Du er her:

Ulv i vakkert vinterlandskap. Foto: kjekol/Istockphoto

Flere titalls døde ulver regnes med i den norske ulvebestanden. Foto: kjekol/Istockfoto.

Flere titalls døde ulver regnes med i den norske ulvebestanden

Døde ulver får ikke valper

Det er langt færre ulver i Norge enn det opereres med i media, forvaltning og i politikken. Det riktige bestandstallet for ulvene i Norge er 63-64 dyr og 8,5 familiegrupper, ifølge siste totaloversikt per 01.juni 2018

Noen hevder at det er 70-71 ulver i Norge, andre påstår at det er 115-116, og det påstås ofte at det er 10,5 familiegrupper i Norge. Bak disse tallene ligger det både dobbelttelling av grenseulver og flere titalls døde ulver.

– Nå må man slutte å bruke døde dyr i rovdyrdiskusjonen. Da vinterens jaktkvote ble satt og når bestandstall diskuteres, ble 30 døde ulver og to familiegrupper tatt med i regnestykket. Døde ulver får ikke valper. Man kan ikke ta dem med når den norske bestanden skal vurderes. Dessverre gjøres det hele tiden av media, forvaltningen og politikere i ulvedebatten. Da blir det faglige grunnlaget helt feil, sier Arnodd Håpnes, fagleder i Naturvernforbundet.

Regner med døde ulver

Størrelsen på den norske ulvebestanden blir beregnet 1. juni hvert år, basert på observasjoner og tellinger gjennom vinteren. Det er dette tallet som brukes når jaktkvotene for påfølgende jaktsesong settes.
▪ Vinteren 2018 ble det registrert 70-71 helnorske ulver. 30 av disse ulvene ble drept vinteren 2018. Det var dermed 40-41 helnorske ulver var i Norge før yngling sommeren 2018, ikke 70-71.
▪ Av de 8 helnorske familiegruppene ble 2 skutt vinteren 2018. Dermed hadde vi 6 intakte familiegrupper før sommeren 2018.
▪ Av 3 helnorske revir ble ett skutt vinteren 2018. Før yngling sommeren 2018 hadde vi 2 intakte revir.


Dobbelttelling med svenske ulver
I tillegg til de helnorske ulvene, har vi ulver som lever både i Norge og Sverige. For å regne ut hvor mange av dem som oppholder seg i Norge, er det bestemt at man rett og slett skal dele tallet på to. 
▪ Vi hadde 5 grenseflokker vinteren 2018. Det vil si 2,5 i Norge.
▪ Vi hadde vinteren 2018 5 grenserevir. Det vil si 2,5 i Norge.
▪ I grenseflokker og revir var det totalt registrert 45 ulver vinteren 2018. Det vil si 23 ulver i det norske bestandstallet.
▪ Legger vi sammen de 40-41 helnorske ulvene og de 23 grenseulvene, hadde vi før yngling 2018 63-64 norske ulver totalt.
▪ Likevel tar media, forvaltningen og politikere ofte med alle grenseulvene (45) og de døde ulvene (30) og legger dem sammen med de levende (40-41) når bestandsstørrelsen omtales, og da blir summen 115-116. Det er nesten dobbelt så mange som det egentlige bestandstallet.

Ville skyte 7 av 10 ulver
Det vil alltid være litt innvandring og utvandring av ulver. Ynglinger sommeren 2018 har vi heller ikke full oversikt over ennå. Dermed er det ikke mulig å fastslå hvor stor ulvebestanden er akkurat nå. Bestandstallet blir først klart etter vinteren 2019.

Netto status for ulv i Norge var før yngling 2018 på 63-64 ulver, inkludert grensedyrene fordelt på enkeltulver, 8,5 familiegrupper og 4,5 revir. Av disse ulvene foreslo miljømyndighetene og rovdyrnemnd 4 og 5 å skyte 43 ulver, altså 70 prosent av ulvene i Norge inkludert grenseulver. Nemndene forslo å skyte tre av seks helnorske familiegrupper. Etter klage fra Naturvernforbundet ble kvoten redusert til 29 dyr og 1 familiegruppe, eller litt under halvparten av den norske ulvebestanden.

– Denne voldsomme nedskytingen av ulv i Norge er en trussel, ikke bare mot ulven i Norge, men mot hele den sørskandinaviske bestanden. De riktige ulvetallene er betydelig lavere enn tallene som gjerne brukes. Debatten er opphetet, og det spres mange myter om ulvene i Norge. Da burde i alle fall media, forvaltningen og politikere være redelige nok til å bruke de riktige tallene. Faktum er at vi har svært få ulver i Norge, sier Håpnes.

Kilde: Rovdata, Norsk institutt for naturforskning