Årsmøteuttalelse 2026
Naturvernforbundet i Agder

Ja, til gaupe i Agder 

Naturen er et komplekst system der alle livsformer er sammenvevd i gjensidige avhengighetsforhold. Dette samspillet innebærer at arter påvirker hverandre gjennom næringskjeder og kretsløp. Naturmangfoldloven gjenspeiler dette med mål om å tilstrebe intakte og velfungerende økosystemer. De store rovdyrene spiller i denne sammenhengen en viktig rolle på toppen av næringskjeden ved å regulere bestanden av byttedyr og i første rekke å jakte syke og skadde dyr. 
 

Tidligere Vest-Agder inngår i Rovviltsone 1 (Vestlandet), der det av hensyn til bufeholdet er et politisk ønske om at store rovpattedyr ikke skal yngle. Derfor praktiseres det her kvotefri gaupejakt, som også i Setesdalskommunene, Kvotefri gaupejakt har i år også vært praktisert i disse kommuner i tidligere Aust-Agder; Bygland, Evje og Hornnes, Iveland, Birkenes og Lillesand kommuner). Øvrige tidligere Aust-Agder inngår i Rovviltsone 2 (Østlandet) der det fastsettes årvise fellingskvoter.  
 

Agder preges fra ti til annen av økologisk ubalanse med for stor rådyrbestand. Ifølge Hjorteviltregisteret er nærmere 4000 rådyr påkjørt i Agder de siste fem årene. Rådyr er gaupas prioriterte byttedyr, og fast tilstedeværelse av gaupe kan bidra til å redusere både dyretragedier og det disse påkjørslene også gir av belastninger for bilførerne. Den høye bestanden av rådyr vitner om et økosystem i ubalanse, og fast tilstedeværelse av gaupe i Agder kan være en effektiv alliert i arbeidet med god forvaltning av rådyr, men også rødrev som et byttedyr for gaupe. 

Gaupe er oppført som sterkt truet på vår nasjonale rødliste […]

Gaupa representerer ikke alvorlige utfordringer for sauenæringen som eksempelvis andre store rovpattedyr kan gjøre. Gaupas foretrukne leveområder i Agder er først og fremst knyttet til lavereliggende, skogbevokste og kuperte områder og ikke i i fjellregionen hvor sau har viktig sommerbeite.  
 

Gaupe er oppført som sterkt truet på vår nasjonale rødliste, og gjennom Norges tilslutning til Naturavtalen og Bernkonvensjonen har vi ikke bare forpliktet oss til å stoppe tap av artsmangfold, men også å styrke det. Denne forpliktelsen innebærer å vie ekstra oppmerksomhet mot arter som er sterkt eller kritisk truet, og å sette i verk tiltak med mål om å øke utbredelsen av arter som står i fare for å bli borte fra vår natur. Norge har iverksatt nasjonale redningsplaner for andre arter som står i fare for å bli borte fra naturen vår, eksempelvis dverggås, hubro og fjellrev. At forvaltning av gaupe (og andre store rovdyr) skal holdes på et minimum, vitner om en lite enhetlig forvaltning av arter som står i fare for å forsvinne fra naturen vår. 
 

I Agder er turisme en viktig næring med flere mindre lokale bedrifter som tilbyr kultur- og naturopplevelser som et viktig tilbud. Nærheten til Europa over Skagerrak åpner til et stort marked. Tilstedeværelse av store rovdyr er et grunnlag for reiseliv i flere land, mellom andre Sverige og Finland hvor både bjørn, ulv og gaupe benyttes som et salgsfremmende reiselivsprodukt. Når gaupa får streife omkring i skogene i Agder, vil det gi naturen øket villmarkspreg og en natur i en bedre økologisk tilstand. Å vite at dette vakre, spenstige kattedyret holder til i skogene i Agder, vil være et trekkplaster i seg selv og viktig for oss naturbrukeres opplevelser. 
 

Folk i Norge er positive til store rovdyr i naturen vår. Det viser mange undersøkelser. En undersøkelse fra NINA fra 2023 viser at for gaupe var hele 73 % av de spurte positive. 
 

Årsmøtet mener at Agder trenger faste bestander av gaupe med årlige ynglinger fordi dette vakre og spenstige kattedyret vil berike naturen i Agder og bidra til at plasseringen på Rødlista som sterkt truet kan bedres. Det innebærer at rovdyrpolitikken må justeres og at de to rovviltnemndene hvor Agder inngår, stopper kvotefri jakt på gaupe og at skadefelling etter angrep på husdyr først kan iverksettes når forebyggende tiltak er gjennomført. 

Å vite at dette vakre, spenstige kattedyret holder til i skogene i Agder, vil være et trekkplaster i seg selv og viktig for oss naturbrukeres opplevelser. 

__________________________________________

Årsmøtet beklager også på det sterkeste den endringen av nødvergeretten for rovdyr som er gjort gjeldende fra 01.04. Dyreeiere kan nå forsvare beitedyr mot angrep fra rovvilt for å avverge angrep som er «nær foreststående. Endringen innebærer en dramatisk svekkelse av dyrs rettsvern ved at avgjørelsen om felling nå er lagt til dyreeiers subjektive skjønn uten noen vurdering om eller iverksetting av forebyggende tiltak. Vi minner om at de fleste rovdyrene er sterkt utrydningstruet, også av den grunn må avliving bare unntaksvis benyttes (hvor dyrets rettsvern og interesser også legges til grunn).