{"id":908,"date":"2019-04-21T12:49:15","date_gmt":"2019-04-21T10:49:15","guid":{"rendered":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/trondelag\/sterkt-mot-vindkraft-i-hoyringa-om-svarthammaren\/"},"modified":"2024-08-23T08:51:25","modified_gmt":"2024-08-23T06:51:25","slug":"sterkt-mot-vindkraft-i-hoyringa-om-svarthammaren","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/naturvernforbundet.no\/trondelag\/sterkt-mot-vindkraft-i-hoyringa-om-svarthammaren\/","title":{"rendered":"Sterkt mot vindkraft i h\u00f8yringa om Svarthammaren"},"content":{"rendered":"\t
\n\t\t
\n\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t

Sterkt mot vindkraft i h\u00f8yringa om Svarthammaren<\/h1>\n\n\t\t\t\t\t

21.04.2019 sendte Naturvernforbundet i Orklaregionen og S\u00f8r Tr\u00f8ndelag h\u00f8yringsuttale til s\u00f8knadane for \u00e5 etablere industrianlegg for vindkraft p\u00e5 Svarthammaren. <\/p><\/div>\n\n\t\t\t\t\t

\"\"<\/figure>\n\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t
By Mads L\u00f8keland<\/span><\/div>\n\t\t\t21.04.2019 12:49<\/small> | Sist oppdatert: 23.08.2024 08:51<\/small>\n\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\n

Innsendt h\u00f8yringsuttale:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

 <\/p>\n\n\n\n

Norges Vassdrags- og Energidirektorat<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

nve@nve.no<\/span><\/a><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

 <\/p>\n\n\n\n

H\u00f8yringsuttale \u2013 Svarthammaren vindkraftanlegg i Snillfjord kommune<\/span><\/strong><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Vi viser til s\u00f8knadar om konsesjon for vindkraftanlegg p\u00e5 Svarthammaren i Snillfjord kommune fr\u00e5 selskapa Njordr, Tr\u00f8nderenergi kraft og Norsk Vind Energi, og til epost fr\u00e5 NVE v\/Anne Maren Aab\u00f8e av 11.03.19 om utsetting av h\u00f8yringsfristen til 24.04.2019 for Naturvernforbundet.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

Vi sluttar oss til den innsendte h\u00f8yringsuttalen fr\u00e5 FNF, og har nokre innspel i tillegg, spesielt rundt sp\u00f8rsm\u00e5let om behovet for ny konsekvensutgreiing for naturmangfald.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

 <\/p>\n\n\n\n

<\/a>Samandrag<\/span><\/strong><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

  1. V\u00e5rt prim\u00e6re standpunkt er at alle s\u00f8knadane om konsesjon blir avviste<\/span><\/strong>.
    \n\tVindkraftverk p\u00e5 Svarthammaren har store negative konsekvensar for naturmilj\u00f8, friluftsliv og landskap, og vil representere eit vesentleg brot p\u00e5 nasjonale og internasjonale milj\u00f8m\u00e5l og er i strid med Noregs forplikting om \u00e5 stanse tap av biologisk mangfald.<\/span><\/span><\/span><\/li>
  2. Sekund\u00e6rt krev vi at all vidare handsaming av konsesjonss\u00f8knadane for Svarthammaren blir lagt til sides inntil nasjonal ramme for vindkraft er ferdig behandla<\/span><\/strong>.
    \n\tDet har allereie starta ein brei debatt rundt framlegget til nasjonal ramme for vindkraft p\u00e5 land, ein debatt som vil bli endeleg samanfatta gjennom eit stortings\u00advedtak. For at denne debatten skal ha eit meiningsfullt og ikkje minst reelt innhald, m\u00e5 NVE leggja til sides all vidare handsaming av p\u00e5g\u00e5ande konse\u00adsjonss\u00f8knadar. Vi vil vise til at Orkdal kommunestyre, med over\u00adveldande fleirtal har gjort tilsvarande vedtak om Svarthammaren, og at Orkdal og aktuell del av Snillfjord blir same kommune (Orkland) fr\u00e5 og med 2020. Hemne kommune har ogs\u00e5 avvist planane om vindkraft p\u00e5 Svarthammaren.<\/span><\/span><\/span><\/li>
  3. Vi krev at det blir utarbeidd ny og utvida konsekvensutgreiing for naturmangfald.<\/span><\/strong>
    \n\tDen gamle utgreiinga fr\u00e5 2009 er mangelfull, og i liten grad f\u00f8lgt opp gjennom dei nye s\u00f8knadane. I den gamle utgreiinga er det ogs\u00e5 peika p\u00e5 behov for n\u00e6rare utgreiing om hubro, og vi vil mellom anna vise til at s\u00f8kjaren TEK viser til behov om meir kunnskap. Det er fleire tema som er viktig for naturmangfaldet som ikkje er behandla i dei eksisterande utgreiingane, og som vi g\u00e5r n\u00e6rare inn p\u00e5 i den detaljerte gjennomgangen.<\/span><\/span><\/span><\/li>
  4. Situasjonen rundt kraftbehov og klima kan ikkje bli brukt til \u00e5 forsvare dei store naturinngrepa. <\/span><\/strong>
    \n\tNoreg eksporterer i dag nesten 10% av produksjonen kvart \u00e5r, og med det store potensialet for energieffektivisering av forbruk og produksjon kan all fossil energi p\u00e5 land i Noreg bli fasa ut, utan bygging av nye vindkraftverk.
    \n\tVi vil i denne samanhengen minne om at EUs direktiv for energi\u00adeffektivisering blir ein del av E\u00d8S avtalen i l\u00f8pet av \u00e5ret.  Dette vil f\u00f8re til at energieffektivisering vil m\u00e5tte bli f\u00f8lgt opp gjennom heilt andre og sterkare tiltak enn det som er gjort s\u00e5 langt.
    \n\tVi vil vidare hevde at vindkraftverk p\u00e5 Svarthammaren, er eit spesielt d\u00e5rleg og lite m\u00e5lretta\/ lite effektivt tiltak for \u00e5 redusere utslepp av klimagass i Europa.<\/span><\/span><\/span><\/span><\/li><\/ol>\n\n\n\n

