Du er her:

Kampen om fjordane

17. og 18. februar kommer Synnøve Kvamme, som var aktiv i aksjonen mot monstermastene i Hardanger, til Steinkjer og Inderøy for å vise filmen Kampen om fjordane. Samtidig oppfordrer vi til å støtte Natur og Ungdoms aksjoner i Førdefjorden. I denne artikkelen argumenterer to Alta-veteraner fra Trøndelag om hvorfor det noen ganger er viktig med sivil ulydighet.

Ulydige Erna – har du glømt slaget i Stilla?

En iskald, mørk vintermorgen i Stilla for 35 år siden. Politiet står oppmarsjert, klare til å fjerne tusen elvereddere. Flomlysene bryter nattemørket, politiets reflekser blinker. Megafonene har problemer med å bryte gjennom aksjonistenes stille sang for elva. Slaget om Alta er for alvor i gang. I over ti år har samer og naturvernere gjort alt som stod i deres makt for å forhindre et statlig overgrep mot vår egen urbefolkning og ei umistelig elv.

Regjeringen ville ikke høre. Aktivistene skulle settes på plass. Koste hva det koste ville. Verdens største politiaksjon nord for polarsirkelen var et faktum. Over 600 politifolk ble sendt til Alta, og et eget cruiseskip ble rekvirert for å huse dem. Om morgenen 14. januar  1981 gikk de til aksjon. Ved midnatt var alle aktivistene fjernet, bortsett fra lederen for hvileleiren som disiplinert hadde hørt joiken stilne og lyden av vinkelslipere ta over – før den totale stillheten senket seg over Stilla.

Politiet feiret seieren. I månedene som fulgte ble det gjennomført nye aksjoner. En gruppe samer sultestreiket for andre gang, men på nyåret 1982 ga man opp. Overmakten, som ikke ville lytte, ble for stor. 

Men slaget i Stilla – som politiet vant med makt, ble snudd til seier i ettertid. Å organisere og bygge en leir som fra jula 1980 vokste fra 5 personer til 1000 personer på 14 dager – er et verdensmesterskap i organisering av sivil ulydighet. Vi som var med lærte at det umulige var mulig.

Vi var bedre organisert enn politiet, men politiet hadde maktmidlene.Vi kjørte en knallhard linje – men kun passiv motstand – intet annet! Politiet var  et redskap for statsmakta – og ikke en fiende av oss elveredderne. Politiet var lydige ovenfor regjeringen – vi var lydige ovenfor naturen og vårt urfolk. I ettertid angret datidens regjeringssjef Gro.

Gjennom Alta lærte nasjonalstaten Norge, den tunge veien å vise større respekt for samene, vårt eget urfolk, og i 1989 åpnet kong Olav Sametinget. Flere vassdrag ble vernet og flere kraftutbygginger er stanset som en følge av Alta. I 2001, 20 år etter Alta slo statsminister Stoltenberg fast at tiden for de store vannkraftutbyggingene var over.

I år, 35 år etter slaget i Stilla, har vi en ny stor og prinsipiell miljøsak. Skal gruveindustrien få lov til å dumpe sitt avfall i norske fjorder eller ikke? Skal Norge bli et verstingland i lag med kun 5 andre nasjoner som praktiserer sjødumping i 2016? Hvem skal vi være lydige mot?

Erna velger å være ulydig mot alle nasjoner som har sluttet med sjødumping – minus 5 nasjoner som vi ellers ikke liker å sammenligne oss med. Erna velger å være ulydig mot en rekke internasjonale konvensjoner som har som formål å ta vare på økosystemer og matproduserende ressurser. Prinsippet med sjødumping i både Førdefjorden og Repparfjorden er like viktig som Alta var. Førdefjorden er en av Norges reineste og rikeste fjorder. Her er fantastiske fornybare ressurser. Dumping av gruveavfall vil gjøre ubotelig skade på livet i fjorden.

Natur og Ungdom velger å være lydige mot naturen, mot fjordene som evigproduserende økosystemer, mot internasjonale konvensjoner, ja – de er lydige mot moder jord!

Natur og Ungdom velger å planlegge bruk av sivil ulydighet. Som miljøvernveteraner er vi svært bevisste på at vårt kraftigste virkemiddel – organisering og gjennomføring av sivil ulydighet – må være absolutt siste utvei, når alt annet er prøvd – og det er viktige verdier og internasjonale prinsipper som står på spill.

Prinsippene som brytes ved fjorddumping er for oss så tungtveiende, at vi finner grunn til å støtte Natur og Ungdom sine planlagte aksjoner med sivil ulydighet mot Erna, mot griske internasjonale gruveselskap.  

Maktmidlene som i 1981 ble brukt for å slå ned miljøvernere og sameaktivister er ikke vårt demokrati verdig. Tusenvis deltok i organiseringen av sivil ulydighet - fire ble dømt for oppvigleri, en ære de deler med Einar Gerhardsen og Martin Tranmæl.

Gro angret på at hun hadde vært en lydig redskap for kraftsosialistene i Arbeiderpartiet. Lær av historia kjære Erna, slik at ikke du også kommer i den angrende statsministerklubben! Og lytt til ungdommen framfor den internasjonale og griske gruveindustrien. Snu i tide,

 Per Flatberg og Kjell M. Derås
 

Artikkelen ble sist oppdatert: 17.02.2016