Du er her:

Bunnforhold Orkdalsfjorden

Oversikt over bunnforholdene i Orkdalsfjorden etter de store masseutglidningene i 1930.

Tsunami i Orkdalsfjorden

2.mai i 1930 be det som følge av arbeider og masseutfylling ved Thamshavn Verk utløst 3 undersjøisk ras hvor i alt 25 000 000 kubikkmeter leir og jordmasse skled ut i Orkdalsfjorden. Raset ble etterfulgt av en stor flodbølge, en Tsunami som anrettet store skader. Ett menneskeliv gikk tapt.

Det følgende er hentet fra en rapport utarbeidet av NGU.

Lerfallet ved Thamshavn 2. mai 1930. Ved Thamshavn i Orkanger gikk der ved 8-tiden om morgenen et fryktelig ras, hvorved en mann, kislaster Ingvald Munkli såtte livet til og betydelig materiell skade blev forvoldt. Orkla gruber holdt på med planeringsarbeider langs stran den på Storaunet gard straks utenfor Orkedalsøren. Hermed var 300 mann beskjeftiget. Noget av de løse avleiringer over berg grunnen blev utgravet og lagt op lenger nede ved stranden og 170 grusvogner pr. døgn brakte grus ned fra grustaket på Orke dals prestegard til utfylling og planering. Veier og jernbanespor skulde anlegges til et nytt foredlingsanlegg og sten blev kjørt ned til fundamentering av smelterianlegg og kaier. Mesteparten av tomten raste ut i sjøen. Smelteverkets transformatorstasjon var nettop ferdig og blev tatt av raset med maskiner og fullt utstyr. Likeledes en gammel laksebu som stod i nærheten med dens innhold av redskaper. Det første raset gikk nogen minutter over 8. En halv time senere slog jorden sprekker lenger inn mot Orkanger

