Foto: UWPhoto ANS Rudolf Svendsen

Stor salamander

Fiendene til den store salamanderen er ørreten, og mennesker som fyller igjen yngledammene dens.

Stor salamander, Triturus cristatus, er en av få amfibier i norsk natur, og er en sårbar art. I mange år har bestanden gått tilbake fordi leveområdene har blitt ødelagt. Utallige yngledammer er fylt igjen, asfaltert, bygd ut eller omgjort til dyrket mark. En rekke steder har mennesker satt ut fisk, som kan spise yngelen. Ørreten er den verste. Der det settes ut ørret blir den store salamanderen utryddet. Den norske bestanden teller omtrent 9000 individer og de finnes rundt Oslofjorden, Vestlandet og i Trøndelag. Kommunene Stjørdal og Nesodden har et spesielt ansvar for å ta vare på den store salamanderen.

Men situasjonen for stor salamander er ikke fullt så dårlig som man har fryktet. Det er gjort flere nye funn av salamanderlokaliteter og det foregår prosjekter med oppgraving av gamle dammer, og rotenonbehandling mot introdusert fisk flere steder. Ved utbygging har man begynt å stille krav til graving av ny dam og flytting av dyrene.

Stor salamander har også fått sin egen handlingsplan. Det innebærer både eget budsjett og egen fylkesmann, som fordeler pengene på prosjekter der det trengs. I salamanderens tilfelle er det Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Stor salamander var også lenge aktuell som en prioritert art etter naturmangfoldloven. Dette ville betydd at både salamanderen og dens økologiske funksjonsområde, leveområdet den er avhengig av, ble beskyttet av strenge regler slik at det ikke var lov å ødelegge området eller på andre måter true salamanderen. Det var utarbeidet et forslag til forskrift, men den ble ikke vedtatt, etter protester blant annet fra bondeorganisasjonene.

 

Les mer

I Nittedal har den store salamanderen kommet tilbake for fullt etter vellykkede tiltak. Les mer i Natur & Miljø.

Les mer om stor salamander hos Artsdatabanken.

Les mer om stor salamander i regjeringens Postkortaksjon.

Artikkelen ble sist oppdatert: 15.07.2011