Du er her:

Urskogsarten dynekjuke forteller om et spennende skogsmiljø

Urskogsarten dynekjuke gir et tykt gult lag under mye av stokken. Dynekjuka forteller om et gammelt og spennende skogsmiljø.

NOA finner sterkt truet art på Krokskogen. Fylkesmannen godkjenner likevel flatehogst

Fylkesmannen i Buskerud satt tidsfristen for å behandle artsfunn slik at funnet av den sterkt truede urskogsarten dynekjuke ikke får betydning for hogsten

Naturverforbundet i Oslo og Akershus (NOA) var 1. februar 2017 på befaring ved Kampevaddammen på Krokskogen der gammel skog med betydelige naturverdier skal flatehogges. Bakken var snødekt, likevel fant NOA forekomster av den sterkt truede  arten dynekjuke (EN) og den sårbare arten gul snyltekjuke (VU). I tillegg fant NOA en rekke forekomster av den rødlistede arten rynkeskinn (NT), som også står på rødlista.

NOA klaget innenfor fristen men blir avvist
Funnene av truede arter ble allment tilgjengelig på artskart.no den 3. februar og NOA klaget den 5. februar på kommunens vedtak om flatehogst, innenfor klagefristen som var 17. februar. Kommunen sendte klagen videre til Fylkesmannen i Buskerud (FMBU) for avgjørelse. I svaret fra FMBU datert 28.2.2017 kan vi lese følgende begrunnelse for avslaget:

De aktuelle forekomstene av truede arter som NOA viser til ligger per dato ikke tilgjengelig i
offentlig miljødatabaser. Fylkesmannen finner derfor ikke å kunne støtte kravet om at hogsten skal gis ny behandling etter §9 i Naturmangfoldloven. Vi vektlegger at det må være forutsigbarhet for skogeier ved planlegging av hogster ved å konsultere offentlige miljødatabaser på et gitt tidspunkt.”

Det er uklart for NOA hvilken dato FMBU sikter til med “pr dato”, men det er klart at FMBU har bestemt at funnet av de truede artene er gjort og publisert for sent i forhold til en tidsfrist. Derfor skal ikke funnene realitetsbehandles etter Naturmangfoldloven §8.(kunnskapsgrunnlaget) slik NOA ba om, og heller ikke etter §9.(føre-var-prinsippet) for å kunne finne flere truede arter etter at snøen er gått.

Forutsigbarhet for skognæringen
NOA ba i klagen om at artsfunnene skulle bli behandlet ift at vi nå har fått ny kunnskap om artene ved Kampevaddammen (dvs ift Naturmangfoldloven §8 kunnskapsgrunnlaget), men dette har Fylkesmannen avvist fordi skogeier må få forutsigbarhet i hogstplanleggingen.

Fylkesmannen mener skogeier må få konsultere offentlige miljødatabaser på et gitt tidspunkt, og det tidspunktet er før dynekjuka ble tilgjengelig på artskart.no den 3. februar. Skognæringen må få forutsigbarhet, og artsfunn skal derfor ikke tas hensyn til. At skognæringen ikke gjør noe for å kartlegge truede arter i områdene før de hogger, vektlegges ikke. Kunnskapsmangelen er stor, her finnes ingen forutsigbarhet for naturverdiene.

Det er hensynet til skogeier og hogstselskap som vektlegges av FMBU. Å spare skog med truede arter vil kunne påvirke økonomien i skogbruket. Større kunnskap om skogens rødlistede arter vil gjøre at Naturmangfoldloven §8.(kunnskapsgrunnlaget) kommer til anvendelse. Skognæringen er ikke uten videre tjent med at kunnskapsgrunnlaget i skogen blir bedre, da det kan føre til at skog må spares.

"Næringskjeden" i skogbruket
Når man kommer inn på økonomiske betraktninger rundt skog og skogbruk, kan det være greit å være klar over at skognæringen kontrollerer alle sider ved skogsdriften: Skogbruket selv foretar registreringen av naturmangfoldet, selv om skogbruket har økonomisk interesse av at lite blir funnet. Det er skogbruket selv som bestemmer kriteriene for å bli miljøsertifisert, og hvem som skal kontrollere at reglene blir fulgt. Dersom kontrollørene blir for strenge, er det bare å skifte dem ut med noen som er mindre strenge. Skogbruket velger hvilke områder som skal hogges. Når en hogst truer naturmangfoldet, er det skogbrukets folk i kommuner og hos fylkesmenn (i landbruksavdelingene, og ikke miljøvernavdelingene) som avgjør klagen. Og det er skogbrukets folk hos Landbruksdirektoratet og Landbruksdepartementet som forvalter de lover og regler som skal gjelde for skogbruket.

Ikke på noe punkt i denne næringskjeden har naturverdiene høyest prioritet. På alle nivåer blir skogen vurdert som et økonomisk anliggende. Selv i Oslomarka. Miljøvernmyndigheter slipper ikke på noe nivå til med det avgjørende ord. Det er på denne bakgrunn FMBUs avslag på NOAs klage må leses.

Likevel håp
Til tross for at Fylkesmannen ikke vil ta hensyn til truede arter ved Kampevaddammen, så skal et sertifisert hogstselskap, i dette tilfelle Viken Skog, spare truede arter når de er tilgjengelig i offentlige miljødatabaser. Og det er de nå, så får vi se hvordan det går.

Det vi har, vi som er opptatt av naturen, er Rødlista. Som oftest vil truede arter hensyntas. Med utgangspunkt i hogstmeldinger fra Oslomarkas kommuner, velger NOA ut interessante naturskoger som skal flatehogges. Så drar vi på befaring og leter etter truede arter. Dersom du vil delta i denne spennende artsjakten, så ta kontakt med NOA på skogsaker@noa.no. Du behøver ikke vite noe om skogbiologi!

Artikkelen ble sist oppdatert: 12.04.2017