter-av-betydning-for-forvaltningen-av-vann\/vannforskriften\/\">Vannforskriften<\/a> er gjennomf\u00f8ringen av EUs vanndirektiv i norsk regelverk, og regelverket har som m\u00e5l \u00e5 beskytte og forbedre vannkvaliteten i elver, innsj\u00f8er, grunnvann og kystvann.<\/p>\n\n\n\n<p>Sander st\u00e5r oppf\u00f8rt som hovedforfatter bak rapporten <a href=\"https:\/\/framsenteret.no\/wp-content\/uploads\/2023\/04\/niva-rapport-7853-2023-innforing-i-vannforvaltningen-i-norge.pdf\"><em>Innf\u00f8ring i vannforvaltningen i Norge etter EU sitt vanndirektiv<\/em> <\/a>p\u00e5 oppdrag av Framsenteret sine forskningsprosjekter C2C, CLEAN og CoastShift. Innholdet i rapporten er tema for hans foredrag.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Milj\u00f8m\u00e5l i en vannforekomst<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>I vannforskriften finner man definisjoner b\u00e5de for grunnvann, ferskvann og kystvann og brakkvann &#8211; men brakkvann er ikke tatt med i Vannforskriften sin klassifiseringsveileder. Diagrammet illustrerer \u00f8kologisk og kjemisk tilstand. Dersom tilstanden er d\u00e5rligere enn god, stilles det en <em>plikt<\/em> for \u00e5 gj\u00f8re tiltak. God tilstand skal ogs\u00e5 beskyttes!<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image aligncenter size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"592\" src=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-06-kl.-16.09.10-1024x592.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2757\" srcset=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-06-kl.-16.09.10-1024x592.png 1024w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-06-kl.-16.09.10-300x173.png 300w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-06-kl.-16.09.10-768x444.png 768w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-06-kl.-16.09.10.png 1176w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p>Norge er delt inn i 11 vannregioner som f\u00f8lger nedb\u00f8rfeltsgrenser, hver med en vannregionmyndighet (fylkeskommunene). For hver vannregion utvikles det en forvaltningsplan og tiltaksprogram som revideres hvert sjette \u00e5r. Vannregionene er videre delt inn i mindre vannomr\u00e5der.&nbsp;Figuren under viser inndelingen av vannregioner her til lands. <\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"542\" src=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-06-kl.-16.14.50-1024x542.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2758\" style=\"width:707px;height:auto\" srcset=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-06-kl.-16.14.50-1024x542.png 1024w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-06-kl.-16.14.50-300x159.png 300w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-06-kl.-16.14.50-768x407.png 768w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-06-kl.-16.14.50-1536x814.png 1536w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-06-kl.-16.14.50-2048x1085.png 2048w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-06-kl.-16.14.50-1920x1017.png 1920w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\"> Norge er delt inn i 11 vannregioner som f\u00f8lger nedb\u00f8rsgrenser. 4565 vannforekomster i Troms &amp; Finnmark<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image aligncenter is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"363\" src=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/image-1.png\" alt=\"Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Skjermbilde-2024-12-08-kl.-12.58.57-1024x363.png\" class=\"wp-image-2793\" style=\"width:655px;height:auto\" srcset=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/image-1.png 1024w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/image-1-300x106.png 300w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/image-1-768x272.png 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Grad av suksess m\u00e5les etter tilstanden til vannforekomstene<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p><strong>Vannforvaltningen presenteres som \u00f8kosystembasert forvaltning &#8211; men uten \u00e5 v\u00e6re det fullt ut!