Statsforvalter i kryssilden
Statsforvalteren har en avgjørende rolle som naturens rettssikkerhet. Til tross for dette, er vi stadig oftere vitne til at statsforvalteren blir kritisert og havner i kryssilden mellom kommune og stat i offentlig media.
I begynnelsen av september hadde Fædrelandsvennen et oppslag om en sak i Vennesla. Bakgrunnen var en klagesak om inngrep langs Otra, der statsforvalteren ga klageren medhold med pålegg til kommunen. Saken hadde overskriften: «Livredde for å gå videre med strandsti». Artikkelen utviklet seg til et mer generelt angrep på statsforvalteren anført av varaordfører Eivind Drivenes. Kritikken ble understøttet av stortingsrepresentant Mykjåland og statsråd Gjeldsvik som begge fikk uttrykke stor forståelse for frustrasjonen med statsforvalterens innblanding i arealpolitikken.
At en lokalpolitiker kan uttrykke frustrasjon er til å forstå, men at et regjeringsmedlem og en stortingsrepresentant uttrykker liten forståelse for den oppgaven statsforvalteren er pålagt, er ikke bare underlig – men også alvorlig.
Plan- og bygningsloven er tillagt kommunene som styrer arealbruken gjennom arealplaner eller dispensasjoner. For å innvilge dispensasjoner – slik det var gjort i saken ved Otra, må det innfris klare lovbestemte vilkår. Disse vilkårene omgår ofte kommunene ved å gjøre rene politiske dispensasjonsvedtak. I slike saker har statsforvalteren en kontrolloppgave. Vi i Naturvernforbundet i Agder er vitner til at kommunenes dispensasjonspraksis er utbredt, politisk begrunnet og ikke i henhold til loven.
Når lokalpolitikere og næringsaktører retter sterk kritikk mot statsforvalteren i arealpolitikken, er det å rette «baker for smed», og bidrar til å undergrave statsforvalterens oppgave.
I dag er en av statsforvalterens viktigste oppgaver å bidra til å redusere forbruket av natur. Statsforvalteren utfører jobben som Stortinget har pålagt ved å følge opp statens interesser og føringer og påse at lovverk overholdes. Det synes mange kommuner å ha problemer med å forholde seg til.
Naturvernforbundet venter på oppfølgingen av Naturavtalen, hvor Norge har forpliktet seg til en betydelig reduksjon i forbruket av natur. Denne forpliktelsen må særlig skje i kommunene, fordi plan- og bygningsloven og arealforvaltningen er et avgjørende redskap til redusert naturforbruk og styrking av artsmangfoldet. Inntil regjeringen engasjerer og motiverer oss for oppfølging av Naturavtalen, bør kommunene med de nyvalgte politikerne og påtroppende ordførere foregripe en «grønn snuoperasjon». Veien dit går gjennom samarbeid med statsforvalteren, ikke angrep.
Peder Johan Pedersen,
fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder
Image by storyset on Freepik