{"id":275,"date":"2022-02-21T21:58:10","date_gmt":"2022-02-21T20:58:10","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/horingsuttalelse-forslag-til-kystsoneplan\/"},"modified":"2023-03-20T22:52:01","modified_gmt":"2023-03-20T21:52:01","slug":"horingsuttalelse-forslag-til-kystsoneplan","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/horingsuttalelse-forslag-til-kystsoneplan\/","title":{"rendered":"H\u00f8ringsuttalelse \u2013 forslag til kystsoneplan"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

H\u00f8ringsuttalelse \u2013 forslag til kystsoneplan<\/h1>\n\n

Dette er en h\u00f8ringsuttalelse som gjelder prim\u00e6rt Karls\u00f8y-delen av forslag til Kystsoneplan for Troms\u00f8regionen 2022-2032. <\/p><\/div>\n\n

\"\"<\/figure>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n\n

Uttalelse for Troms\u00f8- og Balsfjord-delen kan lastes ned her:<\/p>\n\n\n

\n
\n\t\t\n\t\t\t<\/svg><\/span>\n\t\t\t\n\t\t\t\tHoringsuttalelse-Tro-og-Bals-2022<\/span>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tpdf \u00b7 464 KB<\/span>\n\t\t\t<\/span>\n\t\t<\/a>\n\t\t<\/div>\n<\/div>\n\n\n

Den lokale muligheten<\/strong><\/span><\/p>\n\n\n\n

Det er viktig at lokalpolitikerne forst\u00e5r at det er n\u00e5 de udiskutabelt har muligheten til \u00e5 t\u00f8yle veksten i ei oppdrettsvirksomhet som sliter enormt med sykdom og d\u00f8delighet, samt p\u00e5f\u00f8rer norske fjorder og sund store mengder utslipp. Kommunen kan n\u00e5 si nei til nye lokaliteter. N\u00e5r de eventuelt har tildelt dem, har man lokalt mindre styring med hva som skjer videre. Det viser ikke minst ubehagelige erfaringer i Karls\u00f8y de siste par \u00e5rene.<\/p>\n\n\n\n


\nI 2021 godkjente Mattilsynet at anlegget ved Karls\u00f8ya, Korsnes, fikk doble kapasiteten fra 3.600 til 7.200 tonn<\/a>. Det var da ILA-smitta, kort etter at naboanlegget Lubben hadde hatt to ILA-utbrudd p\u00e5 et par \u00e5r, og man var inne i Norges verste \u00abILA-epidemi\u00bb p\u00e5 28 \u00e5r (2020 og 2021). I tillegg hadde man nylig gitt de to andre n\u00e6rmeste naboanleggene, Lang\u00e5s og Larstangen, tillatelse til \u00e5 \u00f8ke kapasiteten. P\u00e5 toppen av det hele utbr\u00f8t ILA p\u00e5 lokaliteten Solheim i Gr\u00f8tsundet, som i likhet med Mj\u00f8nes ligger inne med s\u00f8knad om \u00f8kning av maksimalt tillatt biomasse (kapasitet). Mattilsynet har utsatt behandlinga, men hvor sannsynlig er det at de sier nei til dem n\u00e5r de sa ja til Korsnes?<\/p>\n\n\n\n


\nVi er alts\u00e5 inne p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om samla p\u00e5kjenning, og Naturvernforbundet mener tida er overmoden for \u00e5 v\u00e6re f\u00f8re var. Det betyr i klartekst \u00e5 trekke i n\u00f8dbremsen, inntil man lar teknologi og metoder komme i tritt med en vekst som har vist seg sv\u00e6rt skadelig for liv i havet. Hvordan nye lokaliteter sammen med de gamle vil \u00f8ke p\u00e5kjenningene dramatisk blir sentralt videre i denne uttalelsen.<\/p>\n\n\n\n


\nOm \u00absamla p\u00e5kjenning\u00bb<\/strong><\/span><\/p>\n\n\n\n

I kapittelet som beskriver nullsituasjonen i det felles saksfremlegget til Kystsoneplan for Troms\u00f8regionen 2022-2032 heter det: \u00abFlere anlegg og \u00f8kt produksjon vil gj\u00f8re det n\u00f8dvendig p\u00e5 sikt i st\u00f8rre grad \u00e5 se p\u00e5 de samvirkende milj\u00f8- og smitteeffektene fra flere anlegg i et omr\u00e5de, og ikke bare p\u00e5 de lokale effektene av enkeltanlegg\u00bb.
\nVurdering av samlede virkninger er et helt sentralt poeng. Naturvernforbundet mener at dette ikke er vurderinger som skal gj\u00f8res \u00abp\u00e5 sikt\u00bb, tvert imot er det noe en b\u00f8r se p\u00e5 i en kystsoneplan som skal gjelde for de neste \u00e5rene. Etter v\u00e5rt syn gir naturmangfoldloven \u00a7 10 klare f\u00f8ringer n\u00e5r det gjelder samla p\u00e5kjenning, og bestemmelsen m\u00e5 leses som at ansvaret for vurdering av samla belastning ligger som et l\u00f8pende ansvar og er forutsetning for \u00e5 kunne ivareta f\u00f8re-var-prinsippet, jf naturmangfoldloven \u00a7 9. En slik diskusjon m\u00e5 derfor komme i forkant av vekst og nye tildelinger, ikke etterskuddsvis. Konsekvensvurderinger m\u00e5 ogs\u00e5 omfatte vurdering av samla p\u00e5kjenning for st\u00f8rre omr\u00e5der og ikke avgrenses til lokalitet for lokalitetens vurderinger.<\/p>\n\n\n\n

