Huldrestry.

Huldrestry. Foto: Arnodd Håpnes

Huldrestry

Skogens juleglitter kan reddes med mer skogvern og færre skogsbilveier

Huldrestry, Usnea longissima på latin, er en sterkt truet lavart med gulgrå farge. Den er kjent for å være svært vakker, for å ha inspirert til oppfinnelsen av juleglitteret og for å være verdens lengste lav. Nå finnes den svært få steder i Europa, og Norge er et av dem. Her har den dessverre også vært i tilbakegang lenge. I løpet av de siste femti årene har arten forsvunnet fra mange steder, og mye tyder på at tilbakegangen har gått enda raskere de siste årene. De aller fleste av lokalitetene som var kjent fra før 1980 er i dag borte, i hovedsak på grunn av hogst. For å redde huldrestryen må det bli slutt på hogst i gamle granskoger og av gamle trær som den bor på, bygging av skogsbilveier og planting av fremmede treslag i de områdene den trenger.

Årsakene til at huldrestryen er truet er nemlig i hovedsak inngrep i skogen den bor i, i tillegg til at den er sårbar for luftforurensning. Hogster, både større og mindre, endrer lys- og fuktighetsforholdene i skogen, og det kan være nok til at huldrestryen forsvinner. Den er nemlig avhengig av en helt spesiell kombinasjon av mye lys og høy luftfuktighet.

Huldrestry finnes i fuktig, grandominert skog i hovedsak på Østlandet, og noen få steder på Vestlandet, Trøndelag og i Nordland. Den liker seg best i lier, myrkanter og bekkedaler. Den finnes blant annet i Trillemarka, som Naturvernforbundet bidro til å få vernet i 2008 og i Eidsåa, Naturvernforbundet i Buskerud har arbeidet mot kraftutbygging blant annet på grunn av huldrestry. Det er Østre Toten som har huldrestry som sin ansvarsart, og en handlingsplan for å redde denne spesielle laven er på vei.

 

Les mer om huldrestry hos Artsdatabanken

Les mer om huldrestry i regjeringens postkortaksjon