<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Hva er \u00f8kosystembasert forvaltning? Det kan beskrives som b\u00e6rekraftig bruk av \u00f8kosystemer, innenfor deres t\u00e5legrenser, og derav m\u00e5 en forst\u00e5 den samlede p\u00e5virkningen p\u00e5 hele \u00f8kosystemet, samt er en avhengig av \u00e5 ha med seg alle relevante sektorer. <\/p>\n\n\n\n<p>Figuren under: Hovedutfordringen er da \u00e5 sette inn tiltak mot negative p\u00e5virkninger fra menneskelige aktiviteter, og sette grenser for videre aktivitet, forteller Sander. Medisinske uttrykk tas i bruk n\u00e5r Sander beskriver forvaltningsplanen\/<em>management plan <\/em>som selve &laquo;kuren&raquo;, og de r\u00f8de pilene &#8211; &laquo;diagnosen&raquo;. <\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image aligncenter size-large is-resized\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"956\" height=\"1024\" src=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-08-kl.-12.35.57-956x1024.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2761\" style=\"width:530px;height:auto\" srcset=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-08-kl.-12.35.57-956x1024.png 956w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-08-kl.-12.35.57-280x300.png 280w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-08-kl.-12.35.57-768x823.png 768w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-08-kl.-12.35.57.png 1210w\" sizes=\"auto, (max-width: 956px) 100vw, 956px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Forvaltningsplan \/management plan innen \u00f8kosystembasert forvaltning<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p><strong>Problemer med dagens vannforvaltning<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Vannforvaltningen utelater deler av \u00f8kosystemet som b\u00e5de folk og myndigheter opplever som viktige. Sander trekker frem at flere biologiske kvalitetselementer brukt for klassifisering av \u00f8kologisk tilstand i en kystvannforekomst bla. utelater fisk, sj\u00f8fugler og marine pattedyr. Utelatelse i klassifiseringen er med p\u00e5 \u00e5 svekke kunnskapsgrunnlaget mtp innf\u00f8ring av (brede) tiltak mot hele \u00f8kosystemet, og konsekvensen er en negativ p\u00e5virkning p\u00e5 forvaltningen. <\/p>\n\n\n\n<p><strong>Sektorene har full kontroll over virkemidlene<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Vannregionene har nemlig ingen myndighet til \u00e5 komme med p\u00e5legg, kun koordinere, samt tiltak m\u00e5 ta hensyn til sektorenes egne \u00f8konomiske begrensinger og lovhjemler. En sl\u00e5ende konsekvens blir dermed null kostnadseffektivitet p\u00e5 tvers av sektorene. <\/p>\n\n\n\n<p><strong>Avslutningsvis &#8211; kunnskap og vitenskapelig r\u00e5d b\u00f8r forbedres<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Vannforvaltningen i Norge omfatter store kystomr\u00e5der, og med dagens forvaltning har dessverre Norge lagt barrierer mellom hav-og kystforvaltning. Som Sander p\u00e5peker &#8211; kysten trenger noe bedre. <\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"1024\" height=\"450\" src=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-08-kl.-13.06.17-1024x450.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2769\" srcset=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-08-kl.-13.06.17-1024x450.png 1024w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-08-kl.-13.06.17-300x132.png 300w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-08-kl.-13.06.17-768x338.png 768w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-08-kl.-13.06.17.png 1292w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Hvordan skape god kunnskap til \u00e5 forvalte sammenhenger mellom hav og kyst?<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\"><strong>Vassdragsvern er viktig<\/strong> (del 3 &#8211; <strong>Organisasjonene om: vassdrag, elvedelta og v\u00e5tmark<\/strong>)<\/h2>\n\n\n\n<p><em>v\/&nbsp;Arnodd H\u00e5pnes, fagr\u00e5dgiver naturmangfold i Naturvernforbundet<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Vern er den viktigste og mest effektive metoden for \u00e5 bevare natur og biologisk mangfold, og vern er selve grunnsteinen i enhver forvaltning og \u00f8kosystem. I Norge har vi nesten 400 verna vassdrag &#8211; men vi ser dessverre et stadig \u00f8kende press for utbygging av de verna vassdragene. H\u00e5pnes informerer at vernestatus kun beskytter mot kraftinngrep men verneverdier skal ogs\u00e5 