Det g\u00e5r fram av det samme kapittelet at det er \u00e5pnet for vesentlig vekst i n\u00e6ringa de seinere \u00e5ra og vises til trafikklyssystemet, men det er f\u00e5 opplysninger om hva som er erfart. P\u00e5 side 15 opplyses det at \u00abTotalt har tilgjengelig maksimalt tillatt biomasse (MTB) i planomr\u00e5det \u00f8kt med 44 365 tonn fra 2015-2021 (oktober 2021), noe som tilsvarer en vekst p\u00e5 68,9 %\u00bb. Opplysninger om hvorvidt den \u00f8kningen har medf\u00f8rt noen konsekvenser for b\u00e6rekraft, sett ut fra indikatorer som lus og fiskehelse og virkning p\u00e5 fiskeri (\u00abpelletssei\u00bb, rekefelt osv.) kommer ikke fram. Dette til tross for at det er kjent at fiskehelse- og lusesituasjonen har, som vi viser i dette innspillet, forverret seg i perioden. En beskrivelse av nullsituasjonen m\u00e5 alts\u00e5 v\u00e6re dekkende for konsekvenser som f\u00f8lge av seinere \u00e5rs vekst.<\/p>\n\n\n\n

Her m\u00e5 det p\u00e5pekes at biomassen i Karls\u00f8y er n\u00e6rmere dobla sida n\u00e5v\u00e6rende kystsoneplan ble vedtatt, ogs\u00e5 fordi det er gitt tillatelse til \u00e5 \u00f8ke den i flere anlegg. Denne trenden, sammen med s\u00e5 mange nye foresl\u00e5tte lokaliteter og utvidelser, gj\u00f8r at mengden oppdrettsfisk i Karls\u00f8y kan bli femdobla fra 2015-niv\u00e5 og til 2030.<\/p>\n\n\n\n

Det m\u00e5 ogs\u00e5 tillegges at en vanvittig id\u00e9 om seksdobling f\u00f8r 2050 i norsk oppdrett sprang ut av et \u00abmulighets-scenario\u00bb p\u00f8nska ut i 2012. Uten at dette er forska p\u00e5 \u2013 men sterkt kritisert av professorer, og enda mindre konsekvens-utreda, s\u00e5 har sentrale og regionale politikere omfavna denne spekulasjonen uten omtanke (S\u00e6tre og \u00d8stli – «Den nye fisken» side 142-151<\/a>). I ti\u00e5ret som deretter har g\u00e5tt er totalveksten nesten uteblitt<\/a>. Det skyldes at n\u00e6ringa har hatt store milj\u00f8problemer. P\u00e5 Vestlandet har det v\u00e6rt s\u00e5 ille at tillatelser er inndratt. Likevel uttales stadig flerdoblingsm\u00e5let, som inneb\u00e6rer at vi her i nord m\u00e5 t\u00e5le mer enn seks-gangen i oppdretts-\u00f8kning, med tilh\u00f8rende risiko for at omr\u00e5der i nord skal komme i samme situasjon som p\u00e5 Vestlandet. Er det hva v\u00e5re lokalpolitikere vil?<\/p>\n\n\n\n

Lusebehandlinger<\/strong><\/span><\/p>\n\n\n\n

Oppdrettsbransjen har de siste par \u00e5rene fors\u00f8kt \u00e5 skape et inntrykk av at de er slutta med medikamentelle behandlinger, som forskning har vist truer livet i havet. P\u00e5standen m\u00e5 sies \u00e5 ha betydelige modifikasjoner, ogs\u00e5 ut fra hva Fiskehelserapporten for 2020 viser.<\/a> (side 21)<\/p>\n\n\n\n


\nFor eksempel var bruken av Hydrogenperoksid p\u00e5 vei opp igjen. Bruken av f\u00f4rbaserte lusemidler (Diflubenzuron, Teflubensuron og Emamektin Benzoat) var h\u00f8yere enn alle de tre foreg\u00e5ende \u00e5rene, og mer enn tre ganger s\u00e5 h\u00f8y som i 2018. Dessuten hadde bruken av Azametifos dobla seg fra 2019, og ikke v\u00e6rt h\u00f8yere siden 2016. Naturvernforbundet har grunn til \u00e5 tro at den negative trenden fortsatte i 2021, men den rapporten er ikke klar enn\u00e5. <\/p>\n\n\n\n


\nI Karls\u00f8y er det dessuten ingen tegn til nedgang i antall kjemiske avlusninger. Ta for eksempel lokaliteten Strandmo i Langsund, som har hatt en rekke ulike behandlinger i produksjonssyklusen de er inne i. I mai f\u00f4rbehandla de med Emamektin Benzoat. I oktober pr\u00f8vde de seg s\u00e5 med mekanisk fjerning av lus, men allerede en m\u00e5ned seinere kj\u00f8rte de p\u00e5 med en kombinasjon av Hydrogenperoksid og Azametifos. Og p\u00e5 toppen av dette har de bada oppdrettslaksen i Deltametrin n\u00e5 i januar.<\/p>\n\n\n\n

Lokaliteten Futnes lengre nord i samme sund har samme behandlingsbilde, bare med enda ei mekanisk fjerning i l\u00f8pet av perioden. Og enda litt lengre nord har lokaliteten Lang\u00e5s hatt like mange behandlinger<\/a>. De tre nevnte lokalitetene har faktisk aldri hatt flere medikamentelle behandlinger enn i sine siste produksjonssykluser (2021-2022). I tillegg har de 1-4 ganger fjernet lus mekanisk. Ofte ser vi det disse lokalitetene viser, at mekanisk behandling kommer i tillegg til medikamentelle behandlinger og ikke istedenfor. I alle fall her i nord<\/p>\n\n\n\n