     <\/p>\n\n\n\n

    Detaljert gjennomgang<\/span><\/u><\/strong><\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

    Vi vil leggja spesiell vekt p\u00e5 argumentasjon rundt behovet for ny og utvida konsekvens\u00adutgreiing for naturmangfald, som vi meiner at er spesielt mangelfull og lite dekkande for dei verdiane som g\u00e5r tapte.<\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

     <\/p>\n\n\n\n

    A. Krav om ny og utvida konsekvensutgreiing for naturmangfald<\/span><\/span><\/strong><\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

    Eksisterande utgreiingar tek ikkje opp, eller er s\u00e5 svake p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5la under, at det m\u00e5 bli gjennomf\u00f8rt ei omfattande nye konsekvensutgreiing for tap av naturmangfald.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

    Vi krev at det blir gjennomf\u00f8rt ei vesentleg breiare og grundigare konsekvens\u00adut\u00adgreiing for tap av naturmangfald.<\/span><\/strong><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

     <\/p>\n\n\n\n

    1. Trekkfugl<\/span><\/strong>
      \n\tKva konsekvensar vil vindkraftanlegget ha for trekkfuglar?<\/u><\/span><\/span><\/span>\n\n\t
        \n\t\t
      1. Trekkfuglar er nemnde som eit generelt problem i KU, men det er ikkje gjort konkrete vurderingar for Svarthammaren.<\/span><\/span><\/span><\/li>\n\t\t
      2. Vil anlegget ha ein avvisingseffekt, vil det kunne f\u00f8re til kollisjonar etc?<\/span><\/span><\/span><\/li>\n\t\t
      3. Vil ei avvising og ei eventuell tiltrekking om natta til lys p\u00e5 turbinane kunne f\u00f8re til redusert overleving for trekkande fugl? (N\u00e6rare omtalt under neste punkt).<\/span><\/span><\/span><\/li>\n\t<\/ol>\n\t<\/li>
      4. Lys p\u00e5 turbinmastane<\/span><\/strong>
        \n\tDet skal bli installert lys p\u00e5 turbinmastene, noko som ikkje var aktuelt ved f\u00f8rre runde av konsesjonsbehandlinga.<\/u> Korleis vil dette kunne p\u00e5verke fuglar, og spesielt nattflygande fugl\/ trekkfugl? Vi viser mellom anna til f\u00f8lgjande rapport:
        \n\t\u00abMany nocturnally migrating birds die or lose a large amount of their energy reserves during migration as a result of encountering artificial light sources        [1]<\/span><\/span><\/strong><\/span><\/span><\/a><\/em>\u00bb<\/span><\/span><\/span><\/li>
      5. Flaggermus<\/span><\/strong>
        \n\tKonsekvens for flaggermus er ikkje vurdert med eit einaste ord, verken i 2009\/10 eller no.
        \n\tMilj\u00f8direktoratet skriv: \u00abDet er registreringer av nordflaggermus i hele omr\u00e5det<\/em><\/span>2<\/span><\/sup><\/em>\u00bb
        \n\t
        \n\tDansk forsking viser at flaggermus ser ut til \u00e5 opps\u00f8ke turbinane, noko som aukar risikoen for at dei blir sl\u00e5tt i hel, og bestanden er sterkt s\u00e5rbar overfor slike tap. Ein ser ogs\u00e5 ei form for kumulativ effekt p\u00e5 bestanden.
        \n\tVi vil i tillegg peike p\u00e5 ein mogleg effekt av redusert mengd insekt i omr\u00e5det som bytte\u00addyr for flaggermusene, som f\u00f8lgje av at fleire tonn insekt kan bli sl\u00e5tt i hel av vindturbinane i eit anlegg. Samtidig er det grunn til \u00e5 anta at lyssetting av tur\u00adbinar vil trekke til seg insekt, og dermed flaggermus.
        \n\t
        \n\tDet m\u00e5 bli gjennomf\u00f8rt ei reell analyse av risikoen for tap av flaggermus.<\/u><\/span><\/span><\/span>\n\t
          \n\t\t
        1. Ei svensk utgreiing  viser til at tapet av flaggermus er meir alvorleg enn tidlegare antatt, og at det gjerne er spesielle artar som kan bli hardt ramma:
          \n\t\t\u00abEstimates of fatality rates for bats at wind turbines presented in 2011 were much too low. New research from Europe and North America suggest that on average a wind turbine kills 10\u201315 bats per year, in some cases up to 100 or more.          <\/a>[2]<\/span><\/span><\/strong><\/span><\/span><\/a><\/em>\u00bb<\/span><\/span><\/span><\/li>\n\t\t
        2. I Danmark er det sett opp eit eige testsenter for store vindm\u00f8ller (opp til 250 m) i \u00d8sterild for fugl og flaggermus, og med skremmande resultat. Det viser seg ogs\u00e5 at flaggermusene gjerne flyg h\u00f8gt opp, heilt i navh\u00f8gd for dei store turbinane.
          \n\t\t
          \n\t\t\u00abVindm\u00f8ller udg\u00f8r en v\u00e6sentlig risiko for flagermus og beskyttelse af bestandene. Flagermus dr\u00e6bes af de roterende m\u00f8llevinger. Flagermus ops\u00f8ger tilsyneladende m\u00f8llerne, hvilket \u00f8ger risikoen for drab. I gennemsnit er der registreret mortalitetsrater p\u00e5 10-15 flagermus pr. vindm\u00f8lle pr. \u00e5r, men variationen mellem hver m\u00f8lle er stor alt afh\u00e6ngig af hvor m\u00f8llerne er opstillet. Der findes typisk flest d\u00f8de flagermus ved vindm\u00f8ller opf\u00f8rt i eller n\u00e6r vigtige levesteder for flagermus, fx skov og v\u00e5domr\u00e5der, og i tr\u00e6kkorridorer, fx i kystn\u00e6re omr\u00e5der og ved havvindm\u00f8ller i tr\u00e6kkorridorerne. St\u00f8rrelsen af vindm\u00f8llen er positivt korreleret med mortalitetsraten, mens afstanden mellem jorden og rotoren ikke har betydning for antallet af flagermusdrab.