tas hensyn til ved andre inngrep. Per i dag er to tredjedeler av elvene v\u00e5re regulert av vannkraft og \u00e5tte av de 10 h\u00f8yeste fossene er lagt i r\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er vedtatt fire verneplaner fra 1973 og fram til i dag (1973, 1980, 1986 og 1993, med suppleringer  i 2005 og 2009). Naturvernforbundet \u00f8nsker flere verna vassdrag i Norge og er sv\u00e6rt kritiske til Stortingets naturmelding som nylig ble publisert. Til tross for et godt kunnskapsgrunnlag, p\u00e5peker H\u00e5pnes at ambisjonsniv\u00e5et og foresl\u00e5tte tiltak ikke holder m\u00e5l, for \u00e5 kunne bevare natur. Regjeringen \u00e5pner for \u00e5 bygge ut verna vassdrag med argumentasjon at dette vil hindre et kraftunderskudd i Norge. Dette er sv\u00e6rt illevarslende. <\/p>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-media-text is-stacked-on-mobile\" style=\"grid-template-columns:45% auto\"><figure class=\"wp-block-media-text__media\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"544\" height=\"720\" src=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/standard_compressed_verna_vassdag_i_Norge.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-2778 size-full\" srcset=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/standard_compressed_verna_vassdag_i_Norge.jpg 544w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/standard_compressed_verna_vassdag_i_Norge-227x300.jpg 227w\" sizes=\"auto, (max-width: 544px) 100vw, 544px\" \/><\/figure><div class=\"wp-block-media-text__content\">\n<p>Kartet viser de nesten 400 verna vassdrag som totalt dekker ca. 25% av Norges landareal. For flere av vassdraga er det kun deler av nedb\u00f8rsfeltet som er omfatta av verneplanene. (NVE og Mil\u00f8status)<\/p>\n\n\n\n<p> <strong><a href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/varig-vern-for-vassdragene\/\">Vern flere vassdrag<\/a><\/strong><\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<div class=\"wp-block-media-text is-stacked-on-mobile\" style=\"grid-template-columns:44% auto\"><figure class=\"wp-block-media-text__media\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"620\" height=\"720\" src=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-10-kl.-19.20.33.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-2781 size-full\" srcset=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-10-kl.-19.20.33.png 620w, https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/12\/Skjermbilde-2024-12-10-kl.-19.20.33-258x300.png 258w\" sizes=\"auto, (max-width: 620px) 100vw, 620px\" \/><\/figure><div class=\"wp-block-media-text__content\">\n<p>Vettisfossen ble kj\u00f8pt av Naturvernforbundet (datidens Vestlandske Kretsforening)  i 1923 og verna \u00e5ret etter. Dette er den h\u00f8yeste, ur\u00f8rte fossen i Norge og Nord-Europa.<\/p>\n<\/div><\/div>\n\n\n\n<p>Vann, elver og bekker er alle livsviktige \u00f8kosystemer som H\u00e5pnes beskriver som livgivende blod\u00e5rer, sammen med tilgrensende og vannavhengige \u00f8kosystemer som delta, myr, sumpskog, flommarkskog etc. Disse har store \u00f8kosystemverdier og er fulle av biologisk mangfold b\u00e5de i og inntil vannet. <\/p>\n\n\n\n<p>Trulser som forandrer elvas \u00f8kologi, hydrologi og artssammensetning er s\u00e6rlig arealbruksendringer, bla. gjennom vannkraft-, vei- og industriutbygging, samt bakkeplanering. Forurensing er en annen trussel.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>R\u00f8dlista natur og annen natur tilknyttet vassdrag:<\/strong><\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>325 r\u00f8dlista arter i ferskvann.<\/li>\n\n\n\n<li>Elv og bekker er definert som n\u00e6rt truet.