Klima- og naturkrisen tas ikke på alvor

Nok en gang er naturen den store taperen når statsbudsjettet legges fram. Er regjeringen klar over klima- og naturkrisen vi står midt i?

Lederen av Naturvernforbundet Truls Gulowsen i naturen

Naturbudsjettet er skandaløst dårlig

– Her er det store kutt på viktige områder og ingen satsing for å stanse naturkrisen, sier Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen.   

Støre-regjeringen kutter bevilgningene til skogvern til godt under halvparten av årets bevilgninger. I tillegg kuttes støtten i naturkartlegging. På god vei inn i FNs tiår for naturrestaurering er det ingen økning i bevilgning til restaurering av myr og annen våtmark. Midler til bevaring av natur- og artsmangfold har fått samme bevilgning som i fjor, som betyr et reelt kutt.  Samtidig opprettholdes mesteparten av bevilgninger til naturskadelige tiltak som bygging av skogsbilveier og gjødsling av skog.  

– Dette er knapt til å fatte. Det er internasjonal enighet om at verden må ta vare på natur i et langt høyere tempo, og så svarer Arbeiderpartiet og Senterpartiet med å rasere det viktige arbeidet med å ta vare på skogene våre. Regjeringen anerkjenner ikke naturkrisen eller at vi har forplikta oss til å restaurere 15 prosent av naturen innen 2030. Disse kuttene er direkte uforsvarlige i en tid hvor utbyggingspresset i norsk natur er økende. Det er også et hån mot skogeiere som har brukt tid og krefter på å foreslå områder for frivillig vern, sier Gulowsen.

Norge ikke i rute for å nå klimamålene

Truls i et intervju

For første gang har regjeringen lagt fram et eget klimabudsjett sammen med statsbudsjettet. 

– Det er veldig positivt at vi får et verktøy for å måle hvordan vi ligger an for å nå klimamålene, og hvordan de ulike budsjettpostene påvirker dette. Men det dette klimabudsjettet viser, er jo at Norge overhodet ikke er i rute for å nå målene våre om 55 prosent kutt innen 2030, sier Gulowsen. 

Naturvernforbundet er skuffet over innholdet i klimabudsjettet og det samlede klimaavtrykket i statsbudsjettet. Samtidig som regjeringen er langt unna målet om å kutte 3 millioner tonn per år, kuttes det i tilskuddene til klimatiltak og klimatilpasning i kommunene, blant annet ved å fjerne den populære ordningen Klimasats.  

– Det er bare ett eksempel på hvordan klima og natur nedprioriteres i årets budsjett, sier Gulowsen, og legger til: 

– Det er vel og bra å telle utslipp i et klimabudsjett, men poenget er jo å kutte utslipp. Vi trenger en plan for rettferdig omstilling, men klimabudsjettet har få nye tiltak eller detaljer, bare mye som «blir arbeidet med», sier Gulowsen. 

Til tross for nok et år med klimakatastrofer økes heller ikke den internasjonale klimafinansieringen. Regjeringen må begynne å ta klimakrisa mer på alvor. Per i dag er ikke norsk klimapolitikk i nærheten av der den bør være. 

Oljeskatten vil føre til økte utslipp 

Det er bra at regjeringen nå åpner for å tilpasse oljeskatten ved å redusere friinntekten, men det er ikke nok. Hvis ikke det reduserer aktiviteten i oljesektoren, vil oljeskattepakka fortsatt føre til økte globale utslipp, økt klimarisiko og økt press på økonomien.  

Forslaget vil føre til at selskapenes andel av investeringskostnadene etter skatt øker med noen få prosent, mens staten fortsatt vil ta mesteparten. Før nyttår forventer vi et skred av nye oljeprosjekter; oppunder 40 utbyggingsplaner kan bli levert inn. Mange av disse er klimakatastrofer som vil gjøre lite for å hjelpe Europas energiforsyning, slik som Wisting-feltet. 

Nå har regjeringen åpnet for endringer i oljeskattepakka, og med dagens priser vil det være uansvarlig å ikke fjerne den helt. Vi forventer at dette blir tema i forhandlingene, og at prosjekter som medfører høy klimarisiko, skrinlegges 

Regjeringen selv legger til grunn at denne endringen i friinntekten ikke vil påvirke noen av de store utbyggingene som er forventet å komme, som vil koste flere hundre milliarder kroner de neste årene. Samtidig vil man være restriktiv med pengebruken for å  dempe inflasjonen . Da er det direkte usolidarisk at man skal investere astronomiske  summer i oljeutvinning mange år fram i tid, noe som vil bidra til et press på  økonomien, og som vil bidra til at renta heves for vanlige folk. Det er lite som skaper så sterkt press i økonomien som hastverk i oljebransjen. 