          \n\t\t
          \n\t\tFlagermusbestandes status er meget f\u00f8lsom overfor en \u00f8get d\u00f8delighed. Modelberegninger viser, at den kumulative effekt af selv ganske lave mortalitetsrater pr. m\u00f8lle pr. \u00e5r (<1 selv for almindelige arter) kan have en v\u00e6sentlig negativ effekt p\u00e5 bestandenes st\u00f8rrelse, hvis t\u00e6theden af m\u00f8ller er tilstr\u00e6kkelig h\u00f8j. Modelberegningerne viser, at denne bestandseffekt kan ske ved en m\u00f8llet\u00e6thed, der er v\u00e6sentlig lavere end den aktuelle t\u00e6thed i Danmark. Jo flere vindm\u00f8ller der st\u00e5r i en bestands udbredelsesomr\u00e5de, jo f\u00e6rre drab per m\u00f8lle per \u00e5r skal der til f\u00f8r den kumulative effekt p\u00e5virker bestandens status.          [3]<\/span><\/span><\/strong><\/span><\/span><\/a>\u00bb<\/em><\/span><\/span><\/span><\/li>\n\t<\/ol>\n\t<\/li>
        3. Hubro<\/span><\/strong>
          \n\tMilj\u00f8direktoratet vurderer omr\u00e5det som spesielt viktig for den sterkt truga hubroen:  \u00abAgdenes\/Snillfjord er blant de viktigste kommunene for hubrohekkinger i s\u00f8rdelen av Tr\u00f8ndelag<\/em>.          <\/a>[4]<\/span><\/span><\/span><\/span><\/a>\u00bb
          \n\tMed grunnlag i dette, vil vi hevde behov for langt grundigare vurderingar, og ikkje minst behov for tydelegare konklusjonar n\u00e5r det gjeld skade, som reelt grunnlag for vurdere om det verkeleg kan gjevast konsesjon i dette viktige hubroomr\u00e5det.<\/u>
          \n\t
          \n\tDet er ikkje tilstrekkeleg \u00e5 ta omsyn til reirplassen, ein m\u00e5 ogs\u00e5 ta omsyn til det store behovet for jaktterreng, som grunnlag for levedyktig bestand.
          \n\tEr det ein reell risiko for at minst eit hubro-par m\u00e5 gje opp Snillfjord for kvart anlegg som blir sett opp?
          \n\tEr det ein akseptabel risiko at minst tre av landets f\u00e5tallige hubro-par kan bli pressa til \u00e5 gje opp dersom Geitfjellet, Svarthammaren og Remmafjellet blir bygget?<\/span><\/span><\/span>\n\t
            \n\t\t
          1. Nokre moment som ikkje er vurderte, eller er d\u00e5rleg vurderte n\u00e5r det gjeld hubro:<\/span><\/span><\/span>\n\t\t
              \n\t\t\t
            1. Korleis blir hubro p\u00e5verka av st\u00f8y og stor menneskeleg aktivitet?<\/span><\/span><\/span><\/li>\n\t\t\t
            2. Kva med skyggekasting fr\u00e5 turbinar, ogs\u00e5 i m\u00e5neskinn?<\/span><\/span><\/span><\/li>\n\t\t\t
            3. Risikoen for direkte treff \u2013 er den s\u00e5 l\u00e5g som det blir antyda i s\u00f8knadane?<\/span><\/span><\/span><\/li>\n\t\t\t
            4. P\u00e5verking av lys p\u00e5 turbinane?<\/span><\/span><\/span><\/li>\n\t\t\t
            5. Kor stort \u00abheimeomr\u00e5de\u00bb er eit hubropar avhengig av?<\/span><\/span><\/span><\/li>\n\t\t\t
            6. Korleis vil drenering av myr p\u00e5verke frosk og andre byttedyr som hubroen lever av?<\/span><\/span><\/span><\/li>\n\t\t<\/ol>\n\t\t<\/li>\n\t\t
            7. Kor stort \u00abheimeomr\u00e5de\u00bb treng eit hubropar?
              \n\t\t\u00abDet har de siste \u00e5rene kommet mer kunnskap om hubroens bruk av h\u00f8yereliggende omr\u00e5der. Det viser seg at hubroen bruker disse omr\u00e5dene til mats\u00f8k i st\u00f8rre grad enn tidligere antatt. GPS-merket hubro er registrert i omr\u00e5det s\u00f8r-\u00f8st for Svarthammaren (\u00d8ien 2011). Omr\u00e5det hvor det planlegges vindkraftverk anses derfor som viktigere for hubro enn det som er beskrevet i tidligere KU.              [5]<\/span><\/span><\/strong><\/span><\/span><\/a><\/em>\u00bb
              \n\t\t
              \n\t\tEi unders\u00f8king i H\u00f8g-J\u00e6ren              [6]<\/span><\/span><\/span><\/span><\/a> viser behov for vesentleg st\u00f8rre \u00abheime\u00adomr\u00e5de\u00bb\/ jaktomr\u00e5de for hubro enn ein tidlegare har kalkulert med.   Avhengig av reknemetode kom unders\u00f8kinga til at heimeomr\u00e5da varierte fr\u00e5 20-30 km2 i hekketida, til 42\u201366 km2 utom hekketida.
              \n\t\tMed s\u00e5 stort arealbehov for kvart par, kan konklusjonen vera at for kvart vindkraft\u00adanlegg som blir etablert i Snillfjord, er det risiko for at eit hubro-par m\u00e5 gje opp omr\u00e5det. Geitfjellet er under bygging, og kan allereie representere tap av eit par.<\/span><\/span><\/span><\/li>\n\t\t
