Du er her:

Kraftlinje

Kraftlinje Snillfjord.

Statnett stopper den videre utredning av planlagt oppgradering av kraftline mellom Klæbu og Vikalandet/Aura

En planlagt oppgradering av kraftlinje mellom Klæbu og Vikalandet/Aura fra 300 til 420 KV stoppes nå av Statnett. Årsaken er blant annet manglende avklaring om omfang av en utbygging i Snillfjord

Vindkraft og kraftledninger i Midt-Norge.

Statnett jobber med det en kaller neste generasjons sentralnett. Dette omfatter blant annet en spenningsoppgradering fra 300 til 420 kV linjer. «Dermed oppnår en i Midt-Norge en styrkelse av nettforbindelsen mellom Nord og Sør-Norge, noe som muliggjør utbygging av mere fornybar kraft blant annet på Fosen og i Snillfjordområdet» sier Statnett innledningsvis i en melding om ny 420 KV-ledning mellom Klæbu-Viklandet og Aura. Nå har berørte kommuner, blant annet Orkdal, og Skaun fått melding om at denne oppgraderingen er «lagt på is», i påvente av hvor mye vindkraft som blir bygd ut i Snillfjord.

Beslutningen gir ringvirkninger. Blant annet var omtalte oppgradering en forutsetning for en planlagt linje fra Fosen, over Trondheimsfjorden, gjennom Agdenes til Snillfjord. Denne legges også følgelig på is. Kravet til utbygging i Snillfjord for å oppnå lønnsomhet er ifølge konsesjonssøknaden 400 – 500 MW. Allerede nå er det klart at utbyggingen blir redusert til maksimalt 300 MW. Kanskje blir det enda mindre. Dette medfører igjen at produsert vindkraft i Snillfjord må finne andre transportløsninger for i det hele tatt å være lønnsom og kunne koples opp mot sentralnett.

I konsesjonsvedtaket for den planlagte 420 KV linja fra Fosen stiller NVE som krav at eksisterende kraftlinje mellom Snillfjord og Orkdal, en 120 KV linje eid av Trønderenergi, saneres.  Får vi nå en gedigen «kuvending»? Blir en oppgradering av denne linja løsningen? Får hytteeierne på Hardmoen en større og uønsket nabo enn i dag, og må en i Hoston på nytt forberede seg på et større området med transformatorer?

I konsesjonssøknaden for vindkraft i Snillfjord ble det hevdet at det var ledig kapasitet i Trønderenergis linje. Hvor vidt dette i dag er en realitet er ukjent. Kanskje bare nok til en av de aktuelle områdene?  Både SAE vind (Statkraft) og Zephyr søkte i sin tid om konsesjon på Remmafjellet. Dette er imidlertid klart det området i Snillfjord hvor utbygging har de største negative konsekvensene for natur og friluftsliv. For SAE var vel dette en av grunnene til at firmaet trakk sin søknad til fordel for Zephyr. Når nå derfor SAE vind «kjøper tilbake» den godkjente konsesjonen av Zephyr må nok dette sees i lys av prestisje og politiske føringer. De økonomiske utsiktene for vindkraft på Norske fjell er dårlige, og derfor har Olje og Energiminister Tord Lien funnet det nødvendig med en betydelig økonomisk støtte til Statkraft for å sikre at i alle fall prosjekter hvor han og Statkraft er majoritetseiere gjennomfører en utbygging. Tiden vil vise om dette er riktig.

For det blir mere og mere klart at landbaserte vindturbiner er i ferd med å utspille sin rolle til fordel for havbaserte anlegg. Omtalte Zephyr skulle etter planen være en samarbeidspartner for det danske firmaet Dongs satsning på vindkraft i Norge. Nå har Dong solgt alle sine investeringer i Norge. Og ikke bare det, også de 234 landbaserte turbinene en hadde i Danmark. Pengene brukes til en storstiltutbygging av havbaserte turbiner. Ikke mindre enn 1800 turbiner skal innen 2020 være i drift plassert i havet nær områder med stor befolkningstetthet. Statoil jobber også med en avtale med et Kinesisk firma om en unik installasjon utafor Karmøy.  Blant annet et nyutviklet fundament skal medføre at havvvind blir langt billigere å produsere. Framtida til vindkraft ligger ikke på norske fjell men på havet.

Artikkelen ble sist oppdatert: 16.02.2015