Hvor er kuttene i motorveibygging?

Regjeringen har i lengre tid forberedt samfunnet på at det blir kutt i bevilgningene til vei- og baneutbygging på statsbudsjettet for 2023. 

– Det blir kutt i Statens vegvesens utbygginger, og det er noen prosjekter her vi er glade for at blir utsatt og revurdert. Spesielt gjelder det E134 Saggrenda-Elgsjø (mellom Kongsberg og Notodden), som er et svært overdimensjonert prosjekt med betydelige naturinngrep, påpeker Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. 

Nye Veier har store motorveier med svært negative konsekvenser for natur, klima og matjord på utbyggingslista, blant annet ny motorvei gjennom Lågendeltaet naturreservat. 

– Vi reagerer sterkt på at Nye Veier skånes for kutt i budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Dette rimer dårlig med ønskene om å omprioritere midler, slik at vi får mer penger til vedlikehold og utbedring av den infrastrukturen vi har. Det er åpenbart at Stortinget må rette opp i denne feilen og sørge for at midler omprioriteres fra Nye Veier, understreker Gulowsen. 

En positiv ting i budsjettforslaget er at regjeringen vil gå gjennom flere utbyggingsplaner med tanke på å nedskalere dem. Dette skal gjøres i tida fram til Nasjonal transportplan skal revideres. 

– Dette understreker hvor viktig det er å ikke starte nye utbygginger nå. Om byggearbeidet først er i gang, blir det svært vanskelig å endre på planene i ettertid. Det er også viktig å stanse planlegging av store prosjekter, som Hordfast sør for Bergen, slik at vi heller kan bruke pengene på utbedring og rassikring avveiene på Vestlandet, sier Gulowsen. 

Lite hjelp til å spare energi

Energisparing er den raskeste og minst konfliktfylte veien til mer energi. Om alle bygg energi-oppgraderes, kan det frigi 30–40 TWh (tilsvarende 25 prosent av Norges strømforbruk).  Regjeringen har selv satt som mål å redusere energibehovet i bygg  frigi med 10 TWh  innen 2030. 

– I dagen situasjon må vi utnytte dette enorme potensialet som ligger i energifrigjøring i bygg. Budsjettet inneholder dessverre ingen nye tiltak for vanlige boligeiere. Naturvernforbundet ber om at Enova får minst 600 millioner kroner ekstra til enøk-tiltak i husholdningene. Den foreslåtte bevilgningen til Enova vil bare være nok til videreføring av dagens mangelfulle tiltak, og med dette vil ikke regjeringen innfri sitt eget mål, sier Gulowsen. 

Husbanken får 200 millioner kroner fra Enova for tiltak i kommunale boliger og i til lavinntektshusholdninger., i tillegg til 280 millioner i friske midler. Naturvernforbundet mener dette er gode og nødvendige tiltak for å unngå energifattigdom, men det gjelder et fåtall boliger.   

– Naturvernforbundet er glade for at strømstøtten til næringslivet forutsetter energikartlegging og øker med gjennomføring av tiltak.  En tilsvarende modell bør komme for husholdningene mener Gulowsen. 

Naturvernforbundet mener det også trengs strengere reguleringer og bedre finansieringsordninger.  

– Vi etterlyser lånegarantier for husholdninger som investerer i etterisolering og solceller, sier Gulowsen. Han mener mange er klare til å bidra i dugnaden med etterisoleringer og å sette opp solceller, men mangler den nødvendige kapitalen. 

– For utleieboliger og næringslokaler trenger vi minstekrav til energistandard.  Vi må komme vekk fra en situasjon der utleier ikke oppgraderer sine bygg og bare velter energikostnaden over på leietakeren, påpeker Gulowsen.    

Ingen ambisjoner for å redusere forbruk

Regjeringen øker bevilgningen til å følge opp nytt EU-regelverk om bærekraftige produkter og forbrukerrettigheter. Budsjettforslaget inneholder ingen forslag til materialavgifter på bruk av ikke-fornybare ressurser og fossil plast, til tross for signaler om dette i Hurdalsplattformen. 

– Norge er i verdenstoppen når det gjelder materielt forbruk og avfallsmengder per innbygger.  Men det er tydelig at regjeringa ikke har tatt dette innover seg. Økte midler til å følge opp EU-regelverket er et godt grep. Samtidig evner ikke regjeringen å følge opp sitt eget løfte om materialavgifter fra Hurdalsplattformen. Overordna bidrar ikke dette budsjettet til å redusere vårt enorme fotavtrykk, sier Gulowsen.