            8. Nye internasjonale rapportar tyder p\u00e5 st\u00f8rre risiko for hubro enn tidlegare antatt n\u00e5r det gjeld direkte treff: \u00abThe killing risk for eagle owls at wind power plants has proven to be very high, which has become evident by the number of dead birds found<\/em>.[7]<\/span><\/span><\/span><\/span><\/a>\u00bb<\/span><\/span><\/span><\/li>\n\t\t
            9. Vi er samde med Tr\u00f8nderenergi kraft i at det er behov for meir kunnskap, b\u00e5de om hubro og andre fuglar:
              \n\t\t\u00abKunnskapsgrunnlaget kan med fordel styrkes innen rovfugl og ugler<\/em>.              [8]<\/span><\/span><\/span><\/span><\/a>\u00bb<\/span><\/span><\/span><\/li>\n\t<\/ol>\n\t<\/li>
            10. Andre fuglar<\/span><\/strong>
              \n\tBortsett dei negative erfaringane for hav\u00f8rn og andre fugleartar p\u00e5 Sm\u00f8la (som ikkje var kjende under f\u00f8rre konsesjonsbehandling), har det hittil vore gjort lite registrering av fuglar drepne av vindturbinar i Noreg.
              \n\tI ei utvida utgreiing om naturmilj\u00f8 m\u00e5 ein inkludere erfaringar fr\u00e5 andre land for \u00e5 kunne vurdere den reelle risikoen.<\/u>
              \n\tI tillegg til hubro er det mange andre fugleartar fugl som held til p\u00e5 Svartham\u00admaren, mellom anna fleire raudlista artar og regionalt viktige artar, som fjellrype (raudlista), konge\u00f8rn (inntil nyleg raudlista), sm\u00e5lom, storlom, svartand (raudlista), gauk (raudlista), hav\u00f8rn (ansvarsart), og eit utal mindre fuglar.
              \n\tEin svensk gjennomgang om tap av fuglar ved ihelslaging fr\u00e5 vindturbinar, seier det slik:
              \n\t
              \n\t\u00abThe fatality rate of birds at wind turbines remain at 5\u201310 birds per turbine and year on average, even after several and more detailed surveys that have been conducted recently<\/em>.
              \n\t\u2026 Bird mortality at wind turbines generally increases with the size of the turbines<\/em>.
              \n\t\u2026<\/span> All kinds of birds can be killed at wind turbines. Also, birds are probably killed at all sites where modern wind turbines are being used. Most fatalities are small songbirds. Raptors, gulls and game birds are killed at higher rates than expected based on their population sizes
              \n\t\u2026Areas around specific occurrences and breeding sites of birds belonging to species or groups of species that have turned out to be particularly vulnerable to negative impact from wind turbines should be avoided. One such example is the larger raptors<\/span><\/em>2<\/span><\/sup>\u00bb
              \n\t
              \n\t40 vindturbinar p\u00e5 Svarthammaren kan ut i fr\u00e5 dette f\u00f8re til eit \u00e5rleg tap p\u00e5 200 \u2013 400 fuglar, med spesiell risiko for rovfuglar og rype (raptors and game birds). Den svenske gjennomgangen konkluderer ogs\u00e5 med ei \u00e5tvaring mot vindturbinar i omr\u00e5de med s\u00e5rbare artar og der det er store rovfuglar.
              \n\tVi vil ogs\u00e5 vise til tysk statistikk over tilgjengelege tal for fuglar og flaggermus drepne av vindturbinar i Europa, som kan gje eit breiare grunnlag for \u00e5 vurdere risiko              [9]<\/span><\/span><\/span><\/span><\/a>.<\/span><\/span><\/span><\/li>
            11. Insekt<\/span><\/strong>
              \n\tVindturbinar vil drepe mange insekt. Ei tysk unders\u00f8king har rekna ut eit \u00e5rleg tap p\u00e5 1.200 tonn insekt drepne av tyske vindturbinar              [10]<\/span><\/span><\/span><\/span><\/a>. Det er installert om lag 40.000 MW vindkraft p\u00e5 land i Tyskland, og om ein gjer ei enkel utrekning, blir det 30 kg insekt drepne pr installert MW effekt. Med direkte omrekning til eit anlegg p\u00e5 150 MW p\u00e5 Svarthammaren, svarer dette til eit \u00e5rleg tap p\u00e5 4,5 tonn insekt.
              \n\tDet gir garantert ikkje korrekte tal \u00e5 rekne s\u00e5 enkelt, men eit tal p\u00e5 fleire tonn gir likevel ein indikasjon p\u00e5 at dette kan vera eit vesentleg problem.
              \n\tUt i fr\u00e5 dette kan ein stille nokre sp\u00f8rsm\u00e5l:<\/span><\/span><\/span>\n\t
                \n\t\t
              1. Kan redusert mengd insekt i omr\u00e5det ha vesentleg negativ p\u00e5verknad for sm\u00e5fuglar, frosk, fisk, flaggermus og andre dyr som er avhengig av insekt?<\/span><\/span><\/span><\/li>\n\t\t
              2. Kan dette f\u00e5 verknad for pollinering?<\/span><\/span><\/span><\/li>\n\t\t
              3. Kan dette ha negativ p\u00e5verknad p\u00e5 insektbestanden generelt sett?<\/span><\/span><\/span><\/li>\n\t\t
              4. Vil lyssetting av turbinane f\u00f8re til auka tap av insekt?<\/span><\/span><\/span><\/li>\n\t<\/ol>\n\t<\/li>
              5. Myr<\/span><\/strong>