<\/li>\n\n\n\n<li>\u00c5l, elvemusling, villaks og villrein er noen av mange arter som er truet av v\u00e5r vannbruk:<\/li>\n\n\n\n<li>\u00c5len er en vandrende fisk, katadrom, (sv\u00f8mmer motstr\u00f8ms, i motsetning til anadrom fisk), og arten er sterkt truet med en tilbakegang p\u00e5 over 70%. <a href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/kraftverk-kapper-al-i-smabiter\/\">Norske vannkraftverk har en del av skylden<\/a> fordi vandringspassasjer er uteblitt fra mange av de vannkraftverkene, og da \u00e5len skal ut \u00e5 sv\u00f8mme i havet blir den drept av turbinene. Naturvernforbundet har gjort unders\u00f8kelser i vannkraftverksammenheng omkring kunnskap p\u00e5 valdringshindre for fisk i de ulike kraftverkene, og funnet viste at det var f\u00e5 anlegg som hadde kunnskap om hvorvidt det var fisk i oml\u00f8p, s\u00e6rlig \u00e5l. Dette er en stort problem da det er \u00e5l i nesten alle bekker, elver og innsj\u00f8er i Norge. <\/li>\n\n\n\n<li> Og hvordan er akkurat villreinen truet av vassdragbruk? Arealbruk ved vannkraftutbygging &#8211; Vannkrafta sperrer dyra for trekkleier og vekk fra kalvingsomr\u00e5der, og minsker arealbruket. Det kan medf\u00f8lge redusert bestandoverlevelse over tid.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Avslutningsvis, hva kan vannforvaltningen gj\u00f8re? Enda mer vern, etterfulgt av restaurering av vassdragene og tilgrensende natur. Verna vassdrag m\u00e5 forbli verna og det er ikke noe som heter &laquo;sk\u00e5nsom utbygging som bevarer natur&raquo;. H\u00e5pnes trekker frem viktigheten av et landskaps\u00f8kologisk perspektiv og tiltak som m\u00e5 sees i sammenhenger. <\/p>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\"\/>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Andre presentasjoner:<\/h2>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>Avveiing av naturhensynet i vedtak som ber\u00f8rer vassdrag<\/strong> v\/ advokat&nbsp;<em>Tine Larsen<\/em>&nbsp;(Dh\u00e6lin AS). <a href=\"https:\/\/fnf-nett.no\/troms\/wp-content\/uploads\/sites\/17\/dlm_uploads\/2024\/11\/Presentasjon-Natur-i-nord-konferansen_Tine-Larsen.pdf\"><strong>Presentasjon<\/strong><\/a><\/li>\n\n\n\n<li><strong>Balsfjord v\u00e5tmarkssystem. En internasjonal perle midt i blant oss<\/strong> v\/&nbsp;<em>Karl Birger Strann<\/em>&nbsp;(Midt- Troms Naturlag).<strong><a href=\"https:\/\/fnf-nett.no\/troms\/wp-content\/uploads\/sites\/17\/dlm_uploads\/2024\/11\/8.BALSFJORD-vatmarkssystem-2024.pdf\"> Presentasjon<\/a><\/strong><\/li>\n\n\n\n<li><strong>Villk\u00e5rsrevisjoner \u2013 Erfaringer og betydning for naturavtalen<\/strong>&nbsp;v\/&nbsp;<em>Nils Harley Boisen<\/em>&nbsp;og&nbsp;<em>\u00c5sa Renman<\/em>, vannkoordinatorer (&nbsp;<a href=\"https:\/\/www.sabima.no\/\">Sabima<\/a>,&nbsp;<a href=\"https:\/\/norskfriluftsliv.no\/\">Norsk Friluftsliv<\/a>,&nbsp;<a href=\"https:\/\/www.njff.no\/\">Norges Jeger- og Fiskerforbund<\/a>,&nbsp;<a href=\"https:\/\/www.wwf.no\/\">WWF Verdens naturfond<\/a>,&nbsp;<a href=\"https:\/\/www.dnt.no\/\">Den Norske Turistforening<\/a>&nbsp;og&nbsp;<a href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/\">Naturvernforbundet&nbsp;<\/a>). <strong><a href=\"https:\/\/fnf-nett.no\/troms\/wp-content\/uploads\/sites\/17\/dlm_uploads\/2024\/11\/2024-11-25_Natur-i-Nord_FNF_vannkoord.pptx.pdf\">Presentasjon<\/a><\/strong><\/li>\n\n\n\n<li><strong>M\u00e5relva- fra d\u00e5rlig til god tilstand<\/strong>&nbsp;v\/&nbsp;<em>Bent Hugstmyr<\/em>, (M\u00e5relva Grunneierforening).<strong> <a href=\"https:\/\/fnf-nett.no\/troms\/wp-content\/uploads\/sites\/17\/dlm_uploads\/2024\/11\/Presentasjon-Marelva_Bent-Hugstmyr.pdf\">Presentasjon<\/a><\/strong><\/li>\n<\/ul>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Naturvernforbundet Troms er tilsluttet samarbeidsforumet Forum for natur og friluftsliv Troms &#8211; og gjennom forumet arrangerer vi naturkonferanse hver h\u00f8st sammen med andre organisasjoner innenfor natur og milj\u00f8.<\/p>\n","protected":false},"author":390,"featured_media":2610,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_relevanssi_hide_post":"","_relevanssi_hide_content":"","_relevanssi_pin_for_all":"","_relevanssi_pin_keywords":"","_relevanssi_unpin_keywords":"","_relevanssi_related_keywords":"","_relevanssi_related_include_ids":"","_relevanssi_related_exclude_ids":"","_relevanssi_related_no_append":"","_relevanssi_related_not_related":"","_relevanssi_related_posts":"102,221,230,88,259,73","_relevanssi_noindex_reason":"","hide_logo":false,"footnotes":""},"categories":[4,12],"tags":[69,70,68],"local":[],"class_list":["post-2578","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nyheter","category-troms-romssa-luonddugahttenlihttu","tag-forum-for-natur-og-friluftsliv","tag-konferanse","tag-natur-i-nord"],"acf":[],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v24.9 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>\u00c5rets