Uteområde

De fleste skole- og skolefritidsordninger vil ofte være opptatt av at det for eksempel ikke finnes sprøytespisser, hundebæsj, glasskår, sneiper og snusposer og liknende farlige gjenstander henslengt i nærområdene. Sneiper og snusposer inneholder for eksempel plast. Å bidra til å holde både  skolegården og nærområdet helt ryddet for alminnelig og mer ufarlig forsøpling vil ofte være et  effektivt signal om at forsøpling er uønsket. Det er viktig å ha flere synlige avfallsdunker i utemiljøet, og passe på at de blir jevnlig tømt.

Bevisstgjøring om at er avfallsdunken full må man finnen en annen er og viktig.  Barn og voksne på skolen kan med fordel jevnlig ha ryddeaksjoner. Det anbefales sjekk av uteområdet daglig før en tar det i bruk.

Skolen kan også enkelt oppmuntre til hverdagsrydding med å ha plukkeklype, hansker, poser og egnet avfallsdunk lett tilgjengelig i inngangspartiet.

Vær også spesielt oppmerksom på byggavfall som ofte oppstår under  vedlikeholdsarbeider: Pakkebånd, skruer, folie og plastfresespon på avveie kan være farlig. Søppeljakt i nærområdet kan med fordel inkluderes i undervisningen.

Det finnes en rekke undervisningsopplegg om temaet, se senere kapittel. Men for eksempel 5forHvalen fra LOOP eller Beintøft fra Miljøagentene er fine aksjoner man kan delta i på høsten.

Kreosot- og trykkimpregnert tre bør unngås da det inneholder helse- og miljøskadelige stoffer som vil kunne dampe av, lekke til grunnen og fås i kroppen ved direktekontakt eller i fliser. Det finnes holdbare alternativer av ubehandlet trevirke eller miljøvennlig impregnering. Det kan være behov for å bytte ut jord og sand rundt gammelt impregnert utstyr.

Grønne og gjerne litt viltvoksende «lunger» både innenfor skolegården og i nærmiljøet er ofte barnas favorittsteder. De innbyr til utforskning, kreativitet i barnas utforming av egne lekeomgivelser og byr også på viktig naturmangfold.

Flere undersøkelser verden rundt viser at barnas lekemiljø og -radius stadig krymper, og at dette også reduserer opplevelsesverdi og kjennskap til våre naturlige og livsviktige omgivelser som for eksempel pollinerende insekter og småfugler.

Naturvernforbundet og andre, som for eksempel Miljøagentene, Den Naturlige skolesekken og Grønt Flagg, har en rekke tips om hvordan man med enkel beplantning og for eksempel insekthoteller kan legge til rette for økt naturmangfold i  nærmiljøet og bruke det til glede for barna og enkel undervisning. Nordisk Råd, Statens Naturoppsyn og Miljølære har også informasjonsmateriell til inspirasjon om naturveiledning for barn.

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler skal bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter som nevnt i § 2 fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Helsefremming og ikke bare sikkerhet er et vesentlig punkt. Man  skal også forebygge sykdom og skade på sikt.

I dag krymper arealene, og kreative løsninger som  ballbinger på taket og flere meter høye lekeapparater, skal kompensere for manglende plass. Det er lite grønt og få naturinnslag, særlig i sentrumsnære skolegårder hvor behovet er desto større.  Funksjonsfattigdom og et stort apparatfokus preger områdene og det bygges også uteområder på tak for å kompensere for manglende plass. Manglende budsjetter til vedlikehold og drift av uteområdene gjør ikke saken bedre.

Det bør legges til rette for et minstekrav om 30 m2 pr elev i grunnskolen og 25 m2 pr barn i barnehager.

Dette vil kunne bidra til mindre slitasje på det som vokser og gror. Dermed kan barna få tilgang til naturlige omgivelser og større naturnærhet, mer biologisk mangfold, sanseopplevelser for både funksjonsfriske og funksjonshemmede.

Muligheten for å redusere bruken av falldekker av plast og dermed redusere forurensning, vil også være helsefremmende for barn.

Fallunderlag av plastgummi, kunst- og hybridgress har blitt svært utbredt. Analyser viser at de ofte inneholder problematiske kjemikalier, sprer mikroplast og kan ha negative helseeffekter.

En stikkprøvetest på falldekkelokaliteter utført av Naturvernforbundet og NILU i 2020 avslørte for  eksempel miljøgiften klorparafiner over grensen for farlig avfall. De miljøfarlige stoffene kommer både fra de resirkulerte bildekkene som ofte brukes i slike falldekker, samt fra lim og fargestoffer. Ved nyanlegg eller utskiftning av underlag er det verdt å tenke på om slike kunstige materialer egentlig er nødvendig, og heller kan unngås.

Kan lekeplassen utformes annerledes; med lavere apparater, kriker og kroker,  gangveier og lekehus som ikke utløser kravet om falldempende underlag? Velg naturlige materialersom sand, bark, grus, gress og eventuelt nyere løsninger som kork.