En halv time senere slog jorden sprekker lenger inn mot Orkanger og nye jordmasser raste ut og tok med sig småbruket Strandly, hvis hus seilte med lermassen på sjøen og blev ødelagt. Bruddet langs stranden var 400 meter langt. De som arbeidet på det utgledne område forteller, at de var kommet på arbeide kl. 7',2. De kjente at grunnen be gynte å bevege sig. Nogen opholdt sig på tippebroene. På kameratenes rop om at de måtte komme sig vekk sprang de på land. Det neste var at jorden slog revner, og alle forstod da at de ikke hadde annet å gjøre enn å flykte for livet. De kastet alt det de stod med og la på sprang opover skrenten mot veien. Det var i siste liten jorden revnet like bak de siste av karene, og ler- og jordmassene styrtet i sjøen. Det drønnet og larmet da jordmassene gled ut. Samtidig med den første utrasning kom der en stor flod bølge i Orkedalsfjorden, som anrettet betydelig skade. Hele fjorden stod en stund som i kok, og inne på grunnen ved Ork anger reiste flodbølgen sig i været og løftet båter til værs og splintret dem. I dragsuget efter bølgen blev en del av den kommunale kai revet med likesom flere gamle kaier tilhørende Thamshavn bruk blev knust. De som bodde nede ved sjøen sprang vettskremte ut av husene, mange halvt påklædt. Den omkomne befant sig visstnok i båt på fjorden da ulykken inntraff. To andre menn lå ute og fisket sei et litet stykke ut på fjorden. Deres båt blev også tatt av flodbølgen og knust. Men de fikk begge klamret sig til nogen vrakrester som de fløt på til der kom undsetning fra land. Foruten kaiene blev en del motorbåter og to motorkuttere som lå på havnen ødelagt, likeså blev en laksebåt kastet på land ved Geitestrand og adskillig fiskeredskap ødelagt. Telefon kabelen mellem Orkanger og Geitstrand blev brutt. Så langt som to mil fra Orkanger merkedes flodbølgen godt. Efter katastrofen blev der hevdet forskjellige anskuelser av hvad der kunde være dens årsak. Nogen mente at det var flodbølgen som var det oprinnelige, og at denne hadde fremkalt ras på begge sider av fjorden. Statsbanenes geolog A. L. Rosen lund har i „Aftenposten" for 6. mai 1930, nr. 226, gitt uttrykk for sin opfatning av årsaken, hvortil også nærværende forfatter slutter sig. Den hitsettes her: „Når man leser de beretninger som nu føreligger om denne katastrofe er der neppe nogen tvil om at raset er et almindelig lerras og man behøver hverken å skylde på jordskjelv eller mystiske forskyvninger på havbunnen for å forklare raset. Hovedårsaken må efter all sannsynlighet bero på meget dårlige grunnforhold nemlig bløt lere hvilende på skråfjell. Slike grunn forhold er de farligste man kan ha. Og under sådanne forhold skal der kun übetydelige stabilitetsforstyrrelser til for at store jordmasser blir satt i bevegelse. I dette tilfelle har antagelig de for det nye kaianlegg ved smelteverket utfylte masser været tilstrekkelig til å forårsake raset. Dog har dette først kunnet inntreffe ved fjære sjø hvorved belastningen på grunnen er øket som følge av jordmassenes minskede opdrift. Raset har foregått i to repriser. Hovedutrasningen som foregikk den 2. mai litt over kl. 8 om morgenen rev med sig tomten for det nye smelteverk. De synlige masser som dette ras tok med sig er antagelig for ingenting å regne mot de vel dige masser, som samtidig må ha været i bevegelse på sjø bunnen og utglidningen har formodentlig strukket sig helt inn mot Orklaelvens munning. Ca. 1 time senere gikk et nytt ras, som tok Strandlygården med sig. Dette må ha været et av de vanlige efterras som er fremkommet som følge av, at der efter det første ras er dannet en steil kant under vann langs stranden foran Strandlygården. Den mindre utrasning på den annen side av Orkedals fjorden rett over for Strandly må være forårsaket av det vel dige dragsug efter den første flodbølge. De ødelagte telefon kabler skyldes utvilsomt utelukkende flodbølgen. Helt til ca. 2 mil fra rasstedet merkedes flodbølgen godt og den lengst bort liggende telefonkabel som blev brutt ligger omtrent i denne avstand fra raset. Katastrofen i Orkanger minner meget om en lignende som fant sted ved Trondhjems jernbanestasjon i 1888. Man holdt visstnok også her på med utfyllingsarbeider og ved særlig lav fjære sjø gikk der et stort ras langs sjøbunnen som dog kun rev med sig rent übetydelig av synlig land. Men ved senere oplodninger til en avstand av ca. 900 meter fra stranden viste det sig, at der var dannet en stor renneformet forsenkning utover mot Munkholmen i de løse masser på sjøbunnen."

Kommentar:

Det som her beskrives er historie, men kan det skje på nytt? En rapport fra Rambøl bestilt av Trondheimhavn omtaler hendelsen. Konklusjonen er at  det er umulig å spå om effekter ved eksterne trykk/ påkjenninger i området. I utvidelse av havna ligger det store masseforflytninger spesielt i forbindelse etablering av et havnebasseng, hvor omlag 1 million kubikkmeter masse hentes opp og flyttes for å lage nytt land. Er mann trygg på at dette ikke igjen kan skape store masseutglidinger. For eksempel vil det vernede området i Råbygdfjæra med kort vei til et 10 meter dypt basseng være utsatt. Det samme gjelder Grønøra Øst og det kaianlegget som nå planlegges ved vannspeilet. Her berører man et område som tidligere er berørt av ras. Det store spørsmålet er vel om innerste delen av Orkdalsfjorden burde være i fred? Naturvernforbundet har nå oversendt et omfattende dokument til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap for nærmere vurderting.

 

Artikkelen ble sist oppdatert: 07.04.2015