Rett skal v\u00e6re rett. Et par lokaliteter ser ut for \u00e5 ha klart seg uten badebehandlinger de aller siste \u00e5rene, og \u00e9n av dem ogs\u00e5 uten f\u00f4rbehandlinger. Da er det to vesentlige ting \u00e5 p\u00e5peke. Det ene er \u00e5 understreke bruken av ordene \u00abser ut for\u00bb. For eksempel lusebehandla Norway Royal Salmon (NRS) med hydrogenperoksid ved Korsnes i januar 2021, sj\u00f8l om det fortsatt ikke er registrert p\u00e5 nettsidene til Barentswatch, slik det skal. Dette avdekka vi i deres korrespondanse med Mattilsynet, gjennom offentlig postjournal. Det underbygger ogs\u00e5 det Naturvernforbundet i Troms bidro til \u00e5 avsl\u00f8re i 2018. Da var 11 av 28 uttak av lusemidler til Lyngenbassenget over fem-seks \u00e5r aldri registrert som behandlinger i Barentswatch. Det andre som m\u00e5 p\u00e5pekes er at mekanisk fjerning av lakselus er et stort dyrevelferdsproblem, som bidrar sterkt til den h\u00f8ye d\u00f8deligheta innen lakseoppdrett.<\/p>\n\n\n\n

Nye lokaliteter<\/strong><\/span><\/p>\n\n\n\n

I Karls\u00f8y er det foresl\u00e5tt seks nye lokaliteter for lakseoppdrett, samt flytting, endring eller utvidelse av tre allerede gitte lokaliteter. Men ogs\u00e5 to nye foresl\u00e5tte lokaliteter nord\u00f8st i Troms\u00f8 vil \u00f8ke de samla p\u00e5kjenningene rundt Rein\u00f8ya, s\u00e6rlig i Gr\u00f8tsundet og Ullsfjorden.<\/p>\n\n\n\n


\nVi skal likevel starte med \u00e5 ta for oss forslaget om \u00e5 flytte lokaliteten Odinbakk\/Korsnes i Karls\u00f8ysundet, nord for Rein\u00f8ya, fordi vi mener det illustrerer hvor tilfeldig og lettvint konsekvensutredninga av de foresl\u00e5tte lokalitetene er.<\/p>\n\n\n\n

Korsnes II:<\/strong> Lokaliteten foresl\u00e5s flytta over fra karls\u00f8ysida av sundet til Reinsvollvika p\u00e5 andre sida av det. Utredninga er s\u00e5 full av feil og mangler, at det er helt n\u00f8dvendig \u00e5 p\u00e5peke at dette avsl\u00f8rer standarden p\u00e5 dokumentet.<\/p>\n\n\n\n


\nFor det f\u00f8rste fors\u00f8kes Reinsvollbygda feilaktig fremstilt som et hyttefelt aleine. Sannheta er at det bor folk i tre hus, samt er et forsamlingshus der for store deler av Rein\u00f8ya, som vil f\u00e5 det foresl\u00e5tt landn\u00e6re anlegget tett opp i \u00abstuevinduene\u00bb.<\/p>\n\n\n\n


\nFor det andre bagatelliseres en rasfare av historiske dimensjoner. Raset som tok en hel g\u00e5rd p\u00e5 havet i 1771 er nevnt, men ikke det som tok flere bygninger p\u00e5 havet i 1961 og heller ikke seinere ras. For det tredje og fjerde g\u00e5r b\u00e5de vannledninga og fiberoptisk kabel til Karls\u00f8ya over sundet akkurat her. De vil b\u00e5de bli utsatt for nedslamming og noks\u00e5 \u00e5penbart komme i konflikt med fort\u00f8yninger.<\/p>\n\n\n\n


\nFor det femte skapes det inntrykk av at det kun er \u00e9n n\u00e6r truet \u00absj\u00f8fugl (NT) observert i omr\u00e5det\u00bb. I omr\u00e5det hekker blant andre Storspove, en vadefugl som har utvikla seg fra n\u00e6r truet (NT) i 2010, via s\u00e5rbar (VU) i 2015 og til sterkt truet (EN) i 2021. beiter Fiskem\u00e5ke (VU), Gr\u00e5m\u00e5ke (VU), Tyvjo (VU), \u00c6rfugl (VU), Svartbak (NT), Storskarv (NT), Teist (NT) og Tjeld (NT) r\u00f8dlistearter (2021). (Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R, Str\u00f8m H (2021). Artsgruppeomtale fugler (Aves). Norsk r\u00f8dliste for arter 2021. Artsdatabanken<\/a>).<\/p>\n\n\n\n

Sjette ankepunkt er en mangel, da man i motsetning til ved andre lokaliteter har oversett oter. Den ble riktignok \u00abnedgradert\u00bb fra s\u00e5rbar (VU) til livskraftig (LC) i h\u00f8st, men \u00f8nskes fortsatt overv\u00e5ket, og det er minst to oterrevirer innafor \u00f8nsket lokalitet. De to-tre aktuelle oterfamiliene, og muligens de n\u00e6rmeste videre langs \u00f8ya, vil \u00e5penbart komme i konflikt med anlegget. Se otervei p\u00e5 Reinsvoll (bildet).<\/p>\n\n\n\n\n\n

For det sjuende hevdes flyttinga \u00e5 ha \u00abIngen klima- og milj\u00f8effekt ut over dagens\u00bb, som av flere grunner er en tvilsom p\u00e5stand. Blant anna er det fordi merdene flyttes fra et omr\u00e5de med rundt 100 meters dybde og til ei vik med mindre str\u00f8m og dybde \u2013 fra cirka 70 og opp mot 10-20 meter. Bunndyr og planter helt opp til fj\u00e6ra kommer til \u00e5 bli trua p\u00e5 livet. For det \u00e5ttende p\u00e5st\u00e5s det at turistfiskere ikke er n\u00e6rmere enn i Vannsundet, men de ligger daglig p\u00e5 Reinsvollvika i sommerhalv\u00e5ret. I tillegg har man oversett at det er offentlig ankerplass der.<\/p>\n\n\n\n