Natur i Nord konferanse 25. og 26. november 2024 - vassdrag og elvedelta - Troms<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/arets-natur-i-nord-konferanse-25-og-26-november-2024-vassdrag-og-elvedelta\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"\u00c5rets Natur i Nord konferanse 25. og 26. november 2024 - vassdrag og elvedelta - Troms\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Naturvernforbundet Troms er tilsluttet samarbeidsforumet Forum for natur og friluftsliv Troms - og gjennom forumet arrangerer vi naturkonferanse hver h\u00f8st sammen med andre organisasjoner innenfor natur og milj\u00f8.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/arets-natur-i-nord-konferanse-25-og-26-november-2024-vassdrag-og-elvedelta\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Troms\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2024-12-11T09:24:27+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2024-12-11T09:24:29+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/Malselva_Lise-Dybvik-Lange-1200x704-1.webp\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"1200\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"704\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/webp\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"kristindahl\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"kristindahl\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"19 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/arets-natur-i-nord-konferanse-25-og-26-november-2024-vassdrag-og-elvedelta\/\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/arets-natur-i-nord-konferanse-25-og-26-november-2024-vassdrag-og-elvedelta\/\",\"name\":\"\u00c5rets Natur i Nord konferanse 25. og 26. november 2024 - vassdrag og elvedelta - Troms\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/arets-natur-i-nord-konferanse-25-og-26-november-2024-vassdrag-og-elvedelta\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/arets-natur-i-nord-konferanse-25-og-26-november-2024-vassdrag-og-elvedelta\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/Malselva_Lise-Dybvik-Lange-1200x704-1.webp\",\"datePublished\":\"2024-12-11T09:24:27+00:00\",\"dateModified\":\"2024-12-11T09:24:29+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/#\/schema\/person\/49270177e1a2bb8a39e9d5df8d2ef03d\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/arets-natur-i-nord-konferanse-25-og-26-november-2024-vassdrag-og-elvedelta\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/arets-natur-i-nord-konferanse-25-og-26-november-2024-vassdrag-og-elvedelta\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/arets-natur-i-nord-konferanse-25-og-26-november-2024-vassdrag-og-elvedelta\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/Malselva_Lise-Dybvik-Lange-1200x704-1.webp\",\"contentUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/Malselva_Lise-Dybvik-Lange-1200x704-1.webp\",\"width\":1200,\"height\":704},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/arets-natur-i-nord-konferanse-25-og-26-november-2024-vassdrag-og-elvedelta\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Till naturvernforbundet.no\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Troms\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"\u00c5rets Natur i Nord konferanse 25. og 26. november 2024 &#8211; vassdrag og elvedelta\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/#website\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/\",\"name\":\"Troms\",\"description\":\"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/#\/schema\/person\/49270177e1a2bb8a39e9d5df8d2ef03d\",\"name\":\"kristindahl\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/bcb54c72d935eff21641ceccaf82d32d?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/bcb54c72d935eff21641ceccaf82d32d?