                \n\tVerdien av myr, b\u00e5de som karbonlager og for biologisk mangfald, er vurdert som vesentleg meir verdfull i dag enn d\u00e5 det vart gjeve konsesjon i 2012. Svarthammaren har spesielt mange myromr\u00e5de og sm\u00e5vatn, og det vil ikkje vera mogleg \u00e5 f\u00f8re fram vegar, lage turbinfundament og leggja kablar utan vesentleg \u00e5 forstyrre\/ drenere myromr\u00e5de. Dei konkrete framf\u00f8ringane av vegar og kablar og plassering av turbinar blir ikkje bestemt f\u00f8r i ein MTA-plan, noko som er alt for seint.
                \n\tSom ein del av konsesjonsbehandlinga m\u00e5 det bli gjennomf\u00f8rt ei konkret vurdering av korleis ei eventuell eta\u00adblering av anlegget vil p\u00e5verka myromr\u00e5da.<\/u><\/span><\/span><\/span><\/li>
              6. Tap av naturmangfald<\/span><\/strong>
                \n\tVi vil vise til kronikk i Gemini av 4 framtredande forskarar ved NTNU og NINA:
                \n\t\u00abDen desidert st\u00f8rste trusselen mot naturmangfoldet i verden er endringer i arealbruk. Det bekrefter den siste rapporten fra FNs naturpanel. Eksempel p\u00e5 dette er nedbygging, spredningsbarrierer, utbygging av veier og annen infrastruktur<\/em>.\u00bb
                \n\t\u00abOgs\u00e5 i Norge er endret arealbruk den viktigste \u00e5rsaken til nedgang i bestander.
                \n\tVeibygging og anlegg for energiproduksjon har lenge v\u00e6rt blant de mest arealkrevende inngrepene i Norge. Endret arealbruk er ogs\u00e5 viktigste \u00e5rsak til at arter og naturtyper er truet.
                \n\tDermed kan vi tenke slik at f\u00f8r utbygging av ny fornybar energi, eller utdeling av nye konsesjoner til eksisterende kraftverk, kan det vurderes om de vil v\u00e6re b\u00e6rekraftige i vid forstand<\/em>.                [11]<\/span><\/span><\/span><\/span><\/a>\u00bb
                \n\t
                \n\tVi sluttar oss fullt til desse vurderingane.
                \n\tDet generelle tapet av leveomr\u00e5de m\u00e5 bli vurdert opp mot nasjonale og inter\u00adnasjonale m\u00e5l og kva Noreg har forplikta seg til internasjonalt n\u00e5r det gjeld \u00e5 stanse tapet av naturmangfald.<\/u>
                \n\tVi vil minne om at mange forskarar no snakkar om den sjette masseutryddinga av artar. Dei fem f\u00f8rste kom p\u00e5 grunn av naturkatastrofar, men dagens sjette er menneskeskapt, og det er berre mennesket som kan ta ansvar for \u00e5 gjera noko med det.
                \n\tDet skal byggjast 40 km breie vegar, oppstillingsplassar p\u00e5 2 da for kvar turbin og bli etablert ny kraftline. Dette er i seg sj\u00f8lv store inngrep, i tillegg til sj\u00f8lve turbinane og stor menneskeleg aktivitet.
                \n\tEi eventuell etablering av eit vind\u00adkraft\u00adanlegg p\u00e5 Svart\u00adhammaren vil f\u00f8re til tap\/ redusert kvalitet av leve\u00adomr\u00e5de for mange artar, b\u00e5de gjennom dei direkte naturinngrepa, og gjennom den store men\u00adneskelege aktiviteten for drift og vedlikehald. For \u00e5 nemne nokre artar; fuglar, flaggermus, insekt og insektetande dyr, plantar og dyreartar knytt til myr, og i tillegg peiker Milj\u00f8direktoratet p\u00e5 gaupe.<\/span><\/span><\/span><\/li>
              7. Forsterka nasjonal og internasjonal politikk om naturmangfald<\/span><\/strong>
                \n\tNoreg har slutta seg til FNs berekraftsm\u00e5l, og har mellom anna slutta seg til konvensjonen om biologisk mangfald (NBC).
                \n\tI fleire stortingsmeldingar er det vist til korleis ein skal f\u00f8lgje opp konvensjonen og FNs berekraftsm\u00e5l, og vi siterer fr\u00e5 <\/span>Stortingsmelding 14 (2012-2016), med ein tidshorisont ut over v\u00e5r generasjon: \u00abRegjeringen legger et generasjons\u00adperspek\u00adtiv til grunn i forvaltningen av norsk natur. Vi skal sikre framtidige generasjoners mulighet til \u00e5 skape verdier basert p\u00e5 velfungerende \u00f8kosystemer.\u00bb<\/em><\/span><\/span><\/span>
                \n\tStortingsmelding 14 (2015-2016) f\u00f8lgjer opp dette: \u00ab<\/span>En forutsetning for \u00e5 lykkes med det gr\u00f8nne skiftet er \u00e5 ta vare p\u00e5 naturmangfoldet for n\u00e5v\u00e6rende og fram\u00adtidige generasjoner. \u2026 Gjennom vern og b\u00e6rekraftig bruk skal vi sikre naturens leveranser av naturgoder for framtiden<\/span><\/span><\/span><\/em>.\u00bb<\/span><\/span><\/span>
                \n\tDenne nye og forsterka nasjonale og internasjonale politikken for naturmangfald har kome etter f\u00f8rre konsesjonsbehandling av Svarthammaren, og h\u00f8yrer naturleg heime for vurdering i ei utvida KU for naturmangfald av konsekvensane med \u00e5 byggje ned Svarthammaren som industrianlegg for vindkraft.<\/span><\/u>
                \n\tVi \u00f8nskjer spesielt \u00e5 nemne FNs berekraftsm\u00e5l nr 15.1, 15.4 og 15.5, som Noreg har forplikta seg til, og som g\u00e5r rett inn i sp\u00f8rsm\u00e5let om Svarthammaren:<\/span><\/span><\/span>\n\t
                  \n\t\t
