{"id":4860,"date":"2024-02-21T13:13:40","date_gmt":"2024-02-21T12:13:40","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/trondelag\/?p=4860"},"modified":"2024-02-22T13:42:51","modified_gmt":"2024-02-22T12:42:51","slug":"trekkende-arter-i-fare","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/trondelag\/trekkende-arter-i-fare\/","title":{"rendered":"Trekkende arter i fare"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n

Trekkende arter i fare<\/h1>\n\n

Ny rapport fra FN viser at en av fem trekkende arter er truet og n\u00e6r halvparten har nedadg\u00e5ende bestander. Menneskelig aktivitet er \u00e5rsaken <\/p><\/div>\n\n

\"\"Getty Images<\/span><\/div>Getty Images<\/span><\/div><\/figure>\n\n\n

R\u00f8dnebbterna migrerer ca. 30 000 km fra Arktis til Antarktis og er en av artene som trekker lengst i verden. Bestanden er minkende<\/em>.<\/p>\n\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n\n\n

Mange ulike trekkende arter<\/h2>\n\n\n\n

De fleste forbinder trekkende arter med fugler som drar til varmere str\u00f8k om vinteren, men trekkende dyr finnes i alle former og fasonger. For eksempel trekker, eller migrerer, villaksen fra saltvann til ferskvann for \u00e5 gyte, mens r\u00f8dnebbterna flyr helt fra Arktis til Antarktis om vinteren for \u00e5 finne bedre jaktforhold. Isbj\u00f8rnen f\u00f8lger sj\u00f8isens bevegelser hundrevis av kilometer gjennom \u00e5ret. Felles for trekkende dyr er at de er avhengige av flere leveomr\u00e5der og muligheten til \u00e5 bevege seg mellom disse. Dermed kan de v\u00e6re utsatt for flere og mer sammensatte trusler enn arter som oppholder seg p\u00e5 samme sted hele \u00e5ret. Disse dyrene har dessuten viktige \u00f8kologiske funksjoner, som for eksempel fr\u00f8spredning og pollinering, transport av n\u00e6ring mellom \u00f8kosystemer og sesongbasert mattilgang for b\u00e5de dyr og mennesker.<\/p>\n\n\n\n

\"\"Getty Images\/iStockphoto<\/span><\/div>
Europeisk \u00e5l er en av artene som vandrer mellom ulike leveomr\u00e5der.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\n\n

Bonnkonvensjonen<\/h2>\n\n\n\n

Bonnkonvensjonen <\/em><\/strong>om bevaring av trekkende ville dyr (CMS) <\/em>er en internasjonal milj\u00f8avtale under FN opprettet i 1979 for \u00e5 beskytte verdens migrerende arter. Under Bonnkonvensjonens partsm\u00f8te i februar 2024 ble det lagt fram en ny rapport som viser at 22 % av artene som er listet under avtalen st\u00e5r i fare for utryddelse og at 44 % er i nedgang. Spesielt truet er trekkende fiskeslag hvor hele 97 % av artene har h\u00f8y utryddelsesrisiko. Siden dette er en global avtale, er det hovedsakelig arter som er truet over hele eller store deler av sine utbredelsesomr\u00e5der som er inkludert. I tillegg kommer arter hvor internasjonalt samarbeid er spesielt viktig for bevaring. Inkluderer man ogs\u00e5 trekkende arter som ikke er inkludert i CMS, er antallet arter som er truet enda h\u00f8yere.<\/p>\n\n\n\n

Norge har sluttet seg til avtalen og har dermed forpliktet seg til \u00e5 f\u00f8lge opp innholdet i avtalen.<\/em><\/p>\n\n\n\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t

<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>\n\t\t<\/div>\n\n\n
\"\"Getty Images\/iStockphoto<\/span><\/div>
Trekkfugler i samlet flukt.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Rapporten viser at det er overbeskatning, samt oppstykking, \u00f8delegging og tap av leveomr\u00e5der som p\u00e5virker flest trekkende dyr. Deretter f\u00f8lger forurensning og klimaendringer. Artene trues av aktiviteter og naturinngrep som hindrer migrasjonen, som bygging av veier, vannmagasiner eller vindm\u00f8ller, samt nedbygging og forurensning av hekke- og beiteomr\u00e5der. Det samme gjelder overbeskatning i sommer- og overvintringsomr\u00e5der, eller langs trekkrutene, enten det er snakk om jakt, fangst eller fiskerier. I tillegg vil klimaendringene ofte forsterke effektene av menneskelig aktivitet og inngrep langs trekkrutene.<\/p>\n\n\n\n