Nordnibba: Lokaliteten er \u00f8nska av samme akt\u00f8r som vil flytte anlegget i Karls\u00f8ysundet, NRS. Begrunnelsen for \u00e5 f\u00e5 flytte fra Korsnes er at de f\u00f8ler seg altfor v\u00e6r- og b\u00f8lgeutsatt, sj\u00f8l om Larstangen litt nord\u00f8st er minst like utsatt. Men Nordnibba ved Helg\u00f8ya er mye mer eksponert for v\u00e6r og b\u00f8lger, med det \u00e5pne storhavet som nabo i nord.<\/p>\n\n\n\n


\nVi forst\u00e5r det slik at NRS begrunner dette motsetningsforholdet med at de vil etablere s\u00e5kalte havmerder ved Nordnibba, noe de ikke har ved Korsnes. P\u00e5 den ene sida m\u00e5 man kunne sp\u00f8rre seg hvorfor ikke NRS kan etablere sterkere teknologi ved Korsnes, hvor de nylig har f\u00e5tt utvida kapasiteten til 7.200 tonn. Et anna sp\u00f8rsm\u00e5l er hva havmerder trolig betyr. NRS har allerede f\u00e5tt satt av en lokalitet p\u00e5 yttersida av Kval\u00f8ya til slike. Der skal to gigantmerder ha inntil 6.000 tonn oppdrettslaks fra f\u00f8rste syklus. Men v\u00e6r klar over at Nordlaks sitt havanlegg i Hadsel aler opp 10.000 tonn laks per syklus. Og med kommunens null muligheter til \u00e5 p\u00e5virke mengder, n\u00e5r fylkeskommunen vil p\u00f8se p\u00e5, s\u00e5 blir det fort b\u00e5de 9.000 og 12.000 tonn laks ved Nordnibba. Da snakker vi alts\u00e5 i Hamrefjorden, som det har v\u00e6rt uttalt ikke skal f\u00e5 mer oppdrett, av hensyn til fiskerne som allerede har mista en fiskeplass ved Mj\u00f8nes.<\/p>\n\n\n\n

Indrevika og Skj\u00e6rvikb\u00e5en:<\/strong> Disse lokalitetene foresl\u00e5s i havstykket R\u00e5sa mellom Nord-Kval\u00f8ya og Helg\u00f8ya, med ikke mer enn en kilometers avstand fra hverandre og bare fire-fem kilometer fra nevnte Nordnibba. Sett ut fra erfaringene med de to anleggene som allerede er etablert mellom D\u00e5v\u00f8ya og Ringvass\u00f8ya, vil de to fort v\u00e6re p\u00e5 over 10.000 tonns kapasitet til sammen og alts\u00e5 n\u00e6r et \u00abhavanlegg\u00bb som fort blir enda st\u00f8rre. Og alle tre vil kraftig p\u00e5virke Hamrefjorden, som fiskeriene sies \u00e5 ha f\u00f8rsterett p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n


\nIndrevika og Skj\u00e6rvikb\u00e5en er dessuten rett ved Nordkval\u00f8ya-Rebbenes\u00f8ya landskapsvernomr\u00e5de i inngrepsfritt naturomr\u00e5de, og n\u00e6re b\u00e5de gyteomr\u00e5der og oppvekstomr\u00e5der for flere fiskeslag.<\/p>\n\n\n\n

Flathaug:<\/strong> Denne foresl\u00e5tte lokaliteten s\u00f8r\u00f8st av Rein\u00f8ya er cirka midt mellom lokalitetene Lubben og Solheim. Begge hadde ILA-utbrudd i sine siste produksjonssykluser. I tillegg foresl\u00e5s det lokaliteter n\u00e6rt disse p\u00e5 troms\u00f8sida av kommunegrensa, henholdsvis nord-nord\u00f8st av Ullstinden (Kvitbergan<\/strong>) og lengre innover i Gr\u00f8tsundet n\u00e6r Skittenelv (J\u00f8vika<\/strong>). De tre foresl\u00e5tte er lilla ruter i bildet, mens de allerede etablerte anleggene er i rosa. Ikke la dere lure av st\u00f8rrelses-forskjellene. De nye blir ikke mindre enn de etablerte.<\/p>\n\n\n\n\n\n

Solheim har allerede n\u00e6rhet til de nevnte anleggene i Langsund, og nesten like stor bruk av lusemidler. I Gr\u00f8tsundet er det rekefelt, som strekker seg videre nordover langs Rein\u00f8yas \u00f8stside til omr\u00e5det ved Flathaug. Sammen med dagens anlegg, en utvidelse av Solheim, samt Kvitbergan og J\u00f8vika, vil samla p\u00e5kjenning innafor et begrensa omr\u00e5de bli stort \u2013 mye st\u00f8rre enn i dag. Det er viktig at politikerne i b\u00e5de Karls\u00f8y og Troms\u00f8 forst\u00e5r skadepotensialet ved eventuelt \u00e5 overse dette. If\u00f8lge lokale fiskere er det dessuten gytefelt b\u00e5de ved Flathaug og Kvitbergan for ulike fiskeslag.<\/p>\n\n\n\n

Spenna: <\/strong>Lokalitet foresl\u00e5tt ved inngrepsfri natur, men ogs\u00e5 der det er betydelig fiskeriaktivitet. Sv\u00e6rt viktig stortareforekomst i n\u00e6rheten, gyteomr\u00e5der for torsk og lodde enda n\u00e6rmere, samt oppvekstomr\u00e5der for torsk og sei, samt langt flere r\u00f8dlista sj\u00f8fugler enn de to nevnt i utredninga; det er bare noen av de andre ankepunktene mot etablering her. Se for \u00f8vrig om potensielle skadevirkninger seinere i innspillet.<\/p>\n\n\n\n

