Regulerer elver til døde

Noen elver er så forstyrret av vannkraft at det knapt er vann igjen. Det rammer livet i elvenaturen hardt. Fisk strander, rogn tørker ut og det blir færre bunndyr og mindre mat for fugl og fisk.

Det finnes friske og forstyrrede vassdrag. Ovenfor ser du to bilder, ett som illustrerer et friskt vassdrag, og ett som viser et forstyrret vassdrag. Hva er det som mangler? Det mangler vann! Forskjellen mellom de to er mellom liv og død: mellom en elv med et yrende liv og en elv hvor bare de færreste trives.

Hva er det som har skjedd i den forstyrrede elven?
Dette er en elv som har mistet sin naturlige rytme. Når en elv reguleres, for eksempel om det ligger et vannkraftverk i vassdraget forsvinner den naturlige vannføringen gjennom året. Dyrene og plantene som lever rundt et vassdrag har gjennom årtusener tilpasset seg en særegen rytme, med våte og tørre perioder gjennom året.

I en elv med et vannkraftverk forsvinner denne rytmen. I verste fall kan elven tørrlegges helt, fordi alt vann går inn i kraftverket. I de fleste tilfeller er det et krav om at en gitt mengde vann må slippes i elven. Dette kalles minstevannføring. Minstevannføringskravet er enten det samme gjennom hele året, eller så justeres det etter sesongene med én vannmengde vinterstid og én sommerstid. Elven mister dermed sin naturlige dynamikk, som er preget av gradvise endringer og variert vannføring. Mengden vann som blir igjen i elven er vanligvis svært lav. Det som før var vannmengden kun på de tørreste dagene, er nå vannmengden gjennom hele året.

Den reduserte vannmengden har stor påvirkning på livet i elven. For lav vannføring gjør at fisk kan strande, og fiskerognen kan tørke ut. Det blir færre bunndyr og dermed mindre mat for fugl og fisk.

Naturvernforbundets mener:

• Vannkraftverk påvirker dynamikken i elven, og alle artene som har elva som leveområde, både moser, insekter, krepsdyr Vannkraftverk produserer fornybar energi, men fornybar energi er ikke nødvendigvis naturvennlig.

• Vassdrag som har blitt vernet må forbli vernet.

• Når gamle kraftverk tas opp til vilkårsrevidering er det derfor kritisk at alle får krav om  minstevannføring, som er økologisk tilstrekkelig basert på biologiske hensyn. Også hensyn inntil vassdraget må inn i revisjonsprosessen, feks vannpåvirkede truede naturtyper langs elvekanten, hensynet til villreinens leveområder og vandringsruter samt tilliggende flommark- og sumpskogers artsrikdom og økosystemtjenester i form av flomdempende.

Hvordan går det med villaksen i det forstyrrede vassdraget?
Villaks har fascinert mennesker i århundrer og er en art med et motsetningsfullt liv. Den er både en eventyrer med stor utferdstrang og en hjemmekjær type som søker mot det kjente.

Laksens liv starter i elven, hvor den klekkes fra et rognkorn en gang på våren. De første årene av livet sitt lever den her, men når tiden er inne legger den ut på en lang vandring. Målet er det store havet, og norsk laks sprer seg utover i Atlanterhavet. Den svømmer vestover mot Færøyene og Grønland, og nordover mot Barentshavet. Målet med reisen er å vokse seg stor og sterk, og bli en ordentlig rugg av en laks, før den igjen skal returnere til sin opphavselv for å gyte, og dermed starte syklusen på nytt. Problemet er at mange aldri når så langt.

Lakselus
I mer enn hundre elver er det ikke lenger lov å fiske laks fordi bestandene er altfor små. Dette skyldes at for få voksne laks vender tilbake til elven. Hvor blir laksen av? Nå dør flere laks i løpet av tiden i havet enn før. En viktig dødsårsak er lakselus. Når de unge smoltene har kommet seg ned elva og ut i fjordene, må de i nesten alle norske fjorder passere opptil flere oppdrettsanlegg før de når det store havet. Den høye konsentrasjonen av oppdrettsfisk i fjorden sørger for høye nivåer av lakselus. Det er ikke mange lus som skal til før en ung fisk blir kraftig svekket, eller dør.   

Som om ikke dette var nok blir trolig villaksens overlevelse i havet ytterligere redusert av menneskeskapte klimaendringer og endrede næringsforhold.

Om forholdene i elven endres, kan også dette gjøre at færre laks når voksen alder. For å vokse opp trenger lakseungene nok mat og skjulesteder i elven så de kan gjemme seg for fare. For at rogneeggene skal klare seg helt til klekking, er de avhengig av grov grusbunn og god oksygentilgang.

Derfor vil færre lakseunger overleve om elven kanaliseres, eller om elvebunnen slammes til på grunn av forurensing eller redusert vannføring.

Rømt oppdrettslaks
Oppdrettslaksen lever ikke et naturlig liv, men den har fremdeles noe av sine ville instinkter i behold. Mange rømte oppdrettslaks vil derfor svømme opp i elvene og gyte med den ville laksen som lever der. Rømt oppdrettslaks er derfor en genetisk trussel mot våre ville laksebestander.

Laksungene klekker til ulik tid i ulike elver i Norge. Gjennom årtusener med evolusjon har villaksen tilpasset seg til hver enkelt elv, fordi de gyter i samme elv som de selv ble klekket. Dermed er klekkingen tilpasset temperaturforholdene og matmulighetene i akkurat deres elv. Når rømt oppdrettslaks forviller seg opp i elvene og gyter med villaksen som hører hjemme der, får vi avkom som er mindre tilpasset elven de skal leve i.

Naturvernforbundets mener:

• Vi krever lukkede anlegg i sjø. https://naturvernforbundet.no/oppdrett/

• Det vil både stanse oppdrettsnæringens enorme lakselusproduksjon som både dreper villaks og tamlaks. Og det vil eliminere rømming som negativ faktor siden rømt oppdrettslaks er en stor trussel med sin genetiske innblanding i mange elver.