                1. 15.1: \u00abBy 2020, ensure the conservation, restoration and sustainable use of terrestrial and inland freshwater ecosystems and their services, in particular forests, wetlands, mountains and drylands, in line with obligations under international agreements<\/em>\u00bb<\/span><\/span><\/span><\/li>\n\t\t
                2. 15.4: \u00abBy 2030, ensure the conservation of mountain ecosystems, including their biodiversity, in order to enhance their capacity to provide benefits that are essential for sustainable development<\/em>\u00bb<\/span><\/span><\/span><\/li>\n\t\t
                3. 15.5: \u00abTake urgent and significant action to reduce the degradation of natural habitats, halt the loss of biodiversity and, by 2020, protect and prevent the extinction of threatened species<\/em>\u00bb<\/span><\/span><\/span>
                  \n\t\t <\/li>\n\t<\/ol>\n\t<\/li>
                4. Samanhengande naturomr\u00e5de<\/span><\/strong>
                  \n\tVerdien av det store og samanhengande naturomr\u00e5det mellom Snillfjorden i s\u00f8r og \u00c5stfjorden i nord m\u00e5 f\u00e5 ei vesentleg sterkare vurdering som eit viktig stort natur\u00adomr\u00e5de \u00e5 ta vare p\u00e5. Vi vil ogs\u00e5 peike p\u00e5 at det er INON-omr\u00e5de saman\u00adhengande fr\u00e5 fjord til fjell, som i tidlegare retningsliner for lokalisering av vind\u00adkraft vart vurdert som spesielt viktig \u00e5 unng\u00e5.  Det er ogs\u00e5 slik at ved om\u00adlegging av ei kraftline kan INON-omr\u00e5det bli vesentleg utvida. Omr\u00e5det er generelt lite kartlagt med omsyn p\u00e5 naturverdiar, men p\u00e5 s\u00f8rsida er det kartlagt fleire viktige omr\u00e5de av ulik type.
                  \n\tTotalt sett er store delar av dette naturomr\u00e5det ein naturleg kandidat for vern som landskapsvernomr\u00e5de.<\/u>
                  \n\t
                  \n\tMilj\u00f8direktoratet skriv at analyseomr\u00e5de 23 (NVEs f\u00f8rste forslag til nasjonal ramme for vindkraft) representerer ein type naturomr\u00e5de som det er lite att av omkring i landet og vi viser til siste setning, som er dekkande for omr\u00e5det mellom Snillfjorden og \u00c5stfjorden:
                  \n\t
                  \n\t\u00abNaturomr\u00e5der i h\u00f8yereliggende omr\u00e5der p\u00e5 \u00f8yer og halv\u00f8yer mange steder innenfor analyseomr\u00e5det. Mange tilsvarende omr\u00e5der er imidlertid utbygd eller planlagt utbygd til vindkraft. Kupert kystomr\u00e5de med fjorder og daler gj\u00f8r at sammenhengene internt i analyseomr\u00e5det ikke er sterk hele veien. Flere av naturomr\u00e5dene er imidlertid i seg selv store og sammenhengende.<\/u><\/em><\/span>4<\/span><\/sup><\/u><\/em>\u00bb<\/span><\/em><\/span><\/span>
                  \n\t <\/li>
                5. Risiko for oljeforureining<\/span><\/strong>
                  \n\tDet er vesentlege mengder hydraulikkolje og girolje i vindkraftturbinar, med til\u00adh\u00f8yrande risiko for lekkasje.
                  \n\tI vasskraftverk og for transformatorar er det strenge reglar for system som skal samle opp eventuell lekkasje for \u00e5 hindre at olja kjem ut i naturen.
                  \n\tTilsvarande krav kjenner vi ikkje til for vindkraftturbinar. Dette er likevel ikkje til hinder for at det pliktmessig m\u00e5 bli gjennomf\u00f8rt ei risiko\u00advurdering for forureining av omr\u00e5det med olje.<\/u>
                  \n\tVi vil ogs\u00e5 vise til EUs vassrammedirektiv, som stiller strenge krav mot forureining av grunnvatnet.  Direktivet vart i stortingsvedtak av 14.12.2018 teke inn i natur\u00admangfaldlova \u00a7 26a,  med krav om at det skal blir gjennomf\u00f8rt. Risiko for for\u00adureininga av grunnvatnet m\u00e5 difor pliktmessig<\/u> bli vurdert.
                  \n\tVi viser til at Naturvernforbundet har etterlyst regelverk for dette sp\u00f8rsm\u00e5let i brev til Milj\u00f8direktoratet i 2015 . \u00abKva tiltak blir det stilt krav om for \u00e5 hindre at olje fr\u00e5 oljehaldige komponentar i vindkraftturbinar kjem ut i terrenget ved lekkasjar, uhell og havari?<\/em>\u00bb                  [12]<\/span><\/span><\/span><\/span><\/a>.
                  \n\tVi viser til \u00a7\u00a7 38-47 i forurensningsloven, og spesielt \u00a7 40 om plikt til beredskap ved risiko for akutt forureining. <\/span><\/span><\/span><\/li>
                6. Samla belasting<\/span><\/strong>
                  \n\tGeitfjellet er under bygging, Svarthammaren er under behandling, og n\u00e5r det gjeld Remmafjellet, har Statkraft uttalt at dei \u00f8nskjer \u00e5 byggje ut dette (under vilk\u00e5r av at dei f\u00e5r forlenga konsesjonen).
                  \n\tTil saman vil desse tre anlegga, med vegnett og nye kraftliner, representere ei stor samla belasting, b\u00e5de p\u00e5 naturmangfaldet og p\u00e5 friluftslivet.
                  \n\tVi kan ikkje sj\u00e5 at denne samla belastinga er greia ut godt og i s\u00e5 stort omfang som f\u00f8resett av naturmangfaldlova.<\/span><\/span><\/span><\/li><\/ol>\n\n\n\n