D\u00e5fjord indre:<\/strong> Naturvernforbundet \u00f8nsker at oppdrett skal inn i lukka anlegg. Samtidig sier beskrivelsen i utredninga, om ny arealbruk for omr\u00e5det, ubehagelig mye: \u00abLukket akvakulturanlegg for anadrom fisk. Utredes som om det er et \u00e5pent anlegg.\u00bb Denne sj\u00f8lmotsigelsen tas for seg seinere i innspillet v\u00e5rt.<\/p>\n\n\n\n

Utredninga sier her om naturmangfold som viktige naturtyper, prioriterte, freda og trua arter: \u00abBl\u00f8tbunnsomr\u00e5de i strandsonen, strandeng og strandsump angitt med verdi viktig innerst i fjorden (2,3 km)\u00bb, men p\u00e5st\u00e5r s\u00e5 at \u00abstor avstand til viktig naturmangfold medf\u00f8rer at det antas lav sannsynlighet for p\u00e5virkning.\u00bb Naturvernforbundet vil p\u00e5peke at dette omr\u00e5det har kommunens mest varierte fugleliv, med et artsmangfold langt utover det som er vanlig. Og n\u00e5r det skrives \u00abFiskem\u00e5ke (NT), \u00e6rfugl (NT)\u00bb samme sted, vil vi minne om at disse artenes utvikling har forverra seg til s\u00e5rbare (VU) i r\u00f8dlista.<\/p>\n\n\n\n

Langneset og Skj\u00e5neset:<\/strong> To lokaliteter som allerede er satt av, men som vil endres og\/eller utvides. De ligger i Vannsundet (n\u00e6rmest Vann\u00f8ya p\u00e5 kartet nedenfor). Fra f\u00f8r er Lang\u00e5s og Mj\u00f8nes lokaliteter i omr\u00e5det. F\u00f8rstnevnte har allerede f\u00e5tt \u00f8kt kapasiteten til 7.200 tonn, mens sistnevnte har s\u00f8knad inne om det samme og f\u00e5r det trolig. I tillegg \u00f8nskes alts\u00e5 Korsnes flytta n\u00e6rmere dette omr\u00e5det. G\u00e5r alt dette gjennom, har plutselig Karls\u00f8ys kanskje mest brukte omr\u00e5de for fritidsfiske og matauke, rundt Fauskenesgrunnene og Vottegrunnen, 36.000 tonn med oppdrettsaktivitet og -utslipp rundt seg.<\/p>\n\n\n\n\n\n

Langneset og\/eller Skj\u00e5neset b\u00f8r heller tas ut av planen enn tilrettelegges for uhemma vekst.<\/p>\n\n\n\n

Det m\u00e5 understrekes at Naturvernforbundet i Troms\u00f8 og omegn i all hovedsak baserer seg p\u00e5 frivillig innsatts. Dermed har vi ikke kapasitet til \u00e5 g\u00e5 grundig inn i vurderinga av alle foresl\u00e5tte nye lokaliteter. Vi vil derfor p\u00e5peke hvor urovekkende de mange feilene og manglene som er avdekka i utredninga av lokaliteten vi har g\u00e5tt grundigst inn i, Korsnes II.<\/p>\n\n\n\n


\nLegg merke til at det i et samla notat om utredningene heter: \u00abN\u00e5r det gjelder akvakulturlokaliteter s\u00e5 vil det bli gjort mer detaljerte vurderinger av milj\u00f8virkningene ved behandling av lokalitetss\u00f8knader etter akvakulturloven, som utfyller vurderingene i kommuneplanen. Det er derfor ikke n\u00f8dvendig at alle milj\u00f8forhold er avklart i detalj i kommuneplanen.\u00bb Men seinere i prosessen har kommunen knapt noe de skal ha sagt, da \u00abVilk\u00e5r for godkjenning og drift av akvakultur fastsettes i lokalitetsgodkjenningssystemet som koordineres av fylkeskommunen.\u00bb Samtidig som prosjektgruppa er opptatte av \u00e5 p\u00e5peke dette, mener alts\u00e5 mange at de ikke har tatt hensyn til innspill som allerede er kommet. Mer om dette til slutt i uttalelsen.<\/p>\n\n\n\n

Noe om skadevirkningene<\/strong><\/span><\/p>\n\n\n\n

At lakselus sprer seg fra oppdrettsanlegg og til villaks er bare ett av sv\u00e6rt mange milj\u00f8problemer n\u00e6ringa har ansvar for. Lusebehandlingene de gjennomf\u00f8rer for \u00e5 sk\u00e5ne egne fisk f\u00f8rer imidlertid til nye milj\u00f8problemer. Lusemidler er nemlig ikke bare d\u00f8delige for en del av hoppekrepsene lakselus; de er ogs\u00e5 livsfarlige og\/eller skadelige for alle andre kreps- og skalldyr \u2013 i tillegg til en god del anna liv i havet.<\/p>\n\n\n\n

Vi m\u00e5 her begrense hvor inng\u00e5ende vi omtaler dette. Et godt sted \u00e5 f\u00e5 et overordna innblikk i problematikken, er ved \u00e5 lese en kortfatta artikkel hvor Akvaplan-niva blant anna p\u00e5peker<\/a>:<\/p>\n\n\n\n

