Du er her:

  • Trøndelag
  • Lokallag
  • Orklaregionen
  • Nytt
  • Meldal Kommune og lokallaget av naturvernforbundet sender en felles uttalelse til Nærings og Handelsdepartementes arbeid med ny Mineralstrategi.

Meldal Kommune og lokallaget av naturvernforbundet sender en felles uttalelse til Nærings og Handelsdepartementes arbeid med ny Mineralstrategi.

I høringsuttalelsen påpekes at det må etableres renseanlegg som både ivaretar ny og eksisterende gruvedrift. Det foreslås at det opprettes et forskningssenter for utprøvning av ny renseteknologi på Løkken, i det en her både har konkrete problemer samt at det er nærhet til kompetanse ved NTNU og bergverket.

Meldal

kommune

Naturvernforbundet

Næringsog Handelsdepartementet

Innspill til arbeidet med ny Mineralstrategi

Meldal kommune og Naturvernforbundet i Orklaregionen ønsker å med dette å foreslå at en

i arbeidet med ny mineralstrategi legger inn en strategi for å utvikle gode renseanlegg for

avrenning som både kan løse problemene i gamle gruveanlegg og rense den avrenninga som

kan komme fra ny bergverksdrift.

Rensing av avrenning fra gruver

Forskningsprosjekt med pilotanlegg ved Løkken gruver.

Vi ber Nærings og Handelsdepartementet om snarest å sikre finansiering av pilotanlegg for uttesting

av renseteknologi med basis i avrenning fra Løkken gruver. Det er flere teknologier under utvikling/

utprøving som har behov for uttesting som pilotanlegg.

Behov for renseteknologi med gjenvinning

Løkken gruve er ei av mange gruver med metallavrenning som skaper forurensningsproblemer. Det

har blitt bevilget/ lovt 190 millioner til å løse problemene med avrenninga, men det er foreløpig

usikkerhet rundt hva som er den beste metoden på lang sikt.

Tilsvarende spørsmål stiller man seg ved mange andre nedlagte sulfidmalmgruver i tillegg til Løkken,

som for eksempel problemene rundt Folldal, Sulitjelma, Grong, Skorovass, Bleikvassli og Røros.

Det er store metallverdier i gamle avgangshauger og i avrenninga fra gruvene.

Samtidig er det leting etter drivverdige forekomster, både ved gamle gruver og i nye områder, men

ny gruvedrift kan også gi avrenningsproblemer som må løses. Dette er viktig å få på plass før Norge

på nytt får en omfattende gruveindustri.

Det er behov for gode metoder for å løse forurensningsproblemene ved både nye og gamle gruver,

og man bør arbeide for å utvikle renseteknologier som kan ta vare på de store ressursene i

avrenninga, og behandle avrenninga som ressurs i stedet for bare å se på den som et problem.

Løkken Verk som base for forskning

Løkken er på mange måter ideell som base for forskning på renseteknologi

1. Gruva har et avrenningsproblem som må løses, og det er et stort lokalt engasjement

2. Kort vei til forskningsmiljøene ved NTNU, SINTEF og NGU

3. God kompetanse i prosessteknikk og mekanisk industri i Orkdal og Meldal

a. Stor prosessindustri og mekanisk industri med leverandørbedrifter

b. Kjemiprosesslinje og mekaniske fag ved videregående skoler og lokal teknisk fagskole

4. Gode fysiske forhold for etablering av pilotanlegg og fullskala anlegg

a. Store deler av avrenninga er kontrollert samlet gjennom et rørsystem. Ved å gå inn

på ulike steder i dette systemet kan man hente ut avrenning med ulik konsentrasjon

b. Eksisterende bygg (oppredningsverk) kan huse anlegg, og har tidligere

fortykningsbasseng som kan fungere som buffer ved varierende vannføring

Noen aktuelle rensemetoder med gjenvinning

Det er foreløpig to teknologier som har vært vurdert spesielt på Løkken:

Ionebytteranlegg etter modell av Falu gruver i Falun, Sverige. Et slikt anlegg har vært i drift i

to år i Falun, og anlegget tar ut forurensninga ved en metode som kalles ionebytting. Det

brukes en vesentlig mengde kjemikalier for å få ut forurensninga gjennom denne prosessen,

som i Falun gir råstoff til rødfargefabrikk, jernklorid til vannrensing og sinkkonsentrat til

sinkproduksjon.

NIVA har utredet og foreslått at et lignende anlegg blir testet ut på Løkken med flere ulike

driftsalternativ og ulike sluttprodukt.

Hydratmetoden er utviklet av Ecowat AS (Trondheim) for rensing av ”produsert vann” på

Nordsjøen. Ved hjelp av CO2 som lager hydrater med vannet i avrenninga, blir konsentrert

forurensning holdt tilbake, mens mesteparten av vannet går renset ut. Dette er labtestet på

vann fra Løkken gruve med positivt resultat. Vi er kjent med at NTNU er i kontakt med et Sør

Afrikansk universitet som har et pilotanlegg som skal ta ut enkeltmetallene i konsentrert

forurensning ved hjelp av en krystalliseringsteknologi, uten bruk av kjemikalier.

Også andre rensemetoder er aktuelle for testing. Ulike metoder kan ha ulike fortrinn, avhengig av

vannmengde og sammensetning av avrenninga.

Det vil også være viktig å teste ut metoder for å påskynde avrenninga fra gruvevelter for å forkorte

tiden med farlig avrenning og samtidig få ut metallverdiene.

Hva må til

Det er dårlig tid. Verken Løkken eller andre gamle gruvesamfunn kan vente i alt for mange år på en

varig løsning. Samtidig må teknologien på plass for å sikre miljømessig god gruvedrift ved nye gruver.

Statlig finansiering av et forskningsprogram for uttesting og utvikling av renseteknologier for

avrenning fra gruver. Det er allerede forskning og utvikling i gang, men det mangler foreløpig

finansiering.

Bruke Løkken verk som base for uttesting av rensepiloter under realistiske forhold

Are Hilstad

Ordførar i Meldal kommune

Are.hilstad@meldal.kommune.no

Mads Løkeland

Naturvernforbundet i Orklaregionen

Mads.loekeland@gmail.com

Artikkelen ble sist oppdatert: 04.04.2012