                   <\/p>\n\n\n\n

                   <\/p>\n\n\n\n

                  B. Friluftsliv<\/span><\/span><\/strong><\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

                  Heile det aktuelle omr\u00e5det vart i 2014 kartlagt av Snillfjord kommune som viktig frilufts\u00adomr\u00e5de, og er eit viktig omr\u00e5de for mange i Snillfjord, med sin spesielle natur, og alle dei mange fiskevatna. <\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

                  Tapte vilk\u00e5r for enkelt friluftsliv og oppleving av inngrepsfri natur, med intakt dyreliv, er verdiar som vil bli stadig viktigare for mennesket, og er verdiar som ogs\u00e5 komande gene\u00adrasjonar har rett til \u00e5 oppleve.  Konsesjonss\u00f8knadar og utgreiingar peikar ogs\u00e5 p\u00e5 dette, men langt unna \u00e5 gje tilstrekkeleg vurdering av kor viktig dette er.  Dette er ikkje mogleg \u00e5 rette opp gjennom avb\u00f8tande tiltak. Det er berre eitt tiltak som hjelper \u2013 \u00e5 ikkje byggje anlegget.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

                  Vi sluttar oss til h\u00f8yringsuttalen fr\u00e5 aksjonsgruppa \u00abBevar Snillfjordsfjella mot vindkraft<\/em>\u00bb n\u00e5r det gjeld ein god og n\u00e6rare omtale av omr\u00e5det som eit viktig og spesielt friluftsomr\u00e5de.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

                   <\/p>\n\n\n\n

                  C. Kraft og krafteksport<\/span><\/span><\/strong><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

                  Klimatiltak?<\/span><\/u><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

                  P\u00e5 informasjonsm\u00f8tet om Svarthammaren p\u00e5 Krokstad\u00f8ra, la alle konsesjonss\u00f8kjarane og NVEs represen\u00adtant Olsen stor vekt p\u00e5 at \u00e5 byggje vindkraft p\u00e5 Svarthammaren vil vera eit viktig bidrag til redusert utslepp av klimagass i Europa, og nedstenging av kolkraftverk.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

