Du er her:

BIOLOGISK MANGFOLD

Derfor trenger vi humlene

Forsvinner humlene vil det få alvorlige konsekvenser for en rekke arter. Bevaring av humla er derfor et spørsmål om bevaring av biologisk mangfold. 

Humlene har gjennom lang tids samspill med annet i naturen utviklet seg til viktige og uunnværlige brikker i mange økosystemer. Hvis humlene får reduserte bestander eller forsvinner, vil det få alvorlige konsekvenser også for en rekke arter utover planter (som for eksempel andre arter av insekter som snylter på humler eller spiser dem). Bevaring av humla og dens naturlige leveområder er derfor et spørsmål om biologisk mangfold. 

Pollinatorer

Humlene har en meget viktig rolle både i kulturlandskapet og i naturlige økosystemer fra kyst til fjell, spesielt på den nordlige halvkule. De er pollinatorer som bestøver svært mange plantearter, og det er helt essensielt for plantenes utbredelse. Det har stor effekt på økosystemene generelt – og særlig på matproduksjonen til mange dyr, deriblant oss mennesker. Det finnes mange eksempler på mattyper hvor pollinering utført av humler er veldig viktig – slik som eple, kirsebær, blåbær, rips, solbær, stikkelsbær, kiwi, tomat, melon, squash, rødkløver, soyabønner og mye mer. 

Bare innenfor landbruket er pollinering beregnet til å ha en årlig verdi tilsvarende rundt 1300 milliarder norske kroner på verdensbasis (Gallai mfl. 2009). Uten humlene ville store deler av verden sett helt annerledes ut.

Frakter pollen

Humlenes spesielle fysiologi, sosiale organisering og atferd generelt gjør de spesielt godt egnet til pollinering. De har en hårete kropp, og kan utføre vibrasjonspollinering. Dette gjør dem ekstra rustet til å frakte pollen mellom blomster, som er en stor fordel for plantene. Pollineringen effektiviseres ved at besøkte blomster duftmarkeres, og en arbeider som vender tilbake til bolet kommuniserer til andre arbeidere via duft hvilken type blomster som er besøkt. Til gjengjeld kan mange planter fortelle humlene om blomstene har godt med nektar/pollen ved å forandre elektrisk ladning, duft, farge og form. Ikke minst har mange humlearter en ekstra lang tunge som gjør de godt i stand til også å pollinere blomster med dype og trange kronrør, for eksempel rødkløver.

Robust kropp

Kroppsbygningen/fysiologien og den sosiale organiseringen gjør humlene i stand til å arbeide under relativt kalde forhold, noe som er verdifullt i nordlige strøk. De har en robust og «pelskledd» kropp med en god evne til å holde seg varme gjennom høy forbrenning (gjerne en kroppstemperatur på over 35 °C). Dette gjør de mindre begrenset av kulde enn mange andre insekter, og de kan være aktive utendørs fra morgen til kveld fra vår til høst når de ikke oppholder seg i bolet. Bolet holdes varmt ved hjelp av gunstig plassering (ofte i musebol under jorden), isolasjon og kroppsvarme. Der kan det være opp til rundt 30 °C varmere enn i omgivelsene. Alle disse spesialiserte trekkene er det få andre pollinatorer som kan framvise.

Stor opplevelsesverdi

Humlene er en viktig del av norsk natur i flere henseender, og noen mener dessuten at de er selve bekreftelsen på sommeren. Humlene har en stor opplevelsesverdi for mange mennesker. «Brummingen» fra en humle på en blomstereng kom høyt opp på listen i en avstemning svenskene hadde om sin favorittlyd. Om humlene skulle forsvinne, vil det gi et tap av levestandard og livskvalitet som blir vanskelig å måle. Dessuten er mange enige om at alt i naturen også har sin egenverdi uavhengig av betydningen for oss mennesker.

Fakta om humler

  • De første biene utviklet seg for 130 millioner år siden. De første humlene dukket opp for 30-40 millioner år siden, antagelig et sted i fjellene i Sentral-Asia.
  • På verdensbasis finnes det i overkant av 250 humlearter, mens det hittil er påvist 35 arter i Norge. Humlene dominerer på den nordlige halvkule og trives i et kaldere klima som i Norge.
  • Mange humlearter har gått sterkt tilbake både i Europa og Nord-Amerika som følge av omfattende omlegging i landbruket de siste 100 år. Også klimaendringer, pesticider og introduksjon av fremmede humlearter, ser ut til å ha slått tilbake mange arter.
  • Likevel har Norge et rikt mangfold av humler, og de fleste artene som finnes hos oss har livskraftige og store bestander.
  • Noen av våre aller vanligste arter, som både har vid utbredelse og store bestander i mange naturtyper, er: trehumle, lys jordhumle, mørk jordhumle, hagehumle, lundhumle, lynghumle, steinhumle, åkerhumle, markhumle, jordgjøkhumle og markgjøkhumle. 
  • De mest sjeldne humleartene i Norge er kløverhumle, slåttehumle og lundgjøkhumle. Noen arter er begrenset utbredt til kystområder, slik som kysthumle og delvis kragejordhumle. Fjellet har en egen humlefauna med fjellhumle, alpehumle, polarhumle, tundrahumle, berghumle, lapphumle og lynggjøkhumle. 
  • Humler i vår del av verden har ettårige samfunn som består av kastene dronninger, arbeidere og hanner. Dronninger er store og fruktbare hunner som parer seg på høsten og etablerer nye bol neste vår/forsommer. 
  • Det er bare den befruktete dronningen som overvintrer. Både gamle dronninger, arbeidere og hanner dør før vinteren. Om våren eller forsommeren anlegger dronningen et bol etter at hun har våknet opp av vinterdvalen, gjerne inne i et gammelt bol av smågnagere på eller under bakken. Noen arter kan også anlegge bol i et fuglereir i en reirkasse eller et hult tre. 
  • Den vanligste måten å finne make på for humler, inkludert gjøkhumler, er at hanner patruljerer faste ruter, alltid i samme retning. Dette ble beskrevet av Darwin allerede i 1886. Hannene markerer ulike steder langs ruta med feromoner.
  • Dronninger flyr ofte over store avstander på jakt etter ny bolplass om våren eller i søk etter blomster. En kan ofte se at de krysser store kornåkrer eller vann. Hos mørk jordhumle har en målt flygeavstander på opptil 9,8 km.
  • I det intensivt drevne jordbrukslandskapet har både mengde og mangfold av de planteartene som mange humlearter foretrekker blitt redusert. De gamle slåtteengene, samt de blomsterrike og ugjødslete beitemarkene, er mange steder nedbygd eller erstattet med monokulturer. Omfattende arealendringer, bruk av plantevernmidler og kunstgjødsel vil i mange tilfeller resultere i færre bolplasser og færre blomster for humlene.

Les mer her:

Artsdatabanken 

La humla suse 

Humlevennlige planter

 

Anbefalt litteratur:

Humler i Norge. Kjennetegn, utbredelse og levesett. Utgiver: Norsk institutt for naturforskning (2015).

Mitt liv med humler, Dave Goulson. Forlaget Press. 1. opplag 2016, Oslo - Omtale av boka

 

 

 

Artikkelen ble sist oppdatert: 08.08.2021