\u00abForskning utf\u00f8rt av NORCE, Akvaplan-niva og Havforskningsinstituttet viser at kjemiske lusemidler (bademidler) p\u00e5virker andre arter enn lakselus. For noen arter gjelder dette ogs\u00e5 ved lave konsentrasjoner og ved kort eksponeringstid. Med tanke p\u00e5 milj\u00f8effekter s\u00e5 er det noe variasjon mellom ulike typer bademidler og mellom ulike arter, men for enkelte stoffer er det vist at f.eks. dypvannsreke d\u00f8r ved 300-1000 ganger fortynnet behandlingsvann. (\u2026) V\u00e5re resultater viser at konsentrasjoner av bademidler, som azametifos, cypermethrin, deltametrin og hydrogenperoksid, som er skadelige for noen marine arter, i enkelte tilfeller kan finnes igjen flere kilometer unna utslippspunktet.<\/p>\n\n\n\n

Andre laboratoriefors\u00f8k har vist blant anna at lave doser hydrogenperoksid f\u00f8rte til at sm\u00e5 sukkertareplanter gikk i oppl\u00f8sning<\/a>. Ogs\u00e5 sediment\u00e6re utslipp kan v\u00e6re skadelige, for eksempel for bl\u00f8tbunn og koraller. Norsk fiskeoppdrett slipper faktisk ut mer nitrogen og fosfor enn jordbruk, avl\u00f8p og landbasert industri til sammen<\/a>. En del av disse utslippene er f\u00f4rspill av pellets, og en del av dette er s\u00e5kalt medisinf\u00f4r. Oppdrettslaksen som spiser dette blir satt i karantene, men ikke villfisken som i en del tilfeller vil n\u00e5 fram til uvitende konsumenter<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

Kobberutslipp er ogs\u00e5 et betydelig problem. Og mens akt\u00f8rer i n\u00e6ringa har hevda at de bruker mindre kobber til impregnering, s\u00e5 har omsetninga av produkter til n\u00e6ringa \u00f8kt med 50 % fra 2014 til 2019<\/a>. Et anna undervurdert problem er utslipp av mikroplast<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

Ikke b\u00e6rekraftig<\/strong><\/span><\/p>\n\n\n\n


\nI det felles saksfremlegget uttrykkes at man \u00ab\u00f8nsker \u00e5 legge til rette for b\u00e6rekraftig vekst i fiskeri- og havbrukssektoren, reiseliv og sj\u00f8transport, samtidig som dette skal avveies mot milj\u00f8- og klimahensyn og andre samfunnsinteresser\u00bb, men seinere erkjenner man at premisset om b\u00e6rekraft kanskje ikke er p\u00e5 plass ved \u00e5 uttale at nye omr\u00e5der skal kunne \u00abbidra til \u00e5 dra utviklingen i retning av et enda mer b\u00e6rekraftig havbruk\u00bb.<\/p>\n\n\n\n


\nHvordan b\u00e6rekraftbegrepet skal forst\u00e5s i kystsoneplanen er ikke n\u00e6rmere forklart. At for eksempel havbruksn\u00e6ringen har f\u00e5tt mulighet til \u00e5 etablere det \u00abfotavtrykket\u00bb den har i dag, er ikke det samme som at n\u00e6ringen er \u00f8kologisk b\u00e6rekraftig. Innsatsvarene til havbruksn\u00e6ringen er i all hovedsak importert fra tredjeland og kunne i mange tilfeller v\u00e6rt brukt som mat. Videre gir utslipp av organiske og uorganiske forbindelser lokal milj\u00f8belastning. Stor tetthet av dyr skaper smittepress som p\u00e5virker villfisk. Det samme gj\u00f8r f\u00f4r p\u00e5 avveie. Bruk av villfanget rensefisk belaster naturlige bestander, osv.<\/p>\n\n\n\n


\nForutsatt at en snakker om \u00f8kologisk b\u00e6rekraft, er f\u00f8lgelig inng\u00e5ende premiss om b\u00e6rekraft ikke er oppfylt, og det det er ikke mulig \u00e5 \u00abdra\u00bb n\u00e6ringen i retning av b\u00e6rekraft gjennom ytterligere vekst og avsetning av nye omr\u00e5der. Havbruksn\u00e6ringen m\u00e5 oppn\u00e5 b\u00e6rekraftig produksjon innenfor det gjeldende regimet, f\u00f8r det kan \u00e5pnes for vekst ved avsetting av nye omr\u00e5der og tillates \u00f8kt volum p\u00e5 eksisterende lokaliteter.<\/p>\n\n\n\n

Planen skal ogs\u00e5 legge til for \u00abb\u00e6rekraftig vekst\u00bb i reiselivet. Hva er et b\u00e6rekraftig reiseliv og hvordan forst\u00e5s b\u00e6rekraftig vekst? Eksempelvis er ei turistn\u00e6ring basert p\u00e5 cruiseb\u00e5ter og inntransport med fly neppe b\u00e6rekraftig, selv om aktivitetene turistene deltar i n\u00e5r de f\u00f8rst er p\u00e5 plass promoteres som b\u00e6rekraftige.<\/p>\n\n\n\n

Turistn\u00e6ringa m\u00e5 kunne reguleres slik at det blir tatt tilb\u00f8rlig hensyn til naturomr\u00e5der som er popul\u00e6re utfartsm\u00e5l og slik at lokalbefolkningens muligheter til friluftsliv og naturopplevelser ikke forringes (\u00abbes\u00f8ksforvaltning?\u00bb \u2013 jf plb 11-11 pkt 6). Videre, ved tilrettelegging for vekst i reiselivet, m\u00e5 det ikke skje p\u00e5 bekostning at eksisterende naturbaserte n\u00e6ringer som har nyttet lokale naturressurser i alders tid. Planen beskriver flere mulige interessekonflikter, men gir f\u00e5 eller ingen forslag eller f\u00f8ringer n\u00e5r det gjelder h\u00e5ndtering av interessekonflikter<\/p>\n\n\n\n