                  Vi stiller store sp\u00f8rsm\u00e5lsteikn ved denne p\u00e5standen, og viser til at Milj\u00f8direktoratet har uttrykt at det er om lag umogleg \u00e5 finne ut av om dette er tilfelle, slik at p\u00e5standen saknar dokumentasjon.  Vi vil i tillegg vise til at fleire av dei europeiske landa som investerer i vindkraft i Noreg, er i ferd med \u00e5 stanse utbygging av vindkraft i sine eigne land for \u00e5 spare eigen natur, og i staden satsar sterkt p\u00e5 vindkraft i n\u00e6re havomr\u00e5de.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

                  Sveits er d\u00f8me p\u00e5 land som investerer i norske vindkraftanlegg, og som samtidig ikkje investerer i eiga kortreist vindkraft. I slutten av 2017 <\/span><\/strong>hadde Sveits ein total produksjon av vindkraft p\u00e5 132 GWh\/\u00e5r. Til samanlikning produserer Sm\u00f8la vindkraftanlegg aleine 358 GWh\/\u00e5r. D\u00e5 er det rimeleg \u00e5 sp\u00f8rje om sveitsisk alpe-natur er \u00e5 rekne som meir verdfull enn norsk natur?<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

                  Alternativ for Europa<\/span><\/u><\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

                  Dersom vi ser p\u00e5 vindkart over Europa, finn vi dei store vindressursane til havs, ikkje minst i dei grunne havomr\u00e5da utafor Tyskland, England, Danmark, Nederland, Belgia, Polen, baltiske land, og Sverige. I tillegg store ressursar p\u00e5 relativt grunt vatn p\u00e5 norsk sokkel ved Ekofisk. I desse omr\u00e5da kan ein byggje ut botnfaste installasjonar \u2013 og det er i ferd med \u00e5 bli gjort i stort omfang \u2013 i andre land. <\/span><\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

                  \"\"\/<\/figure>\n\n\n\n

                  <\/p>\n\n\n\n

                  Vindkraftpotensiale til havs i Europa. M\u00f8rk bl\u00e5tt omr\u00e5de kan gje 3 TWh\/\u00e5r\/100km[13]<\/span><\/span><\/strong><\/span><\/span><\/a>
                  \n30 x 30 km anlegg i s\u00f8rlege del av Nordsj\u00f8en kan der produsere 27 TWh.  <\/strong><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

                   <\/p>\n\n\n\n

                  Det er ikkje behov for \u00e5 sende vindkraft fr\u00e5 kysten av Tr\u00f8ndelag til Kontinentet, med store tap (15-20%) gjennom lange og kostbare kraftliner p\u00e5 land og i sj\u00f8. Det g\u00e5r utmerkt for landa p\u00e5 kontinentet sj\u00f8lv \u00e5 produsere vindkraft (og solkraft). Dersom det er \u00f8nskeleg at Noreg skal bidra, kan det skje raskt gjennom botnfaste anlegg n\u00e6r Ekofisk. Teknologien er kl\u00e5r, og norske bedrifter har allereie produsert soklar for tyske vindkraftinstalla\u00adsjonar til havs. <\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

                  NVE har foresl\u00e5tt Nordsj\u00f8 I og II i dette omr\u00e5det som aktuelle for vindkraft (2×1000 MW), og skriv: \u00abS\u00f8rlige Nordsj\u00f8 I og II er omr\u00e5der som kan v\u00e6re egnet for b\u00e5de flytende og bunnfast teknologi<\/em>.\u00bb[14]<\/span><\/span><\/span><\/span><\/a>. Med 4000 driftstimar vil dette aleine kunne gje 8 TWh.  N\u00e5r vil omr\u00e5da bli opna for behandling?<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

                  Konklusjonen v\u00e5r, er at n\u00e5r det gjeld eksport av vindkraft fr\u00e5 Svarthammaren, s\u00e5 dreier det seg i realiteten om eksport av norske naturverdiar til land som er fullt i stand til \u00e5 handtere overgang til fornybar energi p\u00e5 eige hand. Dette dreier seg ikkje om klima, men om investering for profitt, med store tap av naturverdiar, tap av naturmangfald og friluftsliv.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

                  Fase ut fossil energi i Noreg<\/span><\/u><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

                  N\u00e5r det gjeld sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00e5 fase ut fossil energi i Noreg, er det behov for om lag 40 TWh for \u00e5 kunne fase ut 95 TWh fossil energi p\u00e5 land (Statnetts utrekning). Dette er fullt mogleg \u00e5 oppn\u00e5 gjennom energieffektivisering i forbruk og produksjon. Vi vil ogs\u00e5 minne om EUs energi\u00adeffektiviseringsdirektiv som ser ut til \u00e5 bli ein del av E\u00d8S-avtalen i l\u00f8pet av \u00e5ret, og legg strenge f\u00f8ringar p\u00e5 tiltak for \u00e5 redusere kraftforbruket.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n

                  Eit realistisk scenario  fram mot 2030 kan sj\u00e5 slik ut:<\/span><\/span><\/span><\/p>\n\n\n\n