Du er her:

  • Trøndelag
  • Fylkesårsmøtet i Sør-Trøndelag: Forsvar naturen i Trøndelag mot rasering

Fylkesårsmøtet i Sør-Trøndelag: Forsvar naturen i Trøndelag mot rasering

Fylkesårsmøtet i Sør-Trøndelag ble avholdt 18. mars. Her ble det vedtatt å fortsette innsatsen mot nedbygging av trøndersk natur samtidig som man vedtok en støtte til de klimastreikende elevene. Fylkesårsmøtet vedtok også en sammenslåing av fylkeslagene i tråd med det Nord-Trøndelag allerede har vedtatt.

Før årsmøtet var det en innledning med Arve Lian fra Trøndelag fylkeskommune med temaet karbonbinding i jord. Det er et stort potensiale for å binde mer karbon i jordsmonnet, en sak som blir viktig framover i jordbruksfylket Trøndelag. 

Fylkesleder Magne Vågsland la så fram årsmeldinga for fylkeslaget som viser at det har vært et aktivt år innenfor et bredt spekter av natur-og miljøvernsaker. 

Det ble vedtatt fire uttalelser på fylkesårsmøtet:

Uttalelse 1: Forsvar naturen i Trøndelag mot rasering

Det går eit tog med rasering av natur gjennom Trøndelag.  Under dekke av å skulle redusere utslipp av klimagass skal fjell etter fjell og flate øyer bli omgjort til industriområde med enorme vindkraftanlegg.  Vi ser sannsynlegvis den største raseringa av natur i Trøndelag nokon gong.

Vindkraftanlegg er ikkje parkar, men industriområde, som i tillegg til enorme turbinar, opp mot 250 meter høge, har omfattande vegnett som stykkar opp terrenget, drenerer myr, og med stor menneskeleg aktivitet for drift og vedlikehald. For mange artar er slike område tapte, eller vesentleg svekka som leveområde. Vi veit vi at den viktigaste årsaka til det enorme tapet av artar som vi opplever i verda, og i Noreg, er tap av leveområde.  Det som skjer i Trøndelag og resten av landet i dag er det motsette av det vi må gjera for å ta vare på den levande naturen.

Det vil også for alltid ta frå oss og våre etterkomarar sjansen til å oppleve den unike naturen. I samiske område er i tillegg desse vindkraftanlegga til stor skade for samisk reindrift, og i nokre område kan det føre til slutten på den samiske naturbaserte næringa.

Samtidig arbeider NVE med Nasjonal Ramme for vindkraft, som legg ytterlegare store delar av Trøndelag og resten av landet ope for ytterlegare utbygging av vindkraft – overalt i naturområde.

Sats på energieffektivisering

Utallige utgreiingar viser at det kan bli frigjort tilstrekkeleg store energimengder gjennom energieffektivisering/ sparing i forbruk i bygg og industri, i oppgradering av gamle kraftverk og biogass frå avfall til å fase ut all fossil energibruk i Noreg, utan bygging av nye store kraftverk, og dermed utan naturinngrep.

Stans nye utanlandskablar

Vi har meir enn nok utanlandskablar for å sikre oss i tørrår og kunne eksportere overskot i våte år. Vidare utbygging av utanlandskablar er eit vilkår for ytterlegare utbygging av vindkraft på land, der all ny energi vil bli eksportert – eksport av norske naturverdiar.

Flytt turbinane til havs

Om Noreg skal eksportere vindkraft, flytt anlegga til havs. Prisen på havvind har gått kraftig ned, og anlegg til havs gir langt meir energi, og langt mindre naturinngrep. Gjer som den danske energigiganten Dong Energy, som har trekt seg fullstendig ut av vindkraft på land, og berre satsar på havvind. Det trengst ikkje meir enn 3 x 3 mil i norsk område, kanskje i sørlege del av Nordsjøen, utafor kjende trekkruter for fugl, for å produsere like mykje som all planlagd vindkraft på land i Noreg (30 TWh).

Bli med i forsvar av naturen

Det er eit stadig sterkare opprør i Trøndelag og i resten av landet – mot den uvettige nedbygginga av det landet vi er glade i, og den naturen vi alle er avhengige av. I eit godt samarbeid mellom alle oss som vil forsvare naturen vår, kan vi stanse mange av anlegga.

Naturvernforbundet i Sør Trøndelag krev stans i all vidare utbygging av vindkraft på land, og ber dei kommunale eigarane av Trønderenergi om å gripe inn og stanse selskapets satsing i vindkraft på land.

Uttalelse 2: Vern av natur

Norge har gjennom FN-konvensjonen om biologisk mangfold forpliktet seg til å ta vare på natur. Det er særlig Aichimål 11 som gir retningslinjer for en langsiktig ivaretakelse av natur:

Innen 2020 er minst 17 % av land- og ferskvannsarealer og 10 % av kyst- og havområder, spesielt områder som er særlig viktig for biologisk mangfold og økosystemtjenester, bevart gjennom effektivt og hensiktsmessig forvaltede, økologisk representative og godt sammenhengende systemer av verneområder og andre effektive bevaringstiltak, og er en integrert del av landskapet.

Av Norges land- og ferskvannsareal er 17,2 prosent vernet. Dette arealet domineres av høyfjellsområder, og flere viktige naturtyper er ennå ikke tilstrekkelig fanget opp. Fortsatt er både skog, kystområder og lavlandet dårlig representert. 

A Norges sjøareal er ca. 3 prosent vernet. Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på fjord- og kystområder som vi knapt finner maken til andre steder i verden. 

Det er et langt igjen før verneområdene kan oppfylle våre forpliktelser etter FN-konvensjonen om biologisk mangfold. Bevaring av verdifulle naturtyper og artsforekomster ved bruk av plan- og bygningsloven og andre virkemidler vil kunne være med på å oppfylle våre forpliktelser. Det er store mangler i kunnskapen om verdifulle naturtyper og arter, og det blir også i for liten grad tatt hensyn til de verdifulle lokalitetene som er kartlagt.

Dersom vi skal oppfylle våre forpliktelser til biomangfoldkonvensjonen må vern av land- og ferskvannsarealer i lavlandet og marine områder økes vesentlig. I tillegg må vi ha et godt kunnskapsgrunnlag for verdifulle naturtyper og artsforekomster som er lett tilgjengelig og tilrettelagt for bruk i arealforvaltningen, og det må tas tilstrekkelig hensyn til disse forekomstene i arealforvaltningen.

Uttalelse 3: All oppdrett inn i utslippsfrie løsninger

Alle nye tillatelser for fiskeoppdrett i Sør-Trøndelag må kun gis for utslippsfrie løsninger. Dette vil si at fiskeoppdrett må over i anlegg uten rømning, spredning av lakselus og andre sykdommer, og uten forurensing i form av kjemikalier, fôr og avføring. Slammet frå fiskeoppdretten må nyttiggjøres til gjødsel og industri.

Uttalelse 4: Støtte til de streikende skoleelvene
Fredag 22. mars er det planlagt en landsomfattende skolestreik med krav om meir handling for klima. Dette er en viktig beskjed til verdens ledere om handling. Årsmøtet i Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag støtter derfor denne aksjonen fullt ut.

 

Artikkelen ble sist oppdatert: 25.03.2019