Utviklingsland med klar melding til Stoltenberg
Da Jens Stoltenberg i sommer var i New York på møte i FNs rådgivende gruppe for klimafinansiering, sa han at penger til klimatiltak i utviklingsland i stor grad må hentes fra private markeder, blant annet gjennom kvotehandel. Utviklingslandene frykter derimot at kvotehandel vil gjøre det mulig for rike land å snike seg unna sine forpliktelser. I en felles uttalelse sier nå de fire mest innflytelsesrike utviklingslandene at de forventer at Stoltenbergs gruppe legger hovedvekt på offentlig finansiering.
Statsminister Jens Stoltenberg leder sammen med Etiopias statsminister Meles Zenawi arbeidet i FNs rådgivende gruppe for klimafinansiering, som er etablert av FNs generalsekretær Ban Ki-Moon. Under klimaforhandlingene i Bonn denne uka orienterte statssekretær i Finansdepartementet, Kjetil Lund, sammen med Nicholas Stern som deltar i den rådgivende gruppa, om framgangen i arbeidet.
Målet med den rådgivende gruppa er å foreslå hvordan rike land skal finansiere nødvendige reduksjoner i klimagassutslipp i utviklingslandene. Under gruppas forrige møte i New York uttalte Stoltenberg at «det er lite sannsynlig at disse pengene kan komme fra offentlige budsjetter i den rike delen av verden», og mente at nødvendige midler i stor grad må hentes fra markedet, for eksempel gjennom handel med klimakvoter.
De fire mest innflytelsesrike utviklingslandene i forhandlingene om en ny klimaavtale går nå sterkt ut mot Stoltenbergs synspunkt. De såkalte BASIC-landene (Brasil, India, Kina og Sør-Afrika) har møttes jevnlig for å koordinere sin klimapolitikk siden før København-toppmøtet. Under sitt siste møte i Rio de Janeiro den 26. juli, offentliggjorde ministere fra de fire landene en felles uttalelse der de blant annet sier at de forventer at den Stoltenberg-ledede FN-gruppa legger hovedvekt på finansiering ved hjelp av offentlige midler.
Miljøorganisasjoner som følger forhandlingene om en ny klimaavtale forstår godt hvorfor utviklingslandene er skeptiske til å overlate finansiering av klimatiltak til kvotehandelsmarkedet. Naturvernforbundet mener markedsmekanismer som avgifter på skipstrafikk og auksjonering av utslippsrettigheter kan være svært viktige for å skaffe penger til nødvendige klimatiltak i fattige land, men at det er et offentlig ansvar å få på plass et regelverk som sikrer den nødvendige finansieringen. Organisasjonen er bekymret for at kvotehandel mellom rike og fattige land gir de rike landene mulighet til å snike seg unna sine forpliktelser, og at de totale utslippsreduksjonene blir for lave.
Under København-toppmøtet la de rike landene fram konkrete løfter for hvor mye de vil redusere sine klimagassutslipp fram til 2020. De lovte også at de på sikt vil bidra med 100 mrd dollar årlig til tiltak for å redusere klimagassutslippene i utviklingsland. Når rike land kjøper klimakvoter for å nå sine egne utslippsmål, gjør de det for å oppfylle det første løftet. Dersom pengene man kjøper klimakvoter for samtidig skal telle som oppfyllelse av det andre løftet – som en del av de lovede 100 mrd dollar – vil den totale innsatsen bli enda lavere enn man trodde i København.
– Ved å finansiere utslippsreduksjoner i utviklingsland gjennom kvotehandel prøver de rike landene å oppfylle to løfter til prisen av ett. Men det er ikke mulig å lure klimaet med dobbel bokføring. Vi trenger utslippsreduksjoner både i rike og fattige land. Derfor må pengene til utviklingslandene komme i tillegg til utslippskutt i de rike landene, sier leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet. Han oppfordrer Jens Stoltenberg til å ta BASIC-landenes bekymring på alvor, og sikre at finansiering av klimatiltak i utviklingsland kommer i tillegg til de rike landenes egne utslippsforpliktelser.
I uttalelsen fra møtet mellom BASIC-landene heter det at ministrene «were of the view that public financing should play the major role as a predictable source of financing. In this sense, they stressed the importance that the work of the UN Secretary-General’s High-level Advisory Group on Climate Change Financing fulfill the expectations of developing countries and be in accordance with the principles of the UNFCCC.»
Når BASIC-landene viser til prinsippene i FNs klimakonvensjon, UNFCCC, viser de blant annet til at rike land i denne konvensjonen har forpliktet seg juridisk til å finansiere klimatiltak i fattigere land. Utviklingslandene ser derfor på finansiering av klimatiltak som oppfyllelse av forpliktelser de rike landene allerede har påtatt seg, ikke framforhandling av nye løfter eller forpliktelser.