Stortinget må sikre levedyktige rovdyrbestander
– Skal vi ha levedyktige rovdyrbestander av ulv og bjørn i Norge krever det minst ti årlige ulveynglinger og tjue bjørneynglinger, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet. – Dagens mål på henholdsvis tre og fem ynglinger er for lite.
– Rovdyra har en naturlig plass i norsk natur. Sammen med oss mennesker er de på toppen av næringskjeden og bidrar til å regulere forholdet mellom byttedyrene i naturen. Når Stortinget nå skal diskutere rovdyrpolitikken, må ulven og bjørnen gis sin rettmessige plass, sier Haltbrekken.
I et nytt hefte fra Naturvernforbundet vises det hvordan de store rovdyrene har viktige økologiske funksjoner og bidrar tilå sikre fungerende økosystemer. Dagens lave bestandsmål i kombinasjon med for mange fellingstillatelser kan sette den norske ulve- og bjørnebestanden i en enda mer utsatt posisjon. Samtidig ønsker Naturvernforbundet å høste av utmarkas ressurser gjennom å ha dyr på beite. Det å høste av utmarksressursene er en miljøvennlig måte å drive matproduksjon på.
Forpliktet til å ta vare på rovdyrene
– Både Naturmangfoldloven og gjennom konvensjnen for biologisk mangfold er vi forpliktet til å ta vare på ulve- og bjørnebestanden, fortsetter Haltbrekken. På det internasjonale naturtoppmøtet i Japan tidligere i høst har Norge forpliktet seg til å stanse tapet av naturmangfolden innen 2020. Dette gjelder også våre rovdyr.
Rovdyrene er ifølge Norsk Rødliste 2010 noen av de mest trua artene vi har. Derfor er det nødvendig med en bedre forvaltning for å styrke bestandene av ulv og bjørn, slik Stortinget nå skal diskutere i det nye rovdyrforliket. I heftet fra Naturvernforbundet fremgår det at det ikke er rovdyrene som er den største trusselen mot norsk landbruk, men noen problemer oppstår til tross for at vi har relativt få rovdyr i norsk natur. Løsningen på problemet må derfor søkes gjennom tilpasninger og å styrke de forebyggende tiltakene for dyr på utmarksbeite.