I 2020 kom dommen på Greenpeace og Natur og Ungdoms
klimasøksmål hvor de saksøkte staten for brudd på Grunnlovens §112.
Miljøorganisasjonene tapte og staten ble frikjent på alle punkter. Til tross
for dommen slo Høyesterett fast at staten må vurdere og synliggjøre de
globale konsekvensene for klimaet før nye oljeprosjekter godkjennes.
I 2023 bestemte Greenpeace og Natur og Ungdom nok en gang å
saksøke staten – denne gangen med utgangspunkt i nettopp det
Høyesterett slo fast. Dette søksmålet blir omtalt som «Det nye
klimasøksmålet», og denne gangen dreier det seg om de globale
konsekvensene ved å selge og brenne olje og gass fra tre felter i
Nordsjøen; Tyrving, Yggdrasil og Breidablikk hvorav det siste allerede er
i drift.

Tillatelsene er dermed ulovlige, noe staten er uenig i og har anket.

Den18.januar i år kom dommen i Oslo Tingrett på «Det nye søksmålet»,
en epokegjørende miljøseier. Dommen slår ettertrykkelig fast at staten
har brutt utredningskravet ved godkjenning av de tre olje- og gassfeltene.
Tillatelsene er dermed ulovlige, noe staten er uenig i og har anket.

Saken og dommen i tingretten har blitt møtt med stor interesse og glede,
også ut over miljøbevegelsen. Den tvinger fram et prinsipielt spørsmål.
Skal rettsapparatet brukes mot politiske avgjørelser? Er det ikke
gjennom politisk arbeid at miljøsakene skal vinnes? Ja, det er det ideelle,
men hva gjør vi når politikerne ikke forholder seg til Grunnlovens § 112
og naturmangfoldloven når politiske vedtak unnlater å fortelle oss
konsekvensene av de vedtakene de fatter? Konsekvensene for natur og
klima skal synliggjøres og problematiseres. Politiske beslutninger skal
speile forvalteransvaret overfor våre kommende generasjoner noe
lovverket er tydelig på. Når det ikke følges, må rettsapparatet også være
en vei videre.

Problemstillingen er også aktuell for vedtak med konsekvenser for natur
og artsmangfold. Naturmangfoldoven slår ettertrykkelig fast at
konsekvensene for naturmiljøet ikke minst med vedtak etter plan og
bygningsloven, skal synliggjøres og hensyntas. Hvis kunnskapen om
naturmangfoldet er utilstrekkelig, skal «føre var prinsippet» legges til
grunn noe som kan innebære at planer ikke kan la seg realisere.
Men det er forvaltningen og politikerne som tolker disse lovkravene, ikke
minst ved klagebehandling, og da er samfunnsnytten altoverskyggende.

Et eksempel kan hentes fra en av Agders kystkommuner hvor det pågår
planarbeid for 5 nye hytteområder over et samlet areal på ca 1300 daa. I
de aktuelle utbyggingsområdene skal det bygges fritidsboliger, veier,
parkeringsplasser, båthavner m.m hvor det i dag er naturtyper som har et
rikt artsmangfold: Gammelt kulturlandskap, havstrand / kyst,
edelløvskog, kystlynghei, gamle trær og ålegressenger. Utredningene
om de biologiske verdiene i områdene er mangelfulle, og konsekvensene
av så omfattende og relativt konsentrert naturinngrep er ikke vurdert eller
synliggjort. Dette området har varierte naturtyper som i dag er
leveområder for insekter, amfibier, pattedyr, fugl, slanger, karplanter,
sopp. Hva skjer når sprengningsarbeidet begynner å endevende de
intakte økosystemene? Vil det styrke eller forringe artsmangfoldet? Det
er ikke blitt synliggjort, men vi kan alle forestille oss det.

Artsmangfoldet blir fattigere, og vi registrerer det nok også selv – vipe,
hare, salamander, hubro…. Finnes det tyvjo i Agder? Fagmiljøer
bekrefter den negative tendensen hver gang rødlista blir lagt fram. Ja,
det er et sammensatte årsaksforhold, men FNs naturpanel og fagmiljøer
er tydelig på at naturtap er den viktigste årsaken. NRKs viktige rapport
«Norge i rødt, hvitt og grått» og Agder fylkeskommunes banebrytende
arealregnskap fra 2023 for planlagt utbygging forteller om et naturforbruk
vi ikke kan tillate oss. Men hva gjør vi så når politikerne svikter oss og
stenger for den klare beskjeden klima- og miljøminister Bjelland Eriksen
ga oss i vinter i «Dagsnytt Atten»: «Vi må la urørt natur være i fred».
Legger vi oss foran gravemaskinene som miljøaktivister? Prøver vi for
nt`gang å bevege politikerne? Eller går vi til sak mot myndighetene fordi
konsekvensene av vedtakene deres fører til omfattende
naturødeleggelser som ikke er synliggjort?

Artsmangfoldet blir fattigere, og vi registrerer det nok også selv – vipe,
hare, salamander, hubro…. Finnes det tyvjo i Agder?

Men å gå til sak mot myndighetene slik Greenpeace og Natur og
Ungdom har gjort, kan fort bli et økonomisk mareritt for det frivillige
naturvernet som baserer sin økonomi på medlemskontingent. Det kan
likevel bli nødvendig for å få prøvet forvaltningens lovanvendelse. At
naturen har dårlig rettsvern i Norge, er det mange som mener. Sverige til
eksempel har miljødomstoler hvor natursaker kan reises uten store
økonomiske konsekvenser ved eventuelt tap i rettssalen. Det har blitt tatt
et initiativ i stortinget for å få en tilsvarende ordning i vårt land uten at det
har ført fram. Når naturen utsettes for så store ødeleggelser som det
NRK har vist oss og som ligger i kommunenes utbyggingsplaner, kan vi
ikke unnlate å bruke rettsapparatet for å sikre våre etterkommere en
velfungerende og artsrik natur.

Peder Johan Pedersen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Agder

• https://www.fvn.no/mening/kronikk/i/Oojzv1/naar-politikerne-svikter-maa-jussen-overta Kronikken var på trykk i Fædrelandsvennen 30. 09. 24