\"\"Getty Images\/iStockphoto<\/span><\/div>
Flere delfinarter vandrer over store avstander<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Norge m\u00e5 gj\u00f8re sin del<\/strong> for trekkende arter<\/h2>\n\n\n\n

Siden trekk ofte skjer p\u00e5 tvers av landegrenser, vil beskyttelse kreve internasjonalt samarbeid. Likevel er det opp til hvert enkelt land \u00e5 gj\u00f8re sin del. Norge er part Bonnkonvensjonen og er dermed forpliktet til \u00e5 beskytte truede trekkende arter og deres levesteder gjennom strenge vernetiltak. Men selv om Norge er hjem til flere CMS-listede arter, er det lite ved norsk naturforvaltning i dag som tilsier at dette er en forpliktelse som tas tilstrekkelig p\u00e5 alvor. <\/p>\n\n\n\n

Eksemplene p\u00e5 uforsvarlig forvaltning er mange, men oppmerksomheten rundt problemene er heldigvis stigende, senest som f\u00f8lge av NRK-serien \u00abOppsynsmannen\u00bb. Eksempelvis vil planene for firefelts motorvei gjennom L\u00e5gendeltaet bety \u00f8deleggelse av v\u00e5tmark som er en essensiell rasteplass for flere truede trekkfugler, blant annet knekkanda. Norge tillater ogs\u00e5 felling av den sterkt truede gaupa, som kom inn p\u00e5 CMS sin liste over truede trekkende arter p\u00e5 \u00e5rets m\u00f8te. I nord jaktes det fortsatt p\u00e5 dvergg\u00e5s, en art som er truet langs hele sin trekkrute.<\/p>\n\n\n\n

Heller ikke den norske r\u00f8dlista f\u00f8lges godt opp. Blant annet er leveomr\u00e5dene oppstykket og trekkrutene for flere av villreinbestandene sperret p\u00e5 grunn av utbygging av bilveier og hyttefelt. Manglende krav til oppdrettsn\u00e6ring og vassdragsreguleringer har blitt en trussel mot villaksbestandene.<\/p>\n\n\n\n

Hva skjer i Tr\u00f8ndelag?<\/h2>\n\n\n\n

Ogs\u00e5 lokalt i Tr\u00f8ndelag er det eksempler p\u00e5 prosjekter som burde stoppes i lys av den nye rapporten om trekkende arter. Villaksen er allerede truet av de mange oppdrettsanleggene langs Tr\u00f8ndelagskysten. Allikevel vil Salmar etablere nytt havbruksanlegg p\u00e5 Kya i Fr\u00f8ya kommune. Dette vil i s\u00e5 fall ligge mellom to verneomr\u00e5der for fugl og kan f\u00e5 negative konsekvenser for blant annet den CMS-listede \u00e6rfuglen, som er en av flere r\u00f8dlistede arter som hekker i omr\u00e5det. \u00c6rfuglen i Trondheimsfjorden er redusert med hele 90 % siden 1980-tallet. Elvedeltaer, som b\u00e5de trekkende og stamfugler er avhengige av, planlegges bygd ned b\u00e5de i Verdal og Levanger.<\/p>\n\n\n\n

\"\"Getty Images\/iStockphoto<\/span><\/div>
Laks vandrer fra ferskvann til saltvann og tilbake gjennom livet.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Alt h\u00e5p er ikke ute<\/strong><\/h2>\n\n\n\n

Selv om det kan se m\u00f8rkt ut, er det h\u00e5p. Det finnes flere eksempler p\u00e5 trekkende arter hvor bestanden \u00f8ker. M\u00e5lrettet bevaring- og restaureringsarbeid har tidligere brakt truede trekkende arter som kn\u00f8lhvalen og bl\u00e5hvalen tilbake til livskraftige niv\u00e5er. Med rask og koordinert handling kan vi fortsatt reversere negative trender b\u00e5de i Norge og globalt. Den nye FN-rapporten bidrar til \u00e5 styrke det vitenskapelige grunnlaget vi kan bygge p\u00e5 i dette arbeidet. Vi kjenner truslene, og vi vet hva som skal til for \u00e5 unng\u00e5 at de \u00f8ker i omfang og alvor. <\/p>\n\n\n\n

\n

Politiske l\u00f8sninger<\/h2>\n\n\n\n

I rapporten \u00abFor naturen. Sivilsamfunnets naturpolitiske l\u00f8sninger fram mot 2030\u00bb<\/a><\/strong> trekker Naturvernforbundet, i samarbeid med en rekke organisasjoner, tiltak for \u00e5 oppn\u00e5 Naturavtalens m\u00e5l. Her er et lite utdrag:<\/p>\n\n\n\n