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"kristindahl\"},\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/author\/kristindahl\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"\u00c5rets Natur i Nord konferanse 25. og 26. november 2024 - vassdrag og elvedelta - Troms","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/arets-natur-i-nord-konferanse-25-og-26-november-2024-vassdrag-og-elvedelta\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"\u00c5rets Natur i Nord konferanse 25. og 26. november 2024 - vassdrag og elvedelta - Troms","og_description":"Naturvernforbundet Troms er tilsluttet samarbeidsforumet Forum for natur og friluftsliv Troms - og gjennom forumet arrangerer vi naturkonferanse hver h\u00f8st sammen med andre organisasjoner innenfor natur og milj\u00f8.","og_url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/arets-natur-i-nord-konferanse-25-og-26-november-2024-vassdrag-og-elvedelta\/","og_site_name":"Troms","article_published_time":"2024-12-11T09:24:27+00:00","article_modified_time":"2024-12-11T09:24:29+00:00","og_image":[{"width":1200,"height":704,"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/Malselva_Lise-Dybvik-Lange-1200x704-1.webp","type":"image\/webp"}],"author":"kristindahl","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"kristindahl","Ansl. lesetid":"19 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/arets-natur-i-nord-konferanse-25-og-26-november-2024-vassdrag-og-elvedelta\/","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/arets-natur-i-nord-konferanse-25-og-26-november-2024-vassdrag-og-elvedelta\/","name":"\u00c5rets Natur i Nord konferanse 25. og 26. november 2024 - vassdrag og elvedelta - Troms","isPartOf":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/arets-natur-i-nord-konferanse-25-og-26-november-2024-vassdrag-og-elvedelta\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/arets-natur-i-nord-konferanse-25-og-26-november-2024-vassdrag-og-elvedelta\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/Malselva_Lise-Dybvik-Lange-1200x704-1.webp","datePublished":"2024-12-11T09:24:27+00:00","dateModified":"2024-12-11T09:24:29+00:00","author":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/#\/schema\/person\/49270177e1a2bb8a39e9d5df8d2ef03d"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/arets-natur-i-nord-konferanse-25-og-26-november-2024-vassdrag-og-elvedelta\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/arets-natur-i-nord-konferanse-25-og-26-november-2024-vassdrag-og-elvedelta\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/arets-natur-i-nord-konferanse-25-og-26-november-2024-vassdrag-og-elvedelta\/#primaryimage","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/Malselva_Lise-Dybvik-Lange-1200x704-1.webp","contentUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2024\/11\/Malselva_Lise-Dybvik-Lange-1200x704-1.webp","width":1200,"height":704},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/arets-natur-i-nord-konferanse-25-og-26-november-2024-vassdrag-og-elvedelta\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Till naturvernforbundet.no","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Troms","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"\u00c5rets Natur i Nord konferanse 25. og 26. november 2024 &#8211; vassdrag og elvedelta"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/#website","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/","name":"Troms","description":"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/#\/schema\/person\/49270177e1a2bb8a39e9d5df8d2ef03d","name":"kristindahl","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/bcb54c72d935eff21641ceccaf82d32d?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/bcb54c72d935eff21641ceccaf82d32d?s=96&d=mm&r=g","caption":"kristindahl"},"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/author\/kristindahl\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2578","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/wp-json\/wp\/v2\/users\/390"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2578"}],"version-history":[{"count":165,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2578\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2794,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2578\/revisions\/2794"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2610"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2578"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2578"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2578"},{"taxonomy":"local","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/wp-json\/wp\/v2\/local?post=2578"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}