Om lukka anlegg<\/strong><\/span><\/p>\n\n\n\n


\nNaturvernforbundet har i mange \u00e5r kjempa for \u00e5 f\u00e5 oppdrett inn i lukka anlegg. Vi er fortsatt opptatt av at gode semilukka anlegg har vist at man b\u00e5de kan eliminere luseproblemene, uten bruk av lusemidler, og redusere store deler av utslippene fra oppdrett.<\/p>\n\n\n\n


\nSamtidig viser forslaget til kystsoneplan hvordan stor motvilje fra b\u00e5de fylkeskommunen og andre myndigheter n\u00e5 blir til et sammensurium det er umulig \u00e5 bli klok p\u00e5. P\u00e5 den ene sida foresl\u00e5s det ulike teknologiske l\u00f8sninger p\u00e5 noen av lokalitetene, som tilsynelatende skal ha elementer av lukking eller oppsamling av sedimenter (feces og f\u00f4rspill). Problemet er bare at b\u00e5de fylkeskommunen og i alle fall Troms\u00f8 kommune hevder at det ikke er lov eller \u00f8nskelig \u00e5 stille krav til teknologi eller utslipp. S\u00e5 hvordan skal man forst\u00e5 dette? Som nevnt tidligere p\u00e5pekes det at en lokalitet med tiltenkt lukka anlegg skal utredes som om det skal v\u00e6re \u00e5pent anlegg.<\/p>\n\n\n\n


\nTil syvende og sist er det umulig \u00e5 finne dette troverdig. Vi ser gjerne at kommunene stiller klare krav til teknologi og\/eller rundt utslipp, hvis de t\u00f8r det. Samtidig er det fullt forst\u00e5elig om lokalpolitikerne bare avviser ogs\u00e5 disse foresl\u00e5tte lokalitetene.<\/p>\n\n\n\n

Hvilken medvirkning?<\/strong><\/span><\/p>\n\n\n\n


\nProsessen rundt rullering av kystsoneplan i Troms\u00f8regionen har v\u00e6rt grundig, men har den v\u00e6rt god nok? Det er delt mye informasjon, brukt gode kartfremlegg, arrangert faglige foredrag, holdt folkem\u00f8ter og innhentet h\u00f8ringsinnspill.
\nMen hva hjelper det, hvis man ikke blir h\u00f8rt? Det mener Kystfiskarlaget er tilfellet<\/a> (fakesmile).<\/p>\n\n\n\n\n\n

Naturvernforbundet i Troms\u00f8 og Omegn har dessuten v\u00e6rt i dialog med flere lokale lag og foreninger som mener det samme, at deres h\u00f8ringsuttalelser tidligere i prosessen ikke er tatt hensyn til i den videre prosessen. Og i tillegg har vi snakket med en del politikere som ikke har sett noe til slike uttalelser\/innspill. Vi vet at en del kommer med nye n\u00e5, men finner det n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re oppmerksom p\u00e5 at de nevnte innspillene finnes p\u00e5 nett. F\u00f8lger man denne lenken og blar <\/a>nedover i dokumentet<\/a> f\u00e5r man fram hele innleggene, i tillegg til de korte oppsummeringene som ligger \u00f8verst. Hver for seg m\u00e5lb\u00e6rer disse blant anna frykt for at nye oppdrettsanlegg skal \u00f8delegge deres fiskeplasser og n\u00e6rnatur. T\u00f8r du som lokalpolitiker \u00e5 overkj\u00f8re dem? Og i s\u00e5 fall uten \u00e5 ha lest eller h\u00f8rt hva de tenker?<\/p>\n\n\n\n

Naturvernforbundet i Troms\u00f8 og Omegn, styret Troms\u00f8, 15.02.2022
\nKontaktperson: St\u00e5le P. Fremnesvik, styremedlem
\nstaafram@gmail.com Tlf.: 911 69 946<\/span><\/p>\n\n\n\n

