Du er her:


Foto: Knut Bonvik

Miljøvernminister Solhjell negativ til totalvern i Grytdalen, men holder døra på gløtt

Pressemelding fra naturvernforbundet i Orklaregionen og Grytdalens Venner 15.01.2013

Miljøvernminister Solhjell negativ til totalvern i Grytdalen, men holder døra på gløtt

Pressemelding frå Naturvernforbundet i Orklaregionen og Grytdalens venner 15.01.2013

Vi er skuffet over at Miljøvernminister Bård Vegard Solhjell foreløpig har avvist forslaget om at Grytdalen skal bli landets første større verneområde med totalvern av planter og dyr, slik at det kan fungere som referanseområde for biologisk mangfold og som grunnlag for biologisk forsking.

Vi er også skuffet over at Miljøverndepartementet har behandlet søknaden fra Orkdal kommune, Naturvernforbundet og Grytdalens venner på feil grunnlag.  Vi ba om et område med vern av alle planter og dyr, slik det var i Grytdalen fram til 1992, mens avslaget går på at området er for lite som referanse­område for storvilt.   Vi er likevel glade over at Solhjell åpner for en ny behandling dersom det kommer forslag om forskningsprosjekt i Grytdalen, og at Songlieiendommen kan få spesielt vern som statlig kulturhistorisk eiendom.

Vi vil arbeide videre for at Grytdalen skal bli landets første større verneområde med totalvern, og at Songlieiendommen fortsatt skal være offentlig eid og ikke bli solgt.

 

Om Grytdalen og verneforslaget

Grytdalen naturreservat på 40 kvadratkilometer (ligger på Songlieiendommen og i Husdal statsall­menning) og har vern av natur, planter og dyr, mens jaktbare dyr er unntatt fra vernet.  Orkdal kom­mune, Naturvernforbundet og Grytdalens venner ba om at det skulle bli satt i gang en prosess for at vernet skulle omfatte alle dyr.  Denne målsettinga har fått støtte fra Orkdals­regionens 10 kommuner, Bondelaget, lokale institusjoner og flere andre miljøorganisasjoner.  Norsk institutt for naturforskning og biologimiljøet ved NTNU har uttalt at Grytdalen er godt egnet som et slikt område, både på grunn av størrelsen og variasjonen i natur­typer, den korte avstanden til Trondheim og fordi det er over­raskende vanskelig å finne gode refe­ranse­områder.  Professor Bernt Erik Sæther ved NTNU peker i tillegg på at Grytdalen vil kunne få stor betydning for under­visninga ved NTNU.

 

Ferdsel og bruk av området

I brevet skriver Solhjell at det kan bli lagt strenge restriksjoner på ferdsel og forbud mot f.eks. plukking av bær og sopp dersom det blir totalvern.

Grytdalen er allerede i den høyeste vernekategorien, både nasjonalt som naturreservat, og inter­na­sjo­nalt som kategori Ia (International Union for Conservation of Nature and Natural Resour­ces).  Denne kategorien har som formål forskning, referanseområde og vern, men kan tillate ferdsel med re­strik­sjoner.  På grunnlag av dette er det allerede restriksjoner på ferdsel i Grytdalen, og vi har van­skelig for å forstå at det for eksempel skal bli forbudt å plukke sopp og bær dersom man opphever verneunn­taket for jaktbare dyr.  Norsk institutt for naturforskning, NINA, uttrykker det slik i brev til oss: «I ut­gangs­punktet skulle enkel økoturisme, konferanseaktivitet, feltkurs og leirskuleaktivitet ikkje vera i konflikt med områdets referanseverdi, men her bør gode retningsliner utarbeidast».

Det var nettopp en diskusjon om slike retningslinjer vi ønsket, da vi ba Miljøverndepartementet om at det skulle bli satt i gang en prosess for å innføre totalvern i hele eller deler av området, og vi er sikre på at det vil være mulig å finne gode løsninger som både kan sikre varsom bruk av området og forsknings­formål.

 

Lavt konfliktnivå

Det er bred lokal oppslutning om totalvern av Grytdalen, både folkelig og politisk, hele området er i statlig eie og forskningsmiljøene gir tilslutning.  Ofte er det store lokale konflikter når det er snakk om vern, og det er sjelden å finne så lavt konfliktnivå som i dette tilfelle.  Vi er overrasket og skuffet over at Miljøverndepartementet ikke har grepet den unike sjansen lokalsamfunnet har budt dem.

 

Behov for referanseområder biologisk mangfold

Tapet av biologisk mangfold er større enn noen gang, stort press på utbygging i naturområder, trussel om forurensning fra ny gruvevirksomhet, langtransportert forurensning, klimaendringer etc.

For å kunne forstå og vite hva som skjer i naturen under disse forholdene, er det viktig å sette av områder der det er lite påvirkning fra menneskelig aktivitet, det vi kan kalle referanseområder.  Dette er en del av grunnlaget for god forskning og for å kunne ha en god forvaltning.

 

Trondheimsmiljøet er unikt

  • Tunge forskningsinstitusjoner: NINA og NTNU
  • Forvaltning: Direktoratet for naturforvaltning (snart Miljødirektoratet) og Artsdatabanken
  • Senter for Bevaringsbiologi ved NTNU har fått status som senter for fremragende forskning
  • Internasjonal miljøpris rettet inn mot biomangfold (Videnskabsselskabet i Trondheim)
  • Kan få FN delsekretariat for biodiversitet

Dette miljøet er av nasjonal og internasjonal betydning, og kan bli ytterligere styrket ved å få Grytdalen som Norges første større verneområde uten jakt, som et referanseområde for biologisk mangfold og forskning.

 

Vi arbeider videre

Vi fortsetter arbeidet med å realisere målsettingene, og håper at vi ved neste runde kan få Miljøverndepartementet som medspiller.

Det er også på tide å ta opp til diskusjon om Norge skal være et av ytterst få land i verden som tillater jakt i nasjonalparker og naturreservat.  Norge stiller seg på siden av det internasjonale rammeverket for verneområder ved å tillate jakt i områder klassifisert som Ia (IUCN).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Artikkelen ble sist oppdatert: 16.01.2013