– Har ingen myndighet
Rovdyrnemnd 4 og 5 har ikke myndighet til å fastsette lisenskvote for ulv i følge rovviltforskriften. Allikevel blir deres vedtak fra mai 2015 kjent gyldig. – Dette viser at regjeringen ikke tar forvaltningen av rovdyrene våre seriøst, sier Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.
Rovdyrnemnd 4 og 5 skal i følge rovviltforskriften ikke fastsette lisenskvoten for hvor mange ulv man kan felle. Allikevel har deres vedtak fra mai 2015 blitt kjent gyldig.
– Dette er useriøs naturforvaltning, og det er feigt av Klima- og miljøminister Sundtoft sitt departement å la rovdyrnemndene tilrane seg makt på denne måten i strid med rovviltforskriften og sin egen fagetat i Miljødirektoratet, raser Arnodd Håpnes i Naturvernforbundet.
Han mener dette er nok et eksempel på at rovdyra er taperne når rovdyrpolitikken gjennomføres, i strid med Stortingets todelte mål som også skal sikre at rovdyra forvaltes på en økologisk og bærekraftig måte.
– Departementet har i kjølvannet av vår klage utviklet nye retningslinjer om når nemndene skal foreta vedtak om lisenskvote på ulv. Hvis rovdyrnemd 4 og 5 skulle gjort vedtak om lisenskvote på ulv i dag så hadde de ikke hatt myndighet til dette og vedtaket hadde vært kjent ugyldig. Miljødirektoratet er likevel klare på at Naturvernforbundet hadde rett; Nemndene hadde i følge Rovviltforskriften IKKE myndighet til å fastsette lisenskvote for region 4 og 5.
– Vi kan ikke benytte åtte måneder gamle tall, når de ferskeste tallene viste et helt annet resultat. Hadde nemndene brukt de nye bestandsregistreringene, slik rovviltforskriften sier, så hadde de ikke kunne foreta noe vedtak i mai. Derfor brukte de gamle bestandstall fra september 2014, som viste at bestandsmålet for ulv var nådd i 2013, og slik tilranet nemndene seg vedtaksmyndighet. Det er merkelig at de får lov til dette, fordi rovviltforskriften er tydelig på at det er siste dokumenterte data som skal benyttes, sier Håpnes.
Klima- og miljødepartementet skriver om myndighet at rovviltforskriften «ikke er klar på dette punktet». Tull, mener Arnodd Håpnes.
– Dette er dessverre nok et eksempel på at Klima- og miljøverndepartementet bare stryker den lokale rovdyrforvaltningen med hårene og aksepterer at nemndene tilraner seg makt de ikke har. Det står tydelig i forskriften at «siste dokumenterte data om siste års ynglinger» skal benyttes for å vurdere myndighetsspørsmålet. Saken viser at politisk ledelse i Departementet gir etter for rovdyrnemndenes tolkning uten på stole på sin egen forskrift eller sitt eget direktorat. Resultatet er at vi får færre rovdyr. Det er nok et eksempel på naturvernfiendtlig politikk fra Regjeringen, sier Håpnes.
Nemndene har nå ikke myndighet til å fastsette ny lisenskvote for ulv før neste sluttrapport foreligger, fordi bestandsmålet for ulv ikke er oppnådd i 2014.
– Paradokset er jo at vi visste alt dette da nemndene gjorde sitt vedtak. Vi tror nemndene var meget bevisste på sin situasjon. Det er trolig også grunnen til at kvoten ble satt enda høyere i år enn i fjor, på tross av at alle visste at den reelle ulvebestanden hadde gått ned, sier Håpnes. Fordi med en lav kvote, så kunne ikke nemndene økt kvoten underveis i lisensjakt, fordi de uansett visste at de ville miste sin vedtaksmyndighet når sluttrapporten kom nå i juni. Dette er et spill som rovviltnemndene utnytter langt ut over sitt mandat, og hele forvaltningen blir egentlig ganske latterlig naturforvaltning, der kun politikk er styrende. Biologi og moderne naturforvaltning er dessverre svært lite til stede i dagens rovdyrforvaltning, sier Arnodd Håpnes.