Filen kan lastes ned i PSF format:<\/p>\n\n\n

\n
\n\t\t\n\t\t\t<\/svg><\/span>\n\t\t\t\n\t\t\t\tHoringsinnspill-kystsoneplan-2022<\/span>\n\t\t\t\t\n\t\t\t\tpdf \u00b7 516 KB<\/span>\n\t\t\t<\/span>\n\t\t<\/a>\n\t\t<\/div>\n<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Dette er en h\u00f8ringsuttalelse som gjelder prim\u00e6rt Karls\u00f8y-delen av forslag til Kystsoneplan for Troms\u00f8regionen 2022-2032.<\/p>\n","protected":false},"author":158,"featured_media":276,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_relevanssi_hide_post":"","_relevanssi_hide_content":"","_relevanssi_pin_for_all":"","_relevanssi_pin_keywords":"","_relevanssi_unpin_keywords":"","_relevanssi_related_keywords":"","_relevanssi_related_include_ids":"","_relevanssi_related_exclude_ids":"","_relevanssi_related_no_append":"","_relevanssi_related_not_related":"","_relevanssi_related_posts":"","_relevanssi_noindex_reason":"","hide_logo":false,"footnotes":""},"categories":[16],"tags":[],"local":[7],"class_list":["post-275","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-fiske-og-oppdrett","local-tromso-og-omegn"],"acf":[],"yoast_head":"\nH\u00f8ringsuttalelse \u2013 forslag til kystsoneplan - Troms<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/horingsuttalelse-forslag-til-kystsoneplan\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"H\u00f8ringsuttalelse \u2013 forslag til kystsoneplan - Troms\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Dette er en h\u00f8ringsuttalelse som gjelder prim\u00e6rt Karls\u00f8y-delen av forslag til Kystsoneplan for Troms\u00f8regionen 2022-2032.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/horingsuttalelse-forslag-til-kystsoneplan\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Troms\" \/>\n<meta property=\"article:published_time\" content=\"2022-02-21T20:58:10+00:00\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2023-03-20T21:52:01+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2022\/02\/DSC0031_00001_01.jpg2028articledisplay29.jpg\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:width\" content=\"653\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:height\" content=\"437\" \/>\n\t<meta property=\"og:image:type\" content=\"image\/jpeg\" \/>\n<meta name=\"author\" content=\"Lars Kufaas\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Skrevet av\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"Lars Kufaas\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:label2\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data2\" content=\"21 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/horingsuttalelse-forslag-til-kystsoneplan\/\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/horingsuttalelse-forslag-til-kystsoneplan\/\",\"name\":\"H\u00f8ringsuttalelse \u2013 forslag til kystsoneplan - Troms\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/horingsuttalelse-forslag-til-kystsoneplan\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/horingsuttalelse-forslag-til-kystsoneplan\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2022\/02\/DSC0031_00001_01.jpg2028articledisplay29.jpg\",\"datePublished\":\"2022-02-21T20:58:10+00:00\",\"dateModified\":\"2023-03-20T21:52:01+00:00\",\"author\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/#\/schema\/person\/058641752b709e590b3ce36663956b72\"},\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/horingsuttalelse-forslag-til-kystsoneplan\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/horingsuttalelse-forslag-til-kystsoneplan\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/horingsuttalelse-forslag-til-kystsoneplan\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2022\/02\/DSC0031_00001_01.jpg2028articledisplay29.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2022\/02\/DSC0031_00001_01.jpg2028articledisplay29.jpg\",\"width\":653,\"height\":437},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/horingsuttalelse-forslag-til-kystsoneplan\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Till naturvernforbundet.no\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Troms\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Troms\u00f8 og omegn\",\"item\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/lokallag\/tromso-og-omegn\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":4,\"name\":\"H\u00f8ringsuttalelse \u2013 forslag til kystsoneplan\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/#website\",\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/\",\"name\":\"Troms\",\"description\":\"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Person\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/#\/schema\/person\/058641752b709e590b3ce36663956b72\",\"name\":\"Lars Kufaas\",\"image\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/#\/schema\/person\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/606fba78ed7af9a1c6a8ad38b3117c4d?s=96&d=mm&r=g\",\"contentUrl\":\"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/606fba78ed7af9a1c6a8ad38b3117c4d?s=96&d=mm&r=g\",\"caption\":\"Lars Kufaas\"},\"url\":\"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/author\/larskufaas\/\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"H\u00f8ringsuttalelse \u2013 forslag til kystsoneplan - Troms","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/horingsuttalelse-forslag-til-kystsoneplan\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"H\u00f8ringsuttalelse \u2013 forslag til kystsoneplan - Troms","og_description":"Dette er en h\u00f8ringsuttalelse som gjelder prim\u00e6rt Karls\u00f8y-delen av forslag til Kystsoneplan for Troms\u00f8regionen 2022-2032.","og_url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/horingsuttalelse-forslag-til-kystsoneplan\/","og_site_name":"Troms","article_published_time":"2022-02-21T20:58:10+00:00","article_modified_time":"2023-03-20T21:52:01+00:00","og_image":[{"width":653,"height":437,"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2022\/02\/DSC0031_00001_01.jpg2028articledisplay29.jpg","type":"image\/jpeg"}],"author":"Lars Kufaas","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Skrevet av":"Lars Kufaas","Ansl. lesetid":"21 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/horingsuttalelse-forslag-til-kystsoneplan\/","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/horingsuttalelse-forslag-til-kystsoneplan\/","name":"H\u00f8ringsuttalelse \u2013 forslag til kystsoneplan - Troms","isPartOf":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/horingsuttalelse-forslag-til-kystsoneplan\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/horingsuttalelse-forslag-til-kystsoneplan\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2022\/02\/DSC0031_00001_01.jpg2028articledisplay29.jpg","datePublished":"2022-02-21T20:58:10+00:00","dateModified":"2023-03-20T21:52:01+00:00","author":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/#\/schema\/person\/058641752b709e590b3ce36663956b72"},"breadcrumb":{"@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/horingsuttalelse-forslag-til-kystsoneplan\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/horingsuttalelse-forslag-til-kystsoneplan\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/horingsuttalelse-forslag-til-kystsoneplan\/#primaryimage","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2022\/02\/DSC0031_00001_01.jpg2028articledisplay29.jpg","contentUrl":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/content\/uploads\/sites\/20\/2022\/02\/DSC0031_00001_01.jpg2028articledisplay29.jpg","width":653,"height":437},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/horingsuttalelse-forslag-til-kystsoneplan\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Till naturvernforbundet.no","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Troms","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Troms\u00f8 og omegn","item":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/lokallag\/tromso-og-omegn\/"},{"@type":"ListItem","position":4,"name":"H\u00f8ringsuttalelse \u2013 forslag til kystsoneplan"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/#website","url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/","name":"Troms","description":"Bare enda et Naturvernforbundet Sites-nettsted","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Person","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/#\/schema\/person\/058641752b709e590b3ce36663956b72","name":"Lars Kufaas","image":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/#\/schema\/person\/image\/","url":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/606fba78ed7af9a1c6a8ad38b3117c4d?s=96&d=mm&r=g","contentUrl":"https:\/\/secure.gravatar.com\/avatar\/606fba78ed7af9a1c6a8ad38b3117c4d?s=96&d=mm&r=g","caption":"Lars Kufaas"},"url":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/author\/larskufaas\/"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/275","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/wp-json\/wp\/v2\/users\/158"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=275"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/275\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":394,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/275\/revisions\/394"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/wp-json\/wp\/v2\/media\/276"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=275"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=275"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=275"},{"taxonomy":"local","embeddable":true,"href":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/troms\/wp-json\/wp